Forelesningen i power

Report
Gengangere
forelesning
Tittel 1
• «Gengangere» - mrk. Tittelen uten gj- er
beholdt av Ibsen selv. (formen med gj- ble
innført i rettskrivningen på 1890-tallet)
• = spøkelse; noe som går igjen. Brukes både om
det overnaturlige men også om fenomener
som gjentar seg
• Ordspillet med «gen»: kan ha med tidens
interesse for biologisk arv å gjøre. Jfr. Darwins
teorier; naturalisme
Tittel 2
• «gen»: brukt første gang i moderne betydning
«arveanlegg» som biologisk materiale rundt
1920; altså en god stund etter at Ibsen skrev
sitt stykke.
• «genus» (lat.) er derimot blitt brukt i biologisk
sammenheng siden 1608 i betydningen «rase,
art», osv. Forstavelsen «gen-» får samtidig
betydningen «skapes, bli til, fødes»
Tittel 3
• «Gengangere» – eng. «Ghosts»; tysk
«Gespenster»; fransk «Les Revenants»; italiensk
«Spettri». Av disse oversettelsene har kun den
franske fått med seg den norske
dobbeltbetydningen. Det franske ordet er en
avledning (presens partisipp) av «revenir» = «å
komme igjen». Har den samme
dobbeltbetydningen som på norsk og er heller
ikke den hverdagslige termen for spøkelse. (Det
vanlige franske ordet for spøkelse er «fantôme»)
Sjangerbetegnelse 1
• «Familjedrama» – ibsens egen betegnelse.
Ikke vanlig brukt som en dramatisk
undersjanger.
• NB: det ene av to samtidsskuespill der Ibsen
bruker en egen undersjanger i tittelen,
vanligvis heter det ganske enkelt «skuespil»;
det andre tilfellet er «Når vi døde vågner» «en dramatisk epilog» (dette kommer jeg
tilbake til i forelesningen om transtekstualitet).
Sjangerbetegnelse 2
• «Familjedrama» gir signaler om
– Familiekonstellasjoner, slektskapsforhold
– Noe svært privat, «innafor husets fire vegger», mer
privat enn de andre samtidsdramaene
– Avgrenset og innestengt
– Meget sterk motivisk konsentrasjon
– Kommentatorer og kritikere har også brukt
sjangerbetegnelsen «kammerspill»; mest på bakgrunn
av stykkets få dramatiske personer
– I sum: det mest konsentrerte av de tolv
samtidsdramaene (jfr. oversiktsforelesningen forrige
gang om Ibsens dramatiske teknikk)
Navn og navnesymbolikk 1
• Kammerherre: kammerherre = hofftjener av meget høy
rang
• Alving: metatese for «avling»?
• Helene: av Helen (gr.); kan ha betydningen «lykt» eller
kanskje også «måne»; (gr. selene = måne)
• Osvald: (av gml. eng.) «gud» (sml. norr. ás) + «herske»
• Regine: (senlatin) «dronning»
• Rosenvold: jfr. likheten med Osvald
• Eiendommen «Solvik» under «Rosenvold»: der
barnehjemmet skal bygges.
Tidens kulturdebatt
•
•
•
•
Moraldebatten, dobbeltmoralen
Ekteskap og prostitusjon
Kjønnssykdommer, særlig syfilisepidemiene
Darwinismen, determinismen og naturalismen
Helstrukturen 1
• 3 akter
• 3/4 døgn
• Fra ettermiddag (1. akt); kveld (2. akt); natt/morgen (3.
akt)
• Samme stue i alle tre akter
• Fem personer på scenen, handler om seks
• Et sted i utkanten av en by; én person fra byen kommer
og skaper uro (sml. Rosmersholm). Strukturen «én
utenforstående kommer inn i familieidyllen og skaper
uro» finner vi i mange av de andre samtidsdramaene
(Et Dukkehjem, Vildanden, Hedda Gabler bl.a.)
Helstrukturen 2
• Anagnorsis-scener: («gjenkjennelsesscener»,
men også «innse», «forstå sammenhenger»)
– Pastor Manders gjenkjenner Osvald gjennom
likheten med faren i piperøykinga
– Fru Alving overhører samtalen mellom Osvald og
Regine og må innrømme at likheten med faren er
der
– Fru Alving må innrømme at hun kan ha vært
ansvarlig for fortidshendelsene ved å motsette seg
sin manns ønske om et utsvevende liv
Helstrukturen 3
• Peripeti
– Gjenkjennelsen av Osvald som sin fars sønn
(gengangermotivet)?
