Budsjettet

Report
Økonomistyring Kalkulasjon Del1
Overblikk økonomistyringssystemet
Kontoplan, kalkyler, regnskap, budsjett og registreringssystem utgjør til sammen
bedriftens økonomistyringssystem.
Registreringssystem
Kontoplan
Kalkyler
Forkalkyle
Etterkalkyle
Budsjett
Regnskap
Salgsbudsjett
Kostnadsbudsjett
Resultatbudsjett(driftsbudsjett)
Likviditetsbudsjett
Resultatregnskap
Balanse
Kontantstrøm
Begreper: Regnskap og budsjett
Regnskapet er historie og viser de økonomiske konsekvenser av tidligere beslutninger.
Budsjettet er en prognose for de økonomiske konsekvensene av tidligere og fremtidige
beslutninger.
Regnskapet forklarer dermed fortiden mens budsjettet beskriver en forventet
fremtid.
Inntekt
Kostnad
Resultat
Regnskap
100’
Budsjett
120’
Avvik
-20
80’
20’
90’
30’
-10
-10
Tidspunkt for rapportering og analyse
2000
2001
Regnskap
Budsjett
Kalkulasjon og økonomistyring
Kalkyler utgjør sammen med regnskap, budsjetter og
registreringssystem bedriftens økonomistyringssystem.
2 typer kalkyler:
 Forkalkyle
– Skjer i forkant av produksjonen for å beregne hva et
produkt skal koste - prisfastsettelse
 Etterkalkyle
– Skjer etter at produksjonen har funnet sted. Bygger på
virkelige tall og danner grunnlag for kostnadskontroll og
lønnsomhetsvurderinger
Forkalkylens hovedformål:
Danne grunnlag for prisfastsettelse
 Danne grunnlag for kostnadskontroll og
lønnsomhetsvurderinger
 Danne grunnlag for den videre
fremdriftsplanleggingen av prosjektet

Syklus i ordreproduserende bedrift
Kalkulering!
Forespørsel
Etterkalkyle
Kalkyle
Produksjonsfase
Tilbud
Prosjektoppstart
Planlegging!
Etterkalkulering!
Oppfølging!
Med andre ord:
Kalkylen er, sammen med regnskap og budsjetter,
et meget sentralt element i en bedrifts økonomiopplegg!
Dette bør utnyttes!
To typer kostnader:

Prisene skal dekke inn alle kostnader som registreres i
regnskapet. Vi har to hovedtyper kostnader:
Faste kostnader (FK)
–
–

Kostnader som ikke varierer med produksjons-/salgsmengde
Kalles også for kapasitetskostnader.
Variable kostnader (VK)
–
Kostnader som varierer med produksjon/salgsmengde
Kostnadselementene i kalkylen:
Variable kostnader:

Materialpriser
–

Underleverandører
–

Direkte arbeidslønn + sos. kostnader i produksjonen
Maskinkostnader
–

Kjøp av tjenester og komponenter basert på innhentede anbud
Lønnskostnader
–

Pris på inngående materiell inkl. frakt, toll og lignende
Kostnader til drift av maskin, ofte inkl kostnader til maskinkjører
Leieutstyr
–
Kostnader til leie av utstyr
Kostnadselementene i kalkylen:
Faste kostnader (FK)
 Kostnader som ikke varierer med produksjons-/salgsmengde
–
–
–
–
–
–
–

Husleie
Forsikring
Lønn adm.
Kontorkostnader
Renter
Avskrivninger
Osv.
Kostnader for å opprettholde en viss kapasitet
–
Hva skjer med faste kostnader hvis vi øker denne kapasiteten?
Sammenhengen mellom FK, VK og salgsinntektene:
Kalkylemetoder

Selvkostmetoden
–

Baserer seg på at hvert prosjekt skal bære en del av
bedriftens FK. Når man kalkulerer et prosjekt, beregner man
andelen av FK som prosjektet skal bære ved hjelp av
fordelingsnøkler (prosentpåslag)
Bidragsmetoden
–
Tar utgangspunkt i en markedspris og trekker fra VK.
Differansen kalles dekningsbidraget (DB) og skal dekke FK
og fortjeneste.
Bidragsmetodens nøkkeltall:


Dekningsbidrag (DB)
–
Dekningsbidraget, som er salgspris minus VK, forteller oss
hva som er igjen til å dekke FK og fortjenester:
–
Dekningsbidrag (DB) = Salgspris - Variable kostnader
Dekningsgrad (DG)
–
–

