Kognitiv prosess

Report
Følg oss på Facebook!
Aktualitet
• PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av
grunnskolen uten funksjonell leseferdighet
• Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker
som hindrer dem i læringsprosessen
• 30% av elevene i den videregående skolen avslutter
skolegangen uten å fullføre
• Kun 4% av de som jobber i arbeidsmarkedet i dag har
fått jobb uten utdanning
Internasjonal trend
«Remediation»: Dersom en elevs leseferdighet er mer
enn et par årstrinn under forventet lesealder,
iverksettes tiltak for å avhjelpe vanskene.
«Early intervention»: Fokus på at tidlige tiltak har bedre
effekt enn tiltak iverksatt senere i skolen.
«Prevention»: Ved god tilrettelegging og riktig
leseopplæring kan en i noen tilfeller forhindre at
lesevansker utvikles, mens en i andre tilfeller kan
redusere omfanget av vanskene betydelig.
Hvordan?
• En rekke internasjonale forskningsrapporter
har pekt på at det finnes noen faktorer som
synes å være spesielt viktige i møte med
elever med lesevansker (Gersten et al. 2008; Slavin et
al., 2010)
Noen viktig betingelser
1. Læreren er den enkeltfaktor som har størst
betydning for enkeltelevers fremgang i lesing,
blant annet gjennom:
- lærerens faglige kompetanse (Foorman & Al
Otaiba, 2009)
- relasjonen mellom lærer og elev (Høien,
1999; Shaywitz, 2003)
2. Ved å tilby intensiv, systematisk og
individuelt tilpasset opplæring
– flere ganger i uken
– over en kortere periode (f.eks. 3 mnd.)
– med fokus på utvalgte delferdigheter
(Gersten et al., 2008)
3. Og ved å la tilpasningen bygge på en nøyaktig
og detaljert teoribasert kartlegging av de
delprosessene som leseprosessen bygger på
(Fletcher-Janzen & Reynolds, 2003; Pennington, 2009)
Logos
• Er et teoribasert verktøyet for nøyaktig
identifisering av årsaken til lesevansker i det
enkelte tilfelle
• Basert på Logos kan en derfor iverksette
individuelt tilpassede tiltak for å styrke
utvalgte delferdigheter
• Etter en kort, intensiv periode kan en reteste
elever for å vurdere fremgangen og evaluere
metodene
Logos tjener to formål
1) Diagnostisk test: Logos anvendes i sin helhet
for å stille en sikker og presis diagnose med
hensyn til dysleksi.
2) Logos danner grunnlag for tiltak som hjelper!
Med utgangspunkt i Logos kan en tilpasse
opplæringen individuelt. Testen benyttes da
noen ganger i sin helhet, andre ganger gjør
en et utvalg blant deltestene.
LOGOS inneholder testoppgaver som dekker et
bredt spekter av delferdigheter:
•
•
•
•
•
•
leseforståelse
leseflyt
lytteforståelse
begrepsforståelse
avkodingsferdighet
samt en rekke delprosesser bak avkodingen
• Testen inneholder tre oppgavesett og kan
benyttes for elever på trinnene 2. – 10. og på
voksne.
• Testen er standardisert – det vil si at vi har
testet flere hundre elever på hvert trinn for å
finne forventet skåringsnivå på de ulike
deltestene.
• I tillegg inneholder Logos en lang rekke forslag
til effektive pedagogiske tiltak.
Ved hjelp av Logos kan en arbeide målrettet
med elever med lesevansker allerede fra trinn
1 og 2.
HVA ER LESING?
LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent
oppfatning av lesing som bestående av
hovedsaklig to komponenter:
avkoding og forståelse
Gough & Tunmer’s
”Simple View of Reading”:
avkoding x forståelse = lesing
Refererer til evnen til å omkode
bokstavtegn til tilhørende
bokstavlyder. Måles oftest som
evnen til å lese riktig.
Referer til generell evne til å
forstå tekst. Blir gjerne estimert
på bakgrunn av lytteforståelsen.
Høien-Tengesdal & Høien’s
”The Reading Efficiency Model”:
effektiv avkodning x forståelse = effektiv lesing
(Journal of Learning Disabilities, 2012)
PÅ SPORET
God leseforst.
Kognitiv prosess: Strategisk
lesing. Ferdigheter: Forst.strat.
