En Folkefiende

Report
Folkefiende (samfunnsfiende) som motsetning til
Samfundets Støtter
Tilblivelse
 Utkom 1882 – bare ett år etter Gengangere; uvanlig.
Det vanlige var at det gikk to år mellom hvert nytt
drama på denne tida
 Mulig tolkning: Det er vanlig å se En Folkefiende som
Ibsens svar på den voldsomme kritikken av Gengangere.
 Stykket kan leses som en metafor og en allegori: dvs. at
det forurensede badevannet svarer til et forurenset
samfunn.
 Den korte tilblivelsestiden kan forklare at stykket ser ut
til å ha en enklere og mindre gjennomarbeidet
scenestruktur enn Gengangere
Sjanger
 Tragedie?
 En kjede av hendelser som fører fram til katastrofe. Handlingen skal
gå fra lykke til ulykke, og nå fram til katarsis (renselse). Personene
er mennesker over gjennomsnittet i rang.
 Karakterkomedie?
 Personene er tegnet med nokså fremtredende karaktertrekk og er
nokså statiske; flere karaktertrekk kommer i ironisk konflikt med
hverandre jfr. Stockmanns svulstige talemåter samtidig som han går
rundt i tøfler og slåbrok
 Lystspill?
 Tett i tett med hendelser. Ikke så mange og lange stillestående
dialoger. Dramatiske opptrinn med mange personer (hjemme hos
Stockmann, i avisredaksjonen, folkemøtet); komisk opptrinn (da
Stockmann finner byfogdens lue og stokk og sprader rundt med
det); slagsmålet mellom Hovstad og Stockmann til slutt i siste akt
Politiske forhold
 1882: en tid preget av intense politiske spørsmål:
 Parlamentarismen
 Folkestyre mot embetsmannsstyre
 Partidannelser (Venstre og Høire)
 Venstre: nærmest en allianse av innbyrdes svært
forskjellige motkulturelle krefter (lavkirkelige
bevegelser, antisentralistiske krefter, nasjonalromantiske
krefter, forkjempere for norsk selvstendighet, radikale
intellektuelle, anarkister)
 Høire: embetsmannspartiet
Helstruktur 1
 5 akter; Gengangere hadde 3 akter. (Ibsens samtidsdramaer
har vanligvis 3 eller 4 akter. Kun En Folkefiende, Vildanden
og Fruen fra havet har 5 akter.)
 Mulig tolkning: Gengangere har et sterkt preg av å være vendt
innover: innover i familien, innover i hjemmet, innover i
menneskesinnet. Alt blir innestengt. En Folkefiende åpner
dørene og peker utover, utover mot samfunnet, politiske
problemstillinger
 Tid: fra kvelden første dag (1. akt) via formiddagen 2. dag
(2. akt), ettermiddagen 2. dag (3. akt), ettermiddagen 3. dag
(4. akt) til formiddagen 4. dag (5. akt)
 Begrenset bruk av retrospeksjon, i motsetning til de andre
samtidsdramaene
Helstruktur 2
 Vi flytter oss mellom fire steder i de fem aktene:
 Doktorens dagligstue (1. og 2. akt)
 Redaksjonslokalene i Folkebladet (3. akt)
 Salen i skipskaptein Horsters hus (4. akt)
 Doktor Stockmanns arbeidsværelse (5. akt)
 Mulige tolkninger
 Hjemme-borte-hjemme-strukturen
 Underbygger tolkningen om stykkets utadvendthet
(avisredaksjon, sal, folkemøte)
Helstruktur 3
 Er 3. akt dramaets sentrum?
 Den er midt i teksten
 Her møtes alle interessekreftene
 Her legges det politiske planer og taktikkeri
 Her samles synspunktene
 Herfra formidles de filtrerte ytringene
 Anagnorsis da Petra skjønner at Hovstads motiv for å
trykke Stockmanns artikkel er hans følelsesmessige
interesse for Petra
 Her ligger dramaets peripeti
Den klassiske dramaoppbyggingen





