des 14

Report
Kap. 10 – Samfunn og stat i
Norge i middelalderen
Du skal kunne:
• gjøre rede for sentrale øk., sosiale, pol. og kult. utv.trekk
• case – vise hvordan utv. er preget av brudd/kontinuitet
• samf.forhold, statsutv. i Norge 700-1500
• mulig påvirkning fra andre kulturer, samf., stater
• sentrale trekk samisk historie
• forhold til stater m samisk bosetn fram til ca. 1800
• Norge 1200-tallet
– etablert under Håkon Håkonsson
• Fastlands-Norge + øyrike i N. Atlanteren
• 500 000 personer, mest bønder
– små og få byer, men viktige for handel,håndver, adm.
• kongens oppgaver:
– ro og orden, lov og rett, lede forsvar mot ytre fiender
– samarbeid kirkelige og verdslige aristokratiet
– hvem hadde egentlig makten i denne staten?
• personlig styre med fordelte rettigheter/plikter mellom
de ulike gruppene i samf?
• kongen kun rep for aristokratiet – sikret dem fordeler
på bekostning av bondeflertallet i samf?
– er Norge del av eur. føydale samf.formen?
• Norgesveldet – slutten av 1200-tallet
– se kart s. 114
– flate – befolkningstetthet
• rikssamling fullført under
– Håkon Håkonsson (1217-1263)
– Magnus Lagabøte (1263-1280)
– Eirik Magnusson (1280-1299)
– Håkon 5. Magnusson (1299-1319)
• rikssamlingsprosess 2 sider:
1. pol. makt i kongens hender
2. gradvis tydeligere hvilket geografiks område
makten skulle gjelde for
• vikingtida (800-1050)
– nordmenn utvandret – britiske og nordatl. øyer
• ambisjon konge: kontroll over områder nordmenn
bodde
– lyktes ikke fullstendig på De britiske øyer
» ingen makt i England, Irland
• unntak: Håkon Håkonsson – Man, Orknøyene,
vestkyst Skottland + Hebridene
• 1270 – Man + Hebridene gitt til Skottland
• 1260 – islendinger godtar norsk konge
• leve etter egne gamle lover, men lovte å betale skatt
• samme på Grønland + Færøyene
• Fastlands-Norge
– større enn nå i sør:
• grisgrendte Jemtland og Herjedalen
• tettbefolk Båhuslen
– nordgrensen:
• Malangen i Sør-Troms
– videre nordover og østover – sameland
-
Salten til Vesterålen – blandet norsk/samisk
bosetning
-
-
samer i fjordene, nordmenn langs kysten
høyfjellsområder sør til Trøndelag – samisk
trykk av norsk migrasjon
-
samiske fjordbyger i Nordland og Sør-Troms
kysten av Nord-Troms og Finnmark – stripe av norske
fiskevær
-
motivasjon: befolkningsøkning i høymiddelalderen
økt etterspørsel etter fisk i Europa, rikssamling, kristning
• Kirker og festning i Vardø
– norske kongens krav på overrherredømme og
religiøs omvendelse
– realitet: makt deles med Sverige og gryende
russisk stat
– avtaler fra tidlige 1300-tall – regulerte felles
skattlegging
• alle tre inntekter fra Finnmark
• den norske stat på slutten av 1200-tallet
– Norgesveldet
• stat dekket stort område
• ytre del av riket sterkere innordnet den norske kongen
Presset mot nord
• nordmenn langs kysten nord til Malangen
– jordbruk, fiske, organisert i høvdingdømmer
• samene i innlandet
– jakt, fangst, egalitær samfunnsstruktur
• omfattende varebytte mellom de 2 gruppen
– samisk pelsverk viktigste enkeltvare
– nordnorske høvdinger hevdet enerett på handel
• under rikssamling høvdingmakt brutt av
kongemakt
– den nye rikskongen krevde rett til samehandel
– konsekvens: geografisk avstand førte til at kongene
skjøttet varebyttet dårligere enn de lokale høvdingene
• samer handlet nå mer med finner i sør og russere i øst
• kongemakten begynte å tenke politisk i
forhold til samene
– mål: bli kongens undersåtter og kristnes
– befolkningsøkning i Norge i høymiddelalderen
• nordmenn innvandret
– 1250-1300 – flere norske fiskevær langs finnmarkskysten
» kongens styringsmenn kom, kirker og festninger reist
» kongen kunne nå skattlegge samene
• svenske kongemakt utvidet nordover i Sverige
og inn i Finland
• bystaten Novgorod utvidet i vestre Russland
– sikret kontroll over Kvitsjøen og Kola-halvøya
• begge krevde tributt av samene
• konflikt på Nordkalottren
– forhandlinger og traktater i 1320-åra
– sameland deles
• Troms og Finnmark skattlegges av Norge, Sverige og
Novgorod
• Kola felles for Norge og Novgorod
• stykke av Nord-Finland felles for Sverige og Novgorod
• se illustrasjon på side 116
De fleste hørte til bondesamfunnet
• vikingtid – 1850:
– bøndene største samfunnsgruppa
• ikke en ensartet gruppe, forskjell i inntekt og levekår,
eiendomsrett avgjørende
• først ca. 1300 kilder med oversikt på eiendomsrett i Norge
• bøndene eide kun 1/3 av jorda i landet
• mindre enn ¼ av bøndene i Norge var selveiere
• det store flertallet: leilendinger
Et bondepar – les tekst på side 116-117
Mann og kvinne:
– Like viktige i dagliglivet på gården.