– Osvalds kjærlighetserklæring om Regine?
– Brannen?
– Avsløringen av søskenforholdet mellom Osvald og
Regine?
– Fru Alvings erkjennelse av Osvalds sykdom?
– Forskjellige peripetier for de forskjellige personene?
– Moralsk orden blir ikke gjenopprettet
Helstrukturen 4
• Hamartia (tragisk feil som fører til at en person
blir styrtet ulykke)
– Å skjule at Regine egentlig er datter av kammerherre
Alving
•
•
Ulykke for Regines stilling i det Alvingske hus
Ulykke for Osvalds kjærlighet til henne
– Å la Osvald vokse opp med kammerherre Alving som
far
•
•
Osvald misbrukt av faren?
Osvald «skjebnebestemt» (deterministisk) til å gjenta farens
ulykke
• Dramatisk ironi: mange eksempler
Scenebeskrivelsen
• Ekstremt objektive; kvalifiserende betegnelser
mangler nesten helt
• Én dør på venstre side, to på høyre. Vindu på
venstre side
• I bakgrunnen går stua over i et
blomsterværelse som er innelukket ved hjelp
av glassvegger og store ruter («drivhus»)
• Døra inn til blomsterværelset er på høyre side
• Dystert fjordlandskap skimtes bak
Personkarakteristikk
• Dels metaforisk, dels metonymisk
– Osvald: handlinger, vanlig språk
– Fru Alving: handlinger, vanlig språk
– Regine: språklige særegenheter (franske ord)
– Snekker Engstrand: språklige særegenheter
(dramatisk ordbruk, kraftuttrykk og religiøse
talemåter) og kroppslyte
– Pastor Manders: språklige særegenheter
(allusjoner til bibelen og andre religiøse skrifter)
Motiver og motivkretser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Været: fra regn (1. akt) via tåke (2. akt) til gryende sol (3. akt)
Sol: Osvald; Rosenvold; Solvik (den lydlige likheten)
Glo, brann: kime (smittestoff, arvestoff gjennom sædceller)
Freudiansk metafor: vokslyset der veka blir revet av og kastet i
flishaugen
Glo – brann – sol: drivhuset
Lyset er farlig (slutten av 2. akt)
Asylet: «Kaptejn Alvings Minde» omgjort fra et gammelt skolehus:
(dramatisk ironi?) NB: ‘Kaptejn’, ikke ‘Kammerherre’. Blir endret til
«Kammerherre Alvings hjem» i 3. akt
Snekker Engstrands «beværtning for sjøfolk»
Fru Alvings bøker; det sies ikke noe annet om dem enn at Pastor
Manders finner dem avskyelige
Motiver og motivkretser 2
• Tildekking, hemmelighold, løgner
• Pastor Manders’ manipulering omkring
forsikringsspørsmålet; fraskriver seg ansvaret for valget
• Snekker Engstrands adopsjon av Regine og alle løgnene og
tildekkingene det har forårsaket
• Snekker Engstrand: Også en manipulator? Jfr. Replikken der
han sammenligner seg med en annen som også tok
ansvaret på seg for de feilene menneskene måtte begå.
• «den alminnelige gjengse mening» (s. 16 i min
kommentarversjon): peker mot et hovedtema i «En
Folkefiende»
• Det «hjertevindende» ved Alving; jfr. Hjalmar Ekdal i
Vildanden
Motiver og motivkretser 3
• «Alving lå hele tiden og leste i en gammel statskalender» (s.
17 s.sted) sml. Hjalmar Ekdal
• Sannheten vs. Idealene (s. 20 s.sted); sml. igjen Vildanden
• Det glipper for pastor Manders: s. 22: tiltaler fru Alving med
fornavn
• Samme side: Pastor Manders røper sitt blikk for fru Alvings
sensuelle side
• «Her ute – der inne»: landstedet og byen;
• «her inne – der ute»: stua – barnehjemmet
• «her hjemme – der ute»: Rosenvold – Paris
• Engstrand som den ansvarligste til slutt (3. akt)

similar documents