Kap. 5

Report
BØK100
Bedriftsøkonomi 1
Kapittel 5
Kostnadsforløp
og kostnadsstruktur
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
1
Læringsmål
Forklare faste og variable kostnader.
Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering.
Beskrive det relevante kapasitetsintervallet.
Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og
driftsuavhengige kostnader.
kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”.
Forklare stordriftsfordeler.
Forklare og beregne alternativkostnader.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
2
Kostnader og aktivitetsnivå
Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske
konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha
kunnskap om:
hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det
legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til
virksomheten, dvs. aktivitetsnivået.
hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det
investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører
organisasjonsendringer.
Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon
eller salg målt i en relevant mengdeenhet.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
3
Bedriftens kostnader
Faste kostnader - endres ikke selv med endret
aktivitet. Kalles ofte for
kapasitetskostnader/periodekostnader.
Variable kostnader - avhengig av bedriftens
produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået.
Totalkostnader
= faste + variable kostnader
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
4
Faste kostnader
Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt
kapasitetsintervall (for en periode).
Summen av de faste kostnader er den samme uansett
hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet.
De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med
økende aktivitetsnivå (X).
FEK er altså en funksjon av aktivitetsnivået, og blir

meningsløst om aktivitetsnivået endres:  =

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
5
Faste kostnader
Bedriften har totale faste kostnader per måned på
kr 450 000 i kapasitetstrinnet 0 - 1 000 stk. bord
per måned.
Faste
kostnader pr
måned
kr 450 000
0
250
500
750
1 000
Bord
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
6
Faste kostnader
Totale FK per måned Månedlig prod. volum FEK ved ulike prod. volum
kr 450 000
250 enheter
kr 1 800 per enh
kr 450 000
500 enheter
kr 900 per enh
kr 450 000
750 enheter
kr 600 per enh
kr 450 000
1 000 enheter
kr 450 per enh
Faste kostnader er konstant, mens FEK varierer,
avhengig av aktivitetsnivået.
Faste kostnader pr enhet (FEK) er et tvilsomt begrep,
og svært lett å bruke feil.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
7
Faste enhetskostnader
Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får
vi en hyperbel.
FEK
kr
1800
FK
x
900
600
450
0
250
500
750
1.000
Antall bord
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
8
Sprangvise faste kostnader
Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i
sprang med aktiviteten og at de er faste mellom
sprangene.
FK kr.
900 000
700 000
450 000
0
1 000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
2 000
3 000
Antall
bord
9
Sprangvise enhetskostnader
FEK
kr
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
1000
2000
3000
Antall
bord
Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse
helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
10
Variable kostnader
Sum variable kostnader (VK) er lik
variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med
mengden (X):
VK = VEK × X
Mengden (X) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå.
aktivitetsnivået kan være antall produserte
enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
11
Eksempel: Variable kostnader
Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter.
Antall
prod. bord
1
500
1 000
Kostnad for bordben
per bord
12,- * 3 = 36,00
12,- * 3 = 36,00
12,- * 3 = 36,00
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
Totale variable kostnader
for bordben
36,00
18 000,00
36 000,00
12
Proporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet.
Kr
Kr
VK
36.000
VEK
36
18.000
Mengde
Mengde
500
1 000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
500
1 000
13
Over- og under-proporsjonale
Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av
hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn
produksjonsvolumet:
Overproporsjonale variable kostnader.
Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan
føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået:
Underproporsjonale variable kostnader.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
14
Underproporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet.
Kr
Underproporsjonalt
variabel totalkostnad
Kr
Underproporsjonalt
variabel enhetskostnad
VK
VEK
Mengde
1000
2000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
Mengde
1000
2000
15
Overproporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet.
Kr
Kr
Overproporsjonalt
Overproporsjonalt
variabel enhetskostnad
variabel totalkostnad
VK
VEK
Mengde
1000
2000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
Mengde
1000
2000
16
Generell kostnadsutvikling
i forhold til produksjonsvolumet
VK
Område 1
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
Område 2
Område 3
X
17
Faste kostnader, forts
Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible
eller irreversible:
Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i
aktivitet.
Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon
i aktivitet – tar tid.
Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller
driftsuavhengige.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
18
Er lønn fast eller variabel kostnad?
Administrasjonslønn:
Fast kostnader
Produksjonslønn:
Variable kostnader
i økonomistyringssammenheng.
En sannhet med visse modifikasjoner.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
19
Produksjonens variabilitet på kort
sikt påvirkes av


