Åpne dokument - Kompetanseheving.no

Report
Tidlig innsats mot frafall i videregående skole
Hva sier forskning om effekt av tiltak?
KoRus-Nord Konferanse - "Te ka slags nøtte?”, 10. oktober 2012
Sabine Wollscheid, Dr. phil., Forsker
Disposisjon
I. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats mot frafall i videregående
opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA-Rapport 12/10
Bakgrunn
Risikogrupper - Hvem faller fra?
Årsaksmekanismer bak frafall i et livsløpsperspektiv
Tiltak mot frafall i videregående opplæring i ulike livsfaser
II.
Hvordan kan oppsummert forskning informere beslutningstakere for å
redusere frafall i videregående opplæring?
The Campbell Collaboration – systematiske oversikter om
effektstudier
To eksempler på systematiske oversikter som oppsummerer studier
om 1) effekt på frafall i videregående opplæring og 2) effekt på skulk
i barne- og ungdomsskoleårene.
Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst”
 FoU-prosjektet ”Språk stimulans og læringslyst”, på oppdrag fra
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
 Stortingsmelding 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen – Tidlig innsats for
livslang læring
 Hva kan vi ut fra forskningen lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak
gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i VGO?
 Livsløpsperspektivet: I mange tilfeller er frafall sluttpunktet i en prosess
som starter lenge før en begynner i VGO.
 Formål: å sammenfatte, analysere og vurdere eksisterende forskning om
tiltak i ulike faser av opplæringen.
Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst”
Utfordringer:
Avgrensing
• Problemstilling (ift. geografi og tidsramme): Fokus på frafall i Norge og tiltak
etter Reform 94
•
Inkluderte studier:
Oversiktsstudier i nordiske land og engelsktalende land (USA)
Generelle effekt-/korrelasjonsstudier (i nordiske og engelsktalende land, særlig
USA)
Evalueringer av større satsinger og enkelttiltak i Norge.
Søkestrategi
• Omfattende søk i internasjonale og nordiske databaser fra de siste 20 årene.
• Søkeord knyttes til frafall fra skolen og prevensjon eller intervensjon (for
eksempel school dropout, school leaving og prevention or intervention)
• Supplerende søk gjennom ”snøballmetoden”
• Internettsøk på hjemmesidene til relevante forskningsinstitutter
Om prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst”
Utfordring i forhold til ulike typer studier og studiekvalitet
• Effektstudier: Funnene fra studier fra land med en lengre tradisjon for
effektstudier kan ikke uten videre overføres til Norge. Utfordring å finne
metodisk elaborerte studier om ”effektive tiltak”.
• Kortvarige evalueringer av strategiplaner eller enkelte tiltak: Mange av
evalueringsstudiene evaluerer tiltak underveis (prosessevalueringer) eller
kort tid etter implementeringen ble avsluttet.
• Kan virkninger av tiltak utelukkende tilbakeføres til selve det pedagogiske
innholdet i tiltaket? Vanskelig å kontrollere for andre forhold relatert til
tiltakene.
• Seleksjonsmekanismer når det gjelder utvalg av elever, sammensetning av
foreldre osv.
Hva sier forskning: Hvem faller fra?
Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre VGO
•
•
•
•
•
Elever med svake grunnskolekarakterer
Elever med lavt utdannede foreldre
Gutter
Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter
Yrkesfagelever med svake grunnleggende ferdigheter
Årsakene bak frafall er veldig komplekse og kan sees ut fra et
livsløpsperspektiv.
Årsakene kan ofte ikke knyttets til kun én risikofaktor.
Eksempel: Elever med minoritetsspråklig bakgrunn – en svært
heterogen gruppe
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Andelen som ikke gjennomfører videregående er høyere blant minoritetsspråklige enn blant
majoritetsspråklige.
Det gjelder særlig minoritetsspråklige elever som ikke er født i Norge.
Effekten av minoritetsbakgrunn på frafall reduseres betydelig etter kontroll for
skoleprestasjoner!
Minoritetsspråklig bakgrunn i seg selv fører ikke til lavere gjennomføringsandel, heller en
kombinasjon av denne faktor med andre faktorer.
Stor heterogenitet for nasjonalitet, språk og kultur og holdninger til utdanning.
Noen grupper presterer over gjennomsnittlig bra (for eksempel vietnamesere)
Prestasjonsforskjeller kan knyttes til kulturforskjeller, foreldres deltakelse i arbeidsmarkedet
og i samfunnet.
Den høyere frafallsandelen blant minoritetsspråklige elever henger hovedsakelig sammen
med dårligere skoleprestasjoner.
