Fra ide til problemstilling

Report
Fra ide til problemstilling
Fra ide til problemstilling
• Ideen kan komme ”rekende på en fjøl” (vi
leser noe f.eks), eller den kan springe ut
av en opplevelse, den kan være
erfaringsbasert.
• Det siste er nok mest typisk for MMstudenter (jfr Balanced Scorecard
problematikken)
Veien fra tema til problemstilling
går via litteratur (men ikke alltid)
Litteraturgjennomgangen (eng. literature review)
tjener flere formål:
• Den skal gi oss nye perspektiver
• Den skal hjelpe oss med å oppdage nye sider
ved det tema vi har valgt (nye variabler)
• Den skal hjelpe oss med å avgrense temaet
• For øvrig er en hovedhensikt med
litteraturgjennomgangen at vi dokumenterer at vi
behersker det feltet vi har valgt å gjøre studien
innenfor
Problemstillingen
Et minstekrav til enhver problemstilling er at
det skal være mulig å gi svar på de
spørsmål som reises, eller teste de
hypoteser som er utledet. Det innebærer
at vanlige krav til problemstillingen er at
den skal være
• Avgrenset
• Klar
• Enkel
Problemstillinger kan være teoridrevet,
problemdrevet eller empiridrevet.
Ideene kan komme fra å lese teori, være stilt
overfor et praktisk problem, å stusse over
noe vi har lest eller observert.
Problemstillinger i anvendt
forskning/utredninger
• Beslutningsproblem (ledelsens problem), dreier seg om
handlingsalternativer. Hvordan skal vi nå de mål vi har
satt oss
• Undersøkelsesformål (ledelsens problem): hvorfor gjør vi
denne undersøkelsen.
• Undersøkelsesproblem (forskerens problem). Hvilken
informasjon kan vi frembringe for å løse
beslutningsproblemet
• Undersøkelses/forskningsspørsmål. Hva må vi få svar
på for å kunne oppnå formålet med denne
undersøkelsen
Uansett form skal problemstillingen angi hva vi har til
hensikt å undersøke (hvilke enheter og variabler det skal
samles inn data om). Tre typer:
• Tematisk: Beskrivelse av formål med undersøkelsen:
Undersøkelsen tar sikte på å belyse forhold som har
betydning for velgernes holdning til norsk u-hjelp
• Spørrende: Spørsmål om hvordan noe faktisk forholder
seg: Har utdanningsnivå betydning for holdningen til uhjelp?
• Hypoteserende: påstand om hvordan noe faktisk
forholder seg: Personer med høy utdanning har oftere en
positiv holdning til u-hjelp enn personer med lav
utdanning.
Formen problemstillingen gis forteller også
noe om grad av struktur:
Hypoteseformen er mest strukturert,
tematisk er minst strukturert.
Noen eksempler fra
prosjektoppgaver
• Hva er de viktigste drivkrefter og motkrefter i denne
organisasjonsendringsprosessen, og hvordan ble de
ledelsesmessige utfordringene håndtert?
• Kadettenes kompetanse om det overordnete regelverket
i væpnete konflikter, og sosialpsykologiske maktfaktorer
basert på lydighet til autoriteter, roller og konformitet i en
militær kontekst. Er det utvikling av kunnskap, holdninger
og atferd rundt disse temaene gjennom utdanningsløpet
på krigsskolen?

similar documents