Kulturnettverket Edel Hoelstad

Report
Veien tilbake til hverdagslivet
Rehabiliteringsforløp,
behov for sosiale møteplasser og
aktivitet
Kulturnettverket
13.04.2015
2
Bedring
Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter..Mange veier til målet….
Jan Kåre Hummelvoll sier det slik:.
Mennesket har til alle tider funnet veier og strategier som fører til bedring, og
har slik sett kunne hente seg inn igjen etter sykdom, funksjonstap eller kriser.
Noen søker felleskap med venner og familie; andre oppsøker gode rom som
man kan hvile i, meditere og hente inspirasjon (kirkerom,stille rom);
andre igjen opplever naturen for å finne ro, tilknytning , det naturlige og
storheten;
Andre søker kulturopplevelser som kan utfordre tankemønstre , konfontere,
skape gjenkjennelse, stimulere mening.
For mange vil fysisk aktivitet være det man gjør for å få bedre grep om seg selv
for å oppleve ny energi, kondisjon, mestring, kjenne naturlig tretthet og
velvære. Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter.
En personlig reise, men hvor et godt reisefølge, i perioder, kan utgjøre den
store kvalitative forskjellen, sett opp mot å reise alene.
Reiseruten må bestemmes av den enkelte ut fra egne verdier og
forutsetninger, men gjennomføringen påvirkes av tilgjenelige midler og faktiske
muligheter.
MEN FOLK ER FOLK
gyldig i folkehelsearbeid, behandling og rehabilitering
AFTENPOSTEN: PER FUGELLI Professor i sosialmedisinKRONIKK lørdag 22. desember 2012
Mennesket er ikke bare en biologisk, men også en eksistensiell og sosial skapning.
Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen:
• Verdighet
• Handlingsrom i eget liv
• Tilhørighet
• Mening
• Trygghet
Disse helsens grunnstoffer kan vi ikke få på apoteket eller i helsekostbutikken. De må vi skape og
dele selv, i flokkene våre. Disse psykososiale vitaminene kan vi ikke få på blå resept, den må
være rød.
13.04.2015
4
Kognitiv terapi
Gundersens miljøterapi
RECOVERY
SAL
UTO
GEN
ESE
MESTRING
Nevrobiologisk tilnærming
IP
EMPOWEM
ENT
REHABILITE
RING
13.04.2015
5
• Hvilke tilbud kan Konsvinger DPS gi?
13.04.2015
6
Kongsvinger distriktpsykiatrisk
senter (KDPS)
•
•
•
•
Poliklinikk
Ruspoliklinikk
Akutteam
Døgnenhet
13.04.2015
7
DPS døgnenheten
•
•
•
•
32 stillingshjemler
14 sengeplasser
Henvisninger fra ulike behandlingsnivåer
Ulike grader og former av psykiske lidelser i alle
aldersgrupper fra 18 år
• Alle som er innlagt har frivillig døgnopphold uten tvang
• Gjennomsnitt liggetid i 2012: 22,1 dager
• 196 utskrivinger i 2012
13.04.2015
8
Veien tilbake til hverdagslivet
• Planarbeid
• Brukermedvirkning og deltakelse i egen prosess
• Terapi og behandling
• Internt og eksternt samarbeid
13.04.2015
9
Internt og eksternt samarbeid
• DPS poliklinikken – akutteam, rusteam, gruppetilbud
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Pårørende
Dagsentre
Psykiatrisk helseteam
Hjemmesykepleie
Fastlege
NAV
Arbeidsplasser
Kulturnettverket i Sør-Hedmark
Frisklivssentraler
13.04.2015
10
Utfordringer
• Individuelle planer følges ikke alltid opp i kommunene
• Pasientene er ofte usikre om de har IP når de kommer til
innleggelse
• Store forskjeller i de ulike kommunene i forhold til tilbud
• Få og lite varierende tilbud, spesielt i forhold til ungdom
• Større fokus på arbeid/sysselsetting?
• Lite bruk av allerede eksisterende og ordinære tilbud i
nærmiljøet, f.eks fotoklubb, svømmehall, idrettslag,
treningssentre
13.04.2015
11
Utfordringer forts.