Bedriftens krav til
kvalifikasjoner
Permisjonsreglenes
strenghet
Om bedriften er
arbeidskraftorientert
eller maskinorientert
Tariffavtaler
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
20
Hvilke av disse kostnadsartene er
faste og hvilke er variable?
Flere av dem kan være begge deler.
Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å
fordele fast og variabel del.
Råmaterialer
Produksjonslønn
Sosiale kostnader
Administrasjonslønn
Pantegjeldsrenter
Avskrivninger
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
Feriepenger
Elektrisk kraft
Husleie
Fyringsolje
Renhold
21
Bedriftens totale kostnader
Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable
kostnadene:
TK = FK + VK
TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere
nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel
ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet.
TEK = TK / X
dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt
produksjonsmengde.
TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr.
enhet:
TEK = FEK + VEK
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
22
Oppsummering variable og faste kostnader
Kostnadstype
Variable kostnader
Faste kostnader
Kostnadsforløp
Totalkostnader
Enhetskostnader
Totale variable kostnader øker
eller minker proporsjonalt eller
tilnærmet proporsjonalt med
økninger eller reduksjoner i
aktivitetsnivået
Variable enhetskostnader er
tilnærmet konstante
Totale faste kostnader er
uavhengig av endringer i
aktivitetsnivået og er følgelig
konstante i et gitt kapasitetstrinn.
Faste enhetskostnader minker
ved økende aktivitet og øker
ved fallende aktivitet
Ved økninger av
kapasitetstrinnene, øker de totale
faste kostnader i sprang.
Faste enhetskostnadene
etablerer seg på et høyere
nivå når de faste kostnader
økes
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
23
Differansekostnader
Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man
får når produksjonen øker med et visst antall enheter.
Differanseenhetskostnaden er definert som den
gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som
bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt
mengde.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
24
Enhetskostnader
Total enhetskostnad (TEK)
TEK = TK/X
Variabel enhetskostnad (VEK)
VEK = VK/X
Fast enhetskostnad (FEK)
FEK = FK/X
TEK = VEK + FEK
Differanseenhetskostnad (DEK)
DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1)
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
25
Differansekostnader
NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt
mellom produksjonsintervallene for å vise at DK og DEK relaterer seg til
kostnadsøkningen bedriften får fra én produksjonsmengde til den neste.
NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom VK eller mellom TK ved
de gitte mengder.
Det gir samme resultat fordi FK er konstante!!
TK = FK + VEK  X
NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!!
Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!!
NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i
produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gjennomsnittlige
kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss
mengde.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
26
Kostnader – Eksempel 1
Mengde
Fast
kostnad
Variabel
kostnad
Totale
kostnader
0
250000
0
250000
Differanse
kostnader
110000
10000
250000
110000
360000
70000
20000
250000
180000
430000
60000
30000
250000
240000
490000
50000
40000
250000
290000
540000
50000
50000
250000
340000
590000
60000
60000
250000
400000
650000
70000
70000
250000
470000
720000
90000
80000
250000
560000
810000
110000
90000
250000
670000
920000
130000
100000
250000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
800000
1050000
27
Enhetskostnader – Eksempel 1
Mengde
FEK
VEK
TEK
DEK
0
11,00
10000
25,00
11,00
36,00
7,00
20000
12,50
9,00
21,50
6,00
30000
8,33
8,00
16,33
5,00
40000
6,25
7,25
13,50
5,00
50000
5,00
6,80
11,80
6,00
60000
4,17
6,67
10,83
7,00
70000
3,57
6,71
10,29
9,00
80000
3,13
7,00
10,13
11,00
90000
2,78
7,44
10,22
13,00
100000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
2,50
8,00
10,50
28
40
35
30
FEK
25
VEK
DEK
TEK
20
15
DEK
TEK
10
VEK
5
FEK
0
0
10000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
90000
100000
29
Kostnader – Eksempel 2
Mengde
Fast
kostnad
Variabel
kostnad
Total
kostnad
0
12
0
12
1
12
10
2
12
16
3
4
12
12
21
28
FEK
VEK
TEK
22
12,00
10,00
22,00
28
6,00
8,00
14,00
33
40
4,00
3,00
7,00
7,00
11,00
10,00
5
12
40
52
2,40
8,00
10,40
6
12
60
72
2,00
10,00
12,00
7
12
91
103
1,71
13,00
14,71
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
DEK
10,00
6,00
5,00
7,00
12,00
20,00
31,00
30
Total kostnad
Variabel kostnad
100
Total kostnad
FEK
VEK
TEK
DEK
80
60
40
Variabel kostnad
DEK
20
TEK
VEK
FEK
0
0
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
1
2
3
4
5
6
7
31
Bedriftens relevante
kapasitetsintervall
Totale kostnader
Det relevante
kapasitetsintervall
X = Produksjonsmengde
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
32
Bedriftens relevante
kapasitetsintervall
Bedriftens totale kostnader i det relevante
kapasitetsintervall er: TK = FK + VEK  X
TK
Totale kostnader
Variable
kostnader
Faste
kostnader
X = produksjonsmengde
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
33
Grensekostnader
Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når
produsert kvantum øker med en enhet.
Antall
enheter
Totale
kostnader
4
1 200 000
5
1 450 000
250 000
6
1 650 000
200 000
7
1 825 000
175 000
8
2 000 000
175 000
9
2 250 000
250 000
10
2 700 000
450 000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
DEK
34
Grensekostnad  DEK
500,000
DEK
450,000
400,000
350,000
300,000
250,000
200,000
150,000
100,000
50,000
0
4
5
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
6
7
8
9
10
35
Grensekostnad / Marginalkostnad
Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden
ved en marginal endring i aktivitetsnivået:
dTK
Grensekostnad 
dx
I praksis benyttes differanseenhetskostnad, som
ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen
er liten (∆X = 1).
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
36
Den matematiske modellen
TK  0,75x  150x  85000
2
400000
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
0
50
100
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
150
200
250
300
350
400
450
500
37
Totale enhetskostnader
TK 0, 75 x 2  150 x  85000
85000
TEK 