– Kvinner arbeidet inne, menn ute.
– Foreldrene til gutter fant ektemaker til dem.
– Arverett for både sønner og døtre i 1270-årene.
– Kirken krevde samtykke fra begge partene ved giftermål.
Trellene
– Ufrie, men kunne kjøpe seg fri.
– Trelldommen forsvant i løpet av 1200-tallet.
– Svikt i rekrutteringen etter at vikingferdene tok slutt.
Byer og byfolk
• Handel (korn, tørrfisk, håndverk, trelast).
• Administrative sentra.
• Byloven av 1276 definerte faste grupper i bybefolkningen:
• «Husfaste menn» som eide egne bygårder
• Håndverkere, skippere
• Flertallet var arbeidere og småkårsfolk
Kongemakten
• norske konges ressurs på 1200-tallet
– 500 000 mennesker
• 95% bønder
• 5% byfolk
• høvdinger siden 800-tallet
– lov og rett, forsvar mot ytre fiender
– hadde kongen samme funksjon?
Kongen og rettshåndhevelsen
• høvdinger – rettshåndhevelse på bygdetinget
– over bygdeting – fire lagting: Eidsivatinget - indre Østland,
Borgaratinget – ytre Østlandet, Gulatinget- Agder og
Vestlandet og Frostatinget – Trøndelag og Nord-Norge
– bygdeting og lagting begge allting – alle voksne menn
kunne delta
• Lagting – høyeste domstol i landet
– kunne gi lover, laget hvert sitt lovverk
• kalt landskapslovene, skrevet på 1000-tallet
– kristenretten integrert på 1100-tallet
» gjaldt kirken, kristenlivet og de 10 bud
– kongen overtok gradvis den folkestyrte tingordningen
• overtok iverksettelsen av dommene, tok bøter, endret
tingordning fra allting til nemndeting, dvs. utpekte
representanter, ikke allment frammøte
• konge krevde så rett til å lage egne lover
• Magnus Lagabøte skiftet ut landskapslovene med 2 lovbøker
for hele Norge
– Landsloven av 1274 for landdistriktene
– Byloven av 1276 for byene
– Lovene ble stående i 400 år
Kongen sikret egen stilling som lovgiver
– tronfølge problem fra 800-tallet
– Håkon Håkonsson ønsket å bli kronet
• ville ikke gå med på tronfølgeordning av 1163
• ble kronet i 1247 av pavens sendemann, uten motytelser til
kirken
– 1270-åra, Magnus Lagabøte
• tronfølgeordning fastlagt i forhandlinger med kirken
– ingen arvinger, ny konge skal velges etter reglende fra 1163
Kongen og forsvaret
• 900-tallet – leidangen
– sjøforsvarsordning
• først Vestlandet, men utvidet til hele riket
• kystbygder delt inn i skipreider, hver skipreide plikt til å stille
1 skip med mannskap, våpen og proviant.
• innlandsbygder betalte skatt
• konge la etter hvert også skatt på kystbygder i fredstid
– eneste faste skatt i Norge i middelalderen
» kongens motstykke til tienden, som kirken krevde inn
• kongen bygde også opp militær styrke uavhengig av
bøndene
– hirden – elitesoldater knyttet til kongen med spesielle
troskapsbånd
» ble også organisasjon for alle som tjente konten i
styringen av landet
– 1277 – ny europeisk inspirert rangering innført
» lendmenn ble nå baroner
» nivå under: riddere og våpnere
– ble snart oppfattet som adelen i Norge
• høvdinger/rikskonger tok seg av:
– religionsutøvelse, lov og orden, vern mot ytre fiender
» konge fikk gradvis kontroll over rettsvesen og forsvaret
Kirken som statsmakt
– Kongen i spissen for kristning av Norge
- Kirken verktøy for kongen og samarbeidet med kongen i
rikssamlingen.
– Kirken på 1100-tallet mer økonomisk uavhengig gjennom
store jordeiendommer og krav om tiende
– Ledet av erkebiskopen i Nidaros, biskoper i Bergen,
Stavanger, Oslo og Hamar
– Ca. 2000 «ansatte» (prester, nonner og munker).
Hva utrettet middelalderkirken?
-Uenighet om hvor mye kirken egentlig påvirket folk.
– Noen historikere og religionsforskere:
kristendommen slo aldri dypt inn i
middelaldermenneskene
- vold preget samfunnet etter trosskiftet, eksempel
på kirkens manglende påvirkning?
– Nordmenn ikke kristnet før Hans Nielsen Hauge og hans
lekmannsbevegelse, ca. 1800.
Kirkelig umoral?
– Kristendommen preget dagliglivet til folk
(gudstjenester, skriftemål, faste, pilegrimsreiser osv.).
Hva slags stat?
- var den norske middelalderstaten «føydal»?
– Føydalismen i Europa var et hierarkisk system med kongen
på toppen.
– Kongen byttet jord mot vasallenes troskap.
– Færre trinn i den norske «samfunnspyramiden».
– Den norske adelen var statens tjenere.
– Bøndene hadde en mer selvstendig posisjon i forhold til
adelen

похожие документы