Innledning professor Margunn Aanestad, UIO

Report
Margunn Aanestad
Hvorfor er store IKT-systemer så vanskelige å
lykkes med?
12. februar 2014
3
4
”VERKTØY”
”LØSNING”
IKT
”VIRKEMIDDEL”
PROBLEM ?
UTFORDRING ?
5
”Klinisk Arbeidsflate”, Oslo Universitetssykehus
”Dag 1” – 1. januar 2010 – Organisatorisk/administrativ fusjon
”Dag 2” - 1. juni 2010 – ”IKT-systemene skal være på plass”
Mai 2011- Prosjektet kanselleres (kostnad ~160 mNOK)
Aug 2012- Beslutter å innføre DIPS (2014), estimat 573 mNOK
6
Fra ”greenfield” til ”brownfield” systemutvikling
Vi mangler ”lærebøker” for komplekse IKT-prosjekter !
7
Informasjons-infrastrukturer (II)
• II-begrepet i kontrast til ”informasjonssystem”
– Ikke ett enkelt, men mange IS
– Ikke enkeltstående, men sammenhengende IS
(flere organisasjoner)
– Ikke et IS dedikert til ett enkelt (eller noen få)
bruksområder, men med (potensiale for) mange
ulike brukere/bruksmåter
– Lengre tidsperspektiv (utover ett systems livsløp)
– Inkluderer sosio-teknisk kontekst (for eksempel
brukere, arbeidspraksis, kunnskap, organisasjon,
juridiske/økonomiske realiteter)
• Dette medfører:
– Heterogenitet, avhengigheter, en annen dynamikk
– Dette utfordrer tradisjonelle tilnærminger/metoder
Vårt forskningsfokus
• Komplekse IKT-systemer og
informasjons-infrastrukturer (II)
• Hvordan forstå og håndtere ”sosioteknisk kompleksitet”?
– Hvordan utvikle, implementere, skalere,
håndtere informasjonsinfrastrukturer?
– Hvilke overordnede arkitekturer lar seg
realisere/implementere/endre ?
– Hvordan spiller ulike typer reguleringer
(juridiske, økonomiske, institusjonelle) inn
på informasjonsinfrastrukturene?
• (GI-gruppen, Institutt for Informatikk)
9
Min egen forskning (helse)
• Telemedisin i samhandling (lyd/bilde)
– Samarbeid og opplæring av kirurger
– Sunnaas sykehus – oppfølging av pasienter,
støtte til distribuert rehabilitering
• Digitalisering av sykehus-systemer
– Rikshospitalet: overgang fra papirbasert til digital
journal
• Etablering av pasient-retta løsninger
– Pasient-grensesnitt mot sykehus-journal, sikker
mail-kommmunikasjon, egenarkiv, m.m.
10
Vi hører ofte at:
”Vi må ha sterkere styring!”
• ”Vår vektlegging av lokal læring
bør leses som en kritikk av
dagens diskurs, som anser
sterkere styring, fastere grep og
mer konkrete krav for å være
løsningen på
innføringsproblemer.” (s. 169)
Ikke ”utrulling”, men lokal ”rotfesting”
av ny teknologi:
• Tilpasning,
eksperimentering og
læring etter
implementasjon
• Endring av IKTløsningen,
arbeidsrutiner,
organisering,
kunnskap osv.
Nasjonale, sentralt styrte initiativer
• Utfordring: ”Kollektive handlingsdilemmaer”
– Individuell rasjonalitet -> kollektiv irrasjonalitet
– ”Sitte på gjerdet”
• Påstand: tradisjonell tilnærming er sårbar for
denne type dilemmaer.
• Spørsmål: Kan man prosjektere slik at man
unngår dilemmaene?
• Alternative strategier
• Eksempler på alternative strategier:
• Fürst Forum, ”Blårev”, Well Interactor, Nord-Norsk Helsenett
• Storbritannia:
• Summary Care Record (England) versus Emergency Care Record (Skottland)
• Danmark:
• GEPJ versus SUP (e-journal i sundhed.dk)
• Alternative strategier er:
– Problemløsende heller enn visjonære
– Prioritering og sekvensering av mål, ikke alt på en gang.