Dette gjelder ikke for alle grupper minoritetsspråklige elever!
Årsaksmekanismer bak frafall i videregående opplæring
Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning
og foreldrenes holdninger til barns utdanning
Språkferdigheter:
morsmål
norsk som andrespråk
kognitive ferdigheter
affektive faktorer
skoleprestasjoner
+ fravær
+ motivasjon
Førskolealder/
Barnehage
Tiltak
Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole
Tiltak
Frafall/
GjennomFøring
Videregående skole
Tiltak
Tiltak i førskolealderen
• Mål: Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig
språkferdigheter.
• Positiv sammenheng mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og
et bredt sett av indikatorer for skolefaglig læring.
• Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage og vokabular er særlig
interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter
på lengre sikt.
• Effektstudie om ekstra språktrening for barnehagebarn med norsk som
andrespråk. Målet er å avdekke både kort- og langtidseffekter av ekstra
språktrening for barn med norsk som andrespråk og majoritetsspråklige
barn med dårlige norskferdigheter.
Tiltak i førskolealderen
• Å utvikle gode språk- og leseferdigheter er en viktig del av barns utvikling
og får store konsekvenser for videre skolegang og deltakelse i
samfunnslivet.
• Meta-analyse om barns språk- og leseutvikling over 30 års forskning av
Melby-Lervåg m.fl (2012) ved UiO.
• Tidlig og intensivt fokus på arbeid med:
lyder og lydstrukturer i talespråket i kombinasjon med bokstavopplæring
ser ut til å være avgjørende for den faglige utviklingen for barn med
dysleksi eller de barna som står i fare for å utvikle dysleksi.
Tiltak i grunnskolealder - barneskole
• Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (f. eks. leseferdigheter) og
affektive faktorer (som motivasjon og holdninger)
• Disse faktorene vil kunne påvirke gjennomføring av VGO indirekte,
gjennom forebygging av en negativ utvikling i opplæringsprosessen som
senere kan føre til frafall.
Barneskolealder:
• særlig tiltak for bedre leseferdigheter og -motivasjon
• Dette gjelder både generelle lesefremmende tiltak for alle barn og tiltak
for barn med spesielle lesevansker.
 Særlig behov for å styrke leseferdigheter og leselyst, også ut over den
første leseopplæringen.
Tiltak i grunnskolealder - ungdomsskole
•
•
•
Vi fant relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i
ungdomsskolen.
Lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i denne
fasen påvirker i stor grad om en gjennomfører eller ikke.
Tiltak for forbedring av motivasjon og forebygging av skoletrøtthet.
Karriereveiledning og rådgivingstjenesten
• Karriereveiledning er et viktig element i Kunnskapsløftet
• Utvikling av partnerskap for karriereveiledning: Inkludering av en rekke
aktører på ulike nivå og på tvers av sektorer.
• Utvikling av kompetanse for skolerådgiverne: sentralt for å forbedre
karriereveiledning og motvirke feilvalg.
Tiltak i videregående opplæring
•
•
Frafall i VGO handler stort sett om frafall blant yrkesfagelever
Tiltak mot frafall i VGO rettes først og fremst mot yrkesfagelever
Noen forhold som generelt peker seg positivt ut i arbeidet mot frafall:
• tidlig identifisering av elever i fare for å utvikle problemer
• fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever
• tett oppfølging og veiledning av elever i faresonen
• samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet (nettverk)
• samarbeid med foreldre
• for minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan
både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv
effekt
bidra til ”
Hvordan kan forskning informere beslutningstakere for å
bidra til å redusere frafall i videregående opplæring?
Sabine Wollscheid, Dr. phil. /forsker, Seksjon for velferdstjenester
The Campbell Collaboration
• Hovedkontoret for the Campbell Collaboration i Seksjon for
velferdstjenester
• Et internasjonalt, frivillig nettverk av akademikere, oppkalt
etter Donald T. Campbell (1916-96)
• Å systematisk oppsummere forskning innen flere fagområder,
blant annet sosial velferd, utdanning, kriminalomsorgen.
• Misjon: ”helping people make well-informed decisions by
preparing, maintaining and disseminating systematic reviews
in education, crime and justice, social welfare and
international development.”
Hva er en systematisk oversikt?
En systematisk oversikt er basert på et klart definert
forskningsspørsmål
”bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og
kritisk vurdere relevant forskning, samt for å innsamle og analyse data fra
studiene som er inkludert i oversikten. Statistiske metoder (meta-analyser) blir
i noen tilfeller brukt for å analysere og oppsummere resultatene fra de
inkluderte studiene.” (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2011, Slik
oppsummerer vi forskning, 25).
