Kunnskapshull og forskningsbehov innenfor

Report
ASYLSØKER
– I VELFERDSSTATENS VENTEROM
Berit Berg
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
Utviklingstrekk







Antall asylsøkere
Politikk
Juridiske forhold
Organisering
Fokusområder
Mediebildet
Holdninger
Den første asylsøkeren i Trondheim








Germay fra Eritrea
Til Trondheim i 1983
Første måned i fengsel
Henter familien i 1984
Sosialkontoret støtter
Jobb som vaktmester
Foreldre uten skolegang
Barn med høyere
utdanning
Innvandrerbefolkningen









På landsbasis: 670.000
Antallet innvandrere er seksdoblet på 30 år
219 ulike nasjonaliteter
Om lag 160.000 under 20 år
Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn
Om lag 110.000 er etterkommere
Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet
Familiegjenforening øker kvinneandelen
Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen
Asylsøkere til Norge i 2011
Somalia
Eritrea
Afghanistan
Russland
Iran
Irak
2 200
1 300
980
370
360
360
Antall land
Antall personer
115
9 200
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Fra kaos til system








Høyfjellshoteller
Skoleinternater
Psykiatriske sykehus
HVPU-institusjoner
Sykehjem
Militærleire
Skip
Campigplasser
Tre typer
driftsoperatører:



Kommunale
Humanitære
Private
Dagens system






Transittmottak
Transittmottak for enslige mindreårige
Ordinære mottak
Mottak/avdelinger for enslige mindreårige (15-18)
Forsterkede avdelinger for personer med særskilte
behov
Alternativ mottaksplassering
Organisering - dilemmaer






Enkel eller kompleks differensiering
Differensiering eller fleksibilitet
Bolig eller institusjon
Sentralisert eller desentralisert
Særtjenester eller generelle velferdsordninger
Kort eller lang oppholdstid
Mottaksliv
11
Venting
Isolasjon
Passivitet
Trangboddhet
Mangel på
innflytelse
Tap av status
Å vente på svar
Når man tenker så mye, kan man bli syk. Min far fikk sykdom i
hodet. Moren min har samme problem. Jeg kan ikke sove. Jeg
tenker på om vi kommer til å bli i Norge eller ikke. Jeg tenker at
kanskje vi får svar i morgen… Det tar så lang tid å bestemme hvem
som skal få bli i Norge. Folk blir nervøse. Der er jeg også. Det er
vanskelig å gå på skole på grunn av dette.
Det er rett og slett en mental tortur å vente så lenge på svar. Det er
helt forferdelig. Konsekvensene av en slik tilstand kan føre til mye.
Man kan bryte sammen eller få selvmordstanker.
Fra rapporten ”Mellom håp og lengsel”, Lauritsen og Berg 1999
Et liv på vent





Flukt
Asylintervju
Behandlingstid
Klagebehandling
Bosetting
”Liggetid” – når saken
bare ligger i en skuff…
Flyktningtilværelsen
14
Påkjenninger
Ekstreme opplevelser
Tap
Svik
Usikkerhet
Situasjonen i hjemlandet
Flyktningstatus
Eksiltilværelsen
Potensial
Individuelle ressurser
Ressurser i nettverket
Ressurser i tjenesteapparatet
SÅRBARHETSFAKTORER
RISIKOFAKTORER
BESKYTTELSESFAKTORER
Sårbare grupper





Barn og unge
Enslige mindreårige
Kvinner som har vært
utsatt for vold
Traumatiserte
flyktninger
Asylsøkere med kronisk
sykdom/nedsatt
funksjonsevne
Jfr. EUs mottaksdirektiv
Innvandring og funksjonshemming





Lite kunnskap
Det observerbare – det vanskelig observerbare
Kulturelle forskjeller, men også ”kulturalisering” av
problemer som kan ha andre årsaker
Overrapportering?
Underrapportering
-
Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet
Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer
Dobbelt sårbar



Normale reaksjoner på en unormal situasjon?
Språkproblemer?
Sykdom eller funksjonshemming?
Generelle problemer knyttet til mottakstilværelsen?
Spesielle problemer knyttet til et bestemt
barn/ungdom?
Hvordan avdekke, identifisere, avhjelpe?
Resultater I





Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak
Store variasjoner mht ansattes kompetanse
Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt
med det kommune/spesialisthelsetjeneste
Mye improvisasjon og skreddersøm
Rapporteres om at asylbarn får det samme som
andre, men vi avdekket huller
Resultater II







