Presentasjon fagdag Hans Arne Nordbakk 7 6 13

Report
Fagdag NLSH 7.6.2013
prosjektleder Hans Arne Norbakk
•
•
•
•
Presentasjon av prosjektet Samhandling i Vesterålen(SiV)
SiV – prosjektplan 2013
Øyeblikkelig hjelp døgnplasser
eHelse og velferdsteknologi
Formål - SiV
• Etablert mai 2011
• Mål: «SiV prosjektet skal istandsette kommunene i
Vesterålen til å ta lokale og regionale beslutninger som
øker kommunenes evne til å møte utfordringene i
Samhandlingsreformen, herunder avklare muligheter for
interkommunalt samarbeid mellom Vesterålskommunene
på områder som berøres av reformen; inkludert
muligheten for et regionalt helsehus»
Prosjektorganiseringen:
•
•
•
•
Vesterålen regionråd, ved arbeidsutvalget (AU) er prosjekteier
Rådmannsutvalget i regionrådet (RU) utgjør styringsgruppen.
Prosjektansvarlig er sekretariatsleder i Vesterålen regionråd.
Regionale helse - og omsorgslederforum er prosjektgruppe.
Prosjektleder står ansvarlig for den daglige driften, og skal i samarbeid
med prosjektgruppen planlegge, utføre og iverksette tiltak i henhold til
prosjektets mål.
• Videre er prosjektleder ansvarlig for koordinering av
medvirkende delprosjekt i samarbeid med lokale
prosjektledere.
• Inkludert i prosjektets daglige drift er bistand til kommunene i
spørsmål som vedrører reformen, aktuelle høringer og diverse
saksfremlegg både til regionrådet (inkl. RESO-Vesterålen) og
de enkelte kommunestyrer.
Hoveddelmålene er: (prosjektplan 2013):
1. Fullføre prosessen med utvikling, forhandling
og godkjenning av samarbeidsavtaler mellom
kommunene og Helseforetaket
2. Utrede regional løsning for døgnopphold for
øyeblikkelig hjelp (regionale akuttsenger)
tilpasset de faglige og økonomiske rammer
Helsedirektoratet og helseforetaket fastsetter.
I utredningen hensyn tas allerede etablerte
kommunale tilbud.
Hoveddelmålene forts:
3. Utrede andre regionale samarbeidstiltak på
områder som berøres av reformen
4. På sikt, vurdere en regional koordinering av de tiltak
og tilbud man enes og samarbeide om i et «HelseHus» for å få etablert et solid fagmiljø, best mulig
utnyttelse av ressursene, en helhetlig regional
tilnærming overfor Helseforetaket og gode og
helhetlige pasientforløp for innbyggerne i
Vesterålen. Begrepet «Helse-Hus» må videreutvikles
både når det gjelder innhold og organisering – og
kan innebære en «fysisk enhet» og/eller et «ikke
samlokalisert» tjenestested.
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene
• Innen 1.1.2016 skal alle kommuner ha etablert et
tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold.
• I 2012 var det i alt 144 kommuner som hadde
konkrete og forpliktende planer om å starte opp et
tilbud.
• 111 av kommunene fikk tilskudd fra
Helsedirektoratet.
• Totalt ble det utbetalt 123,4 millioner kroner
gjennom direktoratets tilskuddordning.
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene
Sak A 07/13 – 25.1.13 - Kommunenes plikt til
døgnopphold
• «Videre arbeid med utredning av øyeblikkelig hjelp
døgntilbud i Vesterålen skal ta utgangspunkt i
samlokalisering med Vesterålen legevakt.
• Utredningsarbeidet ivaretas av SiV-prosjektet.
• Utredningen må være klar til politisk behandling
høsten 2013.»
«Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere
med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har
mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.» (H/O-lovens §3-5, tredje ledd)
(Helsedirektoratets veileder 1/2013)
Helsedirektoratets beregninger er en seng pr. 7000 innbyggere.
Kommune
Hadsel
Tilskudd totalt
2012
Helsedirektorat 2013
Tilskudd totalt
2013?
