inf3190_v2011 - Universitetet i Oslo

Report
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Datanettet ved UiO, og litt til…..
Kjetil Otter Olsen
– Seksjonssjef
– Seksjon for IP-Nett og Telefoni (SINT)
– Universitetets Senter for InformasjonsTeknlologi (USIT)
Har ansvaret for
–
–
–
–
–
UiOs datanett
UiOs telefonsystem
UNINETTs installasjoner på Østlandet
NORDUnets installasjoner i Oslo
NIX, Internet samtrafikkpunktene i Norge
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 1
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Dagens agenda
• En gjennomgang av UiOs datanett
–
–
–
–
•
•
•
•
•
Tanker bak designet
Teknologier som benyttes
Noen eksempler
Verktøy
Utstyr, med mulighet til å kikke i pausen
Internet, hvordan henger det sammen
UNINETT og NORDUnet
WDM, eller hvordan få ”nok” båndbredde
Trådløstnett ved UiO
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 2
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Datanettet ved UiO
• UiOs datanett er bygget opp med tre grunnregler
– Raskt, nok båndbredde til alle
– Stabilt, minimal nedetid, redundans på viktige steder
– Rimelig, mest mulig fart for pengene 
• Nettet er under kontinuerlig utbygging, og vil alltid være det
– Andre bygger etter ”skippertak-metoden”
• Vi deler nettet grovt i to deler
– Stamnettet, som kopler alle bygningene sammen
» Rutet, Lag 3 i OSI-modellen, bruker OSPF som rutingprotokoll
– Lokalnettene, som sørger for kopling til alle maskinene
» Switchet, Lag 2 i OSI-modellen
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 3
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Viktige teknologier
• Fiber
– Heleid, deleid, leid. Enkelt å få ”nok” båndbredde
• WDM (WaveDivision Multiplexing)
– Utnytter fiberen bedre, gir mange forbindelser på en fiber
• Fast-ethernet (FE) og Gigabit-ethernet (GE)
– Dagens standarder for datanettet på UiO
– 100BaseTX, 100BaseFX
– 1000BaseT, 1000BaseSX, 1000BaseLX, 1000BaseZX
• 10Gigabit-ethernet (10GE)
– Standarden for stamnett ved UiO for de neste 4-6 årene
– 10GBaseSR, 10GBaseLR, 10GBaseER, 10GBaseT
– Servertilkopling med 10GE er i anmarsj
• 40 og 100gigabit-ethernet (40G og 100G) er på vei
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 4
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
40 og 100 Gigabit Ethernet
• Et arbeid som startet i 2006. Klart i 2010. 802.3ba
• Eksempler på 40G og 100G
–
–
–
–
40GBase-SR4
100GBase-SR4
40GBase-LR4
100GBase-LR4
10G på 4 x MM fiber, 100 meter
10G på 10 x MM fiber, 100 meter
4 x 10G på SM fiber, 10 Km
4 x 25G på SM fiber, 10 Km
• Produkter tilgjengelig nå, men kostbare
• Forventes å falle i pris med 15-30% pr år
• Terabit Ethernet tenkes det på
– Klart rundt 2015, kanskje
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 5
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Utstyret, byggeklossene
• Stamnettet bygges av Rutere
– Softwarebaserte rutere
» Alle pakker inspiseres av SW
» Lav hastighet, høy funksjonalitet
– Hardwarebaserte rutere
» Alle pakker switches i HW (av ASICs)
» Høy hastighet, lav funksjonalitet (men stigende)
• Lokalnettene er bygget opp av Switcher
– Binder sammen endeutstyret (servere, maskiner) med ruterne (stamnettet)
• Kabler må til!
– Fiber, singel-mode og multi-mode
– Kobber, Category 3, 5, 5e, 6, 6e, 6a, 7…..
