Handout flerkulturalitet

Report
Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv
Møte mellom foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og fagpersoner
SEVU-PPT 2014
Anne Hem Langli og Elisabeth Mikkelsen
Bakgrunn for omstilling av Statped
 likeverdig tilgang til Statpeds
tjenester for kommuner og
fylkeskommuner («tettere på»)
 mer enhetlig oppfatning av hvem
som er brukere av Statped
 Spisskompetanse
 en 3. linjetjeneste
 tydeligere profil for brukere og
ansatte
3
Statpeds oppdrag
Meld St. 18 (2010-2011)
 Statped skal gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner som støtter
opp under arbeidet med å realisere opplæringslovens bestemmelser om
likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne
med særskilte behov. Statped skal gi tjenester på både individ- og
systemnivå.
 Statped skal utvikle kompetanse på det spesialpedagogiske fagfeltet og
skal dokumentere, formidle og implementere praksis- og
forskningsbasert kunnskap.
4
Omstillingen - en prosess som skal gå over tid
 faglig bidragsyter i barnehagen og i opplæringsløpet
 Er en nasjonal virksomhet med en tydelig tjenesteprofil
 Er tilgjengelig for brukerne uansett geografi
 Har en positiv, åpen og inkluderende organisasjonskultur
 Har fokus på lederrollen og et godt lederlag
 Tar i bruk og bidrar til å utvikle nye læringsressurser og ny
velferdsteknologi
 Har systemer, faglig og administrativt, som sikrer en «rød tråd» i
hele tiltakskjeden
5
Statpeds målbilde
• Meld.St.18 bygger på tre strategier for å vise
utfordringene og mulighetene i utdanningssystemets
evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne
med særskilte opplæringsbehov. Strategiene er et
grunnlag for å beskrive mål, tiltak og effekt for
Statped.
Statpeds målbilde, s. 18
6
Meld. St. 18, s 17
• Fange opp – følge opp
• Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte
• Samarbeid og samordning - bedre gjennomføring
7
www.statped.no
8
Om flerkulturalitet – Meld. St. 18
• Statped: Et av flere prioriterte områder innen videre FoU-arbeid
«Minoritetsspråklig bakgrunn og funksjonsnedsettelse»
• PP-tjenesten: Skal ha kompetanse til å vurdere behovene til
barn og unge med ulike språklig og kulturell bakgrunn. Det har
vært et fokus på utvikling av kartleggingsverktøy til bruk for
minoritetsspråklig barn og unge, og det jobbes med innføring og
opplæring i disse. Østberg-utvalget foreslår at kompetansen i
flerspråklighet og flerkulturell forståelse heves i PP-tjenesten og
det øvrige hjelpeapparatet.
9
10
KROPPEN
Kropp og sjel en helhet
Yin & yang
Kald-varm
Mikrokosmos  likevekt
Fysisk og psykisk sykdom
henger sammen
(kan ikke skilles)
Bekymringer for et barn
kan gi ”vondt i hele
kroppen”
”Er” en kropp
Kropp og sjel atskilt
Kroppen forgjengelig
Sjelen udødelig
Kroppen som en ”maskin”
Naturvitenskapelig medisin

Psykiatri/psykologi
Kroppen = enkeltdeler som
kan repareres/skiftes
”Har” en kropp
HVORFOR BLIR VI SYKE?
Sykdomsforklaringer
Årsak hos det enkelte individ
Årsak i naturen
Årsak i I den sosiale verden
Årsak i den overnaturlige verden
(det er din egen feil)
Medisinske systemer - Biomedisin
• Opprinnelig gresk
• Hippokrates (460 – 377 f.Kr.)
– Skolemedisin, vestlig medisin, …
– Diagnosen sier noe om sykdom – og om kultur
• Lov om alternativ behandling av sykdom (2003)
Medisinske systemer - Ayurvedisk
•
•
•
•
•
•
•
Vitenskapen om livet
Indisk – hinduenes medisin
”tre kroppsvæsker”
Balanse - ubalanse
Pulsdiagnostikk
Vaidas (behandlere)
flere tusen år
Medisinske systemer – Kinesisk medisin
•
•
•
•
•
Taoisme, kinesisk filosofi
Yin – yang
Seks kroppsvæsker
Balanse - ubalanse
Pulsdiagnostikk
Medisinske systemer - Unani
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Opprinnelig gresk
Hippokrates (460 – 377 f.Kr.)
Islamsk medisin
Utviklet videre i lys av Koranen, islamsk vitenskap
Også i Latin-Amerika
Varme – kulde, tørrhet – fuktighet
Fire kroppsvæsker
Balanse – ubalanse
Pulsdiagnostikk
Hakimer (behandlere) – stor variasjon i praksis
Biomedisin   de tre andre
Kronisk/ikke kronisk – Helbredelse som mål
Èn feil – Helhet
Reparere – Forebygge
Hvilken verdi har hjelpen?
