05 Gunnar Grini - Tilsyn etter plan- og bygningsloven

Report
Tilsyn med avfallsområdet etter pbl
SAK10 / TEK10
Gunnar Grini, Direktoratet for byggkvalitet
Regelverk og hjelpemidler
Direktoratet for byggkvalitet:
Byggeregler på ett sted:
http://byggeregler.dibk.no
Tilsynsveileder:
http://byggeregler.dibk.no/dxp/conte
nt/avfallsreglar/
Blanketter:
http://byggeregler.dibk.no/blanketter
/
Klima- og forurensingsdirektoratet:
http://www.klif.no/no/Tema/Avfall/B
ygg--og-anleggsavfall/
Miljøstatus i Norge:
http://www.miljostatus.no/Tema/Avf
all/
Byggemiljø:
Sintef Byggforsk
Kunnskapssystemer:
www.byggemiljo.no
http://bks.byggforsk.no:80/
Statistisk sentralbyrå:
http://www.ssb.no/avfall/
2
Ansvar ved byggetiltak
> Ansvarlig søker har ansvar for å påse at det blir
utarbeidet avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse,
sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet
dokumentasjon for faktisk disponering av avfall.
SAK10
Kap. 12
> Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at det blir utarbeidet
nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og
miljøsaneringsbeskrivelse.
> Ansvarlig utførende har ansvar for å bidra til og følge opp
avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på
dokumentasjon for faktisk disponering avfall, og utarbeide
sluttrapport for avfallshåndtering.
> Ansvarlig foretak skal melde fra til kommunen ved endring
av ansvarsforhold.
3
Tidsavgrensede krav om tilsyn
> Fra og med 1. januar 2011 til 1. januar 2013
skal kommunen prioritere tilsyn med at
avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse er
utarbeidet og følges.
> Dette er en forskriftsfestet plikt for
kommunene iht. byggesaksforskriften.
> Ved utløpet av 2-års perioden
skal kommunen sende en oversikt
med vurdering av tilsynet til
Direktoratet for byggkvalitet.
4
Det er mange mulige tilnærminger
> Tilsynet kan innebære alt fra:
• Enkle tilsyn med at avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse foreligger.
• Mer omfattende tilsyn med at avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og
sluttrapport holder tilstrekkelig god kvalitet.
• Tilsyn for å påse at kravene følges opp i praksis på byggeplass.
> Det anbefales at tilsyn gjennomføres tidlig i byggesaken;
• Mulighetene er størst til å avdekke mangelfull miljøkartlegging eller
avfallshåndtering.
• Mulighetene til å påvirke avfallshåndteringen i riktig retning er tilstede.
> Det er ønskelig at tilsynet har fokus på håndtering av farlig avfall.
• Det anbefales at rivings- og rehabiliteringsprosjekter prioriteres.
5
Tilsyn med dokumentasjon
Kontrollspørsmål
Ansvar
Foreligger avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelser i tiltak
der dette skal utarbeides?
Søker
Er estimat for avfallsmengder i avfallsplanen urealistisk
eller underestimert?
Prosjekterende
Er kravet til minimum 60 vektprosent sortering av avfallet
oppfylt i avfallsplanen?
Prosjekterende
Er miljøkartlegging utført som grunnlag for utarbeidelse av
miljøsaneringsbeskrivelsen, og er beskrivelsen god nok?
Prosjekterende
Kan faktisk disponering av alt avfall dokumenteres i
sluttrapporten?
Utførende
Er eventuelle vesentlige avvik i avfallsplan og sluttrapport
Utførende
mht. avfallsmengde eller disponering av avfallet begrunnet?
6
Tilsyn på byggeplass
Kontrollspørsmål
Ansvar
Er det samsvar mellom avfallsplan og containere og
sortering på byggeplass?
Utførende
Er containerne tilstrekkelig godt merket og sorteringen på
byggeplass tilfredsstillende?
Utførende
Fungerer rutiner for innsamling, oppbevaring og levering
av farlig avfall?
Utførende
Er farlig avfall i bygninger som skal rives eller rehabiliteres
godt merket og i tråd med utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelse?
Utførende
7
Tilsyn med foretak
Kontrollspørsmål
Ansvar
Hvilken fagkompetanse benyttes i den aktuelle
byggesaken mht. oppgaver knyttet til avfallshåndtering og
miljøsanering?
• Prosjekterende
• Utførende
Fungerer foretakets systemer og rutiner for å sikre
etterlevelse av reglene om avfallshåndtering og
miljøsanering i praksis?
• Søker
• Prosjekterende
• Utførende
8
Rammedirektivet for avfall (2008/98/EF)
> Avfallshierarkiet er strengere formulert enn i det gamle
rammedirektivet.
• Avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og
deponi er angitt i prioritert rekkefølge.
> Minimum 70 % av bygg- og anleggsavfall skal (forberedes for)
ombruk eller materialgjenvinning innen 2020.
• Mer ombruk / materialgjenvinning av det som i dag går til
energiutnyttelse eller deponi.
9
Hvordan når vi målene i 2020 (scenario 1)
Forutsetning
Mengde til
ombruk/materialgjenvin
ning
Kumulativ andel til ombruk /
materialgjenvinning (%)
All tegl, betong og asfalt
ombrukes/materialgjennvinnes.
820.418 tonn
53 %
Alt glass og metall
ombrukes/materialgjenvinnes.
78.811 tonn
58 %
All gips ombrukes/materialgjenvinnes.
55.326 tonn
62 %
All papp/papir og plast
ombrukes/materialgjenvinnes
25.735 tonn
64 %
95 % av alt EE-avfall ombrukes/
materialgjenvinnes.
8.123 tonn
64 %
Farlig avfall, inkl. forurenset tegl og betong
ombrukes/materialgjenvinnes ikke.