• Reinnleggelser
Henvisers bestilling er ofte knyttet til at pasienten har
behov for aktivisering og sosialisering
• Kommunalt ansvar?
Opprette bredere tilbud i forhold til møteplasser og
aktiviteter
• Brukerstyrte senger
13.04.2015
12
Utfordringer forts.
• Utskrivingsklare pasienter er enkelte
ganger innlagt på DPS etter at de er
vurdert som ferdig behandlet på grunn av
manglende ressurser i kommunene
• Samhandlingsreformen åpner opp for
dagsbøter til kommunene hos
utskrivingsklare pasienter
13.04.2015
13
Case
• 32 år gammel enslig mann. Uføretrygdet.
Innlagt på grunn av depresjon og sosial
angst som har ført til tilbaketrekking og
sosial isolasjon. Har et lite nettverk, kun
kontakt med mor. Har oppfølging fra
psykiatrisk team hver 2. uke og fra DPS
poliklinikken x1 i måneden med tilbud om
samtaler
13.04.2015
14
Tiltak under innleggelse
• Opprettelse av behandlingsplan
• Kartlegging av interesser og funksjonsnivå
- Har tidligere vært aktiv svømmer. Interesserer seg for friluftsliv.
• Deltakelse i døgnenhetens rutiner og fellesaktiviteter (inkludert
kulturnettverkets tilbud)
• Tilbud om samtaler og medisinvurdering
• Tett samarbeid med psykiatrisk team og dagsenter i kommunen,
samt behandler v/poliklinikken fra dag èn
• Utarbeidelse av individuell plan for å sikre videre deltakelse og
kontinuitet
13.04.2015
15
Tiltak etter utskrivelse
• Aktiv bruk av individuell plan
• Deltakelse på dagsenterets tilbud x 3 i
uka, hvor han skal delta på frokostgruppe,
svømming i den lokale svømmehallen og
utflukter (friluftsliv)
• Oppfølging av psykiatrisk team
• Fortsette på DPS poliklinikken
13.04.2015
16
Kultur i et helseperspektiv
• Anton Makarenko sa:
For at mennesker skal ønske seg livet,
må de få en smak av det.
13.04.2015
17
Enhet for Kultur og fritid, Avdeling
for psykosebehandling og
Viktigste funn
Spørreundersøkelsen:
•
90% opplever bedring av fysisk form
•
71% opplever bedring av psykisk helse som følge av
deltagelse på Espern
•
78% opplever Espern som møteplass
Spørreundersøkelsen og intervjuer
•
Arenaens utforming og karakter har betydning
•
Tilrettelegging rundt tilbudet har betydning
•
Gratis tilbud, motta telefon/ sms før avreise er av stor
Enhet for Kultur og fritid, Avdeling
betydning for deltagelse
for psykosebehandling og
Enhet for Kultur og fritid, Avdeling
for psykosebehandling og
Opplevelse av sammenheng (OAS);
• Består av tre komponenter:
- Begripelighet
- Håndterbarhet
- Meningsfullhet
Oppfølging, et kommunalt ansvar
• Etter utskrivelse , tilbake i hverdagen
trenger man å bli invitert og inkludert; og
få ta del i aktiviteter og delta på sosiale
møteplasser.
• Kan motvirke isolasjon, stigmatisering og
reinnleggelse
13.04.2015
22
Aaron Antonovsky
(1923-1994)
• Salutogenesens far
• Født i 1923 i Brooklyn i USA, emigrerte til
Israel i 1960.
• Han var professor i medisinsk sosiologi.
• Han er kjent for sin forsking på forholdet
mellom stress, helse og velvære.
Salutogenese
• Sentralt i hans arbeid står betydningen av å
fokusere mer på hva som
skaper helse - salutogenese
enn hva som forårsaker sykdom – patogenese
• Salutogenese betyr: det som produsere helse
Veien tilbake, hva virker?
• Hva er målet med den enkeltes rehabiliteringsprosess?
• Hva er nytten av et lengre og planmessig
rehabiliteringsforløp?
• Trenger ofte mer enn medisin!
• En individuell plan…..
• Egeninnsats og hjelp og støtte fra hjelpeapparat,
familie og venner ☺

similar documents