Vi tilbyr
De forventer
Hjelp til å leve med
handikap
Rehabilitering
Pedagogisk innsats
Sosiale ytelser
Tekniske løsninger
Profesjonelle hjelpere
Selvhjulpenhet
Uavhengighet
Diagnoser
Et likeverdig liv
Likeverdig dialog
Objektiv
Symptombeskrivelse
Samtale med den
enkelte bruker
Hjelp til at leve uten sitt
handikap
Operasjon
Ingen utvikling
Medfølelse og omsorg
Medisinske løsninger
Familiens hjelp
Livslang støtte
Familiens hjelp
Familiens hjelp
Ingen forklaringer
Å skjule handikappet
Ekspertens sikre råd
Å gi plass for følelsene
Samtale med familien
Synet på funksjonsnedsettelse
• Ulike tilnærmingsmåter i ”kollektivistiske” hjem
– Sort- hvitt tenkning:
enten total benektelse av funksjonsnedsettelse; ”barnet
ser jo normalt ut”
eller total følelse av avmakt, uten håp for barnets
fremtid
– Selvforakt, sykdom som straff fra Gud
– Kollektiv påførelse av skyld bidrar til individuell
skyldfølelse, overføres til barnet
– Skamfølelse og isolasjon som følge av dette
– Taushet, depresjon
Møte mellom det offentlige og minoritetsfamilier
Hva kan vanskeliggjøre møtet?
– Fordommer og stereotypier
– Manglende kunnskap
– Usikkerhet om hverandre
– Feiltolkning av hverandres signaler
– Synlige og usynlige forskjeller
– Ulikheter i verdisyn
HØRE
SENTRAL
ORGANISASJONER
STATPED
LÆRER /
FØRSKOLE
PEDAGOG
LEGE
FORELDRE /
BRUKER
PPT
NAV
HELSESØSTER
FORELESERE
PÅ
KURS
REKTOR /
LEDER
Samtaler med foreldrene
• Styrke foreldrekompetansen, dele nyere forskning, studier,
formidle håp
• Lære eleven/familien å
leve med sykdommen   fokusere på å bli kvitt symptomene
• Gi kunnskap om mulighetene som finnes i mellom kategoriene
«frisk» eller «syk»
• Inkludere alle «signifikante andre» i arbeidet
• Tenke bredt og alternativt
• Øke elevens opplevelse av mestring
• Kultursensitivitet
Jeg tror han må være sint på meg …
Moderne samfunn
Tradisjonelt samfunn
Effektivitet
Tid
Entydig
Flertydig
Vitenskap
Følelser
Direkte
Indirekte
Relevans
Høflighet
Profesjonell
Personlig/privat
Individets behov
Kollektivets behov
Krav til taler
Krav til lytter
Eksempler på kultursensitive tiltak
• Bruk av film, indirekte samtaler, fortellinger
• Individuell tilrettelegging
– Avlastning er også hjelp til barnet!
– Tilrettelegging av matpreferanser, religiøse behov
• Dialog
– Tverrfaglig samarbeid mellom PPT, Statped, skole, sykehus,
NAV, m.m.
– Samtaler og møter med de involverte partene, foreldre,
søsken, slektninger og de unge.
Berit Berg, professor
Institutt for sosialt arbeid og
helsevitenskap, NTNU
[email protected]
Prosjektoversikt og
rapportbestilling:
NTNU Samfunnsforskning,
Mangfold og inkludering
www.samforsk.no
Brukersamlinger – et delprosjekt
•
3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med
hørselstap
•
Hvor?
– Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn
Gjennomføring og innhold
•
•
•
Stavanger (Statped Vest – utg.pkt. 7 ulike nasjonaliteter): 5 foreldre (4
barn representert). 4 språk. En tolk (to bestilt –vietnamesisk/tyrkisk).
Øvrige forsto norsk.
Oslo (Skådalen): 3 somaliske mødre til barn/ungdommer. En tolk, og
Amal Aden deltok også.
Trondheim (Møller – flere nasjonaliteter): 11 foreldre (6 barn
representert). Tre tolker (arabisk, somalisk og engelsk. Øvrige forsto
norsk.
Filmen: Når barnet har nedsatt hørsel
Urdu, arabisk, sorani, somali, engelsk og norsk
To konferanser
•
Etniske minoriteter og hørselstap/nedsatt funksjonsevne.
– Fagkonferanse arrangert av Nedre Gausen kompetansesenter og
Høgskolen i Buskerud – 2011. (M.R. Osumundsen, N. Ansar, A.
Vonen, U. Helland, A. Raja, P. Kermit, B. Berg, B.A. Flatås, L.
Brenna, L. Jensen)
•
Når barnet har nedsatt funksjonsevne – nedsatt funksjonsevne i en
multikulturell hverdag.
