Deponiseminar 2010 - Askeprosjektet

Report
AvfallNorge –
Askeprosjektet
Aske som resurs
Patrich Holmstrøm, Gudny
Okkenhaug, Mona Hansen
Deponiseminar 28. oktober 2010
Askeprosjektet – Mål og middel
Overordnet målsetting:
•
•
•
Oversikt over aktuelle bruksområder for de ulike asketypene.
Komme fram til en konklusjon mht. om de aktuelle asketypene
kan sees på som en ressurs.
Identifisere behov/områder for videre undersøkelser/ arbeider
og forskning.
Middel tilgjengelige:
•
•
•
Prosjektet har ca 180 timer tilgjengelig for en desktop-studie.
AvfallNorges FoU-midler har står for ca 40 % av kostnaden.
Øvrige sponsorer er Veidekke Gjenvinning, Dalane Miljøverk, GLTAvfall, Fransefoss Pukk & Gjenvinning, Tønsberg Kommune,
AvfallNorge Forbrenningsgruppen
Askeprosjektet – Innhold i rapporten
1. Introduksjon
2. Miljøvurdering
3. Regelverk og nasjonale strategier
4. Eksempel på bruksområder for aske
5. Svar fra spørreskjema til norske forbrenningsanlegg
6. Dokumentasjon og vurdering av norsk aske
7. Mulige bruksområder for norsk aske
8. Behov for FoU-arbeid vedrørende gjenbruk av norsk
aske
Askeprosjektet – Norsk forbrenningsstatistikk
Mengder avfall og forbrenningsrester
(tall fra 2008, Statistisk Sentralbyrå)
Fylkesvis
Hele landet
Statistikkvariabel
Total mengde avfall til forbrenning
Mengde (1000
tonn)
981
Husholdningsavfall til forbrenning
610
Næringsavfall til forbrenning
371
Forbrenningsrester total
146
Forbrenningsrester deponert
66
Forbrenningsrester utsortert til
materialgjenvinning
8
Forbrenningsrester annet
72
Industribedrifter som tar imot avfall til
forbrenning er ikke med i statistikken
*
Fylke
Brensel
Forbrenningsrester (mengde 1000
tonn)
Fylke
Totalt
Totalt
Deponert
Utsortert
Annet
Østfold
217
41
7
1
33
Oslo
290
55
45
4
6
Hedmark
12
0
0
0
0
Buskerud
61
10
9
0
1
Rogaland
50
13
0
1
11
Hordaland
98
18
0
1
16
Sogn & F.
2
0
0
0
0
Møre & R.
66
6
3
1
1
Sør-Trøndelag
172
2
1
0
1
Troms
9
1
0
0
1
Finnmark
5
1
1
0
0
Askeprosjektet – Forbrenning per anlegg
Anlegg
Kapasitet
Mengde avfall til forbrenning
2008
2009
Type avfall
Husholdningsavfall/annet avfall
2008
2009
Hallingdal Renovasjon
23 000
20 616
20 700
8 779 / 11 838
8 500 / 12 200
BIR Avfallsenergi AS
110 000
61 817
101 985
36 219 / 0
66 247 / 35 738
EGE Haraldrud
100 000
106 344
76 076
75 341 / 30 997
0 / 76 076
EGE Klemetsrud
150 000
163 299
180 877
116 809 / 46 489
180 877 / 0
Energos Averøy
31 000
31 822
32 469
24 796 / 7 025
23 469 / 9 000
Energos Ranheim
10 000
7 695
5 835
0 / 7695
0 / 5835
Forus Energigjenvinning
45 000
45 245
47 367
35 974 / 9 271
37 990 / 9 377
FREVAR KF
92 000
98 387
97 345
75 000 / 14 387
80 884 / 16 465
Østfold Energi Rakkestad
9 500
9 090
8 386
285 / 8 805
1 789 / 6 599
Hafslund Miljøenergi BioEl AS
80 000
36 772
57 332
3 677 / 33 095
5 733 / 51 599
Hurum Energigjenvinning
35 000
39 500
31 633
37 525 / 1 975
26 473 / 5 160
Senja Avfallsselskap
10 800
8 500
11 500
3 585 / 4 915
3 800 / 7 700
Tafjord Kraftvarme AS
65 000 (2008: 35 000)
33 836
33 836
27 064 / 6 532
27 064 / 6 772
Trondheim Energi Fj.v
180 000
164 490
174 461
98 694 / 65 796
95 000 / 79 461
Østfold Energi Borregaard
80 000
81 624
73 884
79 817 / 1 807
72 095 / 1 789
Returkraft AS, Kr.sand
120 000
Norsk Varme- og Energiprod.
