Enkeltforfølgning og Konkurs - Baklund - Lysbilder

Report
JUS103
Advokat Lars Baklund
Lars Baklund
•
•
•
•
•
•
•
1995: Cand. Jur – Universitet i Oslo
1996 – 1997: Konsulent – Justis- og politidepartementet
1997 – 1998: Rådgiver – Kirke- og undervisningsdepartementet
1998 – 1999: Rådgiver – Opplysningsvesenets fond
1999 – 2001: Advokatfullmektig – Advokatfirmaet Nicolaisen & Co
2001 – 2007: Advokat – Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
2007 –
: Advokat/partner – Advokatfirmaet Nicolaisen & Co
Bostyrer i konkurs
• Arbeidet med bobehandling/bostyrer for Nedre
Romerike tingrett fra 2001
• Oppnevnt bostyrer i anslagsvis 250 boer
• Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS har i snitt
behandlet 80 konkursboer per år de siste 10
årene
• Firmaet har også bostyreroppdrag for Øvre
Romerike tingrett og Asker og Bærum tingrett
Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandlinger
og konkurs (kapittel 15)
Det finnes flere ulike alternativer når en skyldner ikke har vilje eller
evne til å betale sine forpliktelser:
• Enkeltforfølgning (s. 644-651)
– Inndrivelse av pengekrav
• Gjeldsforhandling (s. 651-657)
– Frivillig eller tvungen
– Rettslig eller utenrettslig
• Konkurs (s. 657-675)
– Alle typer rettssubjekter
Enkeltforfølgning
• Inkasso (kapittel 15.2.1.1)
– Inkassoloven
– Typisk ved inkassoselskap eller advokat
• Inkassovarsel etter forfall
• Betalingsoppfordring
• Via rettsapparatet
– God inkassoskikk (samsvar med lovverk og så skånsomt som
mulig)
– Ikke i samsvar med god inkassoskikk å sende torpedo
– Opphører hvis skyldneren bestrider grunnlaget for kravet, og
innsigelsen ikke er åpenbar grunnløs
Enkeltforfølgning
• Tvangsgrunnlag (kapittel 15.2.3)
– Alminnelig tvangsgrunnlag
• Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1
• Typisk rettskraftig dom eller annen avgjørelse fra myndighetene
med virkning som dom (eks. kjennelse, rettsforlik eller forelegg)
– Særlig tvangsgrunnlag
•
•
•
•
Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2
Rettsgrunnlaget avhenger av formuesgodets art
Typisk avtalepant eller utleggspant
Utleggspant stiftes typisk ved mislighold av gjeld sikret ved
eksigibelt gjeldsbrev
• (Gjeldsbrev som sådan er også et særlig tvangsgrunnlag)
Enkeltforfølgning
• Utlegg (kapittel 15.2.4)
– Kreditor får panterett for sitt krav via namsmyndighetene (tvangspant)
etter skyldnerens betalingsmislighold
– Utgangspunktet er at kreditor kan ta utleggspant i alle skyldnerens
eiendeler
• Enkelte unntak for fysiske personer (eks utgifter nødvendig til livsopphold)
– Utleggsbegjæring sendes til namsmannen
– Strenge formelle vilkår ved utleggsbegjæringen
– Tas utleggsbegjæringen til følge varsles skyldneren
utleggsforretning avholdes
– Utleggsforretningen avsluttes ved registrering i protokoll
før
Enkeltforfølgning
• Realisasjon av pantesikrede krav (kapittel 13.4.9)
– Tvangsrealisasjon – når gjelden ikke innfris frivillig
– Tvangsrealisasjon gjennomføres av tvangsmyndigheten (tingrett/namsmann)
• Enkelte unntak der kreditor selv kan realisere eiendelen (eks. factoringpant)
– Begjæring om tvangsrealisasjon
•
•
•
•
•
•
Typisk: Fast eiendom
Avtalepant det mest benyttede grunnlag for tvangsrealisasjon, men også utleggspant
Forfalt og misligholdt tvangsgrunnlag (alminnelig eller særlig), jf. tvangsl. § 4-4
Skriftlig varsel til skyldneren, jf. tvangsl. § 4-18
Begjæring om tvangssalg sendes til tingretten eller namsmannen ved løsøre
Eventuelle kreditorer med bedre prioritet må få dekning (dekningsprinsippet)
Enkeltforfølgning
• Gjennomføring av tvangssalg av fast eiendom (kapittel 13.4.9)
–
–
–
–
Tingretten avsier kjennelse om tvangssalg og oppnevning av medhjelper
