Hva skal vi gjøre for å lykkes med leseopplæringen på U

Report
Hva skal vi gjøre for å lykkes
med leseopplæringen på alle
trinn?
I følge Pressley:
En balansert leseopplæring
Ved Sture Nome
En balansert leseopplæring
• Hva kjennetegner en balansert leseopplæring?
• Det er balanse mellom fokuset på fonem, lyd, bokstav,
bokstavsekvens, morfem og leseflyt på den ene siden:
Hovedelementene i avkodingsferdighetene
• Og meningsskapende samtaler om tekster med vekt på:
strukturelementer, tekstenes betydninger på en rik måte,
rike ordforklaringer, et rikt utvalg kvalitetslitteratur,
bredde i tekstutvalg og strategiopplæring med vekt på
leseforståelse.
• Den beste praksisen balanser helspråkstilnærmingen
med vekt på avkodingsferdigheter og utvikling av
fonetisk bevissthet.
Og hva mer?
• Vi skal ha store ambisjoner på vegne av elevene og gi
flere bokstaver, store og små i større grupper, slik at
elevene kan bruke bokstavene til mer.
• ”Hvor rask progresjonen skal være, er selvfølgelig
avhengig av barnas utvikling. Tradisjonelt har det være
vanlig å anbefale en langsom progresjon. Nå er en mer
opptatt av bokstavlæringen ikke bør strekke seg over for
lang tid.
• Heller ikke er det noen ting i forskningslitteraturen som
tilsier at vi skal vente med små bokstaver.
Raskere introduksjon for alfabet, lesing og
skriving => tidligere identifisering av kritisk,
dårlige lesere
• På sporet,
• http://lesesenteret.uis.no/forside/nyheter/article7
8167-1037.html
• Tidlig innsats, større forventninger, mer støtte i
pakt med TIEY, og organisering og arb.måter fra
NZ.
• Forutsetningen for at kunnskapen skal kunne
brukes, er at progresjonen er funksjonell.
• Se heftet: Se heftet Leik og læring; fra
Lesesenteret kap: ”Bokstavlæring”
Hva gjør elevene når de leser med
utbytte?
• De leser strategisk hensiktsmessig og de er aktive underveis mens
de leser: De oppsummerer for seg selv, noterer og stiller spørsmål.
• Med et formål; Med en bevissthet om hvorfor de leser teksten.
• Med interesse for hva teksten handler om.
• Med en bevisstgjøring om hva de kan om emnet fra før.
• De skaffer seg en oversikt over tekstens ulike bestanddeler. De
stiller seg spørsmålet: Hva handler denne teksten om? Hvorfor er
denne delen av teksten utformet slik? De forholder seg analytisk og
reflekterende til teksten mens de leser.
• Elevene pendler mellom å oppsummere hva teksten handler om og
forvente noe om hva den nye delen av teksten handler, og de leser
ny tekst. Den nye delen av teksten blir hele tiden inkorporert i
elevenes forståelse av hva som er tekstens tema.
Arbeid med lesestrategier
• Læreren er viktig: lærere er gode lesere og må være forbilde ved å
presentere og drøfte sine lesninger.
• Læreren må modellere hensiktsmessige lesemåter for elevene på
en eksplisitt måte.
• Problem: Lærere har automatiserte lesestrategier og er intuitive
strateger.
• Løsning: Lærere må bli bevisst sine egne måter å lese på og lære
elevene å bruke hensiktsmessige strategier selv.
• Lærerne må utvikle større bevissthet om hvilke lesestrategier
elevene kan bruke for å forstå tekstene.
• Lærere må flytte leseaktivitetene framover i leseprosessen. Vi skal
ikke primært jobbe med tekstene individuelt og i etterkant av
lesingen. Vi skal jobbe med tekstene i forkant av lesingen og
underveis i lesingen.
• Dette må gjøres for å styrke leseopplæringen i alle fag i alle timer.
Lesestrategier
• Klargjør i forkant hvorfor elevene leser akkurat
denne teksten, og vær så konkret som
overhodet mulig, om hva det er teksten handler
om og hvorfor de skal lære om akkurat dette.
• Elevene må samtale om tekstene, ikke holde på
med individuell skriveplikt uten oppfølging fra
lærer i skriveboken. Gjerne skriv: Men samtale
er mest hensiktsmessig før skriving som
etterlesing.
• Skriv også i forkant av lesingen, og underveis i
leseprosessen.
• Hva betyr dette? En omlegging av
arbeidsmåtene våre.
