Tenkeskriving - Skrivesenteret

Report
Læringsfremmende
respons
Ny GIV høsten 2013
Trygve Kvithyld
Program og formål
• Prøve ut ”tenkeskriving”. Tenkeskriving er en
metode som alle elevene mestrer
• Få kjennskap til hva effektstudier sier om
læringsfremmende respons
• Arbeide med å gi respons på en elevtekst
Tenkeskriving og presentasjonsskriving
Tenkeskriving
- skrive for å lære
Presentasjonsskriving
Fagskriving
- lære å skrive
- Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov
- Få fram ideer
- For meg selv
- Uorden
Kan alle mestre
-
For en leser eller lytter
Form og rettskriving er
viktig
Orden
Behov for mye støtte
Tenkeskriving- tankens fotspor
•
•
•
•
•
•
Skriv ned alle tanker (fra et gitt stikkord)
Umulig å gjøre feil/ alt er lov
Hold blyanten i bevegelse
Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer
Dere får 3 minutter
Stikkordet er: ……..
• Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele.
• Del med alle
Skrivesperre skyldes ofte at den kritiske sansen blir koblet inn for
tidlig. Skriveren blir for opptatt av rettskrivingen.
Tenkeskriving
Hva skriver elevene i mine timer?
Når kan vi bruke tenkeskriving?
•
•
•
•
•
•
•
Introduksjon til nytt tema
Oppsummering av tema
For å få til hyppige skriveaktiviteter
Som støtte for samtale i klassen/gruppa
Som igangsetter for skriving av lengre tekst
I forbindelse med tekstlesing
- Stopp opp ved et høydepunkt: ʺ Hva tror dere skjer
videre? ʺ
• Læringslogg
- Hva har jeg lært i dag?
- Hva var artig?
- Var det noe som var vanskelig?
- Er det noe jeg øve mer på?
• Tenkeskriving kan brukes i alle fag!
Skriveopplæring og ”rettebunker”
Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende
respons uten at vi ”retter oss i hjel”?
Meningsfylte skrivesituasjoner
jf Jon Smidts skrivetrekant
Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet
Form
Formål
(språk og
mønster)
(mottakere og
situasjoner der det
gir mening å uttrykke
seg)
Etablere formål
1. Respons må gis underveis
• Respons har liten eller ingen effekt hvis den
kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med
• Må gi elevene mulighet til å revidere teksten – teksten
blir bedre – følelse av mestring
• Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i
neste skrivesituasjon
• Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på
under hele skriveprosessen
Sluttrespons eller underveisrespons?
2. Respons må være selektiv
• All veiledning er selektiv. Det gjelder også
skriveveiledning. Må gi eleven respons på
det vi mener han er tjent med
• Respons som viser vei
• Balansere positive kommentarer og respons
som viser vei
3. Respons må være en dialog
• Ikke ta kontroll over elevteksten
• Læreren er en kvalifisert veileder
• Still spørsmål til teksten ” Hva mener du her?”
” Er det mulig å se saken fra en annen side?”
• Unngå sjangerløs, ufokusert respons
” Bra flyt!”
” Godt språk”
• Respons kan gjerne være muntlig
• Snakk om teksten med eleven: For å få innsikt i
elevens ståsted og vekstpotensial kan man bygge på
elevens egen vurdering av teksten.
Leseinstruks til lærer
• Dette synes jeg at jeg fikk til…
• Dette jobbet jeg med å få til…..
• Dette synes jeg var spesielt vanskelig
• Kan du se spesielt på…
• Spørsmål til læreren…..
Å komme elevperspektivet i møte!
4. Respons må motivere for revidering
• Effektivt så lenge eleven ikke oppfatter
tekstbearbeiding som en straff (forklarer kanskje
hvorfor sluttkommentarer ikke er effektive – blir
oppfattet som kritikk, ikke hjelp)
• En elev som reviderer sin tekst skifter mellom
rollen som skriver og leser
• Eleven står i et dialogisk forhold til sin egen tekst
og oppnår metaperspektiv på egen skriving
Rammeverket for grunnleggende
ferdigheter
• Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide
• Å bearbeide tekster betyr:
•
Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger
•
Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger
•
•
Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved
dem
•
Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem
•
Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster
5. Respons må være forståelig for å
være læringsfremmende
• Kommentarene må være forståelige
• Bedre effekt av margkommentarer enn
sluttkommentarer
• Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette
dem i teksten
• Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er
ikke effektiv respons (kan ikke kalles veiledning,
fungerer som grunngiving for karakter)
• Læreren som korrekturleser – dreper skrivelysten
(dansk studie: lærere retter 65% av kommafeilene,
95% av stavefeilene)
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/grep/Grunnleggendeferdigheter/?visning=3
O. Dysthe, F. Hertzberg, T.L. Hoel (2010): Skrive for å lære, Abstrakt
forlag
Lorentzen, R. og Smidt, J. (red.)(2008): Å skrive i alle fag. Oslo:
Universitetsforlaget.
Smidt, J. (red.)(2010): Skriving i alle fag – innsyn og utspill. Trondheim:
Tapir akademisk forlag.
Hattie, J & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback. Review of
Educational Research, Vol. 77, 81 – 112.
Haugaløkken O.K., L.S. Evensen, F.Hertzberg og H. Otnes (2009)
Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget
Hertzberg, F. (1994): ”Lærerrespons” i Norsklæreren 1, s. 20-24.
Rosenberg, A (1997): Ret rimelig!- om skriftlige kommentarer til danske
stile. Upublisert speciale, København Universitet.
Straub, R. (2000): ”The student, the text, and the classroom context: A
case study of teacher response” i Assessing Writing s. 23 – 55.

similar documents