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 6
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Status på UiOs stamnett 2011
•
•
•
•
•
Redundant kjerne med mye kapasitet
Redundant høykapasitetsforbindelse til omverden
Redundant ryggradsnett utenfor ”Campus”
Redundant nett på ”Campus”
Planer videre
– Økt redundans
– Fiber til flere steder
• Nøkkelord; Redundans og Kapasitet
• Og KISS: Keep It Simple, Stupid
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 7
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Sentral infrastruktur
10.000 mb/s
Cisco
Catalyst 6509
uio-gw8
Cisco
Catalyst 6509
uio-gw7
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 8
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Sentral infrastruktur
cat6509 uio-gw6
cat6504 uio-gw10
cat6509 mrom-gw1
cat6509 uio-gw8
cat6509 mrom-gw2
cat6509 uio-gw7
cat6504 studby-gw
10.000 mb/s
1.000 mb/s
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 9
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Forbindelsen til
NIX1
omverden
NORDUnet
Stockholm
oslo-gw
USIT
St Olavs plass
oslo-gw3
stolav-gw1
uio-gw8
uio-gw7
stp-gw
NIX2
København
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
40 Gb/s
10 Gb/s
2,5 Gb/s
1 Gb/s
Side 10
Campus 2010
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
HF
PK
SV
uio-gw8
Adm
FV3
Abel
uio-gw7
St Olavs
plass
Fys
1.000 mb/s
10.000 mb/s
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 11
Campus 2011
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
uio-gw22
uio-gw21
PK
HF
SV
uio-gw8
Adm
FV3
Abel
uio-gw7
St Olavs
plass
Fys
1.000 mb/s
10.000 mb/s
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 12
Rom 9366 TM I9
IFI2 lokalnett
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
3
10G LR (sm fiber)
Rom 6366 TM H6
10G kobber (sfp)
10G kobber (CX4)
3
Rom 4310 TM G4
3
Rom 4227 TM F4
Rom 4241 TM E4
3
3
Rom 3206 TM C3
3
3
Cat4506 med antall 48p kort
3
3
3
3
3
Rom 3242 TM B3
3
Rom 4267 TM D4
3
Rom 3256 TM A3
2
3
IfI maskinrom
ifi-gw22
ifi-gw21
cat6509
cat6509
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
2?
2?
uio-gw22
uio-gw21
Side 13
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
pk-gw
UiOs øvrige nett i IFI2
hf-gw
ifi-gw21
mrom-ifi
ifi-gw22
mrom-ifi
uio-gw8
uio-gw21
komrom 1
tung-gw2
mrom4
uio-gw22
komrom 2
uio-gw7
10G
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
mrom-gw22
mrom2
mrom-gw21
mrom1
Side 14
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
MAN (Metropolitan Area Network)
us-gw
odont-gw
Ullevål sykehus
Geitmyrsveien 69/71
Karl Johansgate 47
St. Olavs plass 5
uio-gw8
Blindern
uio-gw7
sentrum-gw
stp-gw
1.000 mb/s
10.000 mb/s
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 15
Ull.StudH.
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Kringsjå
AHUS
Sogn
F3B
AkerSyk.
2mb
10++mb
100mb
1000mb
B9/11
20
Vestgrensa
Blindern
US
Geitm.v.
Bjølsen
Essen3
SSBU
Informatikk
Tøyen
Arbinsgt7
St.Olavsp.
Radium
Chateau N
Fornebu
Sentrum
RH
CAS
Kr.Aug15
CA30
Lilletorget
VG2
Preklinisk
St Olav 29
FV3
S68/70
Observ
28
Fredrik2
Grün.Stud
Viking
Gaustad
Fredrik3
FV2
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Grande
Side 16
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Ruterredundans
• Ofte er det en ruter pr knutepunkt
– Stopper den er det dødt
• Vi kan sette ut en ruter til (HSRP, VRRP)
• Fordeler
– Ruterne kan ta over for hverandre, det er en god ting
• Ulemper
– Mer komplisert oppsett, en stor feilkilde
– To steder å konfigurere, enda en stor feilkilde
– To steder å kople enhetene til, også en feilkilde
• Alternativer
– Ha reservedeler i huset og ha rask respons ved feil
– Og spre risikoen på flere rutere (=færre nett pr ruter)
– Og benytte rutere med god oppetid
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 17
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Maskinrom, med ruter-redundans
uio-gw8
mrom-gw1
switch
server
uio-gw7
mrom-gw2
switch
1.000 mb/s
10.000 mb/s
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 18
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Lokalnettet (LAN)
• Nettet inne i hvert hus
• Består av
– Strukturert kabling (telematikkrom, spredenett, stigenett/utjevning)
– Nettverkselektronikk (switcher)
– Forbindelse til stamnettet (til nærmeste ruter)
• Den mest omfangsrike delen av ethvert nett
• Krever orden!!