Leseflyt
Kognitiv prosess: Syntaktiske og
semantiske prosesser
Ferdighet: God leseflyt
Automatisert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter:
Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet
Kontrollert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter:
Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap,
ortografisk bevissthet
Fonologisk lesing
Kognitiv prosess: Fonologisk lesing
Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk
bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.
Logografisk lesing
Kognitiv prosess: Visuell prosessering
Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller
ved kontekstuelle holdepunkt.
Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell
PÅ SPORET
AV SPORET
God leseforst.
Kognitiv prosess: Strategisk
lesing. Ferdigheter: Forst.strat.
Leseflyt
Kognitiv prosess: Syntaktiske og
semantiske prosesser
Ferdighet: God leseflyt
Automatisert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter:
Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet
Kontrollert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter:
Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap,
ortografisk bevissthet
Fonologisk lesing
Kognitiv prosess: Fonologisk lesing
Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk
bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.
Ikke strategisk lesing
God ordavkoding,
god leseforståelse, god
prosodi, ikke optimal lesef
Mangler leseflyt
Nøyaktig ordavkoding,
dårlig prosodi, svekket
leseforståelse
Ord-for-ord lesing
Nøyaktig ordlesing,
svekket leseforst,
ikke optimal prosodi
Alfabetisk lesing
Leser seint, lydrett,
dårlig leseforståelse
Ikke-alfabetisk
lesing Svært dårlig
ordavkoding og
leseforståelse
Logografisk lesing
Kognitiv prosess: Visuell prosessering
Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller
ved kontekstuelle holdepunkt.
Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell
PÅ SPORET
God leseforst.
Kognitiv prosess: Strategisk
lesing. Ferdigheter: Forst.strat.
Leseflyt
Kognitiv prosess: Syntaktiske og
semantiske prosesser
Ferdighet: God leseflyt
Automatisert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter:
Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet
Kontrollert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter:
Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap,
ortografisk bevissthet
Fonologisk lesing
Kognitiv prosess: Fonologisk lesing
Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk
bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.
Logografisk lesing
Kognitiv prosess: Visuell prosessering
Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller
ved kontekstuelle holdepunkt.
Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell
PÅ SPORET
AV SPORET
God leseforst.
Kognitiv prosess: Strategisk
lesing. Ferdigheter: Forst.strat.
Leseflyt
Kognitiv prosess: Syntaktiske og
semantiske prosesser
Ferdighet: God leseflyt
Automatisert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter:
Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet
Kontrollert ortografisk lesing
Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter:
Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap,
ortografisk bevissthet
Fonologisk lesing
Kognitiv prosess: Fonologisk lesing
Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk
bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.
Ikke strategisk lesing
God ordavkoding,
god leseforståelse, god
prosodi, ikke optimal lesef
Mangler leseflyt
Nøyaktig ordavkoding,
dårlig prosodi, svekket
leseforståelse
Ord-for-ord lesing
Nøyaktig ordlesing,
svekket leseforst,
ikke optimal prosodi
Alfabetisk lesing
Leser seint, lydrett,
dårlig leseforståelse
Ikke-alfabetisk
lesing Svært dårlig
ordavkoding og
leseforståelse
Logografisk lesing
Kognitiv prosess: Visuell prosessering
Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller
ved kontekstuelle holdepunkt.
Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell
Høien og Lundberg’s ordavkodingsmodell
• Høien og Lundberg har utviklet en
ordavkodingsmodell.
• Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved
avkoding av ord, med tilhørende prosesser.
Visuell analyse (VA)
• Ordavkodingen bygger på sansematerialet fra sanseprosesen
Bokstavgjenkjenning
• God avkoding forutsetter hurtig og korrekt
bokstavgjenkjenning
Segmentinndeling
• Segmentinndelingsprosessen deler bokstavrekken inn i
ortografiske enheter, bokstaver, sammensatte grafem og/eller
stavelser
Fonologisk omkoding
• Omkoding av grafem (enkle og komplekse) til
korresponderende fonem
KTM
• Bestemmer hvor mange lydsegmenter en kan lagre og
bearbeid i synteseprosessen
Fonologisk syntese
• Binder sammen ”lydene” til en lydpakke som leseren kan
gjenkjenne som et ord
• Skjer mer eller mindre parallelt med fonologisk omkoding
Fonologisk gjenkjenning
• Gjenkjenner ”lydpakken”
Fonologisk ordgjenkalling
• Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet
Semantisk aktivering
• Får tilgang til ordets betydning
Ortografisk ordgjenkjenning
• Ortografisk bevissthet
• fokusere høyfrekvente mønstre i ord i lesingen, i stedet for
fonologisk omkoding av enkeltbokstaver
Artikulasjonsprosessen
• Logos bygger på denne ordavkodingsmodellen
og mange av de skisserte prosessene
kartlegges i Logos.
