TV1-Wenche Waagen

Report
Wenche Waagen, Institutt for
musikk, NTNU
[email protected]
En logosentrisk
kunnskapstradisjon =
det skrevne ord som vei
til kunnskap
2 forutsetninger i opplæringa:
• Verbalspråklig framstilling
med argumentasjon og
drøfting
• Den skal være entydig, saklig
og objektiv
Estetiske prosesser
Instrumentelle prosesser
Symbolspråk /mange språk
Saklig / informativt språk/få språk
Subjektivitet / følelse
Objektivitet / emosjonell nøytralitet
Skape mening
Formidling av fakta /sannhet
Mangetydige begrep
Entydige begrep
Fortrolighetskunnskap (taus)
og verbalisert kunnskap
Verbalisert kunnskap
Fortolke / erkjenne /forstå /oppleve
Forklare /forutsi /redegjøre for
Jobbe med personlig uttrykk
Jobbe mot samme måloppnåelse
Kreativitet
Reproduksjon
Fantasi
Fakta
Sansebasert og kognitivt basert
Kognitivt basert
Ser vi et skifte i holdningene til kunnskap?
•
Fornyet interesse for tradisjonsbasert
kunnskap/mesterlære/imitasjonslæring/taus
kunnskap
•
Betydningen av erfaringsnær kjennskap til et felt
•
Fra individuell læring til læringskontekst/
innlæringssituasjon / samarbeidslæring
•
Sammenhengen følelse / fornuft
•
Større erkjennelse av kunnskapen i DET VI GJØR
•
Større mangfold mht syn på læringsstrategier
•
Litteraturen om profesjonskunnskap
KUNNSKAPSLØFTET
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER:
Å kunne lese
Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
Hva med estetisk og kulturell
kompetanse?
NOEN ASPEKTER VED
OPPLÆRINGSTRADISJONEN
Mesterlære
Lærer
Demonstrerer
Elev
Observerer /imiterer
Observerer
Utprøver
Korrigerer
Prøver på nytt
Veileder
Øver / reflekterer
Stadier i observasjonslæring
•å være oppmerksom
•å huske informasjon eller inntrykk
•å utføre adferden selv
•å være motivert til å gjenta adferden
( Bandura 1986 )
* Veiledning, demonstrasjon, imitasjon illustrerer
samhandlingen mellom lærer og elev
* Læringa skjer ved deltakelse i et praksisfellesskap.
* Læringa foregår over et lengre tidsrom
* Erfaringslæring. “Learning by doing and reflection”.
* Betydningen av rollemodeller
* Mye av kunnskapen som utvikles er taus i den forstand
at den ikke lett lar seg meddele med ord
LEV VYGOTSKIJ:
Sosiokulturell læringsteori
INTERNALISERING =
1.Læring på INTERMENTALT plan:
i samhandling med andre
2. Læring på INTRAMENTALT plan:
individuell læring
PRAKTIKEREN
TEORETIKEREN
*Tenker framover, hvor skal vi?
Hva skal vi lage?
Tenker bakover, finner
årsaker
* Tenker intensjonalt
Tenker kausalt
* Handler
Analyserer
* Spør» Hvordan, med hva?»
Spør «hvorfor?
* Bruker nonverbale uttrykk
Bruker verbale uttrykk
* Spesialisert, konkret
kunnskap
Spesialisert teoretisk
kunnskap
Skaalvik og Skaalvik (2005):
Skolen som læringsarena.
Selvoppfatning, motivasjon og
læring.
Universitetsforlaget.
TAUS: det uutalte, ikke-formulerte
 KUNNSKAP: - en form for intellektuell kunnskap
- en praktisk, handlende form for
kunnskap (viten / kunnen).

