Finn Haugan – Bilbao

Report
Knutepunkt 2012
Finn Haugan
SpareBank 1 SMN, regionens viktigste finansinstitusjon
Oversikt
• 52 kontor i Nord- og Sør Trøndelag,
Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
 Norges nest største sparebank med 120
milliarder i forvaltningskapital og
180,000 privatkunder
• 35-40% markedsandel
• En del av SpareBank 1 alliansen;
Norges nest største finansgruppering
Historie
Etablert i 1823
Sparebankene Midt Norge etablert i 1985
Børsnotert siden 1994
Etablerte SpareBank 1 alliansen i 1996
I Romsdal fra 2004 etter oppkjøp av
Romsdals Fellesbank
• Kjøpte BN Bank i 2008
• I Ålesund i 2009 gjennom overtagelse av
tidligere Kredittbanken
• Sogn & Fjordane siden 2009
•
•
•
•
•
NOK mill.
640
659
582
16,2 %
14,6 %
12,8 %
13,0 %
11,7 %
0,31 %
0,16 %
0,05 %
0,03 %
30.6.10
30.6.11
30.6.12
2009
2010
2011
Q2 11
Q2 12
2009
2
2010
2011
-0,02 %
Q2 11
• Etablering i Sogn og Fjordane i 2009
Q2 12
Selskapet er Norges mest lønnsomme og
solide eiendomsmegler
Årsoverskudd 2011:
Egenkapitalandel 2011:
60
%
22 %
Nybygg, 60 % markedsandel
• Spesialister Nybyggsalg
• Inspirasjonssenter
• Rådgiver nybyggaktører
• Tomtesøk og akkvisisjon
Bruktbolig, 40 % markedsandel
• Spesialister Fast eiendom
• Spesialister Borettslag
• Kontroll på 100 % interessenter
Næringsbygg, salg/ utleie
• Spesialister Salg næring
• Spesialister Utleie næring
• Rådgiver næringsaktører
• Næringssøk og kjøpsmegling
Analyse
• Dedikert kapasitet
• EM1 Markedsrapport
Markedsavdeling
• Eget reklamebyrå
• Kun boligfokus
• Trykk, web, events
Tomter
• Markedsleder
Norges mest lønnsomme meglerforetak (2011) for våre:
Kunder:
Eiere:
Ansatte:
Valgt av 4 av 10 kunder (tilsvarende neste 5 meglere)
Mest lønnsom (21% res.grad) og solid (60% EK-andel)
Lønnsleder og Norges beste arbeidsplasser, GPTW
LeadSenter
• Profesjonelt callsenter
• 100 % boliginteressenter (30`/år)
• Bruktbolig, nybolig og bank
28 meglerkontorer samlokalisert med bank
• Nord-/ og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal
• Samlokalisert med eierbank på alle kontorer
• Meglere, tilretteleggere og finansieringsrådgivere
• Kåret til Norges beste arbeidsplasser, GPTW, 2012
Fritid
• Spesialister
Fag og kompetanse
• Dedikerte fagavdelinger
for alle forretninsområder
• EM1 skole for alle ansatte,
inkludert Traineeutdanning
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens
ledende aktør innenfor eiendomsomsetning
•
200 ansatte på 29 kontorer i Sør- og
Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal
•
Eid av og samlokalisert med Sparebank1bankene SMN (88%), SNV (7%) og SSS
(5%)
•
Omsatte i 2011 6 156 boliger, herav over
1 000 nyboliger. I tillegg kommer utleie
og salg av næringseiendom
•
Jobber tett med lokale eiendomsbesittere,
investorer og utbyggere for å realisere
gode nyboligprosjekter, som treffer
behovene, ønskene og kjøpsevnen, og
skaper dynamikk i de lokale markedene
EiendomsMegler 1 Midt Norge har 40 %
markedsandel på bruktbolig og 60 % markedsandel
på nybolig i Midt-Norge
Markedsandel bruktbolig per megler i Midt-Norge per august 2012
40,0 %
38,3 %
30,0 %
20,0 %
10,8 %
10,2 %
10,0 %
7,4 %
6,1 %
0,0 %
EM1 MN
Heimdal
Eiendomsmegling
DNB Eiendom
Notar
Nylander & Partners
AS
Markedsandeler på eiendomsmegling i Midt-Norge
august 2012, de fem største aktørene
Markedsandel bruktbolig per megler i Midt-Norge i august 2012
42,9 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,7 %
10,0 %
9,5 %
7,3 %
6,4 %
0,0 %
EM1 MN
Heimdal
Eiendomsmegling
DNB Eiendom
Nylander &
Partners AS
Notar
EiendomsMegler 1 Midt-Norge er en av
Norges beste arbeidsplasser, og nasjonal
vinner av Årets klatrer 2012
EiendomsMegler 1 har inspirert morbanken SMN til å iverksette
det mest omfattende endrings- og forbedringsprogrammet
som er lansert siden 1991.