Medhjelper (typisk eiendomsmegler eller advokat) realiserer eiendommen
Kan være behov for tvangsfravikelse av beboer (erstatningsbolig)
Når medhjelper har mottatt bud han finner grunnlag for å akseptere,
oversendes budet til begjærende part (saksøker)
– Dersom begjærende part aksepterer budet, avsier tingretten en
stadfestelseskjennelse
– Senere avsier tingretten fordelingskjennelse (hvordan salgssummen skal
fordeles til de ulike rettighetshaverne)
– Alternativt kan fast eiendom tvangsrealiseres av namsmannen ved auksjon
• Typisk for landbrukseiendommer
Enkeltforfølgning
• Gjennomføring tvangssalg annet enn fast eiendom (kapittel
13.4.9)
– Ulike panteobjekter reguleres av ulike kapitler i tvangsloven
(kapittel 8 – 13)
– Bygger på samme prinsipp som ved tvangssalg av fast eiendom
– Dekningsprinsippet gjelder også her
– Ingen stadfestelses- eller fordelingskjennelse, men et forenklet
oppgjør av namsmannen
– Avhengig av panteobjekt og omstendighetene ellers har
namsmyndighetene stor grad av frihet til å beslutte
fremgangsmåten
Enkeltforfølgning
• Arrest (kapittel 15.2.2)
– Tvisteloven kapittel 33
– Midlertidig tiltak for å hindre at skyldneren disponerer
over eiendeler
– Kreditor må sannsynliggjøre at det foreligger et krav
– I tillegg må det foreligge en sikringsgrunn (fare for
unndragelse eller forspillelse)
– Begjæring om arrest sendes til tingretten
– Tingretten beslutter arrest før eller etter muntlig
forhandlinger
Gjeldsforhandling
• Frivillig utenrettslig gjeldsforhandling (kapittel 15.3.2)
– Skjer uten domstolens medvirkning
– Trolig den vanligste formen for gjeldsforhandling
– Skyldner tilskriver kreditorer og fremmer forslag til
nedbetaling av gjeld
– Partene står forholdsvis fritt til å finne fleksible løsninger
– Fra et kreditors synspunkt ofte bedre å få noe dekning enn
en etterfølgende konkurs
– Skyldner må oppgi korrekte opplysninger om eiendeler og
gjeld, og det skal være full åpenhet om prosessen
Gjeldsforhandling
• Frivillig rettslig gjeldsforhandling (kapittel 15.3.3)
– Begjæres av skyldneren og besluttes av tingretten som oppnevner en
gjeldsnemnd
– Vilkår at skyldnerens drift fortsetter og at selskapet er illikvid
– Skyldnerens råderett noe begrenset, men formelt legitimert utad
– Gjeldsnemnden arbeider for å redusere skyldnerens forpliktelser
– Dersom det ikke lykkes å inngå avtale med alle kreditorer og
gjeldsnemnden (evt tingretten) ikke samtykker til tvungen
gjeldsforhandling, vil konkurs bli åpnet
– I praksis forholdsvis sjelden det begjæres frivillig rettslig
gjeldsforhandling
Gjeldsforhandling
• Tvungen gjeldsforhandling (tvangsakkord) (kapittel 15.4)
– Dersom det ikke lykkes skyldneren å oppnå frivillig rettslig
gjeldsordning, kan han kreve tvungen gjeldsforhandling
– Hovedregelen er at gjeldsnemnden må samtykke til tvungen
gjeldsforhandling
– Flertallet av kreditorene kan binde mindretallet ved kvalifisert
flertall (tvungen)
– Gjeldsforhandlingen er bindende når tingretten avsier kjennelse
Oppgave
•
•
•
•
Den ferske advokatfullmektig Dalby blir etter kort tid pålagt å sende en utleggsbegjæring til
namsmannen for å sikre kravet til firmaets viktigste klient. Advokatfullmektig Dalby tar oppgaven
svært alvorlig, og gjennomgår vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven med argusøyne før han
igangsetter prosessen. Ettersom gjelden er sikret med et eksigibelt gjeldsbrev sender han først
varsel etter tvl. § 4-18, før han tre uker senere sender en utleggsbegjæring som dekker både
hovedstol, renter og omkostninger. Han kopierer begjæringen i fire eksemplarer før han oversender
denne til den stedlig kompetente namsmyndigheten.