PROSESSER
kartlagt i
12. Visuell analyse
LOGOS
6. Bokstavlesing
7. Grafem-fonem-omkoding
11. Å skille mellom ord og
homofone nonord
10. Fonologisk KTM
1. Leseforståelse
(15. Begrepsforståelse)
14. Hurtig benevnelse av
kjente objekt
8. Fonologisk syntese
Presentasjon av Logos
Presentasjon av Logos
• Starte med menylinjen
• Hvordan registrere elev
• Hvordan kalibrere mikrofonen
• Delferdigheter som måles
• Deltester i Logos
Presentasjon av Logos
• Starte med menylinjen
• Hvordan registrere elev
• Hvordan kalibrere mikrofonen
• Delferdigheter som måles
• Deltester i Logos
Presentasjon av Logos
• Starte med menylinjen
• Hvordan registrere elev
• Hvordan kalibrere mikrofonen
• Delferdigheter som måles
• Deltester i Logos
Presentasjon av Logos
• Starte med menylinjen
• Hvordan registrere elev
• Hvordan kalibrere mikrofonen
• Delferdigheter som måles
• Deltester i Logos
Deltester i Logos
• Forklar oppsettet/testrekkefølgen
• Begynn med manuell og muntlig reaksjonstid
• Fortsett med delferdigheter som:
– bokstavkunnskap
– grafem-fonem omkoding
– fonemsyntese
– fonemanalyse
• Videre med avkodingsferdighet
• I praksis vil en ofte måtte dele gjennomføring i
to. Kan være lurt å starte med tekstlesing,
lese- og lytteforståelse etter pausen
• Praktisk informasjon om bruk av
noteringshefte og lydopptak (Audacity el.
Digital voice recorder)
Knytt an til teori
• Hva måler korttidsminne? Hva er relasjonen
mellom lesing og korttidsminne? Korttidsminne
og arbeidsminne? Arbeidsminne og fonemisk
bevissthet?
• Hva måler deltestene visuell analyse og visuelt
korttidsminne? Hvilken informasjon kan vi hente
ut fra disse deltestene?
• Hvorfor deltesten Hurtig benevnelse av
tall/objekt?
• Hvorfor begrepsforståelse?
• Hva skal deltesten manuell og muntlig
reaksjonstid benyttes til? Og hvordan skal de
tolkes?
es
dy l s i
DYSLEKSI
Det finnes mange årsaker til lesevansker:
–
–
–
–
Mangelfull opplæring
Evner
Emosjonelle vansker
Fysiologiske hindringer
– Dysleksi
• Hvordan dysleksi er blitt definert, har variert
gjennom tidene:
– Diskrepansdefinisjon
– Eksklusjonskriterier
– Definisjon som forklarer årsak
”Vedvarende forstyrrelse i kodingen av
skriftspråket, forårsaket av en svikt på
det fonologiske området”
(Høien og Lundberg, 2001)
International Dyslexia Association og National Institute
of Child Health and Development:
Dyslexia is a specific learning disability that is
neurobiological in origin. It is characterized by
difficulties with accurate and/or fluent word
recognition and by poor spelling and decoding
abilities. These difficulties typically result from a
deficit in the phonological component of
language that is often unexpected in relation to
other cognitive abilities and the provision of
effective classroom instruction. Secondary
consequences may include problems in reading
comprehension and reduced reading experience
that impede growth of vocabulary and
background knowledge.
1. Nevrobiologisk opprinnelse:
• Genetisk svikt, trolig forårsaket av en feil i kromosom
6 og/eller 15 (Olson, 2001)
• Noen forskere finner imidlertid også avvik i
kromosomene 1, 2, 3, og 18
(Snowling, 2008; Grigorenko, 1997.)
