Kroppens viten. Cecilie Jørner

Report
If you bring forward that which is within you,
Then that which is within you
Will be your salvation.
If you do not bring forth that which is
within you,
Then that which is within you,
Will destroy you
Du kan oppdage
mer om en
person gjennom
en times lek enn
gjennom et år
med
konversasjon /
samtale
(- Platon)
Kroppen min
 Kroppen forteller sin egen historie.
 Forteller via måten jeg står, sitter, går, løper, leker og arbeider. Via





mimikk, pust, fakter.
Kroppen vi viser omgivelsene våre er formet av livserfaringer og
opplevelser, inkludert glemte minner.
Det vi ikke vil vise andre eller oss selv holder vi inne ved å spenne
muskler og begrense pusten.
Vi husker andre mennesker gjennom hvordan vi oppfatter
kroppsholdning, bevegelser og fakter.
To hovedproblemer: Følelsen av ”å være for mye”, og følelsen av ”å
være feil”, samt følelsen av at det ikke nytter. (maktesløs).
Kroppen kan reagere med å trekke seg sammen, trekke seg unna(puste
mindre), gjøre seg mindre eller større. Bli fjern og skyggelagt. Vi kan bli
stramme eller slappe i musklene eller begge deler.
Vi gjemmer unna uakseptable bevegelser og følelser fra vi er små,
og lever dermed begrenset i forhold til vårt virkelige potensiale.
PUSTEN
 Pusten og pustemønsteret ditt er like individuelt som fingeravtrykkene dine.
Temperert og dempet av erfaring og følelser.
 En avspent pustesyklus består av innpust, utpust og hvile. Repeterer seg selv.
Uanstrengt.
 Den frie Pusten kommer fra en uanstrengt bevegelse i Diafragma og er ikke noe
vi gjør.
 Hvis Diafragma blir spent, vil muskulatur rundt brystkasse, nakke/hals og
skuldre tre inn for å hjelpe til å puste.
 Diafragma reagerer umiddelbart via det autonome nervesystemet når vi føler,
ikke vil føle, utsettes for stress eller anstrenger oss.
 Hver gang vi ”tar oss sammen”, strammes Diafragma.
 Hvis vi kan være avspent, tilstede her og nå, legger vi til rette for en slipp i
Diafragma.
 Fordi pusten både er automatsk og viljestyrt, kan vi si den er bindeleddet
mellom det ubevisste og det bevisste i oss.
 Den frie pusten som er gitt oss fra fødselen, handler om en tilstand av ren
væren.
OPPMERKSOMHETSBASERT
KROPPSBEHANDLING
 En indre kroppslig selvoppmerksomhet (embodied self awareness) er like
viktig for overlevelse som det å puste og spise. Nøkkelen til endring.






Svekkes lett v. kognitiv /mental grubling. Prestasjon. Stress. Traumer.
Den indre kroppslige selvoppmerksomheten må aktivt holdes ved like = trene
vår toleranse til å være i kroppen, her og nå. (Utvider vår egen toleranse)
Oppmerksom på hva jeg fornemmer her og nå. Hvordan oppleves det. Ikke
hvorfor.
Senke Tempo. Ikke for fort, for mye eller for raskt. Dvs. God tid, små porsjoner.
Forberedelse.
Jobbe aktivt med å bli ved/ titrere det gode/ de positive opplevelsene.
Mål: Selvregulering av ANS med frihet i pust, muskler og bevegelser.
Få kontakt med kroppens naturlige avspenningsrespons uten å bli over veldet.
Finne tilbake til essensen av hvem jeg er.
Spiseforstyrrelser
 Forsøk på å regulere et nervesystem i ubalanse.
 Er som å sitte fast i en virvelstrøm. Som å ha mistet sin