”A review that strives to comprehensively identify, appraise, and synthesize all
the relevant studies on a given topic. Systematic reviews are often used to test
just a single hypothesis…” (Petticrew & Roberts, 2010, 19).
Hva er en systematisk oversikt - Framgangsmåte
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Formulere spørsmål, det såkalte PICO-spørsmålet
Søke systematisk etter litteratur (i databaser, etter fast definerte
søketermer, slik at søket kan reproduseres)
Velge ut studier
Vurdere studiens metodiske kvalitet (ved hjelp av sjekklister)
Hente ut data, sammenstille og gradere (om hvorvidt vi kan stole på
resultatene)
Skrive rapport
Fagfellevurdere, godkjenne og publisere
Systematiske oversikter relatert til frafall i videregående skole
og skulk i skolen
Publiserte systematiske oversikter i Campbell-libray:
• Dropout prevention and intervention programs: effects on school completion and
dropout among school-aged children and youth (Wilson et al., 2011)
http://campbellcollaboration.org/lib/project/158/
•
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance among Chronic Truant
Students (Maynard et al. 2012).
http://campbellcollaboration.org/lib/project/118/
Andre temarelaterte systematiske oversikter i Campbell-library:
• The Effects of Teachers’ Classroom Management Practices on Disruptive, or Aggressive
Student Behavior (Oliver et al. 2011)
• School-Based Programs to Reduce Bullying and Victimization (Farrington & Ttofi, 2010)
• Impacts of after-school programs on student outcomes (Goerlich Zief et al., 2006)
Mer informasjon ved: http://www.campbellcollaboration.org/library.php
Dropout prevention and intervention programs – Systematic
review
• Oppsummering av internasjonal forskning om effekt av tiltak
for å redusere frafall i skolen (1985-2011).
• Sammenligning av effekten av forskjellige tiltak i forhold til
metode, implementering, karakteristika ved studenter.
• Vurdering av både forskning om generelle tiltak (152 studier)
og om tiltak spesielt rettet mot unge foreldre (15 studier).
Inklusjonskriterier
•
•
•
•
Tiltak er skolebasert, knyttet til skolen eller knyttet til nærmiljø
Utfallsmål: frafall, gjennomføring, eller tilstedeværelse/nærvær
Populasjon: elever mellom 4 og 18 år, (15 år i gjennomsnitt)
Både studier med eksperimentell og kvasi-eksperimentelt
studiedesign inkluderes.
• Studier fra 1985 og senere, alle språk, alle publikasjonstyper
Generelle typer tiltak
Type tiltak
Fokus
N
Skole- eller
klasserestrukturering
Små læringsgrupper; blokktidsplaner; karriere
veiledning; små klasser
91
Yrkesopplæring
Skolearbeid, tiltak rettet mot arbeid eller
karriereinteresser, Kurs
49
Supplerende akademiske
tjenester
Ekstraundervisning, privatundervisning, leksehjelp,
osv.
28
Samfunnsnyttig arbeid
Tiltak som involverer planlegging og gjennomføring
av et prosjekt knyttet til samfunnsnyttig arbeid.
24
Mentorer/ rådgivere
Tiltak som involverer voksne mentorer eller
utdannede rådgivere for studenter.
23
Alternative skoler/
spesialskoler
Skoler som tilbyr utdanning til elever med spesielle
behov som ikke kan møtes i vanlige skoler.
22
Generelle typer tiltak (kont.)
Type tiltak
Fokus
n
Kontrolltiltak og tilbud for å øke skoledeltakelsen; noen også med økonomiske
insentiver
20
Studieforberedende tiltak
Studieforberedende læreplaner, rådgiving om
høyere utdanning
18
Store og brede tiltak som
tilbyr flere enkelttiltak
For eksempel studieforberedende og
yrkesrettede tiltak og tiltak som kobler elever
og deres familier til hensiktssmessige tilbud
12
Generelle tiltak for å styrke
selvfølelse og holdninger.
Generelt orienterte tiltak for å styrke
selvfølelse og holdninger til skolen, og for å
forhindre narkotikabruk.
12
Case Management
Tiltak som kobler elever og deres familier til
hensiktsmessige tilbud
10
Andre
Fritidstiltak og boligtiltak for hjemløse, osv.
8
Kontrolltiltak/ overvåking
Hvor effektive var tiltak mot frafall?
