Ulven - STCW Anatomi og fysiologi

Report
Anatomi og fysiologi
Arne J. Ulven
Forskningssjef
Norsk senter for maritim medisin
Kroppens celler
• Kroppens minste byggesteiner.
• Utrolig mange ulike typer.
• Trenger energi
– Glukose
• Trenger Oxygen
• Lager avfall
– CO2
– Vann
Muskel celle
Beinceller
Fett celler
Epitelceller
Skisse leverceller
Nerveceller
Stoffskiftet
• Omsetningen av stoffer i cellene
= METABOLISME
• Næringsmidler omdannes til stoffer
som cellen kan forbrenne.
– Vesentlig GLUKOSE (druesukker).
• Helt avhengig av et stabilt indre
miljø:
– HOMEOSTASE
– Temperatur
– Væskebalanse
– Saltbalanse
Blodcellene
• Produseres i beinmarg
– Store rørknokler
– Noen flate knokler
• Lymfeknutene
– Modner/programmerer lymfocytter
• Røde blodlegemer:
– Transporterer OXYGEN
• Hvite blodlegemer:
– Dreper bakterier og virus
• Blodplater:
– Betydning for koagulasjonsprosessen
Kroppens væskefaser
Kroppsvann
Intracellulærvæske
(ICV)
Ekstracellulærvæsk
e
(ECV)
Transcellulær
væske
60% av totalv.
42 liter
28 liter
Plasma
Interstit.væske
14 liter
I ledd
I bukhinnen
I hjerteposen
I øynene
Ryggmargsvæske
Blodet
• Inneholder både ICV (blodcellene) og ECV
•
(plasma)
Ca 7% av kroppsvekten er blod – vanligvis
cirka 5 liter.
– 60% er plasma og 40% er celler
Erythrocytt Volum Fraksjon (EVF) eller HCT= Hematocritt
–
–
–
–
–
–
Menn rundt 0,40
Kvinner rundt 0,36
Ved alvorlig blodmangel ned mot 0,10
Ved for mye røde blodlegemer opp mot 0,65
Stiger ved for mye væske I kroppen
Faller ved uttørring
SKJELETTSYSTEMET
• Kroppens rammeverk
– Fasthet, avstiving i armer og bein og i bolen
– Beskytter indre organer
• Knokkeltyper
– Rørknokler
• Armer, bein, fingre, tær,
ryggvirvler
– Flate knokler
• Kranium, ribbein, brystbein,
skulderblad, hoftebein
– Uregelmessige knokler
• Håndrots- og fotrotsknokler.
Kraniet
• Beskytter hjernen
• Bihulene
– Hulrom i craniet
– Utførselsgang til nesen
– Slimhinnebekledte
– Luftførende
– Resonanskasse
Ryggsøylen
• 24 ryggvirvler
 (egentlig
33-34 men de nederste er
sammenvokst)
– 7 halsvirvler
– 12 brystvirvler
– 5 lendevirvler
– Korsbeinet (5)
– Halebeinet (4-5)
Ryggsøylen
• Ryggmargskanalen
– Inneholder ryggmargen
• Foramen intervertebrale
– Dannes mellom virvlene
– Spinalnervene går her
• Et par for hvert nivå
• ISCHIASNERVEN
– L4-L5-S1
• Mellomvirvelskiver
– Skiveprolaps
Leddene
• Hengselledd
– Kne, fingerledd, tåledd
• Kompliserte ledd
•
•
•
•
•
– Albue, skulder
• Bevegelser i flere plan,
• inklusive rotasjon
Leddhode – “leddskål”
Leddspalte
Leddbrusk
Leddkapsel
Leddbånd
Skulderen og overarmen
Albue og underarm
Håndleddet
Brystkassen
Hoftekam
Korsbein
Bekkenet
L4
L5
Tarmbein
S1
Halebein
Symfyse
S2
S3
S4
S5
Hofte og lår
Leddhode
Leddskål
Lårhals
Trochanter
Kneet
Leggen
Ankelen
Musklene
• Lange muskelfibre som kan trekke
seg sammen
– Tverrstripet muskulatur (skjelett) Viljestyrt
– Hjertemuskulatur – ikke viljestyrt
– Glatt muskulatur (tarm, blære, bronkier,
blodkar) – Ikke viljestyrt
• Sener
• Senefester
Musklene
Huden
• Kroppens største organ
• Beskytter mot
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Varme
Solstråler
Kulde
Elektrisk strøm
Bakterier
Virus
Sopp
Uttørking
Overvæsking
Består av
Overhud – epidermis
Døde celler ytterst
Levende celler unde
Lærhud – dermis
Blodårer
Nerver
Svettekjertler
hårrøtter
Underhud – subcutis
Fett
Nervesystemet
• Sentralnervesyst
– SNS eller CNS
• Perifere nervesyst
– PNS
• Autonome nervesyst
– ANS
– Både i CNS og PNS
• Parasympatikus
• Sympatikus
Hjernen
Hjernen
•
•
•
•
To halvdeler
Grå og hvit substans
Dominerende hjernehalvdel oftest høyre
Spesielle områder
–
–
–
–
Synsbark
Talesenter
Høresenter
Motorisk bark
• Baner til og fra hjernen krysser.