« Å si noe om å erfare musikk er å
forene to uforenlige størrelser, ja
det er virkelig som å danse om
arkitektur «
(Andersson 2006)
Flow
Csikszentmihaly trekker fram 6 komponenter
som kjennetegner flyt-opplevelser:
1. Sammensmelting av handlingen og
bevissthet
 2. Konsentrasjon av oppmerksomheten
 3. Kontroll over situasjonen
 4. Stor indre klarhet
 5. Tidløshet
 6. Autotelisk natur. Den er selvmotiverende

STANDAL s. 99:
Idrett sett fra Gestaltpsykologi:
•Fokal oppmerksomhet
•Bakgrunnsoppmerksomhet
De to perspektivene utelukker hverandre.
Dette er avgjørende for prestasjonen.

Håndverket må læres grundig

Forstyrrende stimuli må unngås

Sats på indre motivasjon, men ytre motivasjonsfaktorer kan
brukes om nødvendig

Feedback må legges inn, slik at det er tydelig hva som er "bra" og
hva som kan forbedres

Aktiviteten må ha et håndterlig mestringsnivå, være tilpasset
læreforutsetningene

Aktiviteten bør gi mulighet til større utfordringer når ferdigheten
øker

Vær 100% ”til stede” som lærer
Kjell Johannessen:
• Påstandskunnskap
• Ferdighetskunnskap
• Fortrolighetskunnskap
Tom Eide Osa:
Kunnskap i musikkutøving,
lyssett av kjelder som
problematiserer artikulering
av kunnskap.
Universitetet i Bergen, 2005
A. Å bruke instrumentet eller sangstemmen på
en særskilt oppøvd måte som redskap i å
uttrykke estetisk-musikalsk mening.
- Å produsere ulike tonehøyder og tonelengder
- Å spille og synge rent
- Å imitere det en hører ved å bruke
instrument og stemme
- Å kunne sette sammen klanger, tonehøyder
og tonelengder i ulike konstellasjoner i ulike
tempi
- Å underordne dette i en helhetlig musikalsk
mening
B. Å frasere og interpretere et
musikkstykke i en særskilt stil
C. Å lese noter eller andre
symbolsystem
D. Å spille sammen med andre
EKSPERTKUNNSKAP
(Hubert og Stuart Dreyfus)
•Nybegynner
•Viderekommen begynner
•Kompetent utøver
•Dyktig utøver
•Ekspert
Bruk av verbalspråket i kunstopplæringa:
• Elevene setter ord på
kunstopplevelser og intensjoner
• Innføring og bruk av fagterminologi
og begreper
• Elever gir hverandre respons
• Samtaler for å kartlegge
elevforutsetningene
• Instruksjon / veiledning
GUIDET SELVEVALUERING blant en gruppe
8-åringer:
O. Fostås: Når er et stykke godt spilt?
Et stykke er godt spilt
Når det bare er riktige toner
Når det er riktig med lange og korte toner
Når det er sterkt og svakt slik vi har bestemt
Når det er brukt riktig fingersetting
Når vi sitter riktig på stolen
Teori er når man forstår alt,
men ingen ting virker.
Praksis er når alt virker,
men ingen forstår hvorfor.
Det beste er å forene teori og
praksis:
slik at ingen ting virker og ingen
forstår hvorfor!
OG PRAKSIS
(Teksten er «lånt» fra en plakat på Forsvarets navigasjonsstasjon,
Loran-C på Jan Mayen)
Kunstneriske læringsprosesser utvikler HELE mennesket:
Kognitiv læring: En mengde faktakunnskap knyttet til
materialer /form /historie / sjangerkunnskap/ analyse /
harmonilære / fysiologi m.m.
Emosjonell læring: Uttrykke ens indre liv, oppleve, fantasere, tolke,
formidle
Ferdighetslæring: Lære håndverk, motorisk/kinestetisk
kontroll, utføre noe, mestre
Vilje/ Konsentrasjon: hardt arbeid, mengdetrening, fokus
Holdninger: Lytte til medmusikere, utholdenhet, sosiale
hensyn, kommunisere, demokratiske ferdigheter

similar documents