Antall
liggedøgn
Senger
1 897 000
978 852
1 957 704
438
1,20
796 000
410 736
821 472
184
0,50
Øksnes
1 024 000
528 384
1 056 768
236
0,65
Sortland
2 093 000
1 079 988
2 159 976
483
1,32
Andøy
1 261 000
650 676
1 301 352
291
0,80
For Vesterålen
7 071 000
3 648 636
7 297 272
1632
4,47
Bø
Helsedirektoratet: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell. Revidert 01.2013
Øyeblikkelig hjelp døgnplasser samlokalisert
med interkommunal legevakt
• Antall senger
• Er alle kommunene med?
• Alternative organiseringer
– Både sykepleiere fra sykehuset og fra kommunen
– Bare sykepleiere fra kommunen
– Bare sykepleiere fra sykehuset
Andre mulige samhandlingsområder – tidligere forslag
•
•
•
•
•
•
•
Felles demensteam
Felles kreftsykepleie
Felles barnebolig
Korttidskoordinator
Felles nettverk diabetes/kols
Miljøretta helsevern
Felles controllerfunksjon i forhold til HF (bl.a sjekke grunnlaget
for DRG-poeng)
• Nødnett – felles legevaktsentral 24/7
Aktuelle samhandlingsområder
• Utrede andre regionale samarbeidstiltak på
områder som berøres av reformen
• «Helse hus»
– Miljørettet helsevern
– Nødnett – felles legevaktsentral 24/7
– Elektronisk meldingsutveksling
– Felles journalsystem
– Samhandlingsreform psykiatri (2015)
–
”Regjeringens
digitaliseringsprogram Befolkningen har ulike
forutsetninger for å
nyttiggjøre seg offentlige
tjenester»
(April 2012)
«Innovasjon i omsorg Nye innovative
løsninger for å møte
framtidas omsorgsutfordringer»
(HOD 19. april 2013)
«Velferds-teknologi
–
Implementering av
Velferds-teknologi i
kommunale H&O
tjenestene»
(HOD 27.8.12)
«Digitalagenda for
Norge –
Hvordan Norge som
samfunn utnytter
mulighetene
IKT og internett gir for
verdiskaping og
innovasjon»
(Stortingsmelding 22.3.13)
Dokument
Navn
Offentliggjort
NOU 2013:11
«Innovasjon i omsorg»
16.06.2011
Handlingsplan
«På nett med innbyggerne»
11.04.2012
Fagrapport IS-1990 HOD
«Velferdsteknologi»
27.08.2012
Stortingsmelding nr. 9 (2012-2013)
«Én innbygger-én journal»
30.11.2012
Stortingsmelding nr. 10 (2012-2013)
«God kvalitet – trygge
tjenester»
07.12.2012
Stortingsmelding nr. 23 (2012-2013)
«Digital agenda for Norge»
22.03.2013
Stortingsmelding nr. 29 (2012-2013)
«Morgendagens omsorg»
19.04.2013
Én innbygger – én journal
30.11.2012
• Helsepersonell skal ha enkel og
sikker tilgang til pasient- og
brukeropplysninger
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle
og sikre digitale tjenester
• Data skal være tilgjengelig for
kvalitetsforbedring,
helseovervåkning og forskning
Én innbygger – én journal
• De teknologiske mulighetene
utnyttes ikke
• Mange selvstendige aktører
• Mange systemer, lite integrasjon
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/--ikttrobbel-truer-samhandlingen/
30.11.2012 Pressemelding
Relevant og nødvendig dokumentasjon av
helsehjelp i EPJ.
• Dokumentasjonen i
omsorgsseksjonen er dårlig og den
tilfredsstiller ikke myndighetenes
krav til journalføring
• Dokumentasjonen i
omsorgsseksjonen blir lite eller ikke
brukt. Den er ikke et godt grunnlag
for samhandling og tverrfaglig
samarbeid.
(Ellinor Bakke Yddal, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Vestfold)
Altfor lange journaler truer pasientsikkerhet
Av: Eivor Hofstad Foto: Erik M Sundt , 15.11.2011
Pasientombud frykter at pasienter dør fordi helsepersonell skriver for lange journaler
som ikke blir lest. – Viktige beskjeder drukner i brødskiver, sier han.
I åtte år jobbet jurist Knut Fredrik Thorne i Helsetilsynet i Østfold, før han i år ble
bruker- og pasientombud i Akershus. Han har lest haugevis med journaler, ofte i
forbindelse med hendelsesbaserte tilsyn.
– Jeg ble lut lei av å lese om doturer, soving, brødskiver med leverpostei, tannpuss og
hvem de har hatt besøk av.
