Andrespråksdidaktik 5

Report
Andrespråksdidaktikk
Rektor, professor Lise Iversen Kulbrandstad
Mangfold og fellesskap. Flerkulturell kompetanse i
lærerutdanningene.
Oslo 31.5. 2013
For å sikre et godt utdanningsløp for alle barn, unge og
voksne vil regjeringen legge følgende prinsipper til
grunn for det videre arbeidet:
• Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og
skal verdsettes i utdanningsløpet.
• [...]
• Langvarig andrespråksopplæring: Det tar tid å lære norsk så godt at
språket fungerer som et opplæringsspråk, og barnehager og skoler
må derfor arbeide systematisk med barnas språklæring og
språkutvikling. Dette betyr at barnehagepersonalet bør ha
nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig
barnehagehverdag, og lærere bør ha innsikt i hva det vil si å ha
norsk som andrespråk og tilpasse opplæringen i alle fag.
Langvarig andrespråksopplæring
• nødvendig kompetanse i språkstimulering i
en flerspråklig barnehagehverdag
• innsikt i hva det vil si å
 ha norsk som andrespråk og
 tilpasse opplæringen i alle fag
Fra 4.6.2 Godt læringsutbytte
• Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så
godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk.
Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et
bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og
at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag.
Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i
lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at
lærere har mulighet for kompetanseheving i
andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og
andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene,
jf. kap. 4.8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et
prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for
kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og
skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.
Fra 4.6.2 Godt læringsutbytte
• Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så
godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk.
Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et
bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og
at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag.
Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i
lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at
lærere har mulighet for kompetanseheving i
andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og
andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene,
jf. kap. 4.8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et
prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for
kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og
skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.
Fra 4.6.2 Godt læringsutbytte
• Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så
godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk.
Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et
bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og
at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag.
Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i
lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at
lærere har mulighet for kompetanseheving i
andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og
andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene,
jf. kap. 4.8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et
prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for
kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og
skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.
Fra 4.6.2 Godt læringsutbytte
• Utdanningssystemet må ta hensyn til at det tar tid å lære så
godt norsk at det kan fungere som et fullverdig opplæringsspråk.
Det er derfor viktig at alle lærere, ikke bare norsklærere, har et
bevisst forhold til hva det vil si å ha norsk som et andrespråk, og
at de bidrar til begreps- og språkutvikling i norsk i ulike fag.
Dette krever at andrespråksperspektivet inngår i
lærerutdanningene, og at skoleeiere og skoleledere sørger for at
lærere har mulighet for kompetanseheving i
andrespråksdidaktikk. Flerkulturell pedagogikk og
andrespråksdidaktikk skal ivaretas i de nye lærerutdanningene,
jf. kap. 4.8. Andrespråkspedagogikk er dessuten fra 2012 et
prioritert tema innenfor den statlige strategien Kompetanse for
kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og
skoleledere. Søkingen til videreutdanningen var høy våren 2012.
Definisjoner fra Meld.St.6 (2012-2013)
• Andrespråksdidaktikk: Undervisningslære/praktisk pedagogikk
rettet mot barn og elever som ikke har majoritetsspråket (norsk)
som førstespråk. Brukes både om opplæring i et andrespråk, for
eksempel norskopplæring for innvandrere, og i situasjoner der et
andrespråk er opplæringsspråk for andre fag, for eksempel
matematikkundervisning tilpasset elever med norsk som
andrespråk.
Flerspråklige og flerkulturelle
perspektiver i fagene
Andrespråksdidaktikk
Norsk
Grunnleggende
norsk
Alle andre fag
INNLÆRERSPRÅKLINJA
DEN DIDAKTISKE
LINJA
SPRÅK- OG
KULTURKONTAKTLINJA
TEMATISK ANALYSE AV INNLEGG HOLDT PÅ NOAKONFERANSENE 2004-2012 (antall innlegg)
D (Annet)
27
C (Didaktisk)
68
D
C
B (Språk- og kulturkont.) 26
B
A
55
A (Innlærerspråk)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Andel med innlegg på NOA-konferansene 2004-2012 (N=114)
fordelt på institusjonstyper
Universiteter
3%
34 %
Høgskoler
Andre norske
Utenlandske inst.
10 %
53 %
Andrespråksdidaktikk
Norsk
Grunnleggende
norsk
Alle andre fag
• «Utdanningsdirektoratet er i gang med å
revidere den ordinære læreplanen i norsk for at
den blant annet skal ivareta språklæring bedre
og ha et inkluderende perspektiv.»