Hypothalamus og hypofysen
• Hyopthalamus
– Regulerer BT
– Regulerer salt- og
vannbalanse
– Overordnet regulering
av noen hormoner
• Hypofysen
– Overordnet regulering
av hormoner
Det autonome nervesystemet
• Regulerer en rekke
av kroppens
prosesser
• Stort sett motsatt
aktivitet i Sympaticus
og Parasympaticus
Spinalnervene
Dermatomene
• Hvert spinal-
nervepar
henter
sensibilitet fra
et bestemt
område i
huden
• HERPES ZOSTER
rammer 1-2 slike
dermatomer
Øyet
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hornhinnen – CORNEA
Bindehinnen – CONJUNCTIVA
Senehinnen – SCLERA
Forkammer
Linse
Årehinnen – CHORIOIDEA
Linsen
Regnbuehinnen – RETINA
Glasslegemet – CORPUS VITREUM
Sanseceller – TAPPER OG STAVER
NORMALT
NÆRSYNT
LANGSYNT
Brillekorreksjon
To forskjellige
sanseceller på
netthinnen:
1. Staver: Mørkesyn
2. Tapper: Fargesyn,
skarpsyn
Fargesyn
Vi oppfatter farger på lys med
bølgelengde 400-700nm
3 forskjellige typer tapper (forskjell i
pigment)
Typer fargesynsdefekter
• Monokromatopsi
– har kun en type tapper
• Totalt fargeblind
• Dikromatopsi
– Mangler en type tapper
• Rød-grønn
– Protanopi (mangler rød)
– Deuteranopi (mangler grønn)
• Gul-blå
– Tritanopi (mangler blå)
– Anomal trikromasi
• Varierende grad av defekter i pigment i en tappetype
ØRET
Ytre øre
Ambolten
Bueganger
Hørselsnerve
Trommehinne
Sneglehus
Indre øre
Øregangen
Mellomøret
Stigbøylen
Hammeren
Øretrompeten
Øret
• Øregangen
– Hår
– Kjertler
– Benet og brusket
del
• Trommehinnen
– Festet til
øreknoklene
• Øreknoklene
– Hammeren
– Stigbøylen
– Ambolten
• Sneglehuset
– Høreorganet
• Buegangene
– Balanseorganet
• Øretrompeten
– Trykkutligning
Cortiske
organ
– Høyrekvent
lyd høres
nærmest
stigbøylen
– Lavfrekvent
lyd høres
nærmest
toppen
Kroppens arealer
• Hud:
• Lunger:
• Tarm:
ca. 2 m2
ca. 100 m2
ca. 300 m2
Brysthulen = THORAX
• Vegger: Ribbein, brystbein, ryggsøyle
• Bunn: Mellomgolvet
– Kuppel cirka 15 cm over randsonen
• Lungene
• Hjertet
• Spiserøret
• Luftrøret
• Lungehinnen
Luftveiene og lungene
• Lungene:
– Tilføre oxygen og fjerne CO2.
– Respirasjonssenteret i hjernen regulerer
• Luftveiene
– Nese/munn/svelg/strupehode/luftrør/
bronkier/alveoler
• Flimmerhår
Bronchialtreet
Hjertet
• Hul muskel med automatisk
sammentrekning
– Automatisitet – Pacemakere
– Sinusknuten: 60-80/min i hvile
• Blodstrømmen:
– Høyre side:
• Mottar fra kroppen, pumper til lungene
– Venstre side
• Mottar fra lungene, pumper til kroppen
• Hjertets ventiler/klaffer
– Høyre side: Tricuspidalklaffene og
pulmonalklaffene
– Venstre side: Mitralklaffene og
aortaklaffene
Sirkulasjonen
• 4-5 liter pr minutt
• Trykket varierer med
•
hjerteaksjon
Blodtrykk
– Systolisk
– Diastolisk
• Sirkulasjonens oppgave
– Distribuere næring og oksygen
– Bringe avfallsstoffer til
nedbrytning og utskillelse
• Hjertet
• Pulsårene (arteriene), fører blodet ut
fra hjertet
– Tykkveggede
– Pulstrykk
– Dypt, nær bein
• Kapillarnettet
• Venene som fører blodet tilbake til
hjertet
– Tynnveggede
– Ikke pulstrykk
– Overfladisk beliggenhet
• Lymfeårene
– Kar som følger venene
– Transporterer lymfe, et slags
plasma, til lymfeknutene
Lymfesystemet
Bukhulen
• Tak:
– Mellomgolvet
• Bunn:
– Bekkenbunnsmuskle
ne
• Vegger:
–
–
–
–
–
Ribbein,
bukmuskler,
ryggmuskler,
ryggsøyle,
hofteskålen
Leveren
• Toppen går ved 5.
