TRAS Alta - RSK Vest

Report
TRAS
Tidlig Registrering Av barns Språkutvikling
Alta, jan. 2015
Språkkartlegging i barnehage er mye
debattert og diskutert.
Påstander om kartlegging:
• kan føre til at innhold i norske barnehager dreies
fra lek og samspill til kartlegging og trening
• kan føre til nedprioritering av områder som ikke
fanges opp i skjema; etikk, kreativitet, og
kulturelle opplevelser
• kan føre til at det vokse blikket dreier seg fra
begeistring over alt barnet kan, til bekymring
over problemer som kanskje ikke er reelle
Påstander om kartlegging:
• kartlegging kan oppleves som mistillit, som endrer
førskolelærerens rolle til mer papirflytting og mindre
tid med barna
• å kartlegge alle for å lete etter framtidige feil og
mangler hos noen, stjeler ressursene fra de som
virkelig har behov
• kartlegging fører til mer dokumentasjon og kontroll
• ikke behov for kartlegging for å se de barna som
virkelig strever med språket
• barn med store språkvansker blir uansett oppdaget
tidlig av dyktige førskolelærere
Språk er et sentralt utviklingsområde for barn.
Man regner med at 10-20% av alle to-treåringer har forsinket språkutvikling,
og at 5-10 % av alle førskolebarn har en språkvanske.
Språk er «nøkkelen» til fellesskapet.
Tidlig identifisering og iverksetting av riktige tiltak er
den beste praksis for at barn med språkvansker skal
mestre de vanlige kravene de møter i barne, ungdom
og voksenliv.
Er det slik at dere klarer «å se» de barna som har språkvansker?
Er det slik at dere setter inn riktige tiltak tidlig?
Barnehagen en viktig bidragsyter til sosial utjevning
Et bevisst og godt tilrettelagt språkmiljø i
barnehagen kan hindre/ forminske tilleggsvansker
som kan hemme barnet like mye som
språkvansken:
–
–
–
–
atferdsmessige vansker
sosiale vansker
lese- og skrivevansker
skolerelaterte fagvansker
TRAS ble laget på grunnlag av en
spørreundersøkelse i norske barnehager.
• Mange barn med behov for ekstra støtte til
språkstimulering ble oppdaget alt for sent.
• Mange barnehager var usikre på hvordan man skulle
vurdere barns språkutvikling.
• Mangel på redskap til å avdekke enkeltbarns utvikling i
arbeidet med tidlig innsats og sosial utjevning.
• Behov for ideer og tips på hvordan man målrettet kan
tilrettelegge for god språkutvikling.
Hva er TRAS?
Observasjonsskjema som deler opp språket i
8 områder som er viktig for utvikling av språket.
TRAS synliggjør:
• hva barnet mestrer/ikke mestre
• hva en bør arbeide med
• framgang – utvikling
Formål med TRAS
•
•
•
•
Redskap for å fange opp barn som strever med språktilegnelsen.
Forebygge lese –og skrivevansker.
Minimere en mulig risiko for faglige vansker, og evt. andre tilleggsvansker.
Gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig
utvikling.
Nytteverdi av TRAS
•
•
•
•
samtale med foresatte
internt samarbeid
faglig egenutvikling
utarbeide tiltak i IUP
Praktisk
•
•
TRAS skal gjennomføres og tolkes på bakgrunn av daglig samspill.
De som har ansvar for å registrere TRAS skal være pedagog og må ha lest
boka.
TRAS fagbok delt inn i tre deler:
Del 1
– Hva er TRAS og hvordan bruke TRAS?
– Validering av TRAS (TRAS måler det den er ment å måle)
– TRAS 0-2 år, ikke skjema
(omhandler viktige aspekter man bør se etter hos barn under 2 år).
– Språkvansker (sentral informasjon om hva man skal se etter)
TRAS fagbok
Del 2
Beskrivelse av alle områdene i TRAS-sirkelen.
Omtalen av hvert område avsluttes med forslag til generelle språklige
aktiviteter.
------------------------------------------------------------------Idepermen « Tiltak Til TRAS» har praktiske forslag til aktiviteter.
Alle områdene i TRAS-sirkelen og alle årstrinn har bilder med konkrete tips
og ideer.
NB!
TRAS sirkelen er endret! Viktig at man bytter ut gammelt skjema.