Hvordan skal vi
komme dit?
Hva skal kjennetegne
SpareBank 1 SMN i
2015?
Hva kjennetegner oss i
dag og må vi ta tak i for å
skape ønsket endring?
I 2015
• Best på kundeopplevelser
• Sterkere markedsposisjon i byene
• Prestasjonskultur og høy
rådgivningskompetanse
• Økt kostnadseffektivitet
• Økt produktdekning
• Høyere kundetilfredshet
• Engasjerte medarbeidere
• Ming-kurs reflekterer underliggende
verdier
Potensial i forhold til bl.a.:
• Preferanse
• SMB
• Samhandling
• Produktivitet
• Kostnader
2011
9
2012
2013
2014
2015
Vi startet med å forenkle. Vi avvikler divisjoner. Maks tre
ledd mellom øverste leder og kundeansvarlig banksjef.
Reduserer ledelseskapasiteten fra 116 til 50 ledere.
Konsernsjef
Juridisk
Risk
Prestasjonsutv./HR
og direktebank
• HR
• Direktebanken/kundesenter
• Digitale kanaler
• Strategi
Konsern
Finans
• Finans
• Økonomi og regnskap
• Investorkontakt
• Investeringer TS
Produkter og
prosesser
•
•
•
•
Konseptutvikling
Produktutvikling
Servicesenter
Lean - prosessf orbedring
Kontorer/
markedsområder
Konsernkunder,
kreditt, markets
• PM- og SMB-kunder
• Konsernkunder
• Totalt kunde,
marked og
resultatansvar f or
kontorkanal
• Markets
• Kreditt
• Spesialengasjement
Og vi endrer vel vitende at SpareBank 1 SMN og de øvrige SpareBank 1
bankene var de mest lønnsomme bankene i Norden både i 2010 og 2011
og målt over en fem års periode. Og det ser meget bra ut for 2012.
1H 2011
16,7 %
18,0 %
16,3 %
Gjennomsnitt 2006 - 1H 2011
15,8 %
16,3 %
15,4 %
13,9 %
16,0 %
14,0 %
13,0 %
13,6 %
11,9 %
11,4 %
12,0 %
10,0 %
14,0 %
8,8 %
11,8 %
7,3 %
7,2 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
11
3,4 %
15,3 %
12,1 %
12,0 %
10,7 %
Vi jobber hardt med å få aksjemarkedet til verdsette
de gode prestasjonene.
12
Kilde: SpareBank 1 Markets
Data per 08.08.2012
Status BN Bank
DnB, Fokus, Sparebanken Vest mfl
melder at de stopper (mer eller mindre)
utlån til næringsformål (DnB melder at de
ikke vil finansiere næringseiendom). Bankene sloss om
lukrative boliglån og gjør seg lekker overfor innskytere.
Den Europeiske finanssektoren er i dyp krise
og har formidable behov for tilførsel av
Egenkapital. EU sysler med omfattende endringer
i reguleringen av bank- og finansnæringen og
I Norge rasler Finanstilsynet med sablene og
varsler førtidig innføring av nye regulatoriske
krav i Norge. På gårsdagens ”Næringsdriv” varslet
Finansministeren at han ville gjøre det som sto i hans makt for å unngå
tilstander lik de vi opplevde under bankkrisen i 89’-91’
Hva skjer egentlig ?