Helsetjenester best dekket, men varierende grad av
spesialisttjenester
Tilpasset opplæring sterkt varierende
Avlastning og sosiale tjenester fraværende
Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder
Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter
Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd”
med lite
Regionkontorene har en sentral rolle
Hva skal til for ivareta behov?
1.
2.
3.
4.
5.
Økte ressurser ved mottaket
Lovregulering/rettighetsfesting
Mer kompetanse med mottaket
Bedre samarbeid ved helsesektoren
Bedre samarbeid med opplæringssektoren
Tidsdimensjonen
Jeg pleier å si til familiene at det er mye som kan
tas fra dem hvis de må reise tilbake til hjemlandet.
Det kan f eks handle om eiendeler. Men jeg sier at
det de har lært, kan ingen ta fra dem. Det er derfor
viktig at de får med seg mest mulig i den tiden de
er her. (Mottaksansatt)
Anbefalinger







Bedre rutiner for identifisering av funksjonshemming
Kompetanseoppbygging blant mottaksansatte
Utvikling av tilpasset informasjon til foreldre
Bedre rutiner for oppfølging og koordinering
Tilbud om barnehage til alle barn over ett år
Avklaring av rettigheter
- helse- og omsorgsloven (sosiale tjenester)
- opplæringsloven (spesialundervisning)
Bedring av bo- og omsorgssituasjonen
- mer bruk av desentraliserte boløsninger og AMOT
No home – and nowhere to go
We always use word “if they” let us stay in Norway. Our
children are asking us where we are going if they do not let us
stay. We always avoid to answer saying that we are going to
think about this...
It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody
that we have no home and we have nowhere to go. We were
trying to talk to our children about this in a funny way, but it
is not always so easy, and I think they somehow can feel if we
are worried or not.
(Asylsøker og far)
Omsorgsevne og foreldrekompetanse





Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet
Å bli fratatt foreldreautoritet
Mangel på
- referanserammer
- rollemodeller
- praktiske støtte
Det handler om å
- Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres
- Om å forstå de norske kodene
- Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på
eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse
Kontinuitet og forandring
”Jeg glemmer å være trist”

Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger

Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi,
foreldreveiledning

Målsettinger








Gladere, sunnere, tryggere barn
Foreldre med styrket foreldrekompetanse
Avbrekk i hverdagen
Vitamininnsprøyting
Økt mestringsopplevelse
Bedre forutsetninger for å takle motgang
Generell styrking av deres psykiske helse
Et sted å få ”ventilert”
Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006
Enslige mindreårige





Bo- og omsorgsløsninger
Skole og utdanning
Kultur og fritid
Psykososialt arbeid
Reetablering av kontakt
med foreldre og
hjemland
Foreldre i et nytt og ukjent samfunn





Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet
Å bli fratatt foreldreautoritet
Mangel på
- referanserammer
- rollemodeller
- praktiske støtte
Det handler om å
- Om å informere om vårt gjennom å spørre om deres
- Om å forstå de norske kodene
- Om å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på
eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse
Kontinuitet og forandring
Hvordan kan vi forstå eller forklare?
29

Krigserfaringer




Språk og kommunikasjon




Tortur
Dramatiske opplevelser
Traumer
Begrensede norskkunnskaper
Misforståelser
Liten argumentasjonskraft
Kultur og religion



Autoritetsstrukturer
Kjønnskultur
Skam og ære
”Jeg glemmer å være trist”

Samarbeidsprosjekt mellom BUP og Psykososialt team for flyktninger

Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama-/musikkterapi,
foreldreveiledning

Målsettinger








Gladere, sunnere, tryggere barn
Foreldre med styrket foreldrekompetanse
Avbrekk i hverdagen
Vitamininnsprøyting
Økt mestringsopplevelse
Bedre forutsetninger for å takle motgang
Generell styrking av deres psykiske helse
Et sted å få ”ventilert”
Fra rapporten ”Jeg glemmer å være trist”, Berit Berg 2006
Avslag, angst, uro
Tidligere hadde vi kontakt med barn som var traumatisert på
grunn av krig og konflikter. Det var barn som hadde direkte
erfaringer fra krig, som for eksempel vietnamesere og barn
og unge fra landene på Balkan. Disse hadde ofte
posttraumatisk stressyndrom, og det kunne vi behandle.
De vanskene barn og unge i asylmottak har nå, skyldes i alt
vesentlig den eksistensielle situasjonen de er i. De opplever
avslag på søknader og angst og uro i den forbindelse. Barna
er i utgangspunktet friske, men det miljøet de lever i er sykt.
Det er mer traumatiserende å bli boende i mottak enn den
tilværelsen som barna kommer fra. (Barnespsykiater)
No home – and nowhere to go
We always use word “if they” let us stay in Norway. Our
children are asking us where we are going if they do not let us
stay. We always avoid to answer saying that we are going to
think about this...
It is very unpleasant for me to admit in presence of everybody
that we have no home and we have nowhere to go. We were
trying to talk to our children about this in a funny way, but it
is not always so easy, and I think they somehow can feel if we
are worried or not.
(Asylsøker og far)
Moktar Paki Pudenik, 2009
Kontakt
Berit Berg, professor
Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU
[email protected]
Prosjektoversikt og rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering
www.samforsk.no

similar documents