Mean OR
Generelle tiltak
1.72
Lower CI
Upper CI
(1.56, 1.90)
Nes
Ksamples
385
317
tau2
Q
3065*
Random effects analysis
Mean Odds Ratios Translated to Percentages
Tiltaksgruppe %
Generelle tiltak
(prosent som faller fra)
13%
Kontrollgruppe %
21%
.
Studenter i tiltaksgruppe hadde åtte prosentpoeng mindre sannsynlighet for å falle
fra, sammenlignet med kontrollgruppen.
.56
Hvor effektive var tiltak mot frafall?
Odds
Type of Program
n
k
Ratio (95% CI)
Other
13
8
1.40 (0.94, 2.09)
Attendance Monitoring
26
20
1.46 (1.30, 1.63)
Multi-service Package
23
12
1.87 (1.49, 2.36)
Alternative School
30
22
1.94 (1.34, 2.82)
Suppl. Academic Training
32
28
2.06 (1.50, 2.81)
Case Management
17
10
2.14 (1.75, 2.62)
School/Class Restructuring
105
91
2.23 (1.89, 2.64)
Skills Training/CBT
12
12
2.35 (1.69, 3.28)
College-Prep
25
18
2.46 (1.70, 3.57)
Mentoring, Counseling
27
23
2.62 (1.97, 3.47)
Vocational/Employment
51
49
2.64 (2.12, 3.28)
Community Service
24
24
3.53 (1.90, 6.54)
.5
1
Favors Control Group
1.5
2
3
Favors Treatment Group
8
Konklusjon
• Ingen enkelt tiltak pekte seg ut som særlig bedre enn noen
andre.
• Tiltak som ikke ble godt implementert var mindre
virkningsfulle.
• Valg av én bestemt type tiltak er derfor mindre viktig at det
foreligger kapasitet og kompetanse til implementering.
• Lokale behov, ressurser og tiltakskostnader er viktig i
beslutningen.
Konklusjon
• Deltakernes demografiske sammensetning hadde lite å si for
tiltakenes utfall.
• Resultatene viser at det ikke er nødvendig å skreddersy tiltak
for utvalgte grupper (i.f.t. kjønn, minoritetsbakgrunn).
• Begrensninger i generalisering av funn til andre land enn USA
(de fleste studiene ble utført i USA, de fleste studenter kom
fra familier med lav sosioøkonomisk status)
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance
among Chronic Truant Students – Systematic review
• Oppsummering av internasjonal forskning om effekt av
programmer for å redusere skulk i skolen (publisert mellom
1990 og 2009).
• 28 studier inkludert, blant dem 5 randomiserte kontrollerte
studier, 11 kvasi-eksperimentelle studier, (KES), i tillegg til 12
studier med kun tiltaksgruppe med målinger før og etter.
• Bortsett fra én studie fra Storbritannia er alle studier fra USA.
• Målgruppe: elever i barneskole som var hovedmålgruppe
utgjorde kun 13 prosent av elevene.
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance
among Chronic Truant Students – Systematic review
• Tiltak for å øke skolenærvær for kronisk fraværende elever har
noen positiv effekt.
• Tiltakene viste en økning i skolenærvær ved 4,69 dager i
gjennomsnitt, dvs. nesten en hel skoleuke.
• Stor variasjon i resultatene fra de enkelte studiene som peker
i ulike retning.
• Andre forhold ved disse studiene kan muligens forklare en del
av variasjon I de resultatene mellom de enkelte studiene, som
ikke skyldes selve tiltaket.
Indicated Truancy Interventions: Effects on School Attendance
among Chronic Truant Students – Systematic review
• Ingen andre faktorer ved studiene, (modererende faktorer)
kan forklare variasjon I resultatene mellom de enkelte
studiene.
• Ingen forskjell i effekt mellom skolebaserte tiltak og
kommunebaserte tiltak.
• Ingen sammenheng mellom tiltakets varighet og virkning.
• Konklusjon: behov for å utvikle mer effektive tiltak spesielt for
sårbare grupper og risikogrupper, flere studier med
kontrollgruppedesign, helst randomiserte kontrollerte studier.
Mer informasjon
• The Campbell Collaboration:
http://campbellcollaboration.org/
http://www.campbellcollaboration.org/library.php
• Seksjon for velferdstjenester:
http://www.kunnskapssenteret.no/Mer+om+oss/Avdelin
ger+og+seksjoner/Avd.+for+kunnskapsbasert+helsetjene
ste+og+kvalitetsforbedring/Seksjon+for+velferdstjeneste
r
• Nyhetsbrev: Kort oppsummert!
http://www.kunnskapssenteret.no/14480.cms
Mange takk for oppmerksomheten!
For spørsmål, send e-post til:
[email protected]

similar documents