Lesestrategier
• Hvordan? Jo, gjennom at læreren stiller seg spørsmålet:
Hva er vanskelig med denne teksten? Hva er det meningen at
eleven skal lære av å lese denne teksten? Hvordan kan eleven best
lære noe av å lese denne teksten? Hvilken del av teksten er
viktigst? Hvilken del av teksten er det viktig at elevene leser med
stort utbytte og sterkt fokus?
• Utfordring: Vi lar ikke elevene skrive i lærebøkene. Det reduserer
elevenes aktivitet underveis i lesingen. Hvordan kan vi løse dette?
• Ved å bruke lapper som vi klistrer inn i lærebøkene.
• Eller: Ved å bruke skriveboken mye mer systematisk mens vi leser.
• Og ellers: Stans og la elevene oppsummere hva de har lest, og hva
de venter teksten vil forklare i de neste delene av teksten. La også
elevene skaffe seg et overblikk over teksten før de begynner å lese:
Instruer dem i dette. La dem snakke om hvilke deler teksten består
av før lesingen starter.
Hovedtrekk ved førleseaktiviteter
• Førlesestrategier tar vi i bruk som aktiviteter i
forkant av lesingen for å gjøre leseprosessen
fokusert på forståelsen av teksten
• Førlesestrategier klargjør målet for lesingen
• Førlesestrategier henter fram hva elevene kan
om emnet fra tidligere
• Førlesestrategier skal gjøre elevene mer
motivert og interessert i tema og selve
leseaktiviteten
Eksempel Den fattige rike
• Førlesing: Hva tror du en tekst som har tittelen den fattige rike
handler om?
• Hva ville du ha gjort hvis du vant 10 millioner kroner i Lotto?
Tenkeskriv om dette.
• Underveislesing: Les innledningen. Stans. Samtal. Oppsummer.
Hva lover han?
• Les videre: Hva får han? Hva må han ikke gjøre med pungen, i følge
stemmen?
• Etterlesing: Tror du at du ville gjort som mannen? Eller ville du ha
holdt løftet ditt?
• Ville du ha klart det? Innspill? Åpne spørsmål, uten noen klare
svare: Inviterer til dialog om menneskets skrøpelighet stilt overfor
muligheten til å vinne absolutt rikdom.
Målsettingen med bruk av
underveislesestrategier
• Under lesingen ønsker vi at elevene er aktive
• Under lesingen ønsker vi at elevene skal ha et
hensiktsmessig fokus og ha strategier for å orientere seg
i de ulike delene av teksten på hensiktsmessige måter.
• Vi vil at elevene skal bruke hensiktsmessige strategier
for å sjekke egen forståelse, oppsummere for seg selv
og lesemåte ut fra hva teksten handler om, og hvordan
den er bygget opp.
• Vi ønsker at elevene skal ha hensiktsmessige
informasjonssøkingstrategier, tolkningskompetanse og at
de skal reflektere over innholdet og struktur og form
underveis i lesingen, med andre ord at de leser med
forståelse, som er målsettingen med leseopplæringen.
Underveislesestrategier
• Å oppsummere for seg selv hva de har lest gjennom å sette elevene
til å lage nye mellomtitler.
• Å fokusere på det som er viktig i forhold til formålet med lesingen
også underveis i leseprosessen
• Å bruke de ulike semiotiske ressursene som tekstoppslaget tilbyr
• Å forstå hva overskrift og mellomtitler kan brukes til.
• Å forstå hvorfor teksten tilbyr ulike semiotiske ressurser
• Å instruere om hvordan de skaffer seg et overblikk over tekstens
ulike ressurser
• Å få elevene til å oppsummere etter hvert avsnitt hva teksten
handler om
• Å få elevene til å forstå hva som er viktig og mindre viktig
informasjon i teksten som de leser.
• Å tilby forklaringer på sentrale ord i teksten som de ikke forstår
Etterlesingsstrategier
• Læreboken har svært mange arbeidsoppgaver etter lesing, og
minimalt med førlesingsoppgaver og underveislesingsoppgaver.
• At det er mange etterlesingsoppgaver er for så vidt typisk, men
førlesingsoppgavene siver inn nå inn i læreverkene, men da gjerne
som en del av tekstens hovedoppslag i tekstens marginer, ingresser
eller spørsmål plassert under overskriften.
• Vi kan jobbe med Oseania i fire uker dersom vi har ressurser og
interesser i forhold til nettopp denne verdensdelen
• Eller vi kan gjøre som en barneskole i Trondheim gjorde:
• Etter lesing og arbeid med ulike land, ble elevene satt til å lage sitt
eget land.
• Da må vi ha fokus på sammenhengene mellom klima, styringsform,
økonomi, ressurser, infrastruktur og kultur opp mot hva som er
formålet med samfunnsfag i skolen.
