Praksisfortelling 2. samling

Report
Å bruke praksisfortelling
-En måte å lære på
Hva er en praksisforlelling
• En praksisfortelling er en personlig
erfart opplevelse fra arbeidet med barna
i barnehagen og yrkesutøvelse som den
ansatte deler med andre kolleger. Det
dreier seg gjerne om en betydningsfull
erfaring som gir innblikk i fortellerens
følelser, tanker og verdier.
(Tobiassen: 73). Wikibøker
Praksisfortelling
• En arbeidsform og en prosess for å
gjøre praksis synlig
• Vurdering av praksisfortelling kan bidra til å
synliggjøre praksis, åpne for nye forståelser,
tolkninger, nye valg og på den måten
muliggjøre endring av praksis
Kan praksisfortellingen hjelpe oss til å:
• se og begripe hva som foregår i det pedagogiske
arbeidet og hva barn er i stand til, uten at man har
fastlagte rammer i form av forventninger og
normer (Dahlberg m.fl.2002:220)
• forske på egen praksis sammen med barn. Bruke
praksisfortellingen til å undersøke om barnehagen
fremmer de verdier vi ønsker.
Rammeplanen
• Barnehagens pedagogiske virksomhet skal
planlegges, dokumenteres og vurderes.
• Dokumentasjon (her praksisfortelling) kan være et
middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for
en kritisk og reflekterende praksis.
• Barnehagens dokumentasjon (her praksisfortelling)
kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som
barnehagemyndighet informasjon om hva barn
opplever, lærer og gjør i barnehagen.
Praksisfortelling en visualiseringsprosess
• Vi velger ut det vi mener er verd å fortelle
• Gjennom dokumentasjon/praksisfortelling er vi med
på å konstruere barnet, oss selv som pedagoger
og den pedagogiske praksis
(Dahlberg, Moss og Pence 2002:222)
Kontekstens betydning
• En fortelling blir jo stående uten den kontekst som
omgir den og som ofte kan være svært viktig for å
forstå eller tolke innholdet. Ofte vil noe ha skjedd i
forkant som har betydning for det som skjer der og
da. Andre ganger vil noe skje etterpå som forklarer
det som har foregått tidligere
• Sammenlignet med en opplevelse der hele
konteksten er med, blir derfor ofte en fortelling
mangelfull.
(Eli Thorbergsen – Kunnskapens tre røtter)
Kjennetegn ved fortellingen:
• Et overordnet mønster som knytter hendelser
sammen
• Forløpet i fortellingen kan ha preg av at noe skjer –
vendepunkt, dramatisk episode – kritisk hendelse.
• Fortelling har en begynnelse, midtdel og en
avslutning.
Praksisfortelling blir pedagogisk gjennom
refleksjon.
Selvrefleksjon
Kollektiv refleksjon
Kritisk refleksjon
Arbeid med praksisfortellingen
•
•
•
•
•
•
•
Stoppe opp ved hendelser
Reflektere over hendelser
Skriveprosessen
Presentasjon
Fellesrefleksjon
Egenrefleksjon
Bevegelse i yrkesrollen (levende yrkesrolle)
Vurdering av praksisfortellingen
• Hvordan oppleves fortellingens form og språk
av de andre deltakerne?
• Hvilke faglige fenomen finner vi i fortellingen?
• Hvordan kan fortellingen bygges opp for å
tydeliggjøre det faglige fenomen som
fortellingens eier vil fokusere på?
Refleksjon
• ”Refleksjoner er avhengige av stadige besøk i andre sine
tenkemåter og verdensbilde
(Søndenå 2003:70)
”Det er i uenigheten, - i brytningen av en forståelse mot en
annen, at grunnen legges for en forandring i tenkningen”
Hillevi Lenz Taguchi
• Hvordan forstår vi det
barn gjør og tenker?
• Hvorfor forstår vi det
slik vi gjør?
• Hvilke forskjeller kan
vi se mellom våre
forståelser?
• Hvordan kan
forsjellighet få meg til
å forstå annerledes?
(Åberg&Taguchi 2005)
Pedagogisk dokumentasjon er todelt (Dahlberg
m.fl.2003, s.223):
Prosess:
Man benytter det innsamlede
materialet for å forstå og reflektere
over det pedagogiske arbeidet på en
bestemt, metodisk og demokratisk
måte.
Handler om refleksjon over det som
skjer i barna, mellom barna og
mellom barna og de voksne.
Å jakte på det ”usynlige” pedagogiske miljøet:
• Vårt syn på barn
• Vårt syn på læring og danning
• Barns læringsprosesser
• Barns mangfoldige kommunikasjonsmåter
• Våre holdninger og vår arbeidsform
Stikkord til faglig analyse
• Hva er temaet i fortellingen
• Faglig fenomen
• Refleksjon/ didaktiske
refleksjoner
• Forståelse over
sammenheng mellom teori
og praktiske handlinger
• Vurdere situasjonen
didaktisk – sammenheng
mål og handling
• Relasjoner
• Læring
• Lek
• Språk
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kjønn - likestilling
Omsorg
Sosialisering
Oppdragelse
Danning
Barns forutsetninger
Barns evne til å velge
Ta barns perspektiv
Uformelle situasjoner kan
danne utgangspunkt for
formelle læringssituasjoner
basert på barnas egne
forslag og interessefelt
• Mye mer……………..

similar documents