Endringene er basert på nyere forskning.
TRAS fagbok
Del 3
– Hvordan implementere TRAS i barnehager.
– Ny- norsk forskning om tidlig språkutvikling hos norske barn.
– Barn med flere språk. TRAS-sirkelen uten aldersinndeling som
kan brukes til barn som er i starten av sin norskopplæring
– Beskrivelse av prosjekt «Lesefrø» som handler om
språkstimulering gjennom høylesningsaktiviteter i barnehager
med stor andel flerspråklige barn.
3 grupper språkvansker registreres gjennom
TRAS
1. Produksjonsvansker- vansker å snakke og utrykke seg
2. Kombinerte vansker:
–
–
vansker med å forstå hva andre sier
vansker med å snakke og uttrykke seg
3. Fonologiske vansker – vansker med lydsystemet
Teoretisk forståelsesmodell
Språktreet
Grener og blader representerer barnet evne til å uttrykke seg
verbalt, med uttale og grammatiske strukturer.
Etter hvert språklig bevissthet og evne til lesing og skriving.
Stammen representere begrepsapparatet og språkforståelsen.
Et kraftig tre med mange og grener og friske blader krever en
bærekraftig stamme.
James Lav, 2000
Røtter:
Genetiske og biologiske forutsetninger
kognitive funksjoner; hukommelse, oppmerksomhet,
motivasjon, syn, hørsel, og motorikk.
.
Et godt fagmiljø som «ser» og arbeider med å støtte/bedre
forutsetningene kan påvirke barnets tykkelse på stammen, og
med det endre et barns utviklingsforløp.
Teoretisk forståelsesmodell
3 grunnleggende dimensjoner i språket
1. Innhold:
Hva som blir sagt og hva som blir forstått.
2. Form:
Lyd, ord og setning. Regel for hvordan de er
knyttet sammen; som lydsammensetninger,
rytme, rim, setningsoppbygging, grammatikk.
Bloom og Lahey’s (1978)
Sammenhengen mellom disse 3 som
utgjør en person sin språklige
kompetanse.
3. Bruk:
Den sosiale siden av språket.
Hvordan mennesker tilpasser språket til den
situasjon og sammenhengen vi er i, og hvem
mottakere er.
Språk
Form
sol
Innhold
• Lydene
• Ordene
• Setningene
•Ord
•Begreper
Bruk
Språket i bruk i sosiale
sammenhenger.
Bloom og Lahey’s (1978)
teoretiske forståelsesmodell
Språk
Språkforståelse
Språklig bevissthet
Form
sol
Innhold
• Lydene
• Ordene
• Setningene
•
•Ord
•Begreper
•
•
Uttale
Planer
tidlig innsats
Bruk
Språket i bruk i sosiale
sammenhenger.
• Samspill
• Kommunikasjon
• Oppmerksomhet
Bloom og Lahey’s (1978)
teoretiske forståelsesmodell
Ordproduksjon
Setningsproduksjon
Form
Innhold
språkforståelse/meningsinnholdet
Språklig bevissthet handler om å forstå
at språket består av lyder som kan
omsettes til bokstaver som blir til ord talt
eller skrevet ord og setninger.
• s–o–l
• sol
Meningsinnholdet - lang
Tenker du på form – kort ord, kun tre lyder
•
tog
Språklig bevissthet
Leseklar
Fonem
Framlyd
Stavelser
Setning og ord
Regler og rim
Lytte
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Viser barnet interesse når dere
ser i bildebøker?
2. Deltar barnet aktivt i rim og
regler?
3. Deltar barnet i sangleker
1. Husker barnet rim, regler og
sanglek
2. Kan barnet være med å lage rim?
3. Kan barnet med bruk av bilder
høre forskjell på ord som høres
like ut?
1. Kan barnet rime på egen hånd?
2. Kan barnet lytte ut første lyd i ord?
3. Kan barnet skrive navnet sitt?
Generelle råd:
•
•
•
•
•
•
•
Språklig bevissthet
Bruk mye sangleker
Bruk mye barneregler
Lek med rim
Lek med rytme i ord
Bruk bøker i storformat til høytlesing- flere barn
Les høyt hver dag! Få barnet aktivt med/skap dialog
Lag en lese og skrivekrok med tilgjengelig materiell hvor
barna kan lekeskrive og tegne egne bøker. Inspirer!