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 19
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Lokalnettet
Skjematisk struktur med telematikkrom, kabling og utstyr.
Nettverksutstyr
Telematikkrom
Telematikkrom
Stigenett/
utjevning
Spredenett
Telematikkrom
Fra stamnettet
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 20
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Gammelt
telematikkrom
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 21
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Nytt telematikkrom
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 22
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Verktøy som trengs i nettverksdrift
• Alarmverktøy. For å varsle om feil
– Utstyr og linjer som ikke fungerer
– Høy temperatur
– For mye trafikk/overbelastning
• Trafikkverktøy/Grafverktøy. For å se tall og trender
– Trafikkutvikling
– Unormal oppførsel
• Hvem og Hvor. For å finne brukere og maskiner
– Når ”noe” skjer
• Loggverktøy
– For å samle meldinger fra utstyret
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 23
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Utstyr
• Rutere fra Cisco
– SW-baserte, massevis av funksjoner, mange forskjellige grensesnitt
– HW-baserte, massevis av krefter, stort sett bare ethernet-grensesnitt
• Et linjekort fra høy-ende Cisco-ruter
– Komplekst, og kostbart!
• Switcher fra Alcatel, HP, Cisco, RubyTech og Nortel
– Alle moderne switcher har mye kapasitet, ”wire-speed”
– MEN; mengden av buffer og funksjonalitet varierer sterkt, stort sett med prisen
•
•
•
•
GBIC (GigaBit Interface Converter) 1 Gb/s interface
SFP (Small Formfactor Plugable) Også et 1 Gb/s interface
X2, 10 Gb/s interface (CX4, SFP+, LR)
Kabler (fiber, Cat 5 skjermet og uskjermet)
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 24
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Pause
Med mulighet for å se nærmere på utstyret
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 25
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Internet
• Internet består av mange sammenkoplede nett
• Noen viktige Internet-begreper
– Internet Service Provider (ISP)
» Nettet til en ISP kalles også et Autonomt System (AS)
– Internet eXchange Point (IXP)
» Her utveksles det trafikk mellom ISPene
– Regional Internet Registries (RIR)
» Reséaux IP Européen (RIPE)
» AfriNIC (Afrika)
» APNIC (Asia-Pacific)
» ARIN (Amerika = Nord-Amerika)
» LACNIC (Latin America and Caribbeen)
– Internet Assigned Numbers Authority (IANA)
» Holder orden på standarder etc på Internet
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 26
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Internet Service Provider (ISP)
• Selve byggeklossen i Internet
– Internet = samlingen av nettene til alle ISPene
•
•
•
•
ISPens nett kalles også et Autonomt System (AS)
ISPene får AS-nummer (ASN) og IP-adresser fra sin RIR
ISPene har ansvaret for eget internt nett
Og koplingene mot andre ISPer
– Via Public Peering eller Private Peering, eller begge deler
• I Norge har vi ca 250 ISPer med smått og stort
– Ca 15 av dem er store (i Norsk målestokk..)
