Når vi døde vågner

Report
Når vi døde vågner
«En dramatisk epilog»
Generell karakteristikk
• «Når vi døde vågner»: Det umiddelbare
utgangspunktet er at Irene har våknet fra sin død
• Undertittel: «Dramatisk epilog»
• Illusjonsteateret, titteskapsteateret er forlatt
• Mystikk
• Den dramatiske handlingsgangen er nesten helt borte;
dialogene har overtatt (sml. JGB og for så vidt også Lille
Eyolf; ser det også i Bygmester Solness)
• Nesten poetisk, nærmest et dikt i all sin billedrikdom
og eksistensielle problemstillinger
Scenen
• Alle scenene er utescener
• Bevegelse oppover: fra nede ved havkanten til et
høyfjellssanatorium til høyfjellet
• Tid: noe uklart, men det synes å være noen dager
mellom 1. og 2. akt
• Tid på døgnet: formiddag (1. akt) – ettermiddag
mot solnedgang (2. akt) – tidlig morgen (3. akt)
• Konklusjon: Ibsen har helt forlatt det realistiske
illusjonsteateret
Aktene 1
• 1. akt: En slags eksposisjon:
– Det problematiske i forholdet mellom Rubek og
Maja
– Mystikken: den hvite skikkelsen (Irene) og hennes
skygge
– Dikotomiene: Ulfheim – en faun, representerer
naturen; Rubek: «hyper»sivilisert; representerer
kulturen
– En bevegelse for Rubek fra Maja til Irene
Aktene 2
• 2. akt:
– Den imaginære scenebeskrivelsen: Ibsen lar nå
scenen være et veldig stilisert bilde; kravet om
realistisk illusjon er helt borte; titteskapsscenen er
forsvunnet
– Rubek sentralperson; hele akten er som tre
duologer der Rubek er deltaker i alle
– Igjen en bevegelse for Rubek fra Maja til Irene
Aktene 3
• 3. akt:
– En scenebeskrivelse med elementer både fra
Brand og Peer Gynt; kanskje mest fra Brand
– Omkranses av to duologer: først Maja og Ulfheim,
til sist Irene og Rubek. Duolog Irene og Rubek
avslutter altså alle tre aktene
– Midtscenen som en slags «konverteringsscene»
Temaer og motiver 1
• Den geniale kunstneren (Rubek ser på seg som den
eneste geniale, resten av verden forstår ingen ting)
• Den selvopptatte kunstneren
• Estetismen
• Billedhugger: å skape liv ut av et hardt, livløst materiale
• Gått over til å lage portrettbyster med dyreansikt bak:
Maja ser dyrene bak som «kjære husdyr»; Rubek ser
dyr som mennesket har forkvaklet i sitt bilde
• «kunstner», ikke «dikter»
• Å bli tatt med opp på et fjell å bli vist all verdens
herlighet (Brand, JGB)
Temaer og motiver 2
• Rubek har hatt mange modeller, modeller som har
kledd seg nakne foran ham
• Ung – gammel: Maja: liv og eleganse – Rubek:
distingvert, men det går mot slutten (Rubeks tyske
talemåter peker mot det gamle, men kultiverte)
• Ulfheim representerer det potente, han vil «oppover
mot jaktmarkene»; en «Glahn»-skikkelse?
• Ulfheim vil ikke reise med dampskipet, bruker sin egen
gamle kutter (kultur – natur; det nye mot det gamle)
• Ulfheims råe språk
• Vilt for Ulfheim er: «ørn, ulv, kvinnfolk, elg, rein. Bare
det er friskt og blodrikt»
Temaer og motiver 3
• Å arbeide med hardt materiale: både Rubek og
Ulfheim; å legge materialet under seg, gjøre seg til
herre og mester over det
• «det å vente»: sml. Solvejg, Hedvig, Regine, Rebekka
West, Ellida Wangel, Thea Elvsted, Hilde Wangel,
Gunhild Borkman og Ella Rentheim
• Det fremmede i navnene «Rubek» og fru «Satow»
• Det er uklart hva som er hjemme: Hjemme i Norge?;
Hjemmet ved Taunitzer See?; «her ved badet»; «her
hjemme»
• Ingen egentlig glede over å komme hjemme
• Forvandlingene som skjer mens man er borte
Temaer og motiver 4
• «hus» er ikke det samme som «hjem»
• Det abstrakte paradokset «rommeligt hus» – «hus med
husrom»
• Stadig på reise
• Reise enda videre, enda lenger oppover i landet; men
innaskjærs
• Sjøreisen blir endret til fjelltur
• Reisen opp i fjellet: noe stygt og avskyelig, men likevel noe
vidunderlig dragende
• I fjellet er det fritt for mennesker (Ulfheim)
• Ikke finne hvile noen steder
• Maja kan høre lydløsheten (f. eks. i beskrivelsen av togreisen)
Temaer og motiver 5
• Irene omtaler seg som død
• Irenes omtale av det geniale kunstverket som «vårt
barn»
• Irenes fokus hele tiden på det å drepe
• Rubek hadde ikke bruk for Irenes kjærlighet
• Irenes fortid: har stått naken modell for kunstnere, har
stått på dreieskive i varitéteater; vært sammen med
mange menn og gjort dem gale i hodet
• Hun omtaler seg som en blodsvulmende kvinne som er
død; nå står hun halvveis opp fra de døde
• Rubek har bare vært kunstner, ikke mann
Temaer og motiver 6
•
•
•
•
•
•
•
•
Rubeks og Majas samtaler om ingenting
Evig samliv – evinnelig samliv – daglig samliv
Byens larm og uro representerer det døde
Rubeks forbrytelse er at han ikke rørte Irene da hun
stod foran ham i full, fri nakenhet
«Oppstandelsens dag»: Rubek har skapt kvinnen i dette
kunstverket i «sitt bilde»
«Oppstandelsens dag» - bibelallusjon?
Ser Rubek på seg selv som en Gudeskikkelse?
Irene er blitt plassert i bakgrunnen, blant massen i den
siste versjonen av kunstverket
Temaer og motiver 7
• Irene er da ikke modell, men selve
skapningens opphav
• Om å sette livet foran kunstnerkallet
• Diakonissen er Irenes skygge
• Irenes skygge er Irenes samvittighet
• Når Irene kommer til Rubek sommernatta på
vidden, er Irene uten skygge; dvs. uten
samvittighet

similar documents