• Skriv huskelapper, beskjeder sammen med barna. Vær
god rollemodell.
Språkforståelse
Viktig å skille mellom språkforståelse og talespråk.
Når barnet er 4 år har de fleste rimelig god
forståelse for hverdagsspråket.
Barn fra 1 ½ år -6 år kan lære 9-10 nye ord pr. dag.
6åring kan 14.000-15.000 ord.
Risikotegn – dårlig språkforståelse ved 2 år.
Språkforståelsen går fire ganger raskere enn talespråk
Hva er det? DYR
Forkunnskap
Erfaringer/ tanker
Innhold
Språkforståelsen
språk
engelsk setter
Hunden
bjeffer
HUND
sjefer
Hunden er
menneskets
beste venn
puddel
Hund
med hår
Hund
med
pelsjager
katt
Sol
Begrepsdanning
Innhold
Form
sol
Bruk
Forkunnskaper – hva vet du om..
Betydning – hva er/ hva betyr..
Synonym – ord som betyr det samme
Antonym – ord som betyr det motsatte
Dobbelt betydning
Over/underbegrep
Ordbilde
Langt/kort ord
Stavelser
Rimer på..?
Begynner på lyden..?
Sammensatt ord?
Lydere
Morsmål
Erfaringer
Har du noen ganger sett eller hørt om? Egenskaper
Fortell…
Hva brukes ordet til?
Generelle råd:
Språkforståelse
• Viktig at alle ansatte i barnehagen er bevisst hvor
betydningsfullt språkarbeidet er for barns videre
utvikling.
• Viktig å kjenne til trinn/markører i barnas språkutvikling.
• Viktig at voksne leder barns oppmerksomhet mot
spennende og engasjerende språklige aktiviteter.
• Tilrettelagt lek/er et godt utgangspunkt for utvidelse av
barnas språkforståelse.
• Rollelek gir barn en unik sjanse å sette seg inn i andres
tenke og væremåte.
• Leseaktiviteter utvider barns ordforråd og forståelse.
Uttale – fonologi, lyder
Finnes lite forskning på fonologisk utvikling hos barn. «Trondheimundersøkelsen»
Viser at de fleste fireåringer skal mestre de fleste lydene i språket.
De som kan henge igjen er: /r/, /s/ (sjino, sjøkken)
Må skille mellom fonologiske vansker og artikulasjonsvansker som kan
skyldes; tannstilling, stramt tungebånd, slapp tungemuskulatur, eller slapp
muskulatur rundt munn.
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Uttrykker barnet seg som oftest
forståelig?
2. Kan barnet uttale ord med /m/,/n/
og /p/,/b/,/t/,/d/ (Eks. mamma,
nese, pappa, bil, tann, dame)
3. Er barnets uttale av ord vanligvis
tydelig?
1. Kan barnet uttale ord med /k/og /g/
riktig? (Eks. ku, kake, gutt, tog)
2. Bruker barnet lydene /s/, /f/, /v/
riktig i begynnelsen av ord?
(Eks. sol, fugl, vott)
3. Kan barnet uttale alle stavelsene i
ord? (eks. paraply, elefant)
1. Kan barnet uttale
konsonantsammensetninger i ord?
(Eks. trapp, klokke, veske, fisk)
2. Kan barnet uttale /s/-lyden riktig?
3. Kan barnet uttale /r/- lyden riktig?
(i samsvar med dialekt)
Generelle råd:
Uttale
• Ikke rett på uttalen til barnet, gjenta korrekt det barnet
prøver å si.
• Ikke fokuser på ord og enkeltlyder, jobb med lyder i en
meningsfull sammenheng. (Dvs. gjennom ord og begreper)
i liten trygg gruppe.





les bøker, ha samtaler om hendelser
spille spill
lek med rim og regler
lyttelek, å høre forskjell på ord (uttale)
munnmotoriske muskler kan styrkes m/ blåselek
Ordproduksjon - ordforråd, ord barnet bruker aktivt
• Fase 1. 50 ord - 22 mnd. substantiv (ballen, smokken, bil)
• Fase 2. 100 - 400 ord 2-3 år, verb (sove, spise, leke)
• Fase 3. 400 - 700 ord funksjonsord (på, og, men, da, min)
Felles fokus og samspill hvor voksne navnsetter ord utvider barnas ordforråd.