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 27
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Internet eXchange Point (IXP)
• Sammenkoplingspunkter for ISPer
• Trafikk mellom ISPene utveksles her
– Kalles for ”Public Peering”
• Ruting skjer med Border Gateway Protocol (BGP)
• I Oslo er det to IXPer, NIX1 og NIX2
– Ca 60 ISPer er tilkoplet NIX1 og ca 20 er tilkoplet NIX2
•
•
•
•
I Bergen og Trondheim er det spede begynnelser
Nye IXPer er på trappene i Tromsø og Stavanger
Alle disse er samlet under NIX-navnet www.nix.no
I Europa er det ca 60 IXPer
– De største er i Amsterdam, London og Frankfurt
• Se www.euro-ix.net for mer informasjon
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 28
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Prinsippet for IXP
ISP A
ISP B
Fysiske linjer
ISP C
IXP
ISP D
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Logiske forbindelser
(peering)
ISP E
Side 29
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
IXP-trafikk
Japan, fredag 11. mars 2011.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 30
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
NIX-trafikk
Uke 10 2011. Inkl fredag 11. mars.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 31
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
RIPE NCC
•
•
•
•
Reséaux IP Européens Network Coordination Centre
Den operative delen av RIPE
Holder orden på ASN og IP-adresser i Europa
Brukere (enkeltpersoner og bedrifter) må henvende seg
via en ISP, ikke direkte
• Holder til i Amsterdam og avholder RIPE-konferanser to
ganger i året
• www.ripe.net for de som vil vite mer
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 32
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
UNINETT
• Internet-tilbyder for UH-sektoren i Norge
– National Research and Education Network (NREN)
•
•
•
•
•
•
Eies av Kunnskapsdepartementet
Hovedsete i Trondheim
Samarbeider tett med de fire gamle universitetene
Driver kontinuerlig utbygging for å dekke behovene
Høy kapasitet og høy kvalitet er nøkkelord
www.uninett.no og drift.uninett.no
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 33
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
UNINETT stamnett
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 34
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
UNINETT Østlandet
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 35
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
NORDUnet
•
•
•
•
Eies av Nordisk råd
Har ledelsen sittende i København
Og de driftsansvarlige i Stockholm
Har som oppgave å kople de nasjonale
utdanningsnettene (NREN) sammen og til Internet
• Sørger for koplinger til forskningsnett utenfor Norden
• Driver også kontinuerlig utbygging
• www.nordu.net
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 36
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
NORDUnet
Internt og eksternt nett
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 37
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 38
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Båndbredde
• Mange snakker om ”raskere” datanett
• Det raskeste vi har er fiber-baserte nett, og der er
det lyshastigheten som setter grensen
– I glass er max lyshastighet ca 0,67 *c
• Det begrenser overføringshastigheten, og kan
redusere overføringskapasiteten
• Viktig å tenke på når store datamengder skal
overføres over avstand
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 39
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Båndbredde, et eksempel
•
•
•
•
Vi skal overføre data Oslo – Trondheim vha TCP
Rundreisetiden er ca 8 ms
TCP-vindusstørrelsen er 128 KByte
Det gir max: 128KBytes pr 8 ms = 128 Mbit/s
– Uansett hastighet på nettet mellom Oslo og Trondheim
• Cluet er å øke TCP-vindusstørrelsen
– Default i mange OS er kun 32 KByte (!!)
• Enda viktigere ved overføringer over større avstand
– 16 ms til Tromsø, ~120 ms til California
– 32 KByte og 128 ms gir max 2 Mb/s
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 40
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
WDM, ”uendelig” med båndbredde
• Wave Division Multiplexing (WDM)
– Bølgelengdemultipleksing
– Dense WDM (DWDM) mer enn ca 16 bølgelengder, aktivt utstyr
– Coarse WDM (CWDM) mindre enn ca 16 bølgelender, passivt utstyr
• WDM utnytter at fiberkabel bare er et ”rør” som
leder lys, og sender lys med forskjellige ”farger”
• Kjernen er 8-10 mikrometer
• Et hårstrå er 50-100 mikrometer
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 41
