Fordeler - Lavenergiprogrammet

Report
Boligventilasjon
Aktuelle gjenvinnere til bruk i passivhus
• Roterende varmegjenvinner
• Motstrømsvarmevekslere
• Kammergjenvinnere
Roterende varmegjenvinner
Fordeler:
• Stabil svært høy temperaturvirkningsgrad
• Ikke behov for avriming
• Mulig greie seg uten varmebatteri ved høy
virkningsgrad, men noen tiltak ved de laveste
utetemperatur
• I varme perioder kan ønsket tilluftstemperatur
reguleres ved å regulere rotasjonshastigheten på
rotoren.
• Noen gjenvinneren kan overføre noe fuktighet fra
avtrekksluften til tilluften
Ulemper:
• Viss overføring av lukt fra avtrekk til tilluft
• Viktig med god filtrering og renhold for å unngå
gjengroing av kanaler i rotoren
Motstrømsvarmevekslere
Fordeler:
• Svært høy temperaturvirkningsgrad ved milde
inntakstemperaturer
• Overfører ikke lukt mellom avtrekk og tilluft
• Robust og enkel konstruksjon.
Ulemper:
• Nødvendig med automatikk som avrimer
varmeveksler pga. riming i kalde perioder
• Avriming med forvarmebatteri reduserer effektiv
virkningsgrad med 10 -20 %.
– Klimaavhengig og reduksjonen vil være størst i kalde strøk.
• Kondensering og avriming i varmeveksleren
• Skifte mellom sommer og vinterkassetter, eller
bypass
Kammervarmegjenvinner
Fordeler:
• Høy temperaturvirkningsgrad
• Ikke behov for avriming
• Mulig greie seg uten varmebatteri ved høy
virkningsgrad
• I varme perioder kan ønsket
tilluftstemperatur reguleres ved å regulere
rotasjonshastigheten på rotoren.
• Noen gjenvinneren kan overføre noe
fuktighet fra avtrekksluften til tilluften
Ulemper:
• Viss overføring av lukt fra avtrekk til tilluft
• Få leverandører og mangelfull
dokumentasjon
Forvarming av inntaksluft
• Et interessant tiltak for å
redusere faren for ising
• Øker virkningsgraden
– Men hvor mye?
• Vil også bidra til lavere
inntakstemp på sommerstid
– Utfordring: Mulig kondensering
og evt. muggvekst i rørene
I 2012/2013 følger SINTEF Byggforsk et passivhusprosjekt fra Jadarhus der en
slik løsning er benyttet. Målet med prosjektet er å avdekke faktisk økt
temperatur på inntaksluft gjennom året, og erfaringene med evt.
kondensering sommerstid. Resultater forventes å foreligge høsten 2013.
Styring av ventilasjon
• Reduserte luftmengder reduserer
energibruken
• Hva dimensjonerer luftmengdene?
– Frisklufttilførsel
– Avtrekksbehov pga. luft, fukt, emisjoner, …
• Når kan man i såfall redusere
luftmengdene?
• En forenklet styring i forhold til når
boligen ikke er i bruk
– Manuell styring ved at en enkel "utebryter"
Optimale kanalføringer for å redusere trykkfallet
• SFP bestemmes av det totale trykkfallet gjennom aggregat og
kanalnett
• Trykkfallet i kanalnettet reduseres ved å unngå skarpe bend,
innsnevringer og skarpe avgreininger. Tapet i selve kanalstrekkene
har relativt liten betydning
• Men også betydelig trykktap i rister, takhatter, ventiler
• I aggregatet er det i hovedsak tap i varmeveksleren og filteret.
• Ventilasjonsleverandør beregner total SFP for en løsning
Eksempler på to ulike ventilasjonssystem for to
ulike eneboliger med to etasjer
SFP = 1.34 kW/m3s
SFP = 2,43 kW/m3s
Valg av ventilasjonsprinsipp i leilighetsbygg
Sentrale kontra desentrale (individuelle) løsninger i leilighetsbygg?
Sentrale anlegg
Fordeler
Ulemper
• ett luftinntak -> enklere å finne
en gunstig plassering (luftkvalitet
og solbelastning).
• god mulighet for å gjennomføre
riktig vedlikehold med
serviceavtale
• systemet er lett tilgjengelig for
vedlikehold. Spesielt gunstig i
bygg med utleieleiligheter..
• mulighet for å ventilere
fellesarealer (trappoppgang,
kjeller, bod) fra samme aggregat
• mulighet for fjernovervåking
• plasskrevende løsning: teknisk
rom og sjakter fordrer stor plass.
• kan forårsake sjenerende støy
selv om anlegget tilfredsstiller
klasse C i NS 8175
• kan forårsake lydoverføring
• kan forårsake overføring av lukt
• innregulering må foretas samlet
for alle leilighetene som dekkes
av et anlegg
• sentral styring av luftmengder og
tilluftstemperatur
Individuelle anlegg – i hver leilighet
Fordeler
Ulemper
• mindre sjaktareal enn sentralt anl.
hvis man får til tilfredstill.
luftinntak i fasade
• ikke behov for et plasskrevende
felles teknisk rom
• luftmengder påvirkes ikke av de
øvrige leilighetene
• løsningen forårsaker ikke
lydoverføring eller luktoverføring
fra en leilighet til en annen
• luftmengder kan reguleres ind.
• innregulering kan foretas per leil.
• det er egen styring av tilluftstemp.
• Lange kanalføringsveier for tilluft
der hvor man ikke får til
tilfredsstillende luftinntak i fasade
• Krever plass til kanalføringer for
luftinntak, tilluftskanaler og
avtrekkskanaler, samt til selve
aggregatet inne i leiligheten
• Aggregatet kan forårsake støy
og/eller vibrasjon i leiligheten
• Vanskelig tilgjengelig for service
foretatt av eksternt firma
• Kondensering på luftinntakskanaler
Plassering av aggregat og kanaler
• Bør plasseres innenfor
klimaskjermen
– Reduserer varmetapet fra
kanaler og aggregater
– Gjør inspeksjon og rengjøring
lettere
– Mindre utfordringer knyttet til
utettheter rundt
kanalgjennomføringer i
klimaskjermen
– Om mulig, sentral plassert
teknisk rom og gjennomgående
teknisk kanal/sjakt
Håndverksmessig utførelse knyttet til ventilasjon
• Påse at kanalføring og
aggregatplassering er tilstrekkelig
prosjektert
• Kanaler plasseres innenfor
klimaskjerm
• Kanaler for tilluft bør varmeisoleres i
hele sin lengde, evt. legges i isolerte
husrom
• Avtrekkskanaler må isoleres dersom
de går gjennom kalde rom.
• Omhyggelig tetting rundt kanaler
som går gjennom klimaskjerm

similar documents