NB! Barn fra 1. ½ år lærer ca. 9/10 nye pr dag, kan ca. 14000/1500 ord når de er 6 år.
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Bruker barnet substantiv fra
dagliglivet? (Eks. ball, melk, sko,
stol?)
2. Bruker barnet verb fra dagliglivet?
(Eks. spise, sove?)
3. Bruker barnet pronomen som viser
til barnet selv? (Eks. Jeg, meg, mitt,
min?)
1. Kan barnet bruke flertallsform av
substantiv? (Eks. bil-biler, guttgutter)
2. Bruker barnet spørreord som hvem,
hva, hvor?
3. Bruker barnet fortidsbøyning av
verb? (Eks. kjøpte, har kjøpt)
1. Bruker barnet fargenavn i relasjon
til andre ting? (Eks. hvit hest, rødt
hjerte)
2. Har barnet begynt å bruke
overbegrep? (Eks. husdyr, ville dyrtamme dyr, sommerklær-vinterklær)
3. Bruker barnet ord for antall, form og
størrelse?
Generelle råd:
Ordproduksjon
• Vis interesse for innholdet av hva barnet prøver å
formidle, ikke rett på form, husk barn er ikke så opptatt
av formsiden.
• Ikke korriger feil bruk av grammatikk i ord (bøyninger og
endelser), men gjenta ordet i korrekt form og i en
sammenheng.
• Utnytt alle anledninger når barnet viser interesse til å
samtale om språk.
– hva er..
– Hva brukes til…
– hva betyr ….
Setningsproduksjon
Når barnet har 50 – 100 ord begynner setningsproduksjon.
Først (verb og substantiv) bamsen sove, sitte fanget.
Etter hvert ja spise, nei bade, osv.. Talen har telegrafisk stil.
Felles fokus og samhandling – ordkapasiteten øker gjennom å bli snakket med
og kunne lytte til andres samtaler. Da utvikler barn sin forståelse for setninger
av ulik lengde.
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Bruker barnet 2-3 ordsytringer?
2. Har barnet begynt å stille
spørsmål? (Eks. ved tonefall/ord)
3. Bruker barnet ytringer der nei eller
ikke forekommer?
1. Bruker barnet setninger på inntil 4
ord i riktig rekkefølge?
2. Bruker barnet setninger med
preposisjoner? (Eks. i, på, bak,
over, under)
3. Kan barnet binde sammen
setninger med f. eks og, men?
Stiller barnet hvordan og hvorforspørsmål?
Kan barnet bruke setninger som viser
til noe som har hendt, skal hende?
Bruker barnet fordi-setninger?
Generelle råd:
Setningsproduksjon
• Ta utgangspunkt i barnets utviklingsnivå. Må være
kjent med barnet nivå i språkutviklingen.
• Bruk korte tydelige setninger og enkel grammatikk.
• Samtalen bør dreie seg om «her og nå aktiviteter».
• Hjelpe stille forsiktige barn til å bruke det språket de
har.
• Den voksne må forklare/fortelle om det vi ser, høre og
det vi gjør (alt vi gjør sammen skal ikles ord).
• Bruk av utviding – barnet sier: hund huset
– Ja, hunden er i huset
– Er hunden i huset? Spørrende
– Hunden er ikke i huset. Nektende
Bruk åpne spørsmål!
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hva tenker du om…?
Hva vet du om…?
Hva hadde du gjort eller tenkt hvis…?
Hva skjedde når…?
Kan du fortelle mer om…?
Hvordan var det å…?
Hvordan føltes det å…?
Hva liker du best ved …?
Hvorfor liker du…?
Bruk
Språk i bruk er antakelig den viktigste ferdigheten som
må læres. Mennesket er sosial vesen og språket har først
og fremst en sosial funksjon;
•
•
•
•
•
språket gjør det mulig for barnet å kommunisere med andre
uttrykke glede
fremme ønsker/behov
beskrive følelser
vise omtanke
Dette er ferdigheter som utvikles gjennom aktiv dialog med
andre barn og voksne.
Bruk
Språket i bruk i sosiale
sammenhenger.
• Samspill
• Kommunikasjon
• oppmerksomhet
SAMSPILL – fellesskap
Være sammen med andre
• Handling - vi gjør noe
• Relasjon - vi gjør noe sammen
• Språk – vi snakker sammen
Samspill er med på å styre oppmerksomhet mot forhold i omgivelsene.