14 900
Årdal kommune
3 000
908 987
953 686
623 565 / 250 627
629 920 / 323 771
Totalt
1 159 200
Askeprosjektet – Kjemisk innhold i bunnaske
Elementer
Makroelementer
(> 10 000 mg/kg)
Aluminium (Al)
Fosfor (F)
Jern (Fe)
Kalsium (Ca),
Kalium (K),
Silisium (Si),
Magnesium (Mg),
Natrium (Na)
Titan (Ti),
Mikroelementer
(1000<x<10 000 mg/kg)
Barium (Ba)
Bly (Pb)
Kobber (Cu)
Krom (Cr)
Sink (Zn)
Mangan (Mn)
Nikkel (Ni)
Strontium (Sr)
Mikroelementer
(<1000 mg/kg
Vanadium (V)
Tinn (Sn)
Arsen (As)
Bor (B)
Antimon (Sb)
Kadmium (CD)
Kobolt (Co)
Kvikksølv (HG)
Molybden Mo)
Selen (Se)
Askeprosjektet – Resultat 2006 - Ristetest L/S 10
KO003614
pH
Ledn.evne, mS/cm
DOC
Al
As
Ba
Be
Ca
Cd
Cl
Co
Cr
Cu
FFe
Hg
K
Li
Mg
Mn
Mo
Na
Ni
P
Pb
S
Sb
Se
Sn
Sr
Ti
Zn
KO003612
11,57
11,86
0,98
1,84
402
332
764
759
<0,4
<0,4
1,8
0,6
<0,05
<0,05
718
939
<0,02
<0,02
1232
1699
<0,05
<0,05
0,11
0,51
19,6
9,69
2,5
1,7
<0,1 <0,1
<0,005 <0,005
386
708
0,08
0,12
<0,2
<0,2
<0,05
<0,05
0,59
1,61
1468
1917
<0,05
<0,05
4,4
3,7
1,4
2,7
256
2,7
3,77
0,29
0,02
0,02
<0,1
<0,1
4,93
5,53
4,93
<0,1
0,6
1,1
KO003610
KO003609
KO-003607
11,5
3,66
607
886
<0,4
2,7
<0,05
915
<0,02
9472
<0,05
0,17
13,4
2,6
<0,1
<0,005
3791
0,29
<0,2
<0,05
1,54
4801
<0,05
3,1
1,7
1,7
0,74
0,03
<0,1
6,46
<0,1
3,0
11,27
2,67
247
618
<0,4
0,9
<0,05
883
<0,02
7510
<0,05
0,06
7,5
3,7
<0,1
<0,005
3029
0,10
<0,2
<0,05
1,19
4055
<0,05
<0,05
0,2
724
0,82
0,06
<0,1
2,78
<0,1
0,6
11,74
2,36
1112
794
<0,4
0,4
<0,05
815
<0,02
3809
<0,05
0,35
30,2
1,5
0,2
<0,005
1347
0,30
<0,2
<0,05
2,7
3485
0,14
3,4
0,1
305
0,33
0,04
<0,1
5,10
<0,1
1,1
KO003608
KA010871
11,50 11,58
0,82
1,53
101
83
1018
1033
<0,4
<0,4
1,9
0,9
<0,05 <0,05
1190
1296
<0,02 <0,02
525
1655
<0,05 <0,05
0,05
<0,02
0,12
0,05
2,0
1,5
<0,1
<0,1
<0,005 <0,005
287
626
0,09
0,12
<0,2
<0,2
<0,05 <0,05
0,40
1,04
499
1026
<0,05 <0,05
0,8
0,7
0,7
1,5
196
144
0,68
0,51
0,05
0,02
<0,1
<0,1
6,28
2,92
<0,1
<0,1
0,5
0,8
KO003375
KO003605
KA010872
KO003374
KO003373
11,44
1,57
723
1593
<0,4
0,5
0,5
1119
<0,02
1652
<0,05
0,08
15,1
0,9
0,1
<0,005
547
0,14
<0,2
<0,05
0,50
1500
<0,05
1,9
0,7
110
0,20
0,05
<0,1
3,8
<0,1
0,2
11,37
2,00
545
875
<0,4
0,3
<0,05
1047
<0,02
3418
<0,05
0,10
12,7
2,0
<0,1
<0,005
1309
0,50
<0,2
<0,05
1,21
2302
<0,05
2,0
0,1
560
0,40
0,05
<0,1
4,03
<0,1
0,4
11,85
2,36
466
731
<0,4
3,2
<0,05
1136
<0,02
2508
<0,05
0,38
6,30
1,6
<0,1
<0,005
1048
0,14
<0,2
<0,05
1,13
2062
<0,05
3,0
2,5
311
0,40
0,01
<0,1
5,67
<0,1
2,0
11,29
1,36
657
1155
<0,4
0,5
<0,05
865
<0,02
1823
<0,05
0,06
1,51
1,5
<0,1
<0,005
548
0,06
<0,2
<0,05
0,58
1534
<0,05
2,3
0,2
264
0,31
0,06
<0,1
2,03
<0,1
0,4
11,20
1,43
526
1021
<0,4
0,4
<0,05
915
<0,02
1860
<0,05
0,26
2,22
0,9
0,2
<0,005
487
0,09
<0,2