Arv:
Internasjonale studier har vist at dersom et
barn i skolen blir diagnostisert som
dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også
søsken har dysleksi og 30-50% sannsynlighet
for at enten mor eller far er dyslektikere
(Schaywitz, 2003).
VIKTIG: en antar at en arver de genetiske
disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og
bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg
utslag i manifest dysleksi.
(Vellutino & Scanlon, 2001)
2. Skyldes en fonologisk svikt
• Omfattende forsking viser at dysleksi er
forårsaket av en fonologisk svikt
• De fonologiske vanskene gir problem med
oppgaver som fokuserer på ”lydsiden” ved ord
(eks. rim, klappe stavelser)
Språkutvikling ut førskolealder
- Er det en sammenheng mellom den
generelle språkutviklingen og dysleksi?
(Muter & Snowling et al, 2007, Snowling et at, 2007)
To ulike oppfatninger:
1) ja, og begge er relatert til samme
underliggende vanske
(Shaywitz, 2003; Bryant et al, 1990; Goswami & Bryant,
1990; Lundberg et al, 1988; Snowling et al, 2007)
2) nei, de representerer to ulike typer
vansker med hver sin årsak, men har en
viss grad av komorbiditet
(Scarborough, 2001; Fey et al, 1995)
I skolen vil denne fonologiske svikten gi følgende
vansker:
Dårlig utviklet fonemisk bevissthet
Vansker med bokstavlæringen
Det betyr vansker med å lese ved hjelp av
lydmetoden
Disse barna blir dermed ofte stående på det
fonologisk-alfabetiske stadiet i leseutviklingen
Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt
lesetempo
• Tilleggsvansker:
–
–
–
–
Vansker med å sette ord på tanker og ideer
Uklar og lite distinkt tale
Forveksling av ord som ligger nær hverandre fonologisk
Vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (for
eksempel ”repsentant”, ”anesti”)
– Vansker med å hente frem navnet på kjente gjenstander
3. Vansker med korrekt og/eller hurtig
ordgjenkjenning:
Mange feil
Lang tidsbruk
Gjetting
4. Dårlig rettskrivingsferdighet:
Skriver fonologisk (dvs. lydrett)
Enkel/dobbel konsonant
 NB! Selv om lesevanskene kan overvinnes, vil rettskrivingsvanskene
ofte vare ved!
5. Dårlig leseflyt (ved lesing av tekst)
Lang tid
Hyppige feillesinger
Mange gjentakelser og selvrettinger
Feil intonasjon
Feil trykklegging
Få naturlige pauser
6. Sekundære vansker med lytteforståelse og
vokabular
• ”Matteus-effekten”, Stanovich
• Dårlig leseferdighet gjør at en unngår
lesing i størst mulig grad. Dette gir en
lite leseerfaring og mangelfull vekst i
ordforrådet.
• Dette blir mer fremtredende jo eldre
elevene blir
- vurdering av rapporter
Tolking av rapporter
• Forklare profil rapport og hvordan en på
bakgrunn av denne kan danne hypoteser om
elevens vansker
• Gå nøyaktig gjennom tabellene i detaljert
rapporter
• Forklare hva prosentil er. Hvorfor bruker vi
prosentiler?
• Normalfordeling og skeive kurver
Logos fordeling
Prosentil 6
• Dette gjelder spesielt deltest 3
Ordidentifikasjon, men delvis også på
deltestene 4 og 5.
• Men merk at det gjelder KUN RESULTATENE
FOR KORREKTHET!!!! Kurvene er
normalfordelt for tidsbruk (R2) og for det
kombinerte målet for effektivitet.
• Noen ganger kommer det opp en stjerne* i
rapporten. Denne viser til at en må være
oppmerksom på at elevens gjennomsnittlige
tidsbruk er beregnet på bakgrunn av et
statistisk relativt lavt antall korrekt besvarte
oppgaver.»
Operasjonalisering av
dysleksidefinisjonen
I Logos har Høien (2010) gjort en
operasjonalisering av dysleksidefinisjonen.
Det vil si at kriteriene som må være til stede
for at en skal kunne konkludere med dysleksi,
er konkretisert.
Operasjonaliseringen er gjengitt både i
håndboken til Logos og i indikatorskjemaet
som følger testen.