Hovedaktiviteter og bruken av
klasserommet som sosialt rom
• To hovedaktiviteter underveis: Elevene samtaler og
skriver om teksten og lesingen
• For å lykkes må vi utnytte klasserommet som et sosialt
rom. Lesingen blir en sosial aktivitet der samtale og
skriving er nødvendige deler underveis i leseprosessen.
• Samtalen har fortrinn som umiddelbar respons og
bearbeiding i leseprosessen, mens skriften kan brukes til
å fremme presisjon og fastholdelse.
• Å gjøre dette underveis i leseprosessen krever mer av
elevene og fremmer elevenes aktive deltakelse.
Fra passiv til aktiv underveis i
leseprosessen
•
•
•
•
•
•
Målet med disse aktivitetene er å få elevene til å bli aktive i
forståelsesprosessen:
- Hvilken informasjon finner vi i teksten?
- Hvordan henger de ulike delene av teksten sammen med det som er
temaet i teksten?
- Hvilken form og struktur har teksten?
- På hvilke måter angår det som teksten presenterer meg, min læring og
min verden?
Målet er å få elevene til å oppsummere for seg selv underveis i
leseprosessen og bygge forventninger om det som skal komme seinere i
leseprosessen.
Vi vil også at elevene skal stille spørsmål underveis i lesingen.
I sum er dette de strategiene gode lesere bruker mens de leser.
Hvis vi skal lykkes må vi bli eksplisitte leselærere i alle fag.
Lykkes dere med dette? Ja, gode lærere er allerede gode leselærere, men
dette må bli alles praksis, og det må gjøres enda mer systematisk for at
elevene skal bli bedre lesere.
Aktive lesere forutsetter mer
hensiktsmessig instruksjon
• Denne instruksjonen må ligge i forkant og underveis i
leseprosessen til elevene
• Dette fungerer som en stillasbygging rundt elevenes
leseaktivitet
• Utgangspunktet er alltid: Hvilke stillas må bygges for å
fremme elevenes aktive deltakelse i leseprosessen?
• Hvilken instruksjon skal jeg gi elevene når de skal lese
en viktig og vanskelig tekst.
• Husk: Torvatn sier: Lærebøkene blir ikke forstått og de
sier for mye og forklarer for lite.
• Læreren må gjenerobre klasserommet som en arena
som veileder og instruktør i lese og skriveaktiviteter.
11 bud for leseopplæringen
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Vi skal arbeide med å utvikle elevenes evne til å bruke hensiktsmessige
lesestrategier når de leser tekster.
Vi skal utvikle elevenes tekstkompetanse, ordforråd og leseforståelse.
Vi skal lese høyt med elevene våre.
Vi skal utvikle elevenes avkodingsferdigheter.
Vi skal drive leseopplæring med sakprosa på alle trinn i alle fag.
Vi skal ha stor bredde i tekstutvalget som vi bruker i leseundervisningen
på skolen.
Vi skal jobbe med å utvikle elevenes leseforståelse gjennom å tolke og
vurdere tekster sammen med elevene våre.
Vi skal være kritiske til lærebøkene.
Vi skal kartlegge leseferdighetene til elevene på en måte som gjør at alle
lærere vet hvilke leseferdigheter elevene i klassen eller gruppen har.
Vi skal samtale og skrive mer før og underveis i leseprosessen.
Vi skal tenke på lesing og leseopplæring hver gang vi går inn i
klasserommet med en ny tekst og stille oss spørsmålet: Hva skal jeg
gjøre for å lykkes med denne teksten?
Litteraturliste
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bråten, Ivar (red.) (2007): Leseforståelse – Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og
praksis, Oslo: Cappelen
Kulbrandstad, Lise I. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver.
Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget.
Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2005): ”Lesestrategier og metoder. Arbeid med
fagtekster i klasserommet” i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo:
Universitetsforlaget.
Nicolaysen, Bjørn K. (2005): ”Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som
kulturdeltaking”, i Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo:
Samlaget.
Roe, Astrid (2006): ”Leseopplæring og lesestrategier”, i Turmo & Elstad:
Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget.
Roe, Astrid (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen, Oslo:
Universitetsforlaget.
Skaftun, Atle (2006): Å kunne lese – Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver,
Bergen: Fagbokforlaget/ LNU
Torvatn, Anne Charlotte (2002): Tekststrukturens innvirkning på leseforståelsen: en
studie av fire læreboktekster for ungdomstrinnet og sju elevers lesing av dem.
Avhandling (dr.art.). NTNU.
Lesing er… En boks med hefter fra Lesesenteret om lesing i skolen.

similar documents