Det var som endeløse dårlige skolestiler. Viktige medisinske observasjoner og beskjeder
drukna mellom brødskiver og besøk, sier Thorne.
I flere tilfeller førte dårlig journalføring eller manglende
oppfølging av informasjonen i journalene til alvorlige
hendelser, og for noen pasienter endte det med døden…
….Thorne anbefaler å ha kun én journal for alt helsepersonell, da
unngår man også dobbeltføringer.
(Bladet Sykepleien)
EPJ
Journalnotat:
«pas har vært rolig i kveld. skulle stelle pas for
kvelden. hadde en del avføring. litt løst. hentet hjelp
måtte være to. pas ble fort utolmodig og ble sinna.
sparket og kloret etter pleiere. fikk kloret pleier
neders på venstre arm. men ingen åpne sår. ble
bare rødt.roet seg men en gang pleierne var
ferdige.men tok tid for pas ligger ikke stille og veldig
utolmodig. ble avføring på alt.»
Én innbygger – én journal
• Hvordan skal løsningene beskrives
og realiseres?
• Hva vil realiseringen av "Én
innbygger - én journal" bety for
Norsk Helsenett som leverandør av
kommunikasjonsvei?
• Hva vil "Én innbygger – én journal"
bety for kommunehelsetjenesten
og måten kommunene nå bygger
opp kompetanse og IT-tjeneste
repertoar?
• Hvordan involvere pasienten?
Én innbygger – én journal
«Nå starter forberedelsene til at innbyggerne i
Trondheimsområdet får sin nasjonale
kjernejournal. Trondheim, Melhus, Malvik og
Klæbu er pilotkommuner som prøver ut
løsningen til høsten.» (Nyhet 23.5.2013 Helsedirektoratets hjemmeside)
http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/kjernejournal-til-trondheim-.aspx
http://helsenorge.no/Helsetjenester/Sider/Kjernejournal/Om-kjernejournal.aspx
Stortingsmelding nr. 29 (2012-2013)
Morgendagens omsorg
«For å videreføre og videreutvikle
samhandlingsreformen er det behov
for å tenke nytt og framtidsrettet om
innhold, innretning og
ressursutnyttelse i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene.
Tjenestene må i større grad legge vekt
på aktiv omsorg, forebygging og
rehabilitering, og utfordre til å ta i
bruk ny teknologi og nye
arbeidsmetoder.»
Behovene vokser
ANTALL PRIVAT HUSHOLDNINGER MED
PERSONER OVER 55ÅR I 2015 (AVRUNDET)
”Med dagens omsorgspraksis vil det utløse et behov for
130.000 nye årsverk innen 2050”
Kilde: Omsorgsteknologi kan gjøre oss klare for eldrebølgen Norsk Teknologi 2009
916.000
Kilde: SSB
• Eldrebølgen og fraflytting gir dobbel effekt
• Typisk for en kommune med store
utfordringer er at forgubbingen forsterker seg
ved at innbyggerne lever lenger, og samtidig at
færre flytter hjem igjen til kommunen etter
utdanning.
Eldrebølgen i 2030 – hvor treffer
den?
• Mest grønt = minst
forgubbing. På Sør-Vestlandet
og rundt Oslo-gryta!
• Mest rødt = mest forgubbing.
Deler av Midt-Norge og NordNorge.
• Store bykommuner er i
hovedsak grønne, for
eksempel Trondheim, Bergen,
og Tromsø.
Kilde: SSB, sammenstilt av
NyAnalyse
Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av
velferdsteknologi i de kommunale helse- og
omsorgstjenestene 2013-2030.(Pressemelding Helsedirektoratet 27.8.2012)
«Nytt begrep
Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper
som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan
nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet.
Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon.
Denne fagrapporten bygger i stor grad på NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg».
Fleksible tjenester
- Velferdsteknologi kan åpne positive muligheter for enkeltindividet, pårørende og
omsorgstjenestene og muliggjøre mer fleksible og brukertilpassede tjenester, sier
avdelingsdirektør Kristin Mehre i en kommentar til fagrapporten.
Helsedirektoratet foreslår etablert et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram 20132020 med en samlet ramme på 960 millioner kroner. »
«Helsedirektoratet anbefaler at det
etableres en nasjonal satsing på
velferdsteknologi.