-
64 %
25 % av alt treavfall ombrukes /
materialgjenvinnes.
55.219 tonn
68 %
10 % av dagens restavfall/blandet avfall/annet
avfall sorteres/ombrukes/materialgjennvinnes.
29.662 tonn
70 %
10
Hvordan når vi målene i 2020 (scenario 2)
Forutsetning
Mengde til
ombruk/materialgjenvin
ning
Kumulativ andel til ombruk /
materialgjenvinning (%)
90 % av all tegl, betong og asfalt
ombrukes/materialgjennvinnes.
738.376 tonn
48 %
Alt glass og metall
ombrukes/materialgjenvinnes.
78.811 tonn
53 %
80 % av all gips ombrukes/materialgjenvinnes.
44.260 tonn
56 %
All papp/papir og plast
ombrukes/materialgjenvinnes.
25.735 tonn
58 %
95 % av alt EE-avfall ombrukes/
materialgjenvinnes.
8.123 tonn
59 %
Farlig avfall, inkl. forurenset tegl og betong
ombrukes/materialgjenvinnes ikke.
-
59 %
25 % av alt treavfall ombrukes/
materialgjenvinnes.
55.219 tonn
62 %
45 % av dagens restavfall/blandet avfall/annet
avfall sorteres/ombrukes/materialgjennvinnes.
133.478 tonn
70 %
11
Hvordan når vi målene i 2020 (scenario 3)
Forutsetning
Mengde til
ombruk/materialgjenvin
ning
Kumulativ andel til ombruk /
materialgjenvinning (%)
75 % av all tegl, betong og asfalt
ombrukes/materialgjennvinnes.
615.314 tonn
40 %
Alt glass og metall
ombrukes/materialgjenvinnes.
78.811 tonn
45 %
80 % av all gips ombrukes/materialgjenvinnes.
44.260 tonn
48 %
All papp/papir og plast
ombrukes/materialgjenvinnes.
25.735 tonn
50 %
95 % av alt EE-avfall
ombrukes/materialgjenvinnes.
8.123 tonn
50 %
Farlig avfall, inkl. forurenset tegl og betong
ombrukes/materialgjenvinnes ikke.
-
50 %
25 % av alt treavfall
ombrukes/materialgjenvinnes
55.219 tonn
53 %
80 % av dagens restavfall/blandet avfall/annet
avfall sorteres/ombrukes/materialgjennvinnes.
237.294 tonn
70 %
12
Endring i andel av avfallsfraksjonene
> Mengden treavfall vil fordobles frem mot 2050.
> Mengden avfall fra betong og lettbetong vil firedobles frem mot
2050.
13
Noen forslag til oppfølging i DiBK (fra
sommervikar fra NTNU sommeren 2011).
> Stille nye krav til byggverk som fremmer (i prioritert rekkefølge)
forebygging, ombruk og materialgjenvinning av byggavfall.
> Styrke veiledningen til TEK 10, evt. gi ut temaveiledere med bedre
retningslinjer for forebygging, ombruk og materialgjenvinning.
> Skjerpe kravet til sortering av byggavfall.
> Vurdere separat innsamling av flere avfallsfraksjoner, f.eks. papir,
plast, metall, glass og gips.
> Vurdere om nybygg ned til 100 m2 BRA skal omfattes av krav til
avfallsplan og sortering.
> Bidra til / stimulere til økt tilsyn hos kommunene.
> Vurdere hensiktsmessigheten av, og mulighetene for, å inngå
frivillige bransjeavtaler med byggenæringen med fokus på økt
ombruk og materialgjenvinning av byggavfall.
14
Senket arealgrense for nybygg?
> Kravene til avfallsplan gjelder for oppføring, tilbygging,
påbygging, etc. dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA.
> I praksis betyr dette av oppføring av de fleste eneboliger,
tomannsboliger, fritidsboliger og boliggarasjer ikke omfattes.
> I 2010 ble det igangsatt:
• 1,3 millioner m2 eneboliger (gjennomsnittlig areal = 179
m2)
• 1,5 millioner m2 fritidsboliger/boliggarasje
> Bør arealgrensen for nybygg reduseres til 100 m2 BRA?
15
Strengere krav til sortering
> Betong, tegl, asfalt og treavfall utgjør nesten 70 vektprosent av
total avfallsmengde fra byggevirksomheten i følge SSB.
> Blandet avfall/restavfall/annet avfall utgjør ca. 20 vektprosent
> Er dagens forskriftskrav på 60 % sortering ambisiøst nok?
16
Bærekraftige (og avfallsbaserte) byggevarer
> Ny byggevareforordning (forventet ikrafttreden 01.07.2013) vil
inneholde sju grunnleggende krav til byggverk, bl.a.:
> Hygiene helse og miljø:
• Avgivelse av farlige stoffer eller stråling.
• Emisjon av farlige stoffer, flyktige organiske forbindelser (VOC),
drivhusgasser, farlige partikler til inneluft eller uteluft.
• Fuktdannelse
> Bærekraft (nytt grunnleggende krav)
• Ombruk eller materialgjenvinning av byggverk og materialer
• Holdbarhet
• Bruk av miljøkompatible og sekundære råvarer
17
Blanketter for sluttrapport/ avfallsplan /
miljøsaneringsbeskrivelse inn i Byggsøk.
> Fordeler:
• Automatisk innrapportering fra kommunene til SSB.
• Redusert arbeidsbyrde for kommunene (og SSB).
• Enkelt å fylle inn og bedre utfylte blanketter.
> Utfordring:
• Byggsøk brukes av ansvarlig søker, men det er nok andre
foretak som utarbeider sluttrapport som skal sendes inn.
• DiBK jobber med mulige løsninger på dette.
18

similar documents