<0,05
0,64
1900
<0,05
1,0
<0,1
568
0,18
0,03
<0,1
1,72
<0,1
<0,1
Grense-verdi på
utlekking fra
avfall for mottak
på deponi for
inert avfall,
L/S=10
Grense-verdi på
utlekking fra
avfall for mottak
på deponi for
ordinært avfall,
L/S=10
Grense-verdi på
utlekking fra
avfall for
mottak på
deponi for farlig
avfall, L/S=10
500
0,5
20
0,04
800
0,5
2
10
0,01
0,5
0,4
0,5
0,06
0,1
4
800
2
100
1
15000
10
50
150
1000
25
300
5
25000
70
100
500
0,2
10
10
10
0,7
0,5
50
2
30
40
50
5
7
50
Askeprosjektet – Norsk regelverk – Gjenbruk av aske
• Forurensningsloven §32: Håndtering av næringsavfall
•
•
•
Aske ansett som næringsavfall
Hovedregel: bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller
brukes på annen måte.
Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på
nærmere fastsatte vilkår
• Hvis nytt produkt: Produktkontrolloven
•
§3 (om aktsomhet): Den som produserer, innfører, omsetter eller på annen
måte behandler produkt som kan medføre virkning på helse og miljø skal viser
aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning.
• Status Norge:
•
•
•
Gjenbruk av avfall som ikke er definert som inert avfall krever tillatelse
Ingen norsk veileder for gjenbruk av avfall til konstruksjonsformål.
Håndteres fra ”case to case”
Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall
• Implementeres i Norge i løpet av 2010
• Avfallshirarki: Skal gjelde som prioriteringsordning for
avfallslovgiving og avfallspolitikk, for å gi skarpere
fokus og økt bruk av virkemidler for å sikre utsortering
og gjenvinning av ulike råstoff.
1.
2.
3.
4.
Forebygge at avfall oppstår
Gjenvinning
Materialgjenvinning
Bortskaffelse
Askeprosjektet - Nytt rammedirektiv for avfall
• ”End of waste”: Omfatter retningslinjer/kriterier for når avfall
slutter å være avfall (ved gjenvinning).
•
•
•
•
•
Materialet kan brukes generelt til spesifikke formål
Materialet må kunne omsettes i et marked (må ha en verdi for noen)
Materialet oppfyller tekniske krav og tilfredsstiller gjeldende
produktlovgivning
Anvendelse av materialet skal ikke ha negativ effekt på helse/miljø
Kommisjonen arbeider videre med spesifikke kriterier
• Samme type krav som KLIF har satt tidligere.
•
jf Fakta-ark TA 1853/2002 ”Disponering av rene naturlig masser og
gjenvunnet materiale”. NB! trukket tilbake
Askeprosjektet - Bunnaske - Praksis innenfor EU
• Omfanget av gjenvinning av bunnaske fra
avfallsforbrenning varierer sterkt innenfor EU.
• De landene som har økt gjenbruk av bunnasken er
de som har etablert standarder for gjenbruk,
prøvetaking og kvalitetstesting.
• Bruk krever er som regel søknadspliktig.
• Eksempel på land hvor bunnaske tillates i
konstruksjoner:
•
•
•
•
•
Danmark
Sverige
Finland (?)