Satsingen bør i hovedsak rettes mot
kommunale helse- og omsorgstjenester,
samt stimulere til at velferdsteknologiske
løsninger tas i bruk i et helsefremmende og
forebyggende perspektiv – både innenfor en
kommunal tjenesteramme og i nært
samvirke mellom bruker, pårørende,
nærmiljø, frivillige og næringsliv…………
Direktoratet vurderer situasjonen dithen at
det er behov for en langsiktig satsing. En
nasjonal satsing bør trolig løpe til og med
2020, før det etter en større evaluering
vurderes tiltak fra 2021 og frem mot 2030.»
«De kommunale rollene blir:
A. En tilbyderrolle av behovsprøvde
tjenester der velferdsteknologiske
løsninger inngår.
B. En pådriverrolle gjennom samvirke med
frivillige, pårørende, nærmiljø mv. der
velferdsteknologiske løsninger tas i
bruk med varierende integrering opp
mot kommunale tjenester.
C. En fremtidig rådgiverrolle overfor
befolkningen generelt som kan dra
nytte av velferdsteknologiske løsninger.
Dette betinger at kommunen har
generell kunnskap om hvor informasjon
om produkter, løsninger mv. kan finnes.
……»
http://www.hib.no/studier/studie.asp?studieID=B15OMT
Status idag
Bor på sykehjem
• Ca 875.000 kr per sykehjemsplass årlig
• 40.000 i alderen 67 år+ bor i dag på sykehjem
• Utgjør 6 % av befolkning i denne aldersgruppen
Bor hjemme med hjelp
• Ca 200.000 kr per bruker i snitt
• Ca 110.000 i alderen 67 år+ bor hjemme med hjelp fra
kommunen (17 % av gruppe)
Bor hjemme uten hjelp
• Kun mindre utgifter
• Ca 500.000 eldre bor hjemme
Vi kan frigjøre opptil 40 000 årsverk i 2030
• Hvis 15% av beboerne på sykehjem kan klare seg
hjemme med hjemmetjenester og ny teknologi
• ..og hvis 15% av brukerne som får
hjemmetjenester, kan bo hjemme uten tjenester
som følge av nye hjelpemidler, vil man kunne
frigjøre ca. 24 000 årsverk.
• Hvis 1 av 4 eldre flyttes til en mindre krevende
omsorgstjeneste ved hjelp av nye hjelpemidler, vil
man frigjøre opptil 40 000 årsverk i 2030.
NyAnalyse
Endelig trygghetspakke!
[22.05.2013]
I meldingen om «Morgendagens omsorg» omfavner regjeringen Teknologirådets idé
om trygghetspakker for eldre som vil bo lengre hjemme.
(Teknologirådet 22.5.2013)
Forebygging
Noen eksempler
Sikkerhetsteknologi
Eldre og funksjonshemmede, spesielt enslige, føler seg ikke sjelden
utrygge for at uvedkommende skal komme inn i boligen. Videokamera
ved døra kombinert med en sensorløsning som øker styrken på utelyset
kan være en fin kombinasjon.
Phoniro Systems: For de som har problemer
med å åpne inngangsdøra med vanlig nøkkel.
Styres med en fjernkontroll.
Når hjemmehjelp/-sykepleier for eksempel
kommer på nattbesøk, er det nødvendig med
sikre adgangskontrollsystem.
Teknologi for behandling og pleie
• Kommunikasjon med
helsepersonell
• Journal, individuell plan,
helsedagbok
• Behandlingsutstyr: f.eks.
Hjemmedialyse
• Medisinering:
Medisineringsautomat
http://www.youtube.com/watch?v=ww_eg4RI3UE
http://www.youtube.com/watch?v=4sC14B5HFNU
• Toaletthjelpemidler
– Hev og senkbar toalett
– Spyl og tørk toalett
• Robotteknologi
– Robot
rengjøringsmaskiner,
f.eks. robotstøvsuger
Velferds-/ omsorgsteknologi
«Ønsker robot-sel til
demente»
(itromso.no – 1.11.12)
http://www.itromso.no/nyheter
/article6596053.ece
http://www.youtube.com/watch
?v=2ZUn9qtG8ow
Velferds-/ omsorgsteknologi
FRIHET I EN LITEN BOKS: Hillveig Torrissen (t.v.) har alzheimer, og må ta
medisiner daglig. Før måtte hun vente på at pleiere skulle komme hjem
til henne med dagens dose, men nå gjør dosetten på bildet jobben.