Kort tid senere får han en telefon fra den gamle lensmann Nordbø som hudfletter
advokatfullmektig Dalby fordi utleggsbegjæringen ikke er oversendt i seks eksemplarer. Dalby
innkaller daglig leder i firmaet ettersom han er helt sikker på at hans prosedyre har vært korrekt.
Daglig leder forteller han at han tror de begge har feil, men ønsker ikke å forklare hva deres feil
består i før Dalby har brukt helgen på å undersøke dette.
Hvem har rett, advokatfullmektig Dalby, lensmann Nordbø eller daglig leder? Hvorfor?
Oppgave
• Viggo Hansen har lenge vært irritert på sin tidligere kollega Arnstein Olsen
som etter hvert skylder han et betydelig beløp. Hansen er kjent med at
Olsen i lang tid har misligholdt gjeld overfor alle sine kreditorer, men så
vidt vites er familieeiendommen til Olsen i Larvik heftelsesfri. Nå er
Hansen innstilt på å få dekning for sitt utestående ettersom han har hørt
på bygda at Olsen i løpet av kort tid skal flytte til Bahamas for å leve det
gode liv.
• Hansen kontakter advokatfullmektig Dalby som husker fra studiet at arrest
er den beste måten å sikre et krav på når det er fare for at skyldneren skal
rømme landet. Dalby utarbeider arrestbegjæring til den lokale tingretten
og ber om at det umiddelbart tas arrest i Olsens eiendom uten
forutgående muntlige forhandlinger.
• Bør tingretten gi Hansen medhold i kravet om arrest?
Konkurs
• Insolvensbegrepet (kapittel 15.5.1)
• «Er skyldneren insolvent, skal vedkommendes bo tas under
konkursbehandling når det begjæres av skyldneren eller en
fordringshaver», jf. kkl. § 60
• «Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine
forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre
betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens
foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter
tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser,
selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning
må søkes ved salg av eiendelene,» jf. kkl. § 61
Konkurs
• Skyldneren kan selv begjære konkurs (oppbud) eller en
kreditor kan begjære konkurs, jf. kkl. § 60
– Om konkursbegjæring fra kreditor:
• Prosedyren for en kreditor til å begjære konkurs er regulert i kkl. § 63
• Flere frister og gebyr på kr. 43.000,- (unntak for ansatte)
• Presumsjon for insolvens regulert i kkl. § 62
• Insolvensdefinisjonen, jf. kkl. § 61
– To kumulative vilkår (begge må foreligge):
• Illikviditet – betalingsudyktighet som er mer enn forbigående
• Insuffisiens – gjeld overstiger eiendeler
Konkurs
• Alle rettssubjekter
• Personlig konkurs
– Typisk enkeltpersonforetak (ENK) – ubegrenset ansvar
• Konkurs i de ulike selskapsformer
– Aksjeselskap (AS) – begrenset ansvar (mest typiske)
– Allmennaksjeselskap (ASA) – begrenset ansvar
– Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF/Ltd) – begrenset
ansvar
– Ansvarlig selskap (ANS/DA) – udelt/delt ubegrenset ansvar
Konkurs
• Boets organer (kapittel 15.5.4)
– Kjennelse om konkursåpning avsies av tingretten
– Tingretten oppnevner en bostyrer for konkursboet og det kan
oppnevnes et kreditorutvalg og borevisor
• Kreditorutvalget består av en til tre
kreditorfellesskapet
• Bostyrer og kreditorutvalget utgjør bostyret
kreditorer
og