– Kobler investering og gevinst tettere (for hver deltaker)
– Minimere avhengigheter av eksterne parter
– Ikke ” politiske” men ”organisk” definerte milepæler
Eksempler på alternative strategier:
• ”Kultivering av installert base”
– Kultivering – motsats til ”konstruksjon”
• ”Bootstrapping”
– Bruk det du har, ikke gjør deg avhengig av det du
ikke har. ”Deliver a better today, rather than
promise a better tomorrow”.
• ”Fleksibel standardisering”
– En selvmotsigelse? Hierarki av standarder
(lokale behov), gateway-standarder
15
EPJ i Danmark
• Sundhedstyrelsen:
– Grundstruktur for
EPJ (G-EPJ)
– Avsluttet
• Vejle, Viborg og
Århus amt
– Standardiseret
Udveksling av
Patientdata (SUP)
– I dag: e-journal i
sundhed.dk
16
Hva karakteriserer vellykkede prosjekter?
– Gir rom for langvarige prosesser preget av læring,
ikke ovenfra og ned-kontroll
– Tar hensyn til eksisterende systemer: transisjonseller migrasjons-strategi like viktig som å definere
målbildet
– Tenker ikke ’utrulling’, men ’innrullering’ –
erkjenner at det er en ’politisk’ prosess hvor
interessemotsetninger (knyttet til kostnader og
gevinster) må håndteres
17
Virker det?
• HISP (Health Information Systems Program)
– www.hisp.uio.no
• Aksjonsforskning for informasjonshåndtering
i primærhelsetjenesten i utviklingsland
– Startet i post-apartheid Sør-Afrika 1994
– Deltakende prototyping, kapasitetsbygging, nordsør-sør-nettverk
– Åpen kildekode, lav ressursbruk (studenter)
18
Problem: Reporting structure centralised
DNHDP
Western Cape
City Health
New /emerging
flow of information
Groote Schuur
Hospital
PAWC
MOU
(Midwife&
obstetric unit)
PAWC
Dental unit 1
PAWC
Dental unit 2
PAWC
Dental unit 3
PAWC
Youth
Health
Services
City Health
Clinic 3
City Health
Clinic 1
School
Health
City Health
Clinic 2
Geriatric
Services
Day Hospital
DNHPD
Psyciatric
hospital
PAWC
Births
Deaths
Notifiable
diseases
Outside
hospitals
City Health
Clinic 4
City Health
Clinic 5
Private hospital:
31 medical specialists
DNHDP
Pretoria
Environmental
office
54 private medical pract.
RSC
23 private dental pract.
12 private pharmacies
UWC Oral
Health Centre
12-15 NGOs
MITCHELL’S PLAIN DISTRICT
South Africa after Apartheid:
- fragmented and top down health structure
- inequity in health services delivery
Mandalay
Mobile clinic
RSC
Vanlig problem:
Mye data samles inn (og rapporteres oppover) men kommer ikke til nytte lokalt
Safe
motherhood
Zone (?)
District North A
Statistics
unit
Nungw
Malaria
HIV/AIDS
Drugs
Gomani
Kijini
Jongowe
DHMT
Mkokoti Kivunge
Chani
EPI
Matemwe
Pwani
mchangani
Nutrition
STI
ETC.
TB
Human
resources
Other stake holders
Integrated HMIS
National
Statistics
District North A
Nungw
Gomani
Other directors
Minister
Of Health
Dir. Planning
Kijini
District
HMIS
Jongowe
Mkokoti
Kivunge
Chani
Matemwe
Central
HMIS
Zonal
HMIS
Pwani
mchangani
Statistics
TB
Drugs
Safe
motherhood
EPI
Nutrition
HIV/AIDS
STI
Malaria
Human
resources
Visjon: ”Information for Action”
at lokale ledere bruker data til bedre styring av helsetjenestene
HISP – Health Information Systems Programme
Nasjonal løsning
Programspesifikk
Pilot
25
26
27
Konklusjon
• IKT er ikke bare ”verktøy” eller ”virkemiddel”
men en utfordring i seg selv
– Vi må ’leve med’ kompleksitet
– Standardisering og ’sterkere styring’ er ikke et
vidundermiddel
– Vi må minimere kompleksitet, ikke skape det
• Alternative strategier:
– kultivering, bootstrapping, fleksible standarder

similar documents