pbrl. § 4-6

Report
Samtykke og tvang i en
helserettslig kontekst
19. April 2013
Aslak Syse
Institutt for offentlig rett
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Disposisjon
Menneskerettigheter og mulighet for
tvangsbruk
Grensen frivillighet og tvang
Gråsoner i grenseoppgangen
Oversikt over tvangslovgivningen
Reglene om samtykke. Kravet til et gyldig
samtykke. Formkrav ved tvangsbruk
Unntak fra krav om samtykke
Oppsummerende vurderinger
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Menneskerettighetskrav
Retten til behandling utenfor institusjon, dvs. i
kommunene, jf. ØSK art 12, FNB art 23
Retten til behandling i institusjon, dvs. i
spesialisthelsetjenesten der personen er motivert
for behandling, jf. ØSK art 11, FNB art 23
Frivillige innleggelser i institusjon; der den viktigste
rettssikkerhetsgarantien er at man kan forlate
institusjonen, EMK art 8
Tvangsbehandling av personer med psykiske
lidelser innenfor kommunehelsetjenesten,
«community order», EMK art 8 (art 5?)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Hovedtemaer for menneskerettsbeskyttelsen ved psykiske lidelser
Avgrenser fra:
Den menneskerettslige beskyttelsen ved:
– Frihetsberøvelse (EMK art 5)
(tvangsinnleggelse og retensjon)
– Tvangsbruk når tvangsinnlagt (EMK art 8)
• Tvangsbehandling av den psykiske lidelsen
• Bruk av ulike tvangsmidler
• Vern mot medisinske eksperimenter mv.
Viktige prosessuelle garantier (EMK art 6)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Menneskerettsutvalget forslag til
ny § 111 i Grunnloven
«Det paaligger Statens Myndigheder at
respektere og sikre Retten til en tilfredsstillende
Levestandard.
Ligeledes paaligger det Statens
Myndigheder at fremme Befolkningens Helbred og
sikre Retten til nødvendig Helbredshjelp.»
Ligger det forpliktelser for evnt. tvangsbruk når
statens myndigheter skal sikre Retten til
nødvendig Helbredshjelp, mens borgeren ikke
ønsker dette? Særlig når motstanden oppfattes
basert på uriktig situasjonsforståelse?
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Avgrenser – til behandling av somatiske
sykdomstilstander hos voksne
Tvang – eller foreldresamtykke – vedrørende
mindreårige under 16 år. Bedre regler nå i pbrl.
§ 4-4 andre ledd ved at bare én forelder må
samtykke om nødvendig helsehjelp
Ungdom 16-18 uten samtykkekompetanse, jf.
pbrl. § 4-5
Særlige grenseoppganger mht til mindreåriges
nektingsrett ut fra medbestemmelsesregler,
«delt kompetanse»-vurderinger
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Frivillighet versus Tvang –
Dikotomi eller soner i grått
Spørsmålet om Samtykkekompetanse
– Gradert, vekslende, må det samtykkes?
Sterk eller svak paternalisme
– Viktig spørsmål, anerkjent i somatikk, dog mer
vekslende samtykkekompetanse enn vanligvis
lagt til grunn
Med eller uten tvang
– Avfinner seg med?
Begrunnelsen
– Fare? Behandling (nødvendig helsehjelp)?
Suicidalitet? Øyeblikkelig hjelp?
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
A’s perspective:
Indifference – Persuasion – Inducements – Threats – Force
B seeks hospitalisation
on his own initative.
Fully competent
B neither agrees nor disagrees
to hospitalisation
B is physically
opposing
hospitalisation
(e.g., due to indifference,
confusion, dementia etc.)
FORMALLY VOLUNTARILY
ADMITTED
FORMALLY
CIVILLY ADMITTED
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Samtykke – et generelt virkende
kompetansegrunnlag for privatrettslige
disposisjoner og offentligrettslige inngrep
Basert på avtalefrihetens grunnlag. Autonomi.
Selvbestemmelsesrett vs. selvbestemmelsesevne
Dersom selvbestemmelsesevne: Legitimt – og
rettslig uproblematisk – å kunne samtykke til
integritetskrenkelser, som kampsport, annen
kontaktidrett, ransakinger, medisinske inngrep mv.