I indikatorskjemaet skilles det mellom:
1. Syv hovedindikatorer på dysleksi
2. Ti tilleggsvansker som bidrar til å styre
antagelsen om at det er dysleksi
1. Hovedindikatorer:
Store vansker med leseflyten (deltest 1)
Store vansker med ordidentifikasjon (deltest 3)
Store vansker med fonologisk lesing (deltest 4)
Store vansker med ortografisk lesing (deltest 5)
Store vansker med rettskrivingen (deltest 15 eller 18)
Normal lytteforståelse (deltest 2)*
Lesevanskene er vedvarende på tross av adekvat
opplæring eller resistente mot tiltak**
Deltestene 1-5 skal skåres etter følgende
kriterier:
– Deltest 1: Eleven har store vansker dersom
han/hun skårer under prosentil 15 (WCPR)
– Deltest 2: Eleven har normal lytteforståelse
dersom han/hun skårer over prosentil 30
– Deltestene 3, 4 og 5: Eleven skårer under prosentil
15 på enten effektivitetsskåren, prosentilen for
prosent korrekte svar eller prosentilen for tidsbruk
(R2)
2. Tilleggsvansker som kan bidra til å styrke
antagelsen om dysleksi:
– Dårlig leseforståelse (under prosentil 15)
– Vansker med grafem-fonem-omkodingen (EP*
under 15)
– Vansker med fonemsyntesen (EP under 15)
– Vansker med fonemanalysen (EP under 15)
– Dårlig fonemisk bevissthet (EP under 15)
– Dårlig f-KTM (EP under 15)
– Vansker med hurtig benevnelse (prosentil under
15)
Andre forhold som styrker mistanken om dysleksi:
– Vanskene går igjen i familien
– Eleven hadde store vansker med bokstavlæringen
– Eleven har hatt forsinket språkutvikling
– Eleven har vansker med å uttale kompliserte ord
(Mitsubishi, representant, rododendron, initiativ)
– Eleven viser vansker med automatisering av annen
kunnskap (som multiplikasjonstabellen,
fremmedord, engelske gloser osv.), på tross av
ellers god læringsevne og forståelse
• Dersom en person innfrir hovedkriteriene i
indikatorskjemaet, kan en konkludere med
dysleksi.
- rapporter
Ved vurdering av rapporter
1. Se først på profil rapport: dann noen
hypoteser
2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet
3. Gå nøye gjennom hver deltest og vurder
resultatet opp mot gjennomsnittet.
Kategoriser vanskene i henhold til
alvorlighetsgrad (jmf. Logos håndbok)
• Sammenhold resultatene på følgende
deltester:
– Leseforståelse, lytteforståelse og
begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om
elevens generelle språkforståelse
– Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og
Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av
elevens hovedstrategi og hans mestring av denne,
underbygg vurderingen med å vise til
resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe
om hans mestring av den strategien som ikke er
hans førstevalg
– Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 610, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg
noe om elevens fonologiske bevissthet.
Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk
lesing
– Å velge mellom ord og homofont nonord og
ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om
elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen
mellom gjenkjenning og gjenkalling.
– Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to
deltestene forteller deg noe om elevens generelle
reaksjonstid eller såkalt ”kognitive stil”.
Konklusjon
• Til slutt i rapporten skal resultatene
sammenfattes og du må konkludere med
hensyn til om lesevanskene synes å være av
mer generell karakter eller om det er dysleksi
• Bruk indikatorskjema og retningslinjene for
skåringen av dette!!!
Tiltak
• Skisser hva eleven bør jobbe videre med
• Hvilke delferdigheter må styrkes?
• Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og
styrkes?
• Hvordan skal en jobbe for å styrke disse
ferdigheten?
• Bruk forslag til tiltak i Logos!
Sertifiseringsrapport
• I sertifiseringsrapporten må en benytte en elev
som er testet med oppgavesett 3-5 eller 6-10 +
voksne (ikke oppgavesettet for trinn 2)
• Sertifiseringsrapporten skal sendes til
Logometrica innen 5 mnd.
• Informasjon om hva som skal sendes inn, hva
rapporten skal inneholde osv. finner du på
www.logometrica.com
under Våre kurs – Kursdokumenter
(Mal til sertifiseringsrapport, Forside til rapport, Eksempel på en godkjent rapport)
Innsending
Dokumentene sendes samlet til:
Logometrica AS,
Pb. 29,
4349 Bryne
Merkes: Sertifiseringsrapport

similar documents