(Dagbladet)
Velferds- omsorgsteknologi
•
•
•
•
•
Roboter
– Husroboter
– Robotassistenter
– Roboter for sosial stimulering
– Rehabiliteringsroboter
Smarthusteknologi
Kommunikasjon, informasjonsutveksling og digitale assistenter
– Videokommunikasjon
– Nettbaserte veiledningstjenester
– Digitale brukerassistenter
Posisjoneringsteknologi
– Utendørs posisjonering med GPS
– Innendørs posisjonering med RFID og Ultralyd
Medisinsk og helserelatert oppfølging
– Sensorer i bleier, klær og seng
– Kroppsbårne sensorsystemer
– Urin- og blodprøver
– Elektroniske medisinskap og –pilleesker
Velferds- omsorgsteknologi
«Utfordringene i pleieog omsorgssektoren
handler ikke kun om
innføring av ny
teknologi. Det dreier seg
også om utforming av
eksisterende og nye
boliger, innføring av nye
arbeidsprosesser og nye
former for organisering
mv.» (Arena Ny Omsorg)
http://www.giraff.org/
http://www.youtube.com/watch?v=p4qLRzNIs1M
Med legekontoret på innerlomma
Hva skal vi med legekontoret når pasientene kan gjøre alle
undersøkelsene selv? (Tore Tennøe, Tidsskriftet DNLF, 24.4.2013)
25 års utvikling
Nokia Mobira Talkman 1985
1988 – lagringskapasitet 720 kB
2012 –
lagringskapasitet
64 000 000 kB
AliveCor godkjent av amerikanske helsemyndigheter i januar 2013
Velferdsteknologi i Værnesregionen
• Anslagsvis 30 prosent av smarttelefonbrukere vil bruke
helseapper innen 2015
• Helseapper omsettes for rundt 718 millioner dollar
internasjonalt og er forventet doblet i løpet av et år.
• Antall brukere av helse-apper doblet seg fra 2011 til
2012 – fra 124 millioner til 247 millioner.
• Ifølge vår undersøkelse har 33% av den norske
befolkning brukt minst én helse- eller treningsapp.
Skrittmåler er mest populært blant kvinner, treningsapper er mest populært blant menn.
(Personvern 2013 – tilstand og trender – Teknologirådet/ Datatilsynet)
Utvikling av
• Informasjonsstrømmen vil snu. Det vil være pasienten
selv som gjør undersøkelser og genererer
helseinformasjon.
• Kan fastlegekontoret eller spesialisthelsetjenesten ta
imot løpende opplysninger?
• Bør vi få et pasientens eget område knyttet til
journalen, slik det planlegges i Danmark?
• Når trenger egentlig pasienten å oppsøke lege «in real
life», og hvordan kan helseinstitusjoner kommunisere
løpende med pasientene?
Tore Tennøe, Teknologirådet
Teknologien endrer arbeidet i helsevesenet
Prosjektleder Ann-Britt Nilsen i FIKS påpeker viktigheten av involvering av helsepersonell
ved innføring av felles systemer ved helseforetakene i Nord-Norge. - Det er viktig at ledere
og fagfolk forstår hvordan endringene får innvirkning på ledelse, organisasjon og fag.
Av: Solfrid Kallbekken, FIKS
Aktiv deltakelse og involvering av helsepersonell er den viktigste suksessfaktoren for å
kunne utvikle felles kliniske systemer for helseforetakene. Prosjektlederne i FIKS erfarer
imidlertid at høyt arbeidspress ved sykehusene gjør at det ofte er en utfordring å få klinisk
personell til å delta i arbeidet med fremtidens pasientjournal og systemene som skal ivareta
god pasientbehandling. Likevel har man klart å få til en bred og god deltakelse fra
helseforetakene i Nord-Norge. Prosjektleder Ann-Britt Nilsen viser til at teknologien er en
uunnværlig aktør og at "det meste som foregår i sykehuset avspeiles i datasystemene".
Mer om teknologiens dyptgripende endringer i helsearbeidet i denne artikkelen fra
Forskningsrådet:
Relaterte vedlegg
"Overkjørt av helseteknologi?" - forskningsleder Lotherington ved NORUT Tromsø (artikkel
Forskningsrådet)
Takk for meg !

similar documents