representerer
– Skiftesamlingen er boets øverste organ – avholdes ca. en måned etter
boåpning
• Alle kreditorer kan møte og har stemmerett
• I praksis kun debitor, bostyrer og tingrettsdommer som møter
Konkurs
• Bobehandlingen (kapittel 15.5.5)
– Skyldneren mister rådigheten over sine eiendeler fra konkursåpningen
og bostyrer skal snarest mulig etter boåpningen registrere og sikre
eiendelene
– Hovedformålet med bobehandlingen er at bostyrer realiserer boets
eiendeler og fordeler et eventuelt overskudd til kreditorene
– Dekningsloven § 2-2 hjemler boets beslagsrett i alle eiendeler
• Unntak er typisk inntekter nødvendig til livsopphold og private eiendeler – på
samme måte som disse eiendeler er unntatt fra reglene om utleggspant
– Bostyrers øvrige oppgaver i stor grad regulert i konkursloven § 85
Konkurs
• Bobehandlingen i praksis – fra 2 mnd til 10 år
• Kjennelse fra tingretten mottas og gjennomgås
• Kontakt med skyldneren opprettes og befaring av lokaler/forretningssted
foretas
• Sikring, registrering og realisasjon av eiendeler
• Dialog med panthavere og andre rettighetshavere (leasing etc.)
• Møte med skyldner og evt andre aktører
• Skiftesamling avholdes og midlertidig innberetning sendes kreditorer
• Aktuelle undersøkelser og gjennomgang av regnskap og kontoutskrifter
• Lønnskravsbehandling
• Vurdering omstøtelige og straffbare forhold
• Konkurskarantene
• Sluttinnberetning – innstilling eller utlodning (utdeling av midler til
kreditorene)
Konkurs
• Omstøtelse (kapittel 15.5.6.4)
• Reversere disposisjoner og tilbakeføre verdier til fordel for
kreditormassen
– Objektive regler
• Eksempelvis gaver, betaling av eldre gjeld og pantstillelse (utlegg)for eldre
gjeld
• Normalt begrenset av frist på 3 måneder
– Subjektive regler
• Mottaker i ond tro
• Typisk nærstående parter
• Begrenset av frist på 10 år
– Eksempler
Konkurs
• Skyldnerens avtaler (kapittel 15.5.7)
• Utgangspunkt: Boet kan tre inn i skyldnerens avtaler, jf.
deknl. § 7-3
• Dersom boet ikke trer inn i avtalen kan den annen part
heve,
jf. deknl. § 7-7
• Særregler i deknl. § 7-10 og 7-11 (husleie og ansatte)
– Boet trer automatisk inn i avtalene (massekrav)
– Boet må særskilt meddele ikke-inntreden/oppsigelse
– Eksempler
Konkurs
• Kreditorenes krav i boet (kapittel 15.5.8)
• 5 former for prioritet:
– Massekrav (krav som skal dekkes av konkursboets midler før
utlodning)
– Prioritert krav klasse I (NAV – ansatte)
– Prioritert krav klasse II (Skatteetat og kemner)
– Uprioritert (ordinære kreditorer, f.eks. leverandører og gårdeier)
– Etterprioritert (hovedsakelig renter etter konkursåpning)
• I tillegg kommer separatistkrav og pantesikrede krav som behandles
utenfor den alminnelige kreditormassen
Konkurs
• Konkurskarantene (kapittel 15.5.9)
• Karantene fra næringsvirksomhet i selskap med begrenset
ansvar
• Grunnvilkår:
straffbare
forhold
eller
uforsvarlig
forretningsførsel
• I
tillegg
en
rimelighetsvurdering
(tidligere
konkursbehandlinger av stor betydning/«konkursryttere»)
• Anbefales av bostyret, ilegges av tingretten
• For fremtidige og evt eksisterende verv
• Ilegges normalt for 2 år
Oppgave
Det åpnes konkurs i Con kurs AS 1. januar 2015. Fristdagen er fastsatt til 15.