•
•
ribbein
Galleblæren ligger
under høyre
ribbeinsbue, cirka
5 cm fra midtlinjen
Gallegangene
tømmes i
tolvfingertarmen
Bukspyttkjertelen
• Øverst i bukhulen
• Bak magesekken
• Gang som tømmer seg
•
•
i tolvfingertarmen
sammen med
gallegangen
Eksokrin funksjon
– Fordøyelsesenzyme
r
Endokrin funksjon
– Insulin og glucagon
Milten
•
•
•
•
•
•
•
•
Under venstre ribbeinsbue
Bryter ned blodlegemer
Fornyer blodlegemer
Immunforsvar mot
infeksjoner
Bløt og sårbar
Forstørret ved
mononucleose
Kan lett skades
Blør kraftig ved skader
Magesekken
•
•
•
•
•
Øverst og litt til venstre i buken
Hulorgan
Produserer saltsyre og pepsin
Lukkemuskel
Tømmer innholdet i duodenum
Tynntarmen
• Tynntarm
– 6-8 meter lang
– Tarmtotter
– Suger opp næring
Tykktarmen
• Større diameter
•
•
enn tynntarmen
Cirka 1,5 m lang
Går fra nederst
høyre side, opp
mot lever, krysser
over, og ned på
venstre side til
endetarmen
Fordøyelsen
• Munnhulen:
– Maten tygges og blandes med spytt
• Svelget:
– Presser maten ned i spiserøret
• Spiserøret:
– Transporterer maten til magesekk
• Magesekk:
•
•
– Eltes. Bakterier drepes med saltsyre.
Pepsin bryter ned proteiner. Noen
timers opphold her.
Tolvfingertarm
– Tilføres galle (fettnedbr.) og
bukspyttkjertelenzym (kullhydr.)
Tynntarm:
– TIlføres vann og blir ganske
tyntflytende. Suger opp næring
• Tykktarm:
•
– Regulerer vannmengden, mekanisk
bearbeidelse til avføring
Endetarm:
– Kvitter seg med avføringen.
Urinveiene
• Anatomi:
– Nyrer, nyrebekken
– Urinlederne
– Urinblæren
– Urinrøret
• Funksjon
– 1800 liter blod passerer daglig
– 180 liter preurin dannes
– Reabsorbsjon/sekresjon/regulerin
g
– 1,8 liter ferdig urin
Nyrene
Ytre kvinnelige kjønnsorganer
• Store
kjønnslepper
• Små
kjønnslepper
• Klitoris
• Skjedeinngangen
• To eggstokker
– Produserer kjønnshormoner
– 450 egg til sammen
– Løsner et hver 28. dag fra 12-50 års alder
• To eggledere
– Transporterer egget til livmoren
– Evt befruktning skjer her  implantasjon i
livmoren
• Livmoren
– Befruktede egg implanteres her
– Hvis ikke befruktning  menstruasjon
• Skjeden
– 10 cm lang, kledt med slimhinne som er
særlig sterk og elastisk
– Bakterier sørger for surt miljø og
beskytter mot infeksjoner
Menstruasjons-cyclus
Ytre mannlige kjønnsorganer
• Penis
•
– Tre svamplegemer
• 2 corp.cavernosa
• 1 corp.spongiosum
Ereksjon
– Blodfylning av vevet
– Corp.cav. blir stive
– Corp.spong. ikke så
stivt
Corpora
cavernosa
Corpus
spongiosum
Indre Mannlige kjønnsorganer
• To testikler med bitestikler i pungen
– Produserer sædcellene
– Produserer kjønnshormoner
• To sædledere
– Transporterer sæd
• To sædblærer
– Tilsetter væske
• Prostata (blærehalskjertelen)
– Tilsetter væske
Hormonsystemet
• Hormonproduserende organer
– Hypofysen:
•Dirigerer hele hormonsystemet
– Skjoldbruskkjertelen
•Styrer stoffskiftet
– Bukspyttkjertelen
•Endokrine del: Insulin og
glucagon
– Binyrene
•Binyremargen: Adrenalin
•Binyrebarken: Regulering av saltog vannbalansen i kroppen
– Kjønnskjertlene
•Kvinner: Kjønnsdrift, atferd,
menstruasjon, eggmodning og
produksjon
•Menn: Kjønnsdrift, atferd,
sædproduksjon
Hypofysen
Skjoldbruskkjertelen
Bukspyttkjertelen
Binyrene
Binyrebark
Binyremarg
Homeostase
• Opprettholdelsen av stabilt indre miljø
• Krever regulering
•
•
•
– Nervøs regulering
– Hormonell regulering
Set-verdier, kan variere litt individuelt
Kroppen reagerer på avvik fra innstilt
verdi
Feed-back-systemer

similar documents