Uten evne til samspill risikerer man at oppmerksomheten flyter fritt uten
feste.
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Viser barnet interesse for å leke
sammen med andre?
2. Ønsker barnet å hjelpe til med
ulike gjøremål?
3. Tar barnet initiativ til positiv
kontakt med andre?
1. Kan barnet følge regler i lek som
blir ledet av voksne?
2. Klarer barnet å få andres positive
oppmerksomhet mot noe det selv
er opptatt av?
3. Kan barnet følge instruksjoner ved
å imitere andres atferd?
1. Kan barnet delta i samlek med
andre over tid?
2. Deltar barnet i rollelek?
3. Følger barnet sosiale spilleregler?
Generelle tips: Samspill
•
•
•
•
Voksenrollen må være tydelig og stabil (trygghet).
Faste voksne som gir mulighet til samspill over tid.
Sørge for små stabile barnegrupper.
Gi rom for lek hvor voksen er aktivt med ( spesielt for barn
under 3 år).
• Voksne som er passive og overlater leken helt til seg selv,
kan føre til at leken blir kortvarig, dårlig bearbeidet og
stereotyp.
• Når voksne er med på å stimulere kan leken bli mer
langvarig, kompleks og detaljrik.
Kommunikasjon – en som snakke og en som lytter.
Kommunikasjonsferdigheter – ta initiativ, få andres oppmerksomhet,
etablere felles fokus, og kunne ta tur. Handler om å formidle og dele.
Språk i bruk – hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger. Da
er det viktig å forstå tema i samtalen.
Vi må vi hva vi skal si, når og hvordan vi skal si det..
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Viser barnet behov for å meddele
seg på eget initiativ? (eks. mimikk,
gester, ord)
2. Henvender barnet seg verbalt på
eget initiativ?
3. Kan barnet være i dialog om noe i
kortere tid?
1. Bruker barnet språket relevant i
forhold til situasjon?
2. Kan barnet være i dialog over
lengere tid?
3. Kan barnet formulere sine ønsker,
følelser og behov verbalt?
1. Kan barnet fortelle en historie med
en viss sammenheng?
2. Kan barnet gjøre seg forstått og ta
mottakers perspektiv?
3. Kan barnet fortelle gåter og vitser?
Generelle råd:
Kommunikasjon
• At barnet møter interesserte og lyttende voksne.
• At den voksne bekrefter det barnet prøver å formidle
gjennom å utvide barnets ytring.
• At den voksne inviterer barnet til å fortelle sine tanker og
meninger.
• At voksne får fram diskusjon, slik at de får erfaringer
med andres mening og tanker.
• At voksne bruker bevisst åpne spørsmål i samtaler,
hindre barnet å komme med ja eller nei svar.
Hva. hvordan, hvorfor.. Fortell
Oppmerksomhet – handler om å velge ut stimuli og holde på stimuli
Læring krever at man holder oppmerksomheten mot det som er vesentlig.
Viktigste for å lære er at barnet er interessert/engasjert i tema.
Når barns kontroll over oppmerksomhet er liten, er det spesielt viktig at de
voksne finner fram leker/ bøker som de er opptatt av.
Grunnelementer i oppmerksomhet:
Konsentrasjon, utholdenhet og kunne utelukke forstyrrelser.
Alder 2-3 år
Alder 3-4 år
Alder 4-5 år
1. Kan barnet rette
oppmerksomheten mot en
oppgave?
2. Kan barnet holde
oppmerksomheten mot noe i
kortere tid?
3. Liker barnet å bli lest for?
1. Kan barnet holde fast på en
selvvalgt aktivitet?
2. Kan barnet sitte på plassen sin
uten å forlate den når det
forventes at det skal sitte i ro?
3. Kan barnet vente på tur uten å
miste oppmerksomheten?
1. Kan barnet holde
oppmerksomheten mot noe over
lengere tid?
2. Kan barnet leke uten å
forstyrre/avbryte andre?
3. Kan barnet leke eller delta i frie
aktiviteter på en adekvat måte?
Generelle råd:
Oppmerksomhet
• Vi hjelper barn til å holde oppmerksomhet dersom vi
rydder bort unødvendige/distraherende inntrykk.