Verden og finanskrisen
•
Mange land opplevde den sterkeste nedgangen i økonomien i moderne tid
–
–
–
–
–
Dårlig politikk
Mangelfulle reguleringer
Svakt tilsyn
Dårlig bankdrift
Skattebetalerne fikk regningen
Norge og finanskrisen
•
Norge klarte seg godt gjennom finanskrisen
–
–
–
–
–
God politikk
Velfungerende reguleringer
Et godt og helhetlig tilsyn
Gunstig næringsstruktur
God drift i en solid finansnæring
Finanskriseutvalget: ”Flaks, forsiktighet og dyktighet”
Rammebetingelser i støpeskjeen
Skjebnetid for finansnæringen med mange
viktige regelverksprosesser
•
•
•
•
•
Nye internasjonale kapitalkrav bank CRD IV/Basel III
Nye internasjonale kapitalkrav forsikring – Solvens II
Norsk tilpasning til nye internasjonale regler
Arbeidet med et robust pensjonssystem
Oppfølging av finanskriseutvalgets utredning
Bankvesenet i Europa må oppkapitaliseres i betydelig
omfang. Utfordringene for norskeide banker er langt
mindre.
Noter:
1) Sum across the 38 banks included in the stress tests conducted by the European banking authority
2) 125 European industrial companies across 9 sectors
Source: Bloomberg, FactSet and Arctic Securities research 23 Oktober 2011
Nye kapitalkrav. Bankene skal bli uomtvistelig solid. Både
kreditorer og eiere skal få bedre beskyttelse. Bankene
skal tåle kriser som kan komme.
•
Nye regulatoriske kapitalkrav får
konsekvenser. Min 9% ren kjernekapital er
innført. Nå varsler om ytterligere tilstramming.
Og bl.a. DnB ”svarer” med å stoppe utlån bl.a.
til nærinseiendom. Hvorfor ?
Ulike beregningsmetoder for kapitalkrav kan medføre
konkurrensevridning mellom nordiske banker (pr.
31.12.2011)
Ren kjernekapitaldekning Basel II med overgangsregler
18,0 %
16,0 %
•
•
•
Gjennom førsteklasses risikostyring gis
bankene etter hvert mulighet til selv å definere
kapitalbehovet gjennom å legge risikovekter
bl.a. på utlån. I dag medfører dette
konkurransevridning og gjør det i tillegg meget
fordelaktig å yte lån til boligformål pga lave
risikovekter.
Svenske banker har mer fordelaktige
risikovekter enn norske. De trenger derfor
mindre egenkapital
DnB har lavere risikovekter på næringslån enn
SpareBank 1 og varsler 0-vekst på utlån til
næringslivet for å unngå emisjon. SpareBank 1
har nylig gjennomført emisjoner. SpareBank 1
er i prosess for å får risikovektene ned mot
DnB nivå og forventes å være på plass i 2013.
Dette gjør at vi ikke behøver å varsle
nyemisjon.
Ren kjernekapitaldekning Basel II
13,7 %
14,0 %
10,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
11,8%
11,6%
12,0 %
8,0 %
15,6 %
15,7 %
14,7 %
11,2 %
3)
8,9%
3)
9,8 %
9,2%
14,7 %
11,2 %
10,8 %
8,9 %
8,3 %
10,2 %
9,5 %
9,4 %
9,2 %
8,0 %
Risikovekter for et utvalg nordiske banker for foretakslån.
100,0 %
94,6 %
93,8 %
90,0 %
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
50,0 %
61,0 %
55,6 %
52,7 %
44,7 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
* Tallene er oppdatert pr. 31.12.2011 på bakgrunn av manglende informasjon vedrørende EAD,
beregningsgrunnlag og bankenes risikoveide eiendeler i kvartalsrapporten pr. Q2 2012.
36,6 %
32,8 %
Risikovekter for boliglån
Risikovekt interne modeller: Boliglån
Standard Basel I
Standard Basel II
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
16,8 %
12,0 %
11,0 %
9,9 %
12,4 %
11,4 %
10,0 %
0,0 %
* Tallene er oppdatert pr. 31.12.2011 på bakgrunn av manglende informasjon vedrørende EAD,
beregningsgrunnlag og bankenes risikoveide eiendeler i kvartalsrapporten pr. Q2 2012.