Lovforbud i ftrl., barnel. (surrogati), strl. (eutanasi)
I helseretten (liv og helse): Samtykke kan trekkes
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Hva med et ugyldig samtykke –
i helseretten spesielt?
Pasienten ubundet av et ugyldig samtykke
Men om pasienten har avfunnet seg – eller blitt
utsatt for – inngrep og ugyldig samtykke,
vanskelig gjøres godt igjen (reverseres)
Erstatningsrettslig krav mot behandleren eller
sykehuset, pasientskadeloven §§ 2 og 3
Strl. kap. 21 og 22 – teoretisk om ikke forsettlig
skadepåføring
Advarsel (Htil: Tilsynsmeldinga 2009, s. 28)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Pbrl. § 4-2. Krav til samtykkets form
Samtykke kan gis uttrykkelig eller
stilltiende. Stilltiende samtykke anses å foreligge
dersom det ut fra pasientens handlemåte og
omstendighetene for øvrig er sannsynlig at hun
eller han godtar helsehjelpen.
Departementet kan gi forskrifter om krav til
skriftlighet eller andre formkrav ved visse former for
helsehjelp.
[det er lovgitte regler om skriftlighet ved bl.a. donorvirksomhet, sterilisering, phvl. § 2-2, genetiske us.]
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Samtykke – vilkår for gyldighet
Foreligger
personell
kompetanse?
Foreligger
gyldig
samtykke?
Foreligger
prosessuell
kompetanse?
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Foreligger
materiell
kompetanse?
Tvangslovgivningen på helserettens
område
Tvangslover/tvangskapitler:
–
–
–
–
–
Psykisk helsevernloven, særlig kap. 3, 4, 4A og 5
Særlige regler i smittevernloven kap. 5
Hol. kap. 9
Hol. kap. 10
Pbrl. kap. 4A
Mulighet for tvang ut fra nødvendighet
– Hpl. § 7
– Annen nødrett?
Når foreldrene ikke tar ansvar: Bvl. §§ 4-10 til 4-12
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Helsepersonelloven § 7
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de
evner når det må antas at hjelpen er
påtrengende nødvendig. Med de
begrensninger som følger av pbrl. § 4-9, skal
nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten
ikke er i stand til å samtykke, og selv om
pasienten motsetter seg helsehjelpen.
Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende
nødvendig, skal helsepersonell foreta
nødvendige undersøkelser. …
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Pbrl. § 4-9. Pasientens rett til å nekte
helsehjelp i særlige situasjoner
Pasienten har på grunn av alvorlig
overbevisning rett til å nekte å motta blod eller
blodprodukter eller til å nekte å avbryte en
pågående sultestreik.
En døende pasient har rett til å motsette seg
livsforlengende behandling. Er en døende
pasient ute av stand til å formidle …
Kravet om 18 år (myndig) og alvorlig
overbevisning
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Åpninger for ulovfestet rett?
Alminnelig nødrett, jf. strl. § 48
– Vanskelig å tenke seg ut fra hjelpeplikten i hpl. § 7
– Men aktuelt i overgangsperioder før annet
hjemmelsgrunnlag er etablert, «holde tilbake»
– Hvor lenge?
Annet rettsgrunnlag, vilkår etc., jf. Rt. 2010 s. 612
– Andersen, Njål Wang og Karl O. Wallevik:
«Huleboerdommen» (Rt. 2010 s. 612) – riktig
diagnose, feil medisin?, Lov og Rett 2011 s. 283
– Syse, Aslak: «Huleboerdommen» (LoR 2011 s. 283)
– feil navn og uklart innhold? Lov og Rett 2011 s. 628
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Pbrl. § 4-3. Hvem som har
samtykkekompetanse
Rett til å samtykke til helsehjelp har:
a) personer over 18 år med mindre annet
følger av særlige lovbestemmelser, og
b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre
annet følger av særlige lovbestemmelser eller …
Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller
delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller
psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk
utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å
forstå hva samtykket omfatter.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Pbrl. § 4-3 forts.
(3) Den som yter helsehjelp, avgjør om pasienten
mangler kompetanse til å samtykke etter 2. ledd,
jf. også § 3-5.
