Marit Hannisdal - Unge voksne og arbeid

Report
Unge voksne og arbeid
Hva sier forskningen om effektive tiltak
Innhold





Statistikk på psykisk helse og
arbeidsdeltakelse
Modeller for sammenhengen mellom
arbeidsliv og nedsatt psykisk helse
Er arbeidslivet brutalisert?
Arbeidsledighet og psykisk helse
Metoder for arbeidsinkludering (hva sier
evidensen)
Psykisk helse og arbeidsdeltakelse




Omtrent 80-90 prosent av de med svært alvorlige og stabile psykiske
tilstander (f eks schizofreni) antas å være uten arbeid. (Marwaha &
Johnson2004; Ruesch et al. 2004).
For lettere psykiske lidelser, som angstlidelser, har man anslått at mellom
20 og 35 prosent er uten arbeid (Cook2006; Crowther et al. 2001b; Stuart
2006).
Samtidig er det mange med psykiske lidelser som på tross av sine
problemer har en tilknytning til arbeidslivet. En tverrsnittsundersøkelse i
psykisk helsevern i 2003/2004 viste at overhalvparten av pasientene ved
poliklinikkene var tilknyttet arbeidslivet i løpet av siste år (Gråweet al.
2005).
Blant pasientene som mottok døgntilbud hadde 13 prosent eget arbeid
eller sykepenger som hovedinntektskilde (Hagen &Ruud 2004).
Psykiske lidelser gir
større risiko for
uføretrygding blant
unge enn annen
sykdom
Psykisk lidelse  tidlig arbeidsufør?
Psykisk
Muskel- og skjelett
Øker forekomst av psykiske
lidelser?


NEI, forekomst av
psykiske lidelser er
relativt stabil
MEN; Endring i
samfunnets måte å
forholde seg til disse
på:

Økende andel av de
med jobbfravær har
psykiske lidelser
Er arbeidslivet brutalisert?
Tre sentrale modeller for studiet av
arbeidslivet og psykisk helse

KRAV / KONTROLL modellen

Innsats – belønning ubalanse

Job-fit hypotesen match mellom arbeidets art
og individets egenskaper
Sosial støtte (Karasek &Theorell)
KRAV
LAVE
HØYE
Avslappet
LITE
Passiv
Risiko for stress
og sykdom
KONTROLL
MYE
Læring
Motivasjon
Utvikling
Sosial støtte
Er arbeid helseskadelig?



Arbeid helsefremmende
for de aller fleste
Tap av arbeid kan ha
betydelig negativ
helseeffekt
Retur til arbeid kan
forbedre helse
Aronsson og Gustafsson (2005):
Waddell and Burton (2006); Is work good for your health and
well-being?
London: Department of work and pensions
Tilrettelegging for sykenærvær




Individuell tilrettelegging for sykenærvær.
Personer med depresjon rapporterte at i forhold til
arbeidsfunksjon opplevde man størst utfordringer i forhold til
mental/interpersonlig funksjonsevne (konsentrasjon og
teamarbeid). Burton, Pransky, Conti, Chen og Edington (2004)
Ansatte med ulike lidelser trenger ulik tilrettelegging for å
kunne fungere i sitt arbeid og være sykenærværende.
Graden av individuell tilrettelegging er en nøkkelfaktor for
muligheten de med redusert arbeidskapasitet har til å arbeide.
Johansson og Lundberg (2004)
Arbeidsledighet og psykisk helse

Ledighet fører til økning i psykiske plager

Ledige som er aktive jobbsøkere får ofte økte
plager

Alternative mestringsstrategier gir
symptomlette (men ikke jobb)

McKee-Ryan et al 2005 metaanalyse
ARBEIDSSØKERE OG ARBEIDSTAKERE
– BARRIERER OG UTSTØTING

Individuelle barrierer



åpenhet omkring at man har en psykisk lidelse
(Boyce et al. 2008;Marwaha & Johnson 2005).
Frykt for å bli syk(ere) ikke tåle
prestasjonskravene, egne ambisjoner, selvtillit
Samfunnsbarierer

Stigma/holdninger hos arb. Giver og kolleger
Hjelpeapparatet









Problemer med brukere med sammensatte bistandsbehov og som
trenger parallell bistand og langvarig oppfølging
Anerkjenner ofte ikke det ordinære arbeidslivet som en mulighet for
‘recovery’: Får mange i ”aktivitet”, men ikke i ordinært arbeid
De som kommer i arbeid, ramler fort ut igjen
De svakeste får ofte ikke tilbud
Innsatsen legges før jobb, ikke nært eller innenfor arbeidslivet
Det brukes mer tid med brukere skjermet enn ute på arbeidsplasser
Svake samarbeidsrelasjoner mellom tiltak, bedrift og resten av
støttesystemet
Uklar finansiering og uklare insentiver
Svak bestillerkompetanse

Kilde: Spjelkavik
Arbeidsretta tilbud til utsatte grupper

Skjermet: Utenfor det ordinære arbeidslivet


Kvalifisering: Overgang til ordinært arbeidsliv



vernet/skjermet sysselsetting, aktivitet
kvalifisering, økt kompetanse
arbeidsforberedende trening, avklaring
Integrert: I det ordinære arbeidslivet



kontakt, praksis, opplæring
jobb på spesielle vilkår
ordinær jobb, ev med kompens støtteordninger