To perspektiver i
utdanninga av framtidas
norsklærere
• ”Både det fleirkulturelle
perspektivet og
andrespråksperspektivet
må bli ein dimensjon ved den
obligatoriske utdanninga for
alle norsklærarar” (s. 79)
• ”Områder av stor samfunnsNOKUT: EVALUERING
AV FØRSKOLELÆRERUTDANNING I NORGE
2010
messig og førskolepedagogisk
betydning som allerede er
nevnt i dagens rammeplan,
får ikke helt innpass i
utdanningene. Det gjelder
tema som små barn og deres
læring, problemstillinger
knyttet til språk og
språkopplæring og til det
økende kulturelle
mangfoldet (S. 10)
NOKUT: EVALUERING
AV ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN I
NORGE 2006
Allmennlærerutdanningens
samfunnsoppdrag
Flerkulturelle perspektiver er tatt
opp i sin bredde bare ved enkelte
høgskoler […]
NOKUT 2006
•
•
•
•
•
Faglig kompetanse
Didaktisk kompetanse
Sosial kompetanse
Yrkesetisk kompetanse
Endings- og utviklingskompetanse
EVALUERINGSPANELET legger til:
• Forskningstilknytning
• Samfunnsorientering
”En vesentlig del av samfunnsorienteringen er
kjennskap til flerkulturelle perspektiver.” (S. 74)
APROPOS «SAMFUNNSORIENTERINGEN»
FRA RUNDSKRIV I FORBINDELSE MED FORSKRIFTEN FOR
GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGENE
• Det har vært et mål å utforme bestemmelsene i forskriften på et
overordnet nivå. […] Departementet har likevel vurdert det som
nødvendig å gi mer spesifikke føringer på noen områder som
enten har fått for lite oppmerksomhet i dagens lærerutdanninger,
eller som det er særlig viktig å framheve som en kompetanse
som alle lærere må ha. Dette gjelder bl.a. arbeid med
grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, det
flerkulturelle perspektivet, kunnskap om samene som urfolk,
og entreprenørskap.
(KD: Rundskriv F-05-10, s. 6)
APROPOS «FORSKNINGSTILKNYTNINGEN»
De to tradisjonelle læringsarenaene i lærerutdanning
Teori
Praksis
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn (1.3.2010)
§1
• Forskriftens formål er å sikre at
grunnskolelærerutdanningsinstitusjonene tilbyr
integrerte, profesjonsrettete og
forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger
med høy faglig kvalitet.
• […]
• Grunnskolelærerutdanningene skal […]
kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse
Forskningsbasert
teori
Forskningsbasert
praksis
• Han trillet og trillet, og plutselig var det en hane der.
Hanen sa ”Pannekake, pannekake, nå spiser jeg deg
opp”. Pannekaka ”nei, du spiser ikke meg! Jeg har løpt
fra bestemora og fra de sju ungene, og fra bestefaren,
og nå løper jeg fra deg også hane”. Så trillet den videre
til den møtte en høne. Høna sa ”Pannekake, pannekake,
nå spiser jeg deg opp!” Pannekaka ”nei, du spiser ikke
meg! Jeg har løpt fra bestemora, og fra bestefaren, fra
de sju ungene,og høna og hanen##
• Og så løper jeg fra deg også, ikke sant?
• Ja, og den trillet videre til den møtte en and. Anda sa
”Pannekake, pannekake, nå spiser jeg deg opp”
Pannekaka sa ”nei, du spiser ikke meg. Jeg har løpt fra
bestemora og fra de sju ungene, og fra bestefaren, og
nå løper jeg fra deg også”.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
mmm. Men pannekaka triller fort, og hvem er det pannekaka
treffer?
# den
ja, vet du hva den heter på norsk?
nei
hane
spise hane og ## kake. Nei spise meg mama og papa og alle
sammmen.
og så løper jeg fra deg også. Og så triller den videre;
trille videre #
Og møter en?
møte en ## ikke-hane
ikke hane, nei. Høne heter den
høne. Og høne ” kalabok, kalabok”
på norsk sier den ”God dag pannekake”
God dag. God dag. A you want me spise? Nei, me og mama og
papa og alle sammen
ja, jeg har løpt fra mamman og gamlefar og alle barna, og så?
