Sinnekontrolltrening

Report
Følelseskomponenten
Lærer deltagerne alternativer til
hva de ikke bør gjøre
SINNEKONTROLLTRENING
Time 1 INNLEDNING
Klargjør forskjellen på sinne og aggresjon!!
Sinnekontroll handler om å kunne velge hva en gjør
når en blir sint
Motivere til trening gjennom gevinster en kan oppnå ved å
få kontroll på egen aggresjon
2
Demonstrasjon av 1 trening i sinnekontroll
3
Sinne kontroll trening
Sinnekontroll skal
lære elevene å
kjenne seg selv
mht de ulike
elementene i
sinnesyklusen, og
deretter kunne
VELGE å bruke
alternativer til
aggresjon.
De skal kunne
VELGE å bruke
selvkontroll
5
• Erik 16 år
6
Sinnekontroll
Sinnekontrolltreningsprogrammet i ART ble først
og fremst utviklet av Eva Feindler
Programmet fokuserer på både fysiologiske responser,
kognitive prosesser og atferdsmessige responser.
7
Programmet retter seg mot deltakernes
evne til å kontrollere sitt sinne:
Sinne i seg selv er en naturlig følelse som ikke kan betraktes som noe
negativt, men er en naturlig beredskap som blir aktivert når vi føler oss
truet.
Det er først når sinnet når et slikt nivå at det hemmer oss i å foreta de
normale vurderinger i den aktuelle situasjonen, og således fører til
uhensiktsmessig aggresjon, at den blir dysfunksjonell.
Det er den enkelte sitt ansvar hva den velger å gjøre med sinnet!
8
TEORIGRUNNLAG FOR
SINNEKONTROLL
Novaco
Sinne oppstår når en eller flere hendelser i omgivelsene utløser
spesifikke mønster av kognitiv og fysisk aktivering
Fysiske aktivering - autonome nervesystemet
faktorer som økt temperatur, puls, åndedrett og muskelspenning
Kognitive prosessene
de typiske tankemønstre man finner hos personer med aggressive
og impulsive handlinger
9
Sinneaktivering
• Avhenger bl.a. av personens eksisterende ”skjema” dvs. kognitive
strukturer som danner basis for hvordan vi tenker i en gitt
situasjon. Slike skjema hjelper oss til å ta hurtige avgjørelser,
samtidig som de også kan lede til feilaktig oppfattelse av den
aktuelle situasjonen.
• Identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med en
mer normalisert situasjonsforståelse. Deltakerne blir oppmuntret
til å utvikle alternative tankemønstre / selvinstruksjoner som både
bidrar til å redusere konflikten og skape ”mental distanse” til
sinneutløserne
Den kognitive komponenten vektlegger de typiske
Tankemønstre man finner hos personer med
aggressive og impulsive handlinger.
10
Definisjon aggresjon
Enhver atferd rettet mot et annet individ som blir
utført med den umiddelbare hensikt å skade
vedkommende. I tillegg må utøveren av
aggresjonen tro at atferden vil forårsake skade,
og at den andre personen ønsker å unngå
skaden. (Knut Gundersens oversettelse)
Anderson & Bushman (2002)
11
Aggresjon - sinne
En kan godt være sint uten å være aggressiv,
samtidig som en kan utøve aggressive handlinger
uten å være sint.
12
Affektiv og instrumentell aggresjon
• Affektiv aggresjon
Aggresjon som reaksjon på provokasjon.
– Per slår Lars fordi han har tatt leken
• Instrumentell aggresjon
Hensikten er å oppnå et mål
– Per hever stemmen for å få tak i en leke.
• Kan også skille mellom ulike mål for aggresjon
(ran er mest motivert av utbytte, mobbing mest
motivert av å skade andre)
13
Forholdet mellom sinne og aggresjon
• Reduserer aggresjonshemmere (egen moralsk
standard / selvoppfatning)
– ”jeg slår ikke personer som er mindre”
• Sinne øker oppmerksomheten mot
provoserende hendelser.
– Sint i en situasjon skaper negativ forventning også i
neste situasjon.
• Sinne er en informasjonskilde for reaksjon
(f eks gjengjelde)
– ”Når jeg er sint har jeg grunn til å slå”
• Sinnet fyrer opp under aggresjon
14
Faktorer som forbindes med aggresjon
Situasjonsvariabler
• Provokasjoner (fornærmelser, krenkelser; trussel mot selvverd)
• Frustrasjoner (definert som blokkering av mål)
– Selv rettferdige blokkeringer og mot personer som ikke er
ansvarlige for frustrasjonen
• Aggressive ”cues”  Tilstedeværelse av våpen (i motsetning til
f.ex. badminton racket), voldelige filmer / videospill
• Smerte, menstruasjon, varm temperatur, høy musikk, dårlig lukt.