Kilde: Spjelkavik
Skjermet
Skjermet sysselsetting, beskyttet, alternativ eller aktiv og harmonisk
vekst

Få overganger til vanlige jobber (men forsøk på å flytte beskyttet til
det ordinære)
“the typical sheltered workshop staff lacked knowledge of what skills
should be taught, how best to teach these skills, and how best to
structure their programs to facilitate movement toward nonsheltered, competitive employment”

(Gold 1975, Rusch 1990)
Kvalifisering

Fokus på klargjøring for arbeid, opprustning, kvalifisering, bestemte
ferdigheter som skal på plass før en kan delta i arbeidslivet (GAPmodellen)





Ansvaret legges til en ’rehabiliteringsindustri’ (bestiller – utførermodellen)
Brukere er ”for svake” for arbeidslivet og må rustes opp
Finansiering av innsats/oppfølging før jobb: Kurs, kjeding, skjermet
Skaper insentiver til å bruke mer tid og ressurser på brukere skjermet enn
ute på arbeidsplasser
“(the flow through model) has not worked as few people actually make
it through the model” (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007, Storey
2000)

Innlåsning, men høy brukertilfredshet
Integrert

Innsats og ansvar legges til ordinære virksomheter

Først jobb, deretter trening: Læring og utvikling skjer best på arbeidsplassen
og i det arbeidsmiljøet hvor jobben skal utføres

Arbeidsplassbasert opplæring (i vid betydning)

Tilrettelegging (i vid betydning) = inkluderingskompetanse

Integrerte tilnærminger øker ansettelsesgraden mer enn gradvise
tilnærminger til arbeidslivet (Bond et al. 1995, Bond 1997, 2004, 2008; Burns et al 2007)

Arbeidsfokus tidlig i behandling fremmer tilfriskning. Vanlig hverdagsliv
og jobb fremmer tilfriskning (Borg 2007, Borg & Topor 2007; Mykletun, Knudsen et al. 2009; Schafft
2009; Steihaug & Harsvik 2009).
Attføringsmetodikk - to hovedmodeller
Prevocational training
support
Train and place
Trinnvis prosess. Person tas ut av
arbeidskonteksten og behandles,
veiledes, avklares, kvalifiseres.
Tilbakeføres når fungeringsnivå er
forenelig med •krav i arbeidslivet.
Individual placement and
(IPS)
Place and train
Personen blir i/går ut i ordinært
arbeidsmiljø og mottar behandling,
veiledning, kvalifisering samtidig.
Supported Employment




Den modellen som AB (Arbeid med bistand)
bygger på
Utviklet først i USA for personer med
alvorlige lærevansker
Etter hvert utviklet som mer generell modell
for alle med redusert arbeidsevne
Europeisk modell EUSE (Europeisk Union of
Supported Employment)
Tre elementer som må være til stedet
(ansees grunnleggende)



Betalt arbeid
På det åpne arbeidsmarkedet
Kontinuerlig og individuelt tilpasset støtte
på/til arbeidsplassen
Individual placement and support
(IPS) I



begynnelsen av 1990-tallet
Alvorlige psykiske lidelser
faget psykiatrisk rehabilitering
 behandling ikke nok
 jobb sentralt
 Sentrale navn: Gary R. Bond, Indiana
University, Deborah R. Becker & Robert
E. Drake , New Hampshire Psychiatric
research senter
IPS II




IPS er en Spesialvariant av SE metodikk
tilpasset målgruppen psykiske lidelser
Publiseringer siden 1996
Aksjonsforskning
Evidensbasert praksis
Resultater fra EQOLISE-studien
• IPS-deltakere hadde dobbelt så stor sjanse til å få arbeid (55 % v. 28 %)
som de som hadde gejnnomgått tradisjonell yrkesrettet attføring.
• IPS-deltakerne beholdt jobben lenger og tjente mer enn de som fikk
hjelp via de beste lokale yrkesrettede attføringsprogrammene.
• De beste resultatene kom ved å iverksette IPS-prinsippene i sin helhet.
• Samarbeidet mellom helsearbeider og arbeidsliv var en avgjørende
suksessfaktor. Det er spesielt viktig å ha løsninger som integrerer
yrkesrettet og klinisk støtte.
• Resultatet av sysselsettingstiltakene ble påvirket av den lokale
sysselsettingsandel/trygdenivåer, men IPS-tjenestene var likevel mer
vellykket enn standardtiltakene.
• Folks psykiske helse ble ikke verre ved at de begynte å arbeide.
• En del av IPS-deltakerne forblir umotivert eller ute av stand til å
opprettholde ordinær sysselsetting, men det er ikke mulig å identifisere
disse menneskene i starten av et program. Dette viser at nulleksklusjon er
svært viktig (Kilde Centre for mental health:Tilpasset etter Burns et al., 2007)
Oppsummert



Psykiske lidelser er i økende grad årsak til
sykefravær og uføre for yngre mennesker
Underkapasitet i behandlingsapparatet for
lettere psykiske lidelser
De mest vellykkede tiltakene tilbyr
behandling integrert med tiltak for å komme i
eller beholde jobben

similar documents