naturlige beskyttelse/grense mot omverdenen.
Behov for å skape grenser i interpersonlige relasjoner.
Nødvendig for å holde tilbake eller regulere følelser.
Demper ubehag fra kroppslige sensasjoner.(kortvarig)
Rop om å bli hørt. Ikke utenfra men innenfra.
Gir i seg selv en nærmest kronisk tilstand av stress i
organismen.
Sult/overspising og oppkast er katastrofer for organismen
og vil fremme opplevelse av hjelpeløshet.
La oss ikke spørre hvorfor men hvordan. Individualitet.
Kroppen vet alt
(kroppsminne)
 Tenk på noe som er viktig for deg. Legg hånden din mellom
brystet og magen. Når du holder slik, hva kjenner du i
kroppen din.
 Si Hallo til det du kjenner. Jeg vet du er der. Å si Hallo til
det du kjenner betyr ikke at du må like det.
 Bekreft intensiteten i det du kjenner.
 Jeg senser noe i meg som er irritert / trist / engasjert osv.
 Du er ikke følelsen. Noe i deg kjenner det slik. Noe annet i
deg kjenner noe annet.
 Kroppen er en organisme i et kontinuerlig samspill med
alt rundt deg.
Einstein
We can not solve problems
by using the same kind of
thinking as we used when we
created them.
Ressurser
 Hva gir meg noe?
 Hva liker jeg?
 Hva gir meg stolthetsfølelse?
 Hva gir meg følelse av velbehag?
 Når kjenner jeg ”god følelsen” i magen?
 Hva gir meg spenning?
 Hvordan kan jeg få til å gjøre mer av det jeg ønsker
meg mer av.
Selvoppfattelsen
Donald Winnicott (1876-1971)
Embodied Self awareness
Følte fornemmelsen/ kropps sansing
 = det sanne selvet
 Indre kroppsfunksjoners
reaksjon på en situasjon.
(Hjerteslag, Pusterytme)
 Basert på sansing, følelse
og handling.
 Konkret her og nå.
 Utvikler seg over tid i
samspill i interpersonlige
relasjoner fra
spebarnsalder.
Conseptuell self awareness
(konseptet jeg har om meg selv)
 = Det falske selvet
 Historien jeg forteller om
meg selv.
 Ofte ikke sannheten om
våre sensasjoner og
følelser her og nå.
 Rasjonelt, logisk,
forklarbart
 Abstrakt. Forbi det
nåværende øyeblikket
Det autonome nervesystemet
Parasympatisk del (PNS)
Sympatiske del (SNS)





 Gasspedal
 Kroppen klar for action.
 Øker opphisselse / arousal positivt





Bremsepedal.
Hjelper oss å slappe av .
Utlade overskuddsenergi.
Muskelspenninger slipper
Hjerterytme og blodtrykk
synker.
Øker temp. i huden. (varme)
Letter fordøyelsen .
Pusten roligere og dypere
Immunsystemet normaliseres.
Utskillelse av kroppsveske.





eller negativt
Forbereder oss på å møte
nødsituasjoner og trussel.
Øker hjerte rytmen og blodtrykk.
Blodstrøm vekk fra
fordøyelsessystem over til
musklene for raskere bevegelse.
Blodårene i huden trekker seg
sammen(blek og kald)
Pupillene utvides, blikket
fokuseres.
Sympaticus aktivering /stress
respons
 Ved ekstrem påvirkning av SNS, vil PNS virke som en
nødbremsmekanisme. Denne vi automatisk skru ned alle
kroppsprosesser. Resulterer i at kroppen går i en freeze respons.
(traume = overveldende følelse av hjelpesløshet)
 Spiseforstyrrelser kan resultere i en kronisk hyperaktivering av
det sympatiske nervesystemet. Dette vil føre til at kroppen
reagerer som om den står i en konstant trusselsituasjon.
 Symptomer oppstår når overskuddsenergi fra aktivering av SNS
ikke finner noen måte å utlades fra kroppen på. (mat- sultoppkast)
 Energien blir ”fanget” i nervesystemet og skaper ”Kaos” i kropp
og sjel.
AWARENESS
Let us not see back with anger,
Let us not see forward with fear,
Let us look around us with awareness
Avspenningsresponsen
 Kroppens naturlige bevegelse mot en tilstand av dyp hvile.





