Idealer og realiteter - Jan Tøssebro

Report
Idealer og realiteter
Boligsituasjonen for utviklingshemmete
Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning
Tromsø, 24.9. 2012
Idealer og politiske føringer
 Inspirasjon utenfra og fra andre sektorer: Norge henger etter
 Fra det usynlige Norge til en utvidelse av velferdsstaten
 Bedre eller godt nok?
 Samme mål for akseptable levekår som for andre (St.meld. 47, 1989-90)
 Konkretisert for bolig: Husbankens rundskriv HB-1212 og HB 1255:
•
•
•
•
Ulike boformer, bofellesskap maks. fire
Fullverdig leilighet
I et vanlig boområde
Spørsmålet om flere grupper: var ikke tenkt på – hørte til 1800 tallet
 Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane; ambisiøst og realistisk
 Ikke bare et engangsløft (bedre utvikling enn i HVPU)
 Noe må tas på sikt (sysselsetting, fritid)
 Tjenester til flere, ventelister
Hvorfor maks. fire?
 Den lille gruppens prinsipp – psykososiale effekter
 Karl Grunewald
 Bildene i hodet – segregering, ghettoisering og
stigmatisering
 US Supreme court
 Klæbu og Rotvoll
 Verdsetting av sosial rolle – normalisering
 Tjenester skal ytes på en så lite påfallende måte som mulig
 For å unngå å forsterke negativ verdsetting
 Betingelser for integrering
 I et vanlig nabolag
 Materialisert hensikt – bolig eller omsorg
 Signaleffekt, er dette en bolig, eller?
Antall personer per institusjon,
1952-88
Kilde: Tøssebro 1992, utenom sentralinstitusjoner 1989, snitt 13!
70
60
50
40
30
20
10
0
1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988
Data
 Intervju med ansatte om levekår og tjenester til enkeltpersoner
med utviklinghemming:




1989 (før reformen) (N=396) Tre fylker
1994 (rett etter reformen) (N=396) De samme personene som i 1989
2001 (ti år etter) (N=527) 53 kommuner
2010 (tjue år etter) (N=385) De samme 53 kommunene
 Spørreskjema til familie/ hjelpeverger til de samme personene
Hva skjedde i reformåra?
Oppsummering i fire punkt
 Bolig: klart bedre
 Flere fikk tjenester
 Familien – fra opposisjon til støtte
 På mange andre områder skjedde lite
Forbedringer i boforhold
 Direkte om boligen
 Fra avdeling til leilighet
 Husbankens normer, størrelse i kvm og antall i bofellesskapet,
følges
 Indirekte sosiale aspekter




«Lettere å besøke nå» – famliens bilde
Færre negative relasjoner til medboere
Familiekontakten øker
Selvbestemmelse i hverdagen
• mindre henvisning til turnus, rutiner og andre beboere når hindringer
for selvbestemmelse beskrives
 Endres ikke:
 Ensomhet og sosiale nettverk
 Selvbestemmelse om hvor og med hvem en bor
Etter reformen I
 I 2010 møter vi en helt annen kommune
 Vi spør hjelpeverger i 53 kommuner om å intervjue en
ansatt
 17 av 53 kommuner “ville ikke” delta
 85 av 424 intervju lot seg ikke gjennomføre
• Ansatte mente de ikke hadde fullmakt til det (eller gjorde seg
utilgjengelig)
 Hjelpevergene selv svarer i samme utstrekning som før
 Noe har åpenbart skjedd
 Interesse?
 Kontroll - munnkurv?
Etter reformen II – boligen
Kilde: Söderström og Tøssebro, 2011
 Bokollektiva (eget rom i gruppebolig) på vei ut
 Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden
sunket svakt.
 Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har
fellesareal
 Svingdørspersonale?
 Antall beboere per bofellesskap øker sterkt
 Framvekst av «kombinerte anstalter»
Gruppestørrelse (snitt)
Prosent med 7+
% blandet gruppe
1994
3,8
3
-
2001
5,0
16
13
hvor er Husbanken, hvem husker HB 1255?
2010
7,0
40
22
2010*
8,1
54
27
Hvorfor? Hvordan kunne dette skje
 Endret nasjonal politikk? Nei
 Mindre oppmerksomhet fra media/sentrale myndigheter?
Helt klart
 Mindre i media og aldri ut over enkeltsaker
 Sentrale myndigheter
•
•
•
•
Mindre fokus
Mindre oppfølging
Avvikling av reguleringer
Nye saker på dagsorden I funksjonshemmingspolitikken
 Eksplisitte argument?
 Eksponering for trender i lokal forvaltning – i “drivers of
change”?
Debatten om store bofellesskap
Kilde: Kittelsaa og Tøssebro, 2011
 Forsvaret for store bofellesskap:
 Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT
 Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT
• Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med
motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp,
personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging
 Bærekraftig økonomi – TVILSOMT
• Men noen benytter høvet til å gjøre det billigere
 Motargumenter:




Ytre signal på avvik – STØTTES
Konflikter med medboere – UKLART
Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT
Normalisering, integrering, sektoransvar
New public management – new local
government
 Ledelse (manegarialism – styringform)
 Effektivitet
 Delegering
 Økonomisk ansvarlighet og kontroll
 Indirekte kontroll




Innføre markedsprinsipper (bare ett av flere element)
Bench-marking
Politikerens rolle – strategi mer enn detaljer
Profesjonsutøvere – arbeidstaker, sektorinteresser uønsket
 Brukeren som konsument
 Valgfrihet, undersøkelser av brukertilfredshet
 Rettigheter?
Reformens «drivers of change»
NFU – brukerorganisasjoner
 Allierte blant politikere nasjonalt
 Allierte i departement
Fagfolk?
 Skandalene
 Vaktbikkjer i iverksettingen
Inspirasjon utenfra – særlig Sverige
“Drivers of change” i den nye kommunen
Kilde Tøssebro et al., 2012
 Bench-marking
 Fra “the good/best“ til“the cheapest”
 Politikerens rolle
 Djevelen er i detaljene
 Deinvolvering
 Profesjonelle
 Fra profesjonell til arbeidstaker – hva skjer med voice og
loyality
 Datainnsamlingen 2010
 Ny generasjon ledere
 Bruker fokus og valgfrihet
 Svakere organisasjoner
 En valgsituasjon preget av “take it or leave it”
Innfridde mål eller brutte visjoner?
 Ikke se bort fra det som er oppnådd:




Boligstandarden økte klart
Flere får tjenester
Få flyttes langt unna hjemstedet og familien
Nabolag – akspetering og synlighet:
• Er det noen som husker naboaksjonene?
• Møter på gata og butikken
 Mange positive initiativ
 Men
 Det skulle ikke være et engangsløft
 Bakgrunnen for retningslinjene for bolig synes
«glemt»
 Utfordringen er å få reformen tilbake på sporet

similar documents