november 2014. Skyldner opplyser at det ikke har vært drift i selskapet de
seneste månedene, ettersom hele selskapets likviditetsbeholdning på ca.
kr. 100.000,- betales til styreleders far 20. juli 2014, slik at han har råd til sin
årlige sydentur. Styreleders far har tidligere lånt et større beløp til selskapet
etter at han vant hovedpremien på bingoen på sydenturen det foregående år.
Bostyrer avdekker raskt at selskapets konto har blitt tømt ca. et halvt år før
konkursen, og at det er korrekt som styreleder opplyser at det har vært
minimalt med drift i selskapet siden.
Er betalingen omstøtelig? Hjemmel?
Oppgave
• Byggefirmaet Hammer & Sigd ANS blir begjært konkurs og noen uker
senere åpner tingretten konkurs i firmaet. På konkursåpningstidspunktet
har selskapet to løpende kontrakter med bygdas to øvrige entreprenører;
brødrene Jostein og Tore Andre.
• Bostyrer ser raskt at den ene kontrakten er lukrativ og kan tilføre boet
midler, men at den andre kontrakten bør termineres. Brødrene har alltid
jobbet tett sammen, men i hvert sitt firma, og de meddeler derfor at boet
ikke kan «velge og vrake» avtaler. De svarer derfor at boet ikke får lov å tre
inn i noen av avtalene, men at de til nød kan akseptere at boet trer inn i
begge avtalene forutsatt at de får oppgjør for Hammer & Sigd ANS sin
gjeld.
• Hva bør bostyrer gjøre? Hjemmel?
Oppgave
• Enkefru Sigvaldsen har alltid vært en flink kvinne innenfor finansbransjen,
men hennes noe høye sigarføring har dessverre medført stadig høyere
krav fra skattefuten. Det har nå gått så langt at kemneren har begjært
henne konkurs, og på grunn av utagerende festing glemmer hun rett og
slett hele rettsmøtet. Dommeren ser ikke annet valg enn å åpne konkurs i
hennes bo, og bostyrer Geir Rådig oppnevnes.
• G.Rådig skjønner raskt at Sigvaldsen ikke har eiendeler av betydning, men
at hennes høye lønn bør gi grunnlag for beslag. Sigvaldsen anfører
imidlertid at hennes nettoinntekt per måned på kr. 20.000,- er et
minimum av hva hun trenger for å overleve. Bostyrer avklarer at hun
(overraskende nok) har fire mindreårige barn, men at hun bor
vederlagsfritt hos sin avdøde mann sin søster.
• Kan boet ta beslag i hennes lønnsinntekt?
Oppgave
•
•
•
Tusenkunstneren Kjell T. Ringen har lært fra barnsben at det er viktig å fordele
risikoen på sine mer eller mindre lysskye forretninger. Han har derfor opprettet
hele 8 heleide aksjeselskaper, to ansvarlige selskaper og tre enkeltpersonforetak i
løpet av et langt yrkesliv. Til tross for at lykken lenge har stått ham bi, har han nå så
mye inkassogjeld i ett av enkeltpersonforetakene at Lindorff har begjært han
konkurs.
Ved konkursåpningen forteller Ringen triumferende til bostyrer at hans største
verdier ligger gjemt i to av aksjeselskapene og det ene ansvarlige selskapet – blant
annet et heftelsesfritt slott i Bordeaux i det ene aksjeselskapet – og at bostyrer kan
se langt etter disse verdiene. Bostyrer responderer at dette kun utgjør praktiske
utfordringer, men at boet til slutt vil få kontroll over alle eiendelene – selskap eller
ei – og at både nøklene til slottet og de dyre skjortene like gjerne kan leveres til
bostyrers kontor umiddelbart.
Hvem har rett?