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
UNINETT DWDM
• Dense Wave Division Multiplexing
– Kontra CWDM (Coarse Wave Division Multiplexing) < 16 bølgelengder
• Samarbeider med BaneTele
• Dekker Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø
– Men også mulig å hente ut (add/drop) bølgelengder underveis
• Utstyret takler 10G i dag og oppgraderbart til 40G/100G
• Etableres som punkt til punkt-systemer
– Redundans på ruter-nivå, ikke på optisk/DWDM-nivå
• Mellom 4 og 20 bølgelengder for UNINETT i hver forbindelse
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 42
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 43
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
U1
(UiT)
Tromsø
U2
(UiT)
40λ
4λ
KystTele
Trondheim
Hovedby
gget
4λ mellom BT og UNINETT
10λ mellom BT og UNINETT
20λ mellom BT og UNINETT
Realfagbyg
get
OADM/MUX hos BT
40λ
Bergen
Thormøhlens
Trase1
80λ
gt 55
BTbygget
UNINETTs terminal
Trase2
40λ
40λ
St
Olavs
plass
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
USIT,
Gaustadall
een23
OSLO
Side 44
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
NORDUnet DWDM
•
•
•
•
•
•
Bygger DWDM-nett på egenhånd
Dekker Oslo, Stockholm, København, Helsinki og Hamburg
Bygger sammenkoplede ringer med OADMer
Initiell kapasitet 32 bølgelengder, utbyggbart til 88 pr i dag
Operativt, men kun utrustet for noen få bølgelengder
Nye 10G bølgelengder vil koste om lag 100kkr pr år
– Redundant vei koster ca 150kkr pga lenger vei og mer utstyr
• Muliggjør tilkopling til GEANT2 og GLIF
– Gir oss dedikerte høykapasitetsveier ut i verden, rimelig, men ikke gratis
• Kan også levere lavere hastigheter enn 10G (1GE, 2,5G)
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 45
msx-tug
Karlskoga
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
USIT
wss-usi
Tug
wss-tug
wss-heu
Seacable
R
msx-usi
msx-heu
20 Km
0,1 msec.
20 Km; 0,1 msec.
msx-fre
20 Km
0,1 msec.
wss-fre
wss-osc
Finska utö
Fredhäll
Oslo
Centrum
R
Finska utö
634 Km; 3,2 msec.
msx-osc
Helsinki
University
566 Km; 2,8 msec.
R
Long
Span
R
R
R
Seacable
wss-csc
msx-csc
CSC
611 Km; 3,0 msec.
767 Km; 3,8 msec.
Göteborg
1850 TSS-320
msx-uni
866 Km; 4,3 msec.
1626 LM T-OADM
wss-uni
UNI-C
Dark Fiber G.652
Tenhult
wss-ore
Odense
Kolding
20 Km
0,1 msec.
msx-ore
R
Ørestad
570 Km; 2,9 msec.
434 Km; 2,2 msec.
Hamburg 1&2
wss-ha2 FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
wss-ha1
© UNIVERSITETETS
SENTER
wss-ha1
Dark Fiber G.655 TrueWave RS
Link with Raman Amplifification
ILA Node
Extra +23dBm pumps
when moving beyond
50% of capacity. Also
applicable to all Add/drop
POP’s for <32 channels
Add/drop (refer to EMPM)
+23dBm Pump Amp.
ILA Node with PGE
Multiple 10 Gbps I/O
Side 46
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
GÉANT
2009
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 47
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
GLIF, Global Lambda Integrated Facility
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 48
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
GLIF, Europa
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 49
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 50
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Trådløst nett (WLAN)
• I sterk vekst. Alle vil ha WLAN!
• Mye utstyr tilgjengelig, både rimelig og dyrt
• Store teknologiske begrensninger
–
–
–
–
–
Lav båndbredde pga få radiokanaler og halv duplex
Mange standarder, ikke alle er kompatible
Problematisk å få god radio-dekning pga forstyrrelser og radiostøy
Kryptering er ikke enkelt
Mange dårlige drivere
• Autentisering er viktig i store WLAN
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 51
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Trådløst ved UiO
• Basert på 802.11a/b/g/n, 802.1x og RADIUS
• Bruker dynamiske nøkler (WPA)
• Støttes i Windows 7/Vista/XP, MacOS X og Linux
– Begrenset støtte for 802.1x i mange håndholdte enheter, blir bedre!
•
•
•
•
Nesten 800 aksesspunkter
Over 10.000 aktive brukere pr uke
Flere logiske nett, et fysisk nett (uio, uio-guest, eduroam)
Se http://www.uio.no/tjenester/it/nett/ for info
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 52
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Oppsummering
•
•
•
•
Nettverksteknologien er i konstant utvikling
Alt skal etter hvert på nett
Alle skal på nett
Det er morsomt å jobbe med datanett!!
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 53
UNIVERSITETET I OSLO
USIT
Spørsmål ?
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI
Side 54

similar documents