Kapittel 16

Report
BOKMÅL
Kapittel 16. Det norske demokratiet vokser
fram
Elevene skal kunne
– gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til
1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
Påbygging
Embetsmannsstaten 1814–1884
Embetsmennene kontrollerte den norske staten:
– De satt i alle maktposisjoner:
- den utøvende makten (regjeringen og styringsverket ellers)
- den dømmende makten (domstolene)
- militæret
- kirken
– De drev selvrekruttering i disse posisjonene
– Stortinget hadde begrenset innflytelse over regjeringen
Påbygging
Folkestyre på frammarsj
– Bedre skolegang og lese- og skrivekunnskap
– Større utbredelse av bøker og aviser
– Differensiering av kristenlivet – også lekfolk fikk lov til å drive kristen
forkynning
– Politisk trening i nye lag og organisasjoner
– 1837: Lokalt selvstyre innført, med valg til kommunestyrene
– Etablering av ungdomslag som ville fremme norsk kultur og tradisjon
– Etablering av bondeorganisasjoner
– Kvinnene organiserer seg
– Kampen for parlamentarisme 1872–84
– Etablering av politiske partier
– Utvidelse av stemmeretten
Påbygging
Parlamentarismen
Definisjon:
”En statsskikk der den folkevalgte nasjonalforsamlingen i et land har
rett til å peke ut regjeringen. Regjeringen må ha støtte fra et flertall i
nasjonalforsamlingen”
Påbygging
Parlamentarismen
Bakteppet:
– Økt motsetning mellom embetsmannsstaten og opposisjonen (bønder
og liberale byborgere)
– Flertallet i Stortinget mente at det politiske tyngdepunktet i et reelt
folkestyre måtte ligge i den folkevalgte forsamlingen, ikke på slottet
eller i regjeringen
– Politiske stridsspørsmål:
- Statsrådssaken: burde statsrådene kunne møte i Stortinget?
- Vetostriden: skulle kongens veto være absolutt?
Påbygging
Parlamentarismen
Prosessen fram mot parlamentarismen:
– 1869: Stortinget vedtar å møtes hvert år, og å sitte sammen hele
vårhalvåret (større innvirkning på regjeringen)
– Kongen legger ned veto tre ganger i statsrådssaken
– De to første partiene i landet – Høyre og Venstre – vokser ut av
vetostriden:
- Venstre: kjempet mot regjeringen
- Høyre: forsvarte regjeringen (”Embetsmannspartiet”)
– 1882: Den første ”moderne” valgkampen i Norge
Påbygging
Parlamentarismen
Gjennombruddet:
– 1883: Riksrettssak mot regjeringen Selmer
– Klagemålet: regjeringen brøt Grunnloven ved å hindre at et
stortingsvedtak ble gjennomført
– 1884: regjeringen Selmer ble dømt fra embetet
– Norge på randen av borgerkrig, men kongen bøyde av til slutt
– Prinsippet om parlamentarismen innført som praksis
– Regjeringen Selmer gikk av, og Venstre dannet regjering med Johan
Sverdrup som statsminister
– Embetsmannsstaten falt
Påbygging
Utvidelse av stemmeretten
– Stemmerettsreglene fra 1814 virket nå udemokratiske: bare 30–40% av
alle voksne menn hadde stemmerett
– 1898: allmenn stemmerett for menn innført
– 1901: begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg (fra 1907
også ved stortingsvalg):
- kvinner med selvstendig inntekt
- kvinner som hadde fått overført en del av inntektene til ektemannen
– 1913: allmenn stemmerett for kvinner innført
Påbygging
Unionen med Sverige blir oppløst
– Fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norske
utenrikspolitikken
– Økende norsk misnøye:
- Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen
- Norge hadde en stor flåte i utenriksfart
- Den nasjonale vekkelsen
Påbygging
Unionen med Sverige blir oppløst
– Kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av et eget
norsk konsulatsystem førte til at Stortinget sa opp unionen 7. juni 1905
– Folkeavstemminger støttet unionsoppløsningen og tilrådde at Norge
fortsatt skulle være et kongedømme
– Krigsforberedelser på begge sider, men Sverige godtok
unionsoppløsningen til slutt
– Den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet
Haakon 7.
Påbygging

similar documents