Presentasjon av ebok-prosjeket i Buskerud og ebøker i bibliotek ved

Report
ebøker på biblioteket
om prosjektet og erfaringer så langt
om
prosjektet
• nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
•
i første omgang: norsk skjønnlitteratur
•
støttet av ABM-utvikling/NB (tilsammen 1,6
MNOK)
•
2009: lukket pilottesting
2010: utlån til vanlige lånere
2011: forbedre tjenesten, mer innhold, kobling
mot bibsyst
•
et Buskerud-prosjekt:
Drammen, Kongsberg og Nore og Uvdal
•
teknisk leverandør: CappelenDamm/digitalbok.no
litt grunnleggende:
hva er ebøker?
•
«bøkene svar på mp3»
•
ikke en papirbok, men en elektronisk fil
•
rundt en halv MB
•
felles standard filtype og kryptering
•
digitale bøker som leses på lesebrett
•
sekundært: på datamaskin eller mobiltelefon
hva er et lesebrett?
•
bokas iPod
•
liten datamaskin tilpasset ebøker
•
enkel funksjonalitet
•
har plass til 500-50000 bøker
•
batterikapasitet: 7500 blainger
•
laget for å være god å lese på
•
pris: 500,- til 3500,-
hva
er
e-lån?
• utlån av ebøker fra biblioteket
•
1: via en nettside (utlånsportal) 2: Rett til
nettbrett
•
dekryptering skjer på lånerens
datamaskin/brett
•
ila året: direkte nedlastning til lesebrett som er
på nett, fungerer allerede for iPad og Android
•
tilknyttet vanlige lånekort
•
boka leveres ikke tilbake - den slutter å virke
Brett vi har lånt ut:
Cybook Gen 3
Hanlin V60
Sony 300 og 600
Sony 900
Entourage
Nook
Mange lånere bruker
iPad, vi låner ikke ut
vet vi at dette kommer?
•
ja, det ser slik ut
•
USA: har kommet
•
Amazon Kindle: eksistert i tre år
•
Amazon selger mer ebøker enn papir
•
2008: 1,2% 2009: 3,3% 2010: 8,3% 2011: 15-20% av det totale
USA-bokmarkedet (AAP)
•
UK: 2010 6% av totalsalget av bøker. 300% vekst i 2010. (PA)
•
kindle-kundene kjøper langt flere bøker enn andre
•
priser: fra 50,- til 120,- NOK for bestsellere++
•
ny bok på under 60 sekunder
•
det kommer, men når og i hvilken form vet vi enda ikke
Hva skal vi da med dette flotte biblioteket?
skal biblioteket drive med
dette?
• like selvfølgelig som papirbøker
• fremtidens kanal for utlån
• ta en tydelig posisjon tidlig
• låne ut lesebrett - unngå teknologikløft
• nå nye brukergrupper
• men: ebøker ikke noe mål i seg selv
ebøker sett med bibliotekets
øyne
• vårt hovedmål er å skaffe lånerne gode
vilkår
• vi skal gjøre informasjon og litteratur
tilgjengelig for alle, på best mulig måte
• vi forstår at de som produserer innholdet
skal ha betalt
• vi skaper gode lesere og vi markedsfører
bøker
gode vilkår for e-lån
• Bakgrunn:
Få på plass noen prinsipper, tale
bibliotekenes sak, dialog med de andre
aktørene i bransjen
• Åndsverksloven
• NBFs utvalg for ebøker i bibliotek
• Prinsipper
Prinsippene
•
•
1.
Ingen
forskjeller
mellom
utvalget
som
er
til
salgs
og
utvalget
som
er
til
låns.
Ebøker
ment
for
allmennmarkedet
kan
også
kjøpes
inn
av
bibliotek.
Prinsippene
••
2.
Ingen
karantenetid.
Når
e-boka
er
til
salgs
skal
den også kunne lånes ut.
Prinsippene
•
3.
Valgfrihet.
Bibliotekene
må
få
selv
få
prioritere
hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.
Prinsippene
•
4.
Plattformuavhengighet.
Ebøkene
som
bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne
leses
på
så
mange
tilgjengelige
plattformer
som mulig.
Prinsippene
•
5.
Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens
standardkrav til kopibeskyttelse.
Prinsippene
•
•
6.
Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen
gjelder må kunne lånes ut til en låner av
gangen et ubegrenset antall ganger.
må på plass
• innkjøpsordning for ebøker
• avklaringer rundt fri lånerett/fjernlån
• hva skal skje med samlingene og
eierskap?
• oppdatert lov om åndsverk?
• hva blir NBs rolle?
- «Nasjonal base»
- ansvar for nasjonale avtaler
- ikke-kommersiell, men likevel en
vil eboka erstatte pboka?
•
nei
•
først en marginal tilleggskanal
•
vil leve side om side i mange år
•
den fysiske bokhylla vil alltid eksistere
•
for storkonsumenter av litteratur
•
svaksynte - eldre
•
som er åpne for ny teknologi
•
som reiser mye
noen erfaringer
• alle lesebrett utlånt på to dager (65 stk.)
• i starten venteliste på brett
• ca. 1500 utlån av ebøker så langt
• utlån av lesebrett - lav terskel for å
prøve
mer erfaringer
• Utlån av lesebrett:
• kjønnsfordeling 55/45 kvinner/menn
• 10% utenbys lånere (med hindre)
• hovedtyngde alder: 30-60 (80%)
• største aldersgruppe: 50-60 (30%)
• flere over 70 enn under 30
praktiske utfordringer
• det virker
• en del synes det er litt klønete
• varierende kompetansenivå
• utlån av lesebrett gjør det hele litt mer
komplisert
• biblioteket som helpdesk - ønsker vi
det?
• forventninger til service i biblioteket
• framtidige løsninger er heldigvis enklere
om
forretningsmodeller:
en
bok
en
låner
• overføring av modellen fra papir
• biblioteket kjøper inn et antall lisenser
av hver tittel
• låner ut til en låner av gangen
• ventelister når utlånt
• HarperCollins: digital slitasje/26 utlån
• «beklager, fila er utlånt»
forretningsmodeller:
betaling
per
utlån
• «den svenske modellen»
• veldig god utnyttelse av begrensede
midler
• ingen ventelister
• lavere terskel for kjøp + mindre digital
kassering
• frykt for å kannibalisere ebok-salget
• men: begrensninger trengs
forretningsmodeller
kombinasjon av de to
• max antall paralelle utlån for
bestsellere/nyheter
• frontlist/backlist?
• pris per utlån for alt annet
• gir fleksibilitet og oversikt
• føles trygg for forlagene (?)
• mindre fare for påvirkning av salget
har ikke fasiten
• men det bør være lov å tenke nytt
• vi bør forsøke forskjellige modeller i dag
• vi bør stille noen krav
• historien har vist at det er klokt å spille
på lag med teknologien
• sitter Kulturrådet med nøkkelen?
Takk for meg

similar documents