(Herbert Benson,MD)
Er en fysisk tilstand av dyp hvile som forandrer den fysiske og
følelsesmessige responsen på trussel.
Metabolismen i hvilemodus, hjerterytme, pusterytme roes ned.
Muskelspenning avtar. (oxytocin - velvære, tilknytning)
Magen roes ned og en indre opplevelse av fredfull, behagelig ro
skapes i organismen.
Avspenningsresponsen må vi aktivt legge til rette for, og bruke
tid på å utvikle kontakt med. Vi må rydde plass i livene våre
resten av vår tid.
Stressresponsen aktiveres nemlig mye lettere. Umiddelbar
aktivering. (prestasjoner, krav, lyder, bilder,tempo)
Den følte fornemmelse:
 En følt fornemmelse er en kroppslig opplevelse /
bevisshet om en situasjon, et menneske eller en
begivenhet.
 Som en indre aura, som omfatter alt man føler og vet
om et bestemt emne på et bestemt tidspunkt.
 Den følte fornemmelse er en sammenslåing av det
meste av den informasjonen som former din
opplevelse.
Fornemmelses språk














Kompakt
Åndeløs
Kvalmende
Tung
Flytende
Svimlende
Omtåket
Stram
Smertende
Kvelende
Sitrende
Knudrete
Blokert
Avbrutt
tyktflytende
flagrende
prikkende
utvidet
død
fyldt
rystende
usikker
varm
summende
sammentrukket
isende
hul
svettende
strømmende
nervøs
flytende
elektrisk
trang
boblende
rolig
energifylt
varm
lys
kald
brusende
treaktig
Den følte fornemmelse:
 Å være oppmerksom på kroppen og dens fornemmelser




gjør enhver opplevelse mer intens.
Din opplevelse av velvære kommer fra din følte
fornemmelse. (ikke et ytre objekt/ handling).
Selv når du ikke er bevisst oppmerksom på den følte
fornemmelse, forteller den deg , hvordan du har det, og hva
du føler på et bestemt tidspunkt.
Den formidler organismens generelle opplevelse i stedet for
å fortolke det som skjer ut fra enkelte delers synspunkter.
Den er opplevelsen av å være i en levende kropp som forstår
nyansene i sine omgivelse, gjennom sine reaksjoner på
disse .
Den følte fornemmelse
 Består av komplekse og sammensatte synsinntrykk, lyd,




lukt, berøring, smak, kroppens stilling, muskelspenninger,
bevegelser, temperatur osv…
Er ikke en tanke eller følelse. Endrer seg hele tiden.
Varierer i intensitet.
Den følte fornemmelse er så forbundet med vår opplevelse
av å være mennesker at vi tar den for gitt.
Å leve uten den følte fornemmelse er som å miste den
grunnleggende følelsen av å være i live.
Hvilken fornemmelse i min kropp forteller meg at jeg
har det ok?
Den følte fornemmelse




Hvordan skille en fornemmelse fra en følelse eller tanke:
Lokalisere den i kroppen og oppleve den direkte fysisk.
Eks: kjenner meg nervøs
Når jeg føler meg nervøs, hvordan vet jeg så at jeg føler meg
nervøs. Hvor i kroppen føler jeg det?
 (Jeg kjenner en slags sitring i armene og bena. Kraftløshet.
En slags klump i halsen og kvalmeaktig uro i
brystregionen. )
 Når jeg kjenner meg bra ? Hvor i kroppen kjenner jeg det?
 (Kjenner meg varm i hender og føtter. En rolig og jevn
strøm gjennom meg. Åpent og stille i bryst og mage)
Den følte fornemmelse eksempel:
 Tenk på to mennesker som har hatt stor betydning i
livet ditt.
 La oppmerksomheten din gå mellom disse to.
 Legg merke til den indre fornemmelsen din når du
stopper ved den ene, det er fornemmelsen av alt om
Mamma/Pia.
 Merk deg forskjellen når du stopper ved den andre. En
helt forskjellig indre fornemmelse.
Å utvikle kroppsbevissthet
gjennom den følte fornemmelse
 Finn en ting som gir deg en følelse av velvære, eller som