Også akutt smerte (dyppe hånd i is) kan framprovosere aggresjon
• Rus og koffein
• De 2 siste punktene virker indirekte (setting events) fordi de
forsterker effekten av provokasjon / frustrasjon / cues
15
Definisjon vold
• Vold defineres som aggresjon som har ekstrem
skade som målsetting.
• All vold er aggresjon, men ikke all aggresjon er
vold (en liten gutt som dytter kameraten av
sykkelen)
• I flere norske definisjoner er begrepene synonyme
– også sinne og aggresjon (Rør 1997)
16
Sinnekontroll skal
lære elevene å
kjenne seg selv
mht de ulike
elementene i
sinnesyklusen, og
deretter kunne
VELGE å bruke
alternativer til
aggresjon.
De skal kunne
VELGE å bruke
selvkontroll
17
YTRE STRUKTUR
–
Strukturen i treningen
Velkomst
Følgende kan inngå i velkomsten:
•
Hilse (med tilstandssjekk)
•
Presentere gjester
•
ART- rop, Hook up eller liknende
•
Minne om regler
–
Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent
–
Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige
trening i samme komponent
YTRE STRUKTUR fortsetter
–
Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt
på punkt 8)
–
ART- lek (her eller tidligere i treningen)
–
Tilbakeblikk fra denne treningen
–
Orientering om neste trening
–
Avslutning
INDRE STRUKTUR
1.
Definer begrepet
•
2.
3.
Demonstrer begrepet / tema
Diskuter tema
•
•
•
4.
5.
6.
7.
8.
9.
HVA BETYR DET?
Når ?
Hvor?
Hvordan?
Velg hovedaktør og medaktør
Planlegg rollespillet og del ut
observasjonsoppgaver
Gjennomfør rollespill
Tilbakemeldingsrunde
Treningsoppdrag individuelt
Repeter punktene 4-8
Følgende kan inngå i avslutningen:
•
Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”
•
Anerkjennelse / diplomer
•
ART- rop
18
Trening 2: Ytre og indre triggere
Mine ytre triggere
(ting andre gjør
eller sier).
Mine indre triggere
(ting jeg sier til meg selv,
tenker eller ”ser” som
gjør meg sintere).
19
Sinnelogg
Navn
__________
Dato
Tid :
Morgen
______
Ettermiddag ______
Hvor skjedde det?
Kveld ______
_____
Hvor sint ble du?
Kald
_____ Lunken
_____
Varm
______
Kokende _____ Brennende _____
Sinnekontrollsirkel:
Ytre Triggere
_____
Indre Triggere
_____
Signaler
______________________________________
Dempere
______________________________________
K-S konsekvenser ________
_____
L-S konsekvenser _______________________________________________________
Sosial ferdighet
Egenevaluering:
_____
Flott! _____
OK _____
Kunne vært bedre _____
Hva kan jeg si/ hva sa jeg til meg selv meg selv når jeg lykkes? ___________________
Hva kan jeg gjøre bedre neste gang? ___
_____
20
Trening 3 SIGNALER
Hvordan kjenner jeg at jeg begynner å bli sint?
Hvordan kan andre se at jeg blir sint?
Ved å gjenkjenne mine egne sinnesignaler får jeg
mulighet til å velge hva jeg vil gjøre med det sinnet
jeg føler
21
Sinneskala
Hvilke situasjon er jeg i når jeg er:
Brennende sint
Jeg er rasende i denne situasjonen
Kokende sint
Jeg er provosert i denne situasjonen
Varm
Jeg er ganske irritert
Lunken
Denne situasjonen irriterer meg litt
Kald
Denne situasjonen påvirker meg ikke i det hele tatt
22
Trening 4: Dempere
•
Påminnelser før – under – etter
•
Puste dypt
•
Telle baklengs
•
Tenk positivt
Hva kan vi si til oss selv / tenke, som kan erstatte indre triggere?
•
•
•
•
•
Ta det rolig!
Ro deg ned!
Gi blaffen i det!
Han skal ikke få meg sint!
Dette er hans problem!
Hva kan demperne hjelpe meg med?
23
Trening 5: Mine egne dempere
Hva funker for meg når jeg trenger å roe
meg ned?
Hensikten med treningen er å bli bevisst sammenheng
mellom dempere og påminnelser.
Hvordan kan jeg skaffe meg tid til å bruke påminnelser?