• Ikke ha det for travelt, barnet må få tid til å bearbeide
inntrykk før et nytt kommer.
• Barn blir fort trøtte og trenger ofte pauser.
• Noen barn må være en til en situasjon ved læring av ny
ferdighet, for så prøve sammen med gruppe (spill, lek)
• Systematisk arbeid - gode «skjema» godt
begrepsapparat hjelper på oppmerksomhet.
• Se dagen an. Voksne må se og utnytte gode perioder på
dagen. Vise barnet at de ser disse, og at barnet kan.
Språkvansker
Språkvansker er vanlig hos små barn.
Mange barn som begynner å snakke «sent», vil nå igjen
jevnaldrende. Spesielt hvis de blir støttet gjennom riktig
språkstimulering.
SLUTT «vente å se»!!
For noen barn er forsinket språkutvikling det første tegnet
på en utviklingsforstyrrelse som senere kan bli
diagnostisert.
Tre diagnostiske hovedgrupper :
– Vansker med å snakke og uttrykke seg, men
språkforståelsen er god. Ekspressiv= å uttrykke seg
– Vansker med å forstå og uttrykke seg. Kombinerte
ekspressive og reseptive vansker. Reseptive = å forstå
– Vansker med uttalen. Fonologiske vansker.
Fonologi = læren om lydene i språket
Årsaker/diagnose
•
•
•
•
•
Hørselsproblematikk
Fysiske handikap
Miljømessige forhold (omsorgssvikt)
Lav intelligens – lettere psykiske utviklingshemming
Kjente syndromer som Downs syndrom, autisme
osv.
Dersom ingen av de overnevnte årsakene indentifiseres
kan det være spesifikke språkvansker.
«Spesifikke språkvansker»
Vansken er spesifikt språklig art og kan ikke
knyttes til andre kjente utviklingsforstyrrelser.
Språkvansker som man ikke kjenner årsaken til
og som opptrer uventa ut i fra barnets øvrige
fungering.
«The hidden problem»
Spesifikke språkvansker
Mulige årsaksforklaringer:
Sterk arvelig faktor
Kapasitetsbegrensning i:
– Fonologisk minne/arbeidsminne- barnet får bare med seg deler av det som
blir sagt
– Semantisk minne/langtidsminne-svak aktivering av ord og setninger
mangler nettverk av begreper
– Forsinket modning for auditiv prosessering- tar lang tid å oppfatte og tolke
det man høre
Risikofaktorer:
– større risiko hos gutter
– barn med lav fødselsvekt
– for tidlig fødte tvillinger/trillinger
«Signaler» vi kan se etter:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vansker med uttale, grammatikk setningsdannelse
Begrenset ordforråd, begrepsvansker
Husker ikke hva ting heter/ord heter, glemmer
Oppfatter ikke beskjeder
Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter, faller utenfor
samværet med jevnaldrende
Foretrekker ofte å leke med yngre barn
Liker ikke å bli lest for
Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon
Liker ikke samlingsstund(blir urolig, «bajas» eller passiv)
Foretrekker lek uten språk (puslespill eller raseleker)
Barn med språkvansker kan:
•
•
•
•
bli misforstått, eller de misforstår andre
bli oppfattet som vrange/vanskelige
ha sosiale tilpasningsvansker, virke umoden
oppleve å ikke nå fram til den de snakker til
- at ordene står i veien
• ha vansker med å oppfatte språklige bilder,
humor, ironi, samt samtalepartnerens
emosjonelle budskap
Som tidligere sagt:
Å gi barn støtte på et tidlig tidspunkt har
ofte avgjørende betydning for om barnet
får ei positiv utvikling!
«Ikke gå i fella»
Når barnehagen avdekker hull i språket….
Eksempel A
Eksempel B
Personalet konkluderer at
det er noe «galt» med
barnet fordi det ikke følger
«normal» språkutvikling.
De setter inn spesielle tiltak
hvor en voksen og barnet
skal øve på det barnet ikke
kan.
Et barn på avdelingen er
ikke glad i å bli lest for.
Personalet på avd. satser
mer på bruk av bok i
barnehagen. (Samme barn
fungerer godt sosialt).
Personalet bruker denne
styrken til å legge til rette for
leketemaer via høytlesing.
Gjør at alle barn får styrket
sin språkutvikling.

similar documents