betyr noe spesielt for deg. (sten, smykke,bilde, blomst )
Rett oppmerksomheten mot kroppen. Forsøk å kjenne
huden, musklene, føttene med jordforbindelse. Forsøk å
kjenne at hele kroppen har jordforbindelse.
Se på / kjenn på din trygge gjenstand. Flytt
oppmerksomheten mellom gjenstanden og kroppen.
Spør deg selv. Får gjenstanden meg til å føle meg mer solid,
sentrert eller gir den meg bedre jordforbindelse.
Skifte fokus mellom fornemmelser og trygg gjenstand =
pendulering. Gir en opplevelse av overkommelighet og
avgrensning.
Pendulering
 Pendulering = Naturlig svingning mellom ubehag og behag. Spenning






og avspenning. Sammentrekning og utvidelse. Nervesystem i balanse.
Spiseforstyrrelser; eks:(følelse av å sitte fast ofte til stede.)
Lære å forbli oppmerksom på fornemmelsen lenge nok, til at den
begynner å forandre seg.( først sterkere - så avtar /endrer den seg)
Terapeuen må sørge for at pasienten ikke går for fort mot en utvidelse i
systemet. (modulator)
En fastlåst fornemmelse vil alltid begynne å endre seg når vi blir
oppmerksom på den, fordi det er dens natur.
Med øvelse kan vi separere tanker og følelser fra underliggende
sensasjoner.
Klarer vi å bevege oss under de overveldende følelsene og touche inn på
de fysiske fornemmelsene skjer det et grunnleggende skifte i vår
organisme. Følelsen av flyt- Som å komme hjem.
INNSJØ
Forestill deg Innsjøen som
følelsene dine.
Du sitter på kanten av innsjøen.
Uansett hvor stor innsjøen er
har du et valg:
Du trenger ikke hoppe ut i
vannet.
Du kan sitte på kanten å si:
Hallo
Jeg ser hvor stor du er.
Å risikere








Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi utrykk for sine ideer og sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.
Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.
Å leve er å risikere å dø.
Å håpe er å risikere fortvilelse
 Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.
 Den personen som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.
 Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan ikke forandre seg, føle,
vokse, elske ,- leve.
 Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.
 Bare en person som risikerer er fri.
Litteratur henvisninger
 Bercelli, David: Trauma releasing exercises www.tensionprevention.com
 Fogel, Alan: The psychophysiology of selfawareness. Rediscovering the
lost art of body sence. 2009.
 Gendlin, Eugene: Focusing www.focusing.org
 Gendlin, E: The primacy of the body (art. Men and World 25, 3-4 (2006)
 Gendlin, E: The pilosophy of the implicit.
 Kabat-Zinn, John: The mindful way through depression.
 Levine, Peter: Wakening the Tiger. www.somaticexperiencing.com
 Levine, Peter: Helbredelse av Traumer (da)
 Levine, Peter: In an unspoken voice.
 Levine, Peter and Maggie Philips: Freedom from pain.
 Moberg, Kerstin Uvnæs: Lugn og berøring. Oxytocinets virkning.
 Porges, Stephen: The polyvagal theory
 Scaer, Robert: Hidden Wounds and Human Recillience.
 Siegel, Daniel: Interpersonal neurobiology
 Rosen, Marion and Brenner Susan: The Rosen method of movements.

similar documents