10,5 %
7,3 %
5,4 %
Fundingmarkedet er
utfordrende
•
Nordiske banker har generelt lykkes med å hente
inn kapital og er godt forberedt for å møte BASEL
II kravene.
•
Nye likviditetskrav krever at bankene nå må holde
langt mer likviditet enn tidligere - gir økte
fundingkostnader.
•
Fundingmarkedet er utfordrende og vil
sannsynligvis bli det også framover.
•
SpareBank 1 opplever i dag ingen
konkurranseulempe i f.t. andre norske eller
svenske konkurrenter. Sannsynligvis fordi vi ikke
har internasjonal risiko på vår balanse
•



Tre sentrale fundingkilder
OMF
Senior gjeldsfinansiering
Ordinære innskudd og egenkapital
Her skaper myndighetene ny usikkerhet.
Utfordrende fundingmarked (utvikling i CDS priser for
5 års senior obligasjoner. Basispunkter)
Konsekvens








Usikkerhet fører til lavere prising av bankaksjer enn den underliggende
verdiskaping skulle tilsi
Usikkerhet fører til at bankene legger restriksjoner på utlån til næringslivet
med høye risikovekter og konsentrerer seg om utlån til bolig. Noe som
ansees uønsket av Finanstilsyn og Finansdepartement
Norske myndigheter snakker ned norske banker gjennom å fokusere på
risiko for boligboble (kfr Moody’s)
Norske banker er verdens mest kredittverdige. Norske bankers lave
aksjeprising er i ferd med å ”oppdages” (New York og Boston-miljøene er
stor investorer i norske EK bevis og bankaksjer, og interessen synes å øke)
Gode konjunkturer begrenser risikoen for tap i overskuelig fremtid (I dag
har vi nesten ikke tap eller mislighold)
Restriktiv utlånspolitikk og fortsatt høye priser på funding vil bringe
bankmarginene ytterligere oppover. I dag er spreaden for stor mellom
bankfinansiering og obligasjonsfinansiering. Lønnsomheten i bankene vil
øke.
Hva gjør SpareBank 1 SMN ?
Hva gjør BN Bank ?
Obligasjonsfinansiering
Et satsingsområde for
SpareBank 1 Markets
SpareBank 1 SMN Markets
Trender i europeisk finansiering: Mer obligasjoner!
Kilde: Fitch
Obligasjonsmarkedet: Et marked i sterk vekst!
(Utestående i Norge: NOK 1783 milliarder)
17
Fra bank til
obligasjoner
11
267
509
Stat
OMF
Kommuner
Banker
386
Industri
Ansvarlige lån
Fondsobligasjoner
72
520
Obligasjonsmarkedet er standardisert og
gjennomregulert
Investorene
- Storebrand, KLP, DNB, Nordea
- Alfred Berg, Odin, Skagen
- Bankene
- Folketrygdfondet
- Pensjonskassene
- Privatpersoner
- Utenlandske fond og
pensjonskasser
-
Låntagerne
Verdipapirforeta
k
- rådgivning
- tilrettelegging
- plassering
-
Norsk stat
Norske banker
Kommuner
Kraftselskaper
Eiendomsselskaper
Industribedrifter
Oljerelaterte bedrifter
Obligasjonsmarkedet og eiendomsfinansiering
7,500
18
6,500
16
14
5,500
12
4,500
10
3,500
8
2,500
6
1,500
4
500
2
-500
0
2010
2011
Emisjonsvolum
Antall emisjoner
2012
Emisjoner (antall)
Emisjoner (NOK mill)
Obligasjoner som finansieringskilde for eiendom:
Hvilke eiendomsaktører har vært aktive i obligasjoner i
2012?