Hva kan jeg tenke/ si til meg selv som hjelper meg i
sinnesituasjoner?
Hva funker
for meg når
jeg blir sint?
Hvordan ”kjøpe” seg tid i vanskelige situasjoner?
24
Trening 6: Konsekvenser
Hva skjer hvis jeg bruker aggresjon?
Hva skjer med meg
med en gang etter
situasjonen?
Hva kan skje senere?
Hva førte til
hendelsen?
Foranledning
Hva
skjer
senere?
Konsekvens
Hva gjorde
jeg?
Hva skjer med den
andre med en gang?
Hva kan skje på lang
sikt?
Handling
25
Trening 7: Hvordan havner jeg i konflikter?
Hvem blir sint på meg?
Hva gjør jeg som kan gjøre andre sint?
Hva kan jeg gjøre for å unngå dette?
26
Når er ”lunta” kortest?
Alle har vi dager som vi ikke tåler like mye provokasjon eller
frustrasjon som ellers. Hvilke bakgrunnsvariabler (mangel på
søvn, det har hendt noe trist, krangler/ er uvenner med noen,
sulten, redd, sliten, har trent osv) er med på å gjøre deg mer
mottagelig for provokasjoner og at din ”lunte” er kortere? Når
tåler du minst kritikk og ytre triggere.
Kan gis som lekse, tas på tavla i fellesskap eller fylles ut i
timen av den enkelte.

__________________________________________________________

__________________________________________________________
27
Tilbakemeldingsrunde
• Struktur for tilbakemelding er den samme som
for sosial ferdighetstrening.
• Innhold er annerledes:
– Medaktør  hovedaktør
• Hvordan han syns HA taklet det
• Om han/hun skjønner at han/hun var provoserende
– Observatører  hovedaktør
• Identifisere trinnene i sinnesyklusen
– Trener  hovedaktør (medaktør)
• Rose for innsats og evt forsterke observasjoner
– Hovedaktør  hovedaktør
• Hvordan det føltes og hvordan situasjonen kunne blitt løst
28
ART – 50 sosiale ferdigheter (evt. 55)
Trening 8, 9 og 10
Valg av sosiale ferdigheter
- alternativer til aggresjon
Gruppe 4:
Ferdigheter i aggresjonsalternativ
Gruppe 1:
Grunnleggende sosiale ferdigheter
1.
2
3
4
4b
5
5b
6
7
8
8b
Å lytte
Å starte en samtale
Å føre en samtale
Å stille et spørsmål
Å få et spørsmål
Å si takk
Å bli takket
Å presentere seg
Å presentere andre
Å gi et kompliment
Å motta et kompliment
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Å be om lov
Å dele noe
Å hjelpe andre
Å forhandle
Å bruke selvkontroll
Å hevde sine rettigheter
Å reagere på erting
Å unngå bråk med andre
Å unngå slagsmål
Gruppe 5:
Ferdigheter for å hanskes med stress
Gruppe 2:
Avanserte sosiale ferdigheter
Koble sosiale ferdigheter
med sinnekontroll!
9
10
10b
11
12
13
13b
14
31
32
Å be om hjelp
Ta initiativ til å delta
Å inkludere andre
Å be noen gjøre noe
Å gjøre det du blir bedt om
Å be om unnskyldning
Å motta en unnskyldning
Å overbevise andre
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
Trene gjennom hele
sinnekontrollsirkelen!
Gruppe 3:
Ferdigheter som handler om følelser
15
16
17
18
19
20
21
Å være bevisst sine følelser
Å uttrykke sine følelser
Å forstå andres følelser
Å takle en annens sinne
Å fortelle at du liker noen
Å takle redsel
Å belønne seg selv
Å klage og kritisere
Å svare på klage og kritikk
Å ha god sportsånd
Å takle å bli flau
Å takle å bli holdt utenfor
Å forsvare en venn
Å møte overtalelse
Å takle å mislykkes
Å takle motstridende beskjeder
Å takle en anklagelse
Å forberede seg til en samtale
Å takle gruppepress
Gruppe 6:
Planleggingsferdigheter
43
44
45
46
47
48
49
50
Å finne på noe
Å finne årsaken til et problem
Å sette seg mål
Å bedømme sine egne ferdigheter
Å samle informasjon
Å sortere problemer
Å ta en avgjørelse
Å konsentrere seg om en oppgave
Fargekoder på egenskaper kan symbolisere
hvilken gruppe ferdigheten tilhører eller
nivåsystem
Rogaland Høgskole
29
108
Så var det trening i gruppene igjen!
LYKKE TIL!
30

similar documents