Dekningsgraden forteller oss hvor stor del av salgsinntekten
som blir igjen til å dekke FK og fortjeneste (i prosent):
Dekningsgrad (DG) = DB*100 / Salgspris
Egner seg godt til grafisk fremstilling
Eksempel på selvkost- og bidragskalkyle:
Vi tar utgangspunkt i en bedrift som produserer
dører på følgende grunnlag:










Inngående materialer pr.stk
El.kraft
Husleie
Renter
Andre FK
Prod.lønn pr.dør
Frakt pr.dør
Markedspris
Forventet salg
Krav til fortjeneste
kr.2.500,kr. 50.000,kr. 400.000,kr. 200.000,kr. 350.000,kr. 1.050,kr. 200,kr. 5.000,4000 stk
15%
Markedspris
- materialer
- lønn
- frakt
Bidrag
5.000,2.500,1.050,200,-
Sum VK
3.750,-
Dekningsbidrag (DB)
Dekningsgrad 1.250 x 100
5000
Andel av FK 1.000.000
4000
Selvkost
Fortjeneste 15 %
1.250,-
Salgspris iflg. kalkyle
Selvkost
2.500,1.050,200,3.750,-
25 %
250,4.000,600,4.600,-
Dekningsbidragkalkyle - Anleggsmaskiner
Dekningsgrad = Dekningsbidrag*100/Salgspris
Kalkyle: Selvkost
Baserer seg på at hvert produkt (eller prosjekt) skal bære en del av bedriftens FK.
Når man kalkulerer et produkt, beregner man andelen av FK som produktet skal bære
ved hjelp av fordelingsnøkler.
• Selvkostmetoden forutsetter at alle faste kostnader (FK) dekkes inn i form av
påslag.
• Det er derfor viktig at bedriftene har god oversikt over sine FK, og vet hvilke
påslagssatser som skal benyttes.
• Dette gjøres med utgangspunkt i regnskapstall, hvor FK defineres og
påslagssatser beregnes.
• I tillegg må bedriftene legge på påslag for fortjeneste.
• Påslagene legges som regel på timekostnadene for maskiner og operatører.
Selvkostkalkyle - Anleggsmaskiner
Fordeler:
• Faste kostnader
legges ut på
produktene.
• Varelager vurderes til
selvkost.
Ulemper:
• Fordelingsnøkkel kan
gi et dårlig grunnlag
for å sammenligne
lønnsomhet
mellom produktene.
• Er markedet villig til å
betale prisen?
- For detaljer og utregning av egen timekost se regnearket som tilhører forelesningen
Beregning av kalkulasjonsfaktor for lønn
Kalkulasjonsfaktor = Brutto lønnskostnad pr. time
Brutto timelønn
= 400 = 1,38  1,4
290
Dersom brutto timelønn = 300 kr/time
blir
Brutto lønnskostnader 300 x 1,4 = 420 kr/time
Beregning av påslagssatser (selvkostmetoden):






Selvkostmetoden forutsetter at alle faste kostnader
(FK) dekkes inn i form av påslag.
Det er derfor viktig at bedriftene har god oversikt over
sine FK, og vet hvilke påslagssatser som skal benyttes.
Dette gjøres med utgangspunkt i regnskapstall, hvor
FK defineres og påslagssatser beregnes.
I tillegg må bedriftene legge på påslag for fortjeneste
Påslagene legges som regel på timekostnadene for
maskiner og operatører.
På innkjøp legges som regel et påslag for fortjeneste.
Bruk av kalkylen i planlegging


Man kalkulerer vha kapasitetstall (ressurskalkulering). På denne måten gir kalkylene viktig
informasjon når prosjektet skal planlegges
Kalkylen gir direkte tidsforbruk både på maskiner
og operatører
–

TIDSSPARENDE!
Sammenhengen mellom kalkyle og plan blir god,
og man kan sammenligne virkelige tall med
planlagte
Verktøy for kalkulasjon:

Manuell kalkulasjon er svært tidkrevende
–


Det finnes flere EDB-baserte kalkyleverktøy
Bransjetilpassede
–
–
–
–
–
–

Ressurskalkulering blir ikke gjort, kun prissetting av poster blir
utført
ProAdm
BAKalk (bygg og anlegg)
Holte (bygg og anlegg)
ELData (elektro)
RSKalk (rørlegger)
Andre
Skreddersydde kalkyleverktøy vha regneark

similar documents