Nederland
Frankrike
Askeprosjektet - Gjenbruk av bunnaske fra
avfallsforbrenning i Norden
Land
Danmark
Finland
Island
Norge
Sweden
Bunnaske
produksjon t/a
Gjenvinning
t/a
Deponi
t/a
498,000 (2006)
60,000*
496.000
Klassifiser dels som
farlig avfall og ikkefarlig avfall. Planlagt
brukt til konstruksjon
på deponier.
2000
I hovedsak
deponi
(foreløpig)
4,700 (2007)
150,000 - 200,000
(2006)**
693,149 (2008)
2300
0
2400
I hovedsak
deponi
Ca
104,000***
Ca 589,000***
Fra Hjelmar et al. 2009
Askeprosjektet – Miljøvurdering – sentrale tema
Informasjon om
avfallet:
•
•
•
•
•
Informasjon om
konstruksjonen
•
•
Lokalisering
•
Langtidsegenskaper
Totalinnhold av forurensningskomponenter
Utlekking: Kort sikt (C0); Lang sikt (L/S 10)
pH (gir informasjon om utlekking av metaller)
DOC (gir informasjon om mobilitet av organiske
forbindelser og metaller (Cu og Pb)
Geotekniske egenskaper (kornfordeling, permeabilitet,
styrke)
Plassering av avfallet
Volum, lengde, bredde
•
Arealbruk hvor konstruksjonen er plassert (sensitive
områder: barnehager, drikkevannsforekomster etc)
Utlekking til resipient (grunnvann/overflatevann)
•
•
Utlekking
Stabilitet
Askeprosjektet - Eksempel Sverige (Håndbok 2010:1)
Nivå 1
Material med mindre enn lav forurensningsrisiko.
Kriterier for totalinnhold og utlekking (lave verdier)
Fri benyttelse av avfallet.
Nivå 2
Material med lav forurensningsrisiko.
Konstruksjons- og stedsspesifikk miljørisikovurdering
Søknadspliktig
Nivå 3
Material med høyere forurensningsrisiko
Konstruksjons- og stedsspesifikk miljørisikovurdering
Søknadspliktig (mer omfattende)
Kriterier for totalinnhold
og utlekking
Indikatorer for
vurderingsnivå
Askeprosjektet – Mulige bruksområder
1. Vei- og jernbanevoller
2. Deponikonstruksjoner
3. Deponering
4. Fyllmasser i ledningsgrøfter
5. Tildekking av gruveavfall
6. Sement og betong
7. Andre alternativer
Askeprosjektet – Behandling av bunnaske
• (Optimalisering av forbrenningen – for lavest mulig karbon)
Fysiske metoder
• Separasjon av jern og andre metaller
(magnet & virvelstrøm, men også sikting & risting)
• Knusing
(øker overflaten tilgjengelig for kjemisk reaksjon)
• Sikting
(gir flere fraksjoner og øker muligheten for
separasjon av ulike materialer og bruksområder)
• Risting
(separerer materialer basert på densitet)
Kjemiske metoder
• Modning (for å senke pH og minke metallekkasjen)
• Vasking
(for å redusere lettløslige stoffer i bunnasken)
Askeprosjektet – Aske i veikonstruksjoner
Behandlet bunnaske fra avfallsforbrenning
• Testes i flere FoU-prosjekt i Sverige (langtidsforsøk)
• Gode geotekniske egenskaper
• Varierende lekkasje av tungmetaller
• Veiledere for bruk i konstruksjoner
• Forsøk av SGI og VTI i Sverige viser:
Utlekkingsegenskaper lite forandret
etter 10 år i veikonstruksjon, dvs.
langtidsegenskaper bør studeres
gjennom utlekkingstester (kolonne).
Askeprosjektet – Aske i deponikonstruksjoner
Materialer over, i og under tetningslaget
Eksempel fra Älvkarleby
• mellomdekking
• avrettingsmasser
• tetningslag
• dreneringslag
avrettingslag av flyveaske
• filterlag
• topplag
• vegetasjonslag
• veier
Eksempel fra Piteå
lysimeter
0,2 m vegetasjonslag
0,8 m topplag av grønnlutslam
0,5 m drenering av bunnaske
0,2 m tetningslag av grønnlutslam
0,5 m tetningslag av flyveaske
• dreneringsgrøfter
avfall
drenering av pukk 2-8 mm

similar documents