 0, 75 x  150 
x
x
x
1000
950
900
850
800
750
700
650
600
550
500
0
50
100
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
150
200
250
300
350
400
450
500
38
Minste enhetskostnad
Minste enhetskostnad
akkurat når
enhetskostnaden skifter
fra å minke til å øke –
dvs. der helningen på
kurven = 0.
1000
950
900
850
800
Helningen på kurven er
lik den deriverte.
750
For å finne
kostnadsoptimum løser
vi ligningen: dTEK
600
dx
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
700
650
Totale enhetskostnader - TEK
550
0
500
0
100
200
300
400
500
39
Minste enhetskostnad
TK
85000
TEK 
 0, 75 x  150 
x
x
dTEK
85000
11
 1 0, 75 x  0   1 11
dx
x
85000
 0, 75 
x2
dTEK
85000
 0  0, 75 
0
2
dx
x
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
40
Minste enhetskostnad
85000
85000
2
0, 75 

0

0,
75


0,
75
x
 85000
2
2
x
x
85000
85000
x 
x
 336
0,75
0,75
2
Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca.
336 enheter. TEK er da:
TEK x 336
85000
 0, 75  336  150 
 655
336
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
41
Minste enhetskostnad
1000
Totale enhetskostnader - TEK
950
900
850
800
750
Minimum total
enhetskostnad:
Kr. 655,-
700
650
600
Kostnadsoptimal mengde:
336 stk
550
500
0
50
100
150
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
200
250
300
350
400
450
500
42
Kostnads- og mengdeendringer
Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i
kostnaden ved mengdeendringer.
Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn
gjennomsnittskostnaden (TEK), vil
gjennomsnittskostnaden synke.
Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn
gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke.
Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum
når den er lik marginalkostnaden.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
43
Marginalkostnad og TEK
1000
900
800
Marginalkostnad
700
TEK
600
500
400
300
200
100
0
0
50
100
150
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
200
250
300
350
400
450
500
44
Minimum enhetskostnad
Vi kan altså finne minimum TEK på to måter:
1. Den deriverte av TEK = 0
dTEK
0
dx
2. Den deriverte av TK = TEK
dTK
 TEK
dx
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
45
Minimum enhetskostnad
Grensekostnad = Total enhetskostnad
TK  0,75x2  150x  85000
dTK
 2  0, 75 x 21  1150 x11  0  1,5 x  150
dx
TK 0, 75 x 2  150 x  85000
85000
TEK 

 0, 75 x  150 
x
x
x
dTK
85000
 TEK  1,5 x  150  0, 75 x  150 
dx
x
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
46
Minimum TEK
dTK
85000
 TEK  1,5 x  150  0, 75 x  150 
dx
x
1000
85000
1,5 x  0, 75 x  150 
 150
x
900
Marginalkost
nad
800
700
TEK
85000
0, 75 x 
 0, 75 x 2  85000
x
600
500
400
300
85000
85000
x 
x
 336
0,75
0,75
200
2
100
0
0
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
100
200
300
400
500
47
Totale kostnader
Grensekostnader og
kostnadsoptimum
TK = FK + VK
Variable kostnader
VK
Faste kostnader
FK
X = produksjonsmengde
Enhetskostnader
Grensekostnader
Totale enhetskostnader
Variable enhetskostnader
Kostnadsoptimum
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
X = produksjonsmengde
48
TEK-kurven og DEK-kurven
Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen.
Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én
enhet ekstra (DEK) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), så
vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn
TEK.
DEK < TEK  TEK synker.
Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er
kostnadsøkningen lik gjennomsnittskostnaden.
DEK = TEK. (I minimum for TEK.)
Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er
større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil
gjennomsnittskostnaden (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover.
DEK > TEK  TEK øke.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
49
Alternativkostnaden
Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi
ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et
annet alternativt valg.
Alternativkostnaden (eller –verdien) til
en ressurs brukt i et prosjekt, er
verdien av ressursen i beste alternative
anvendelse.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
50
Eksempel 1. Selge egen forretning?
A. Driftsinntekt fortsatt drift: 1 500 000
- Varekostnader
900 000
- Driftskostnader
300 000
= Resultat fortsatt drift
300 000
B. Lønnsinntekt annen jobb
Renteinntekt fra salgssum
= Resultat ved salg
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
275 000
50 000
325 000
51
Eksempel 1 - Alternativkostnad
A. Driftsinntekt fortsatt drift:
- Varekostnader
- Driftskostnader
- Lønnskostnader
- Rentekostnader
= Resultat fortsatt drift
1 500 000
900 000
300 000
275 000
50 000
-25 000
Her er lønnskostnader og rentekostnader tatt inn som
en alternativkostnad, dvs. hva ressursene alternativt
ville gi i avkastning ved beste alternative anvendelse
(alternativ B).
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
52
Eksempel 2. Stanse driften eller fortsette?
A. Salgsinntekter fortsette:
- Tilvirking & salgskost
= Netto innbetalinger
2 500 000
1 200 000
1 300 000
B. Selge varelageret
Selge maskin
Leie ut lokaler
= Netto innbetaling
1 300 000
100 000
80 000
1 480 000
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
53
Eksempel 2- Alternativkostnad
A. Salgsinntekter fortsette:
- Tilvirking & salgskost
- Varekostnad
- Husleie
- Maskinkostnader
= Resultat
2 500 000
1 200 000
1 300 000
80 000
100 000
-180 000
Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant –
men salgsverdi varelager.
Alternativkostnadene er her bruk av varelageret,
lokalene og maskinene.
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen
54

similar documents