##
og så løper jeg fra deg også
Eksemplene hentet fra:
• Gunhild Tveit Randen: Kartlegging av språkferdigheter
hos tospråklige førsteklassinger
• (PhD-avhandling i sluttfase, Høgskolen i Hedmark-Universitetet i
Bergen)
Andrespråksperspektivet er alltid del av et toeller flerspråklighetsperspektiv
Vanlig utfordring:
Elevene sees bare gjennom andrespråket
NORSK 1 (30 STUDIEPOENG, 1.-7. )
KUNNSKAPER
• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg
praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
FERDIGHETER
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i
lese- og skriveopplæringa og skriftforming frå 1. til 7.
trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og
andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og
elevar som skriv på nynorsk
• kan leggje til rette for møte med tekstar på dansk
og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske
og utanlandske tekstar i omsetjing
GENERELL
KOMPETANSE
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle
klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
Rapport nr. 3 frå Følgjegruppa GLU-reformen, 2013
«det er tydeleg at ein del fagmiljø i norsk etter kvart har byrja å oppfatte
norsk som andrespråk som ein normal del av faget, og arbeider dermed
med tematikken på måtar som vanskeleg lar seg kvantifisere. I
kommentarane til spørsmålet kjem dette tydeleg fram, til dømes:
- Norsk som andrespråk er integrert innen språk og litteratur i hele
norskfaget (HiØ)
- Inngår i emnene grammatikk, språkdidaktikk og litteratur (HiOA)
- [Inngår i] språklære, læreplaner, lesing, skriving, litteraturundervisning
(HiB)
- Inngår som en del av de fleste emnene i faget (HiF)
- Blir tematisert ifb alle de grammatiske emnene, lydlære, ordlære,
setningslære, tekstlære, og sosiolingvistikk (HH)
Følgjegruppa ser dette som ei positiv utvikling, og meiner at ei slik
normalisering er eit viktig steg på vegen mot ei tilpassa norskopplæring for
kvar elev i skulen på sikt.»
Andrespråksdidaktikk
Norsk
Grunnleggende
norsk
Alle andre fag
• ”For
de
fremmedspråklige
elevene kan språket i
o-fagsbøkene ofte
fortone seg som
ugjennomtrengelig.”
s. 3
Undervisningen i norsk som
andrespråk skal ta sikte på
• - å gi elevene de muntlige og
skriftlige ferdighetene som de
trenger for å kunne følge
fagundervisningen på sitt
eget alderstrinn når den blir
gitt på norsk […]
• I 4.-6. klasse bør det legges
vekt på å utvide ordforrådet,
slik at elevene kan komme
inn i de nye fagområdene på
disse klassetrinnene. (s. 188)
• Weaker education outcomes
at all levels of education
• Østberg
• Schools need to be more
responsive to linguistic and
cultural diversity - improving
the capasity of teachers and
school leaders is the top
priority (s. 8)
The priorities may include […] training all teachers to be
able to teach second language learners; integrating
language and subject learning; and advancing research on
effective language support (s.8)
samt
• ”I samtlige nordiske land
skårer elever fra språklige
minoriteter signifikant lavere i
naturfag enn majoriteten av
elevene i PISA 2006, selv om
minoritetselevene
gjennomgående oppgir
høyere interesse for naturfag
enn majoriteten. Også i lesing
skårer nordiske
minoritetselever lavere enn
majoriteten. ….
Naturfagoppgavene i PISA
forutsetter høy
lesekompetanse, noe som
igjen krever god kompetanse
i skolespråket” s. 83
«Følgjegruppa er bekymra for tendensen i denne rapporteringa.
Språk er ein så viktig del av fleirkulturelle perspektiv at det burde vere tatt opp
i alle fag, særleg gjeld det bruken av omgrep i ulike kulturar. Dette er òg knytt
til ansvaret om å arbeide med grunnleggjande ferdigheiter i lesing og skriving
som ligg til alle fag.»
«Studentar ved alle institusjonane har møtt fleirkulturelle perspektiv
i PEL og norsk. Norsk som andrespråk er tema i norskfaget alle
stader, men studentane har òg møtt dette emnet i PEL, naturfag og
matematikk nokre stader»
Vurderingar og tilrådingar
Følgjegruppa ser mykje positivt med utviklinga i
grunnskulelærarutdanningane når det gjeld fleirkulturelle
perspektiv. Institusjonane vurderer temaet som svært viktig, og
studentane syner utan unntak positive haldningar i våre møte med
dei. […]Utfordringane ligg etter vårt syn i å gi fleirkulturelle
perspektiv den plassen dei etter forskrifta skal ha, og å få dei til å
bli ein naturleg og normal del av arbeidet for alle studentane. […] I
forlenginga av dette vil me poengtere at det verkar som ein del
institusjonar enno ikkje har funne gode løysingar for GLU 5-10 for
dei som ikkje har valt norsk
PREPARING TEACHERS FOR A CHANGING WORLD
TEACHING AS A
PROFESSION
Knowledge of
SUBJECT
MATTER
AND
Knowledge of
LEARNERS
CURRICULUM
GOALS
A VISION OF
PROFESSIONAL PRACTICE
Knowledge of
TEACHING
TEACHING IN A DEMOCRACY
Fig. A framework for understanding teaching and learning
After Darling-Hammond & Barattz Snowden (eds) : 2005, p.6

similar documents