Økonomisk kriminalitet
(kapittel 18.7-18.12)
• Uforsvarlige økonomiske disposisjoner, jf. strl. §
401
• Kreditorbegunstigelse, jf. strl. § 402
• Eksekusjonshindring og formuesforringelse ved
insolvensfare,
jf. strl. §§ 403-406
• Oppbudsunnlatelse, jf. strl. § 407
• Boforringelse, jf. strl. §§ 408-409
• Regnskapsovertredelse, jf. strl. §§ 392- 394
Økonomisk kriminalitet
• De straffbare forhold avdekkes typisk i løpet
av en bobehandling
• Grensen mot omstøtelige forhold og/eller
erstatningsbetingende disposisjoner
• Anmeldelse til påtalemyndigheten
• Eventuell straffesak for domstolene
Økonomisk kriminalitet
• Uforsvarlige økonomiske disposisjoner, jf. strl. § 401 (kapittel 18.7)
– Kreditorfellesskapet må påføres betydelig tap som følge av:
•
•
•
•
Pengespill eller annen risikopreget aktivitet
Annen lettsindig atferd (uforsvarlig risiko)
Overdrevent forbruk
Grovt uordentlig forretningsførsel
– Rammer typisk disposisjoner utenfor skyldnerens alminnelige
virksomhet
– «Betydelig tap» avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering
– Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet
Økonomisk kriminalitet
• Kreditorbegunstigelse, jf. strl. § 402 (kapittel 18.8)
– Hel eller delvis forfordeling av en kreditor på
bekostning av kreditor- fellesskapet
– Gjelder kun ved insolvens eller fare for insolvens
– Grensen mot omstøtelse
– «Betydelig grad» avgjøres ut fra en konkret
helhetsvurdering
– Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet
Økonomisk kriminalitet
•
Eksekusjonshindring og formuesforringelse ved insolvensfare,
§§ 403-406 (kapittel 18.9)
jf. strl.
– Eksekusjonshindring
•
•
Handling eller unnlatelse egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for kreditorer når det
pågår tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring
Eksempel: gave, gavesalg, ødeleggelse av en eiendom som skal tvangsselges
– Formuesforringelse ved insolvensfare
•
Handling eller unnlatelse egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for kreditorer når
skyldneren er, blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen
– Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet ved eksekusjonshindring, men kun forsett ved
formuesforringelse ved insolvensfare
Økonomisk kriminalitet
• Oppbudsunnlatelse, jf. strl. § 407 (kapittel 18.10)
– Straffbart å unnlate å begjære gjeldsforhandlinger eller oppbud i tide, når
dette medfører
• at en kreditors sikkerhet ikke kan omstøtes av konkursboet, og dette innebærer tap for
kreditorfellesskapet
• tapsbringende virksomhet (drift for kreditors regning)
– Skyldneren må være insolvent
– Eksempler
– Grensen mot aksjeloven §§ 3-4 og 3-5
– Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet
Økonomisk kriminalitet
• Boforringelse, jf. strl. §§ 408-409 (kapittel 18.11)
– Rammer en skyldner som under gjeldsforhandling eller konkurs
• Unndrar formuesgoder
• Gir uriktige opplysninger om forpliktelser
– Unndragelse av formuesgoder det praktisk mest vanlige
– Eksempler
– Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet
Økonomisk kriminalitet
• Regnskapsovertredelse, jf. strl. §§ 392- 394 (kapittel 18.12)
– Typisk unnlatelse av pliktene som følger av regnskaps- og bokføringsloven
– Mangelfull bokføring øker risikoen for skatte- og avgiftstap og reduserer
offentlige kreditorers mulighet for kontroll
– Praktisk svært vanlig i konkurs – medfører at også boet mister muligheten til å
se skyldneren i «kortene» ved vurdering av omstøtelse og øvrige straffbare
forhold
– Det typiske er manglende bokføring de seneste månedene før konkurs,
anmeldes da som overtredelse av bokføringsloven (evt regnskapsloven)
– De grovere forholdene anmeldes som overtredelse av straffeloven
– Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet

similar documents