(4) Avgjørelse som gjelder manglende
samtykkekompetanse skal være begrunnet og
skriftlig, ... – Klagerett til Fylkesmann, jf. pbrl. 7-2
(5) Undersøkelse og behandling av psykiske
lidelser ved manglende samtykkekompetanse og
har/antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller
motsetter seg helsehjelpen … kan bare skje med
hjemmel i phvl. kap. 3.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
6. Pasienter over 18 år som ikke har
samtykkekompetanse – pbrl. § 4-6
«Dersom en pasient over 18 år ikke har
samtykkekompetanse etter § 4-3 annet ledd, kan
den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om
helsehjelp som er av lite inngripende karakter med
hensyn til omfang og varighet.
Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep
for pasienten, kan gis dersom det anses å være i
pasientens interesse, og …» Slik helsehjelp kan
besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen,
etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell»..
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Sluttvurderinger – vedrørende klart
samtykke- og nektingskompetente (1)
Øyeblikkelig hjelp er det vanskelig å motsette
seg. Nødrett konvertert til nødplikt
Grenseoppgangen øyeblikkelig hjelp eller ikke
(«påtrengende nødvendig») er en vurdering
som foretas av helsepersonell («den som yter
helsehjelp»)
Øyeblikkelig hjelp har forbigående karakter,
motsatt behovet for nødvendig helsehjelp som
kan være persisterende, jf. Rt. 2010 s. 612
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Sluttvurderinger – vedrørende klart
samtykke- og nektingskompetente (2)
Nødvendig helsehjelp kan nektes, når
helsehjelpen ikke er «påtrengende nødvendig», jf.
pbrl. § 4-1 (2) som klart fastslår at
behandlingsopplegg kan avbrytes:
«Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake.
Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som
yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om
betydningen av at helsehjelpen ikke gis.»
Kan kreve journalføring mv. av nektelsen. Men
ikke om at «pasienten skrives ut på eget ansvar»
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Sluttvurderinger – vedrørende klart
samtykke- og nektingskompetente (3)
Finnes det unntak fra disse hovedreglene:
Ja, tydeligvis for sykehjemspasienter og andre
pasienter som allerede har et fulltids tilbud i
helsetjenesten
De må kunne avfinne seg med et minimum av
stell, pleie og behandling som oppfattes som
helt nødvendig ut fra hensynet til medpasienter,
ansatte og et forsvarlig arbeidsmiljø, når dette
også utvilsomt er i deres eget beste interesse,
se Rt. 2010 s. 612
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Om pasienter synes å mangle
samtykkekompetanse
Tilpasse informasjonen, jf. pbrl. § 3-5, for om
mulig å oppnå samtykkekompetanse
Avfinne seg med helsehjelpen som gis, uten
motstand, da innenfor pbrl. § 4-6
Tillitsskapende virksomhet, for om mulig å
unngå bruk av kap. 4A, se § 4A-3 (1)
– Rundskrivet om kap. 4A nevner informasjon,
kommunikasjonsform, samarbeid med
pårørende mv., tilvenning til helsehjelpen mv.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Om pasienter uten samtykkekompetanse,
ikke motsetter seg helsehjelpen
Etter lovendringene i pbrl. § 4-6 (fra 2006) er det
avgjørende pasientens motstand
Uten motstand og samtidig forsvarlig – og
nødvendig – virksomhet; da vil § 4-6 gi
tilstrekkelig kompetanse til inngrep
Prosedyrene i den bestemmelsen må da følges,
– Lite inngripende, journalføring (1. ledd)
– Alvorlig inngrep, innhente pårørendevurderinger og
second opinion. Økte krav til journalføring (2. ledd)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO
Om pasienter uten samtykkekompetanse,
og motsetter seg helsehjelpen
Da er spørsmålet om reglene i pbrl. kap. 4A skal
anvendes eller ikke, jf. vilkårene i § 4A-3 (2):
unnlatelse … «vesentlig helseskade» (a)
helsehjelpen «anses nødvendig» (b), og
tiltakene «i forhold til behovet for helsehjelp» (c)
Dessuten helhetsvurdering etter § 4A-3 (3)
Grundige og klare prosessuelle regler
Fylkesmannen skal motta alle vedtak og kan
etterprøve/overprøve slike
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO

similar documents