– Fagkonferanse arrangert av Statped og Høgskolen i Buskerud –
2013. (O. Kaldheim, A. Aden, N. Ansar, S. Rehman Gaarder, J. van
der Weele, J. Nicholas, F. Shakoor, G. Lippestad, B. Berg, A. Koca,
E. Tobiassen, S. Ayub, S. Sandvik og O. Emeci)
30
Rådgivning i et kulturelt perspektiv
Foto: Alec, Flickr
Foto: R. Wright, Flickr
Foto: R. Waddington, Flickr
31
Kulturens betydning for oss som mennesker
Bevissthet om egen kultur og
refleksjon omkring kulturens
egenart, er viktig for å kunne
forstå en annens ståsted
32
Hvordan skaffe seg kunnskap om ulike kulturer?
• Utenfra-perspektiv (ofte basert på generell
kunnskap/informasjon om kulturbakgrunnen)
• Innenfra-perspektiv (basert på dialog og samhandling mellom
partene).
«Du kan låne den andres øyne, ører, hjerte og tanker og krype under
huden på kulturen på en måte som du aldri kan oppnå ved å lese bøker»
(Røkenes og Hanssen, 2002, s. 169)
• Ved å bruke dialogen som informasjonsinnhenting kan en få
kjennskap til det enkelte menneske, dets tanker, og i
samhandlingen kan respekt og tillit utvikles. Viktig som
utgangspunkt for å kunne få definert behov og muligheter for
hjelp. (Etablere enighet om forutsetninger og forventninger)
33
Bevissthet om hva som skjer i møter mellom
mennesker fra ulike kulturer
• Situasjonsavhengig - I sorg eller krise? Eller åpen for
samtale?
• Avhengig av hvor ulik bakgrunn en har – forskjeller og
likheter
• Maktfordelingen i møtet
• Avhengig av møter basert på tidligere erfaringer
(Straks i møte med traumatiserte foreldre – og møte
med offentlige myndigheter)
• Avhengig av faglig grunnsyn
• Rom for og etablering av relasjon og etablering av tillit
34
Sitater fra «med en fot i Vietnam og en fot i Norge»
Om informasjonsbehov i akuttfase:
«Jeg vil vite. Jeg vil vite hva som skjer med ham. Vi fikk beskjed før
han ble operert, men ingen beskjed etter at han ble operert. Vi ville
vite. Vi sa at vi ville vite hva som vil skje med ham senere. Vi fikk
ingen ting. Vi ville snakke med legen, men han ville ikke. Han vil
ikke eller har ikke tid til oss»
Om å få omsorg og trøst:
I Norge: «Ja, det gjorde dem. … Legen også noen sykepleiere.
Ikke alle. Ikke alle, men mange. … Jeg synes det er bra. Veldig
bra.»
I Vietnam: «Dem ville bare si for eksempel unnskyld, men faren
din fikk sånn sykdom. Ta godt vare på ham. Ikke noe annet. Ikke
noe som jeg vet, da. Jeg har fått det fortalt fra andre.
35
Tverrkulturell fortolkningsmodell
Individ
Individuelle forutsetninger stor betydning
Kultur
Kultur
Situasjon liten betydning
Individ
Kultur liten
betydning
Situasjon stor betydning
Kultur stor
betydning
Individuelle forutsetninger liten betydning
Røkenes og Hanssen 2010
36
Kontrastiv oppdragelse Kollektivisme - Individualisme
Gruppens behov
viktigst
Personlige behov
viktigst
Gjensidig
avhengighet
Uavhengighet
Liker ikke å skille seg
ut
Identitet ut i fra
tilhørighet i grupper
Setter pris på
individuell
ros
Identitet er personlig
og
individuell
Individualistisk barneoppdragelse
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Barn spørres ofte hva de ønsker selv.
Nedtoner maktbruk i møte med barn
Snakke med barnet fremfor å bestemme over det
Norske barn har stor innflytelse over eget liv i allerede
i ung alder.
Barnet involveres og inkluderes: Hva vil du?
De er synlig på den offentlige arenaen.
Et barn som viser sin forelder respekt er ikke et
engstelig barn eller et kuet barn
Liten maktavstand mellom de store og de små
De voksne kan også ta feil og barn kan også ha rett
Kollektivistisk barneoppdragelse
• Sosial kompetanse forbindes med intelligens og er
overordnet barnets egne ønsker og behov.
• MEN: Lydighet, høflighet, fokus på andres ve og vel,
respekt og undertrykking av personlige behov trenger
ikke å bety at barnet utsettes for (oppdrager)vold.
• Oppdragervoldens uttrykk: miste anseelse og
relasjon. Den enes feil er et kollektiv byrde. Trusler
knyttet til handlingens virkninger på familien vil ha
sterkere virkninger på disse barna
Storfamiliekultur
• Opptatt av relasjonelle belønninger
• Kritiske til ytre materielle belønninger som kilde til
kontroll og foretrekker relasjonell anerkjennelse som
belønning.
• Motstykket blir også at straff er relasjonell, eks.
utfrysning av fellesskapet en svært alvorlig trussel for
barnet.
• Barnets ulydige handlinger kunne føre til sykdom hos
foreldre eller besteforeldre; igjen er relasjoner kilde til
kontroll.

similar documents