Mosking Bolig AS
Niam Fund V Kjøpesenter I Holding AS
BWG Homes ASA
Selvaag Gruppen AS
Olav Thon
Entra Eiendom AS
Thon Holding AS
Skøyen Næringsbygg AS
Fredensborg AS
Steen & Strøm AS
Fram Eiendom AS
NOK millioner
700
1 050
300
300
990
1 100
750
550
150
725
650
Prisbildet for eiendomsaktører i obligasjonsmarkedet
Margin over NIBOR
Indikativ prising
NOK millioner 3 år
5 år
Mosking Bolig AS
700
1,80 %
2,20 %
Niam Fund V Kjøpesenter I Holding AS (KPI)
1 050
1,60 %
2,00 %
BWG Homes ASA (usikret)
300
3,90 %
4,80 %
Selvaag Gruppen AS (usikret)
300
4,16 %
4,99 %
Olav Thon
990
1,20 %
1,50 %
Entra Eiendom AS (negativ pant)
1 100
1,16 %
1,47 %
Thon Holding AS
750
1,37 %
1,60 %
Skøyen Næringsbygg AS
550
1,71 %
2,20 %
Fredensborg AS (usikret)
150
4,65 %
4,95 %
Steen & Strøm AS
725
1,35 %
1,70 %
Fram Eiendom AS
650
1,50 %
2,00 %
Sparebank 1 SMN
1,00 %
1,40 %
Variasjonene er drevet av:
 Selskapets kredittverdighet
 Sikkerhetspakke
 Lånetype (KPI-regulering, ordinær obligasjon etc)
SpareBank 1 Markets et viktig satsingsområde
for SpareBank 1. Og vi skal være blant topp tre !
Jan-April
Andel
1 DNB
31 052 27,51 %
2 SEB
17 535 15,53 %
3 Nordea
15 181 13,45 %
4 Swedbank
13 497 11,96 %
5 Pareto
8 860
7,85 %
6 Danske/Fokus
7 533
6,67 %
7 Handelsbanken
5 812
5,15 %
8 SpareBank 1 Markets
5 809
5,15 %
9 Arctic
3 499
3,10 %
10 Norne Securities
1 367
1,21 %
11 ABG Sundal Collier
1 110
0,98 %
12 RS Platou
1 074
0,95 %
13 Fondsfinans
283
0,25 %
14 Terra Markets
266
0,24 %
Mai-Oktober Andel
1 DNB
18 309 19,84 %
2 Nordea
14 471 15,68 %
3 SEB
13 810 14,96 %
4 SpareBank 1 Markets
10 283 11,14 %
5 Swedbank
10 244 11,10 %
6 Danske/Fokus
7 428
8,05 %
7 ABG Sundal Collier
6 497
7,04 %
8 Handelsbanken
5 450
5,90 %
9 Pareto
3 304
3,58 %
10 Norne Securities
1 288
1,39 %
11 Fondsfinans
560
0,61 %
12 RS Platou
432
0,47 %
13 Terra Markets
222
0,24 %
14 Arctic
0,00 %
Bankmarkedet i endring. I dag…..
Mobil betaling!
Selvbetjening!
Ny teknologi!
Mobilbank!
”Den digitale kunden”
34 %
Lokalt hovedkontor!
En kontaktperson!
Lokalkjennskap!
Bankkontor!
”Den lokale kunden”
31 %
Nettbank!
Kundeorientering!
Serviceinnstilling!
Rask respons!
Forbrukertester!
God rådgivning!
Alle produkt!
Betingelser!
”Den funksjonelle kunden”
35 %
Kilde: Samvalgsundersøkelsen 2012: Hva er viktig ved valg av hovedbank?
Kunder i det norske bankmarkedet.
Bankmarkedet framover
”Den digitale kunden”
Mobil betaling!
Selvbetjening!
Ny teknologi!
Mobilbank!
Forbrukertester!
God rådgivning!
Alle produkt!
Betingelser!
Lokalt hovedkontor!
En kontaktperson!
Lokalkjennskap!
Bankkontor!
Nettbank!
Kundeorientering!
Serviceinnstilling!
Rask respons!
”Den lokale kunden”
”Den funksjonelle kunden”
Kilde: Samvalgsundersøkelsen 2012: Hva er viktig ved valg av hovedbank?
Kunder i det norske bankmarkedet.
Vi møter den digitale utfordring med å bli enda mer lokal
…og sørger for å være helt i front når det gjelder utvikling av
tjenester på mobile flater. Første med mobilbank for bedrifter

similar documents