Eksposisjon
Komplikasjon
Vendepunkt (peripeti)
Følgene av vendepunktet
Katastrofen
Det er faktisk mulig å se de fem aktene som svarende til
hvert sitt punkt i denne inndelingen. Klimaks synes
derimot ikke å falle sammen med peripeti (som
Aristoteles krevde). Snarere må vel folkemøtet regnes
som klimaks.
Personene sett som typer 1
 Doktor Stockmann
 Idealist, fanatiker, urokkelig («Stock»-mann); moderne
livssyn, opptatt av ny, naturvitenskapelig kunnskap;
orientert om moderne strømninger; utadvendt; intens,
aktiv; ukonvensjonell; noe pedantisk (opptatt av faste
spisetider); lever usunt; tonen mellom ektefellene er
fortrolig – de henvender seg til hverandre med fornavn
(sml. Dukkehjem); formulerer seg svulstig og
ekskapistisk, men går rundt i slåbrok og tøfler; deltar
egentlig ikke i dialoger, når han snakker med noen lar
han dem ikke komme til, det blir i realiteten monologer
(s. 616 -617)
Personene sett som typer 2
 Byfogden
 En juridisk stilling, altså ikke politisk valgt; har byens
økonomi som første rettesnor for sine idéer; kjenner det
politiske spillet; overtalelseskunstner; slesk («her du
innredet det hyggelig», da han besøker Hovstad i
redaksjonen); forsøker å leve sunt;
 Redaktør Hovstad
 Radikalt ytre; endrer lett synspunkter dersom avisas
økonomi er truet; tenker lett i personlige baner; kan
handle på bakgrunn av private agendaer; ser
Stockmanns oppdagelse som et mulig element i større
spill om maktkampen i byen
Personene sett som typer 3
 Journalist Billing
 Revolusjonsromantiker; legger til side idealismen av
personlige hensyn
 Boktrykker Aslaksen
 Måteholdets mann, opptatt av praktisk nærpolitikk – liten
interesse for de store, idealistiske politiske spørsmålene; den
fremste blant de små; nyter fortrolighet hos de andre
huseierne
 Morten Kiil
 Tenker først og fremst på sin egen rikdom; er villig til å gjøre
Katrine arveløs; noe ensporet, snever tankegang; naiv, enkel,
men det ligger noe underfundig i replikkene hans; smart i
forretninger
Personene sett som typer 4
 Skipskaptein Horster
 Deltar ikke eksplisitt i den politiske konflikten; ligger det en
slags personifisering i yrket hans: skipskaptein: en som på
selvstendig vis kan ta ansvar for styringen uten å la seg
påvirke, uten å gå veien om demokratiske avgjørelser?
 Fru Stockmann
 Beundrer sin mann; noe vaklende men ender med å støtte
ham; prøver likevel å få ham til å moderere seg
 Petra
 Idealist; vil ikke oversette den engelske artikkelen fordi den
ikke svarer til hennes livssyn; liker å arbeide; har selvstendige
og moderne idéer om pedagogikk; kritiserer skolens og
hjemmets herkende moral: man må lyve for barna
Sceneanvisning 1. akt
 Følger høyre-venstre-regelen, men merk at doktorens
arbeidsværelse ligger på høyre side; dvs. den
utadvendte siden. Ovnen (hjemlig varme) på venstre
side. Forgrunn – bakgrunn: vi «står» i forgrunnen og
ser inn i bakgrunnen. Billing og Fru Stockmann er de
første personene vi møter. De oppholder seg i
bakgrunnen. Hovstad og Byfogden møtes i dagligstua,
dvs. i forgrunnen. Doktor Stockmann kommer inn i
dagligstua og sender Horster inn i spisestua
Sceneanvisning 2. akt
 I dagligstua. Bakgrunnen er stengt. Alle personene
som ikke tilhører familien går ut og inn via forstua.
Dagligstua blir som et møtested. Et lukket møtested.
Petra og Fru Stockmann går ut til venstre.
Sceneanvisning 3. akt
 Redaksjonslokalene i «Folkebudet». Speilvendt i
forhold til høyre-venstre-regelen. Venstre: åpningene
ut mot verden; høyre innover i avisa, trykkeriet. Mulig
tolkning: Stockmanns hjem og redaksjonslokalene i
«Folkebudet» står symmetrisk på hver sin side av
samfunnet. Diametrale motsetninger. Kvalifiserende
utsagn: «værelset er skummelt og uhyggelig.» Det
lukkede møtestedet.
Sceneanvisning 4. akt
 Vinduer mot venstre. Folkemengden kommer inn
gjennom døra i bakgrunnen. Fru Stockmann og Petra
kommer derimot inn døra til høre i forgrunnen. Mulig
tolkning: rommet preges av gjennomstrømning. Står
det midt i samfunnet? Åpent til begge sider? Eksisterer
ikke «hjemme»-siden her? Det åpne møtestedet.
Sceneanvisning 5. akt
 Stockmanns arbeidsværelse. Høyre-venstre-regelen
stemmer. Vinduene er knuste. Mulig tolkning: grensen
mellom ute og hjemme er utvisket.
Motiver og temaer 1
 Maktkamp: embetsmannsstyre vs. demokrati
 Demokratiets problem: den kompakte majoritet som
tenker i snevre privatinteresser og ikke har forståelse
for de større sammenhengene
 Skipsallegorien: et samfunn er som et skip; styringen
må utføres av én person (s. 616)
 Ingen fra den kompakte majoritet våger åpent å
kritisere Stockmann; alle sier de føler presset til å bryte
kontaktene
 Løgn, sannhet, fortielse av sannheten
Motiver
og
temaer
2
 Kloakken midt i badevannet: en direkte allusjon til
den engelske kritikken av Gengangere
 Naturvitenskap og fritenkeri
 G.B. Shaw: «de to pionerene»
 1. pioner: påstår at noe som vi til nå har oppfattet som
moralsk riktig, er galt (eks.: «det er galt å spise dyr»)
 2. pioner: påstår at noe som vi til nå har oppfattet som
galt, er riktig (eks.: «det er riktig at bror og søster gifter
seg dersom de er forelsket»)
Motiver og temaer 3
 Utestengtheten er mer fremtredende enn innestengtheten




(sml. Gengangere)
Det er de syke som skaper det økonomiske oppsvinget i
byen; stedet lever av sykdom; livsbetingelsen er sykdom.
By-land («verdensby»); byfolk-bønder; sentrum-utkant
(doktoren er kommet tilbake etter et opphold i NordNorge); kultivert sivilisasjon-innsnevret tankegang;
3. akt: skildring av samtidens politiske taktikkeri og
maktspill
Trykkefrihet vs. trykkeplikt; den subtile pressesensuren
som ligger i en avisredaksjons hender
Motiver og temaer 4
 Hovstad, Billings og Aslaksens ‘Venstre’: et idé- og





kulturkonglomerat av et parti bestående av værhaner og
smålighetstenkere
Hovstads mistenksomhet til slutt: konspirasjonsteoriene
omkring Stockmanns beveggrunner for artikkelen
Plikten mot samfunnet vs. plikten mot familien
Flokkmentaliteten; majoritetstyranniet
Den mystiske «offentlige mening»; den almene opinion
Partityranniet
Uttrykk som er blitt stående
 «Når sannheten blir gammel, blir den en løgn»
 «En normal bygget sannhet lever – la meg si – en 17-18
år, høyst 20 år, sjelden lenger»
 «Parti-høvdingene er som ulver»
 «Sannhetens fiender: den kompakte, liberale
majoritet»
 «Saken er den, ser dere, at den sterkeste mannen i
verden, det er han, som står mest alene»

similar documents