PIETISMEN - MinBarnehage.no

Report
REFORMASJON OG PIETISME
Reformasjonen
Martin Luther
• Angrep den katolske kirke
• Mente skikkene var i strid
med Bibelen
• Så på seg selv som profet
• Ønsket ikke egentlig en ny
kun en forandring - en
reformasjon
• Strid med paven i Roma
• Nord Europa løsriver seg fra
paven
Til Norge
• Luthers lære positivt
mottatt i bl.a. Sverige og
Danmark.
• Reformasjonen ble innført i
Norge i 1537 fordi vi var i
union med Danmark
• Nordmennene var skeptiske
og mange fortsatte med
den katolske versjonen av
ritualene.
ENDRINGER
• Oppløsning av klostrene
• Prestene kunne gifte
seg
• Slutt med pilgrimsreiser
• Forbudt med helgener
• Jomfru Maria ble
mindre viktig
• Færre sakramenter
• Gudstjeneste på norsk
Pietismen
• Pietismen oppstod på 1700-tallet.
• De mente at den enkelte kristne skulle ta
kristenlivet sitt på alvor.(Bli omvendt)
• Pietismen kom fra Tyskland.
• Hver enkelt kristen skulle vite hva han trodde på.
• De hadde kristne møter og husandakter hjemme.
• Misjon var viktig for pietistene.
• Det ble viktig med andaktsbøker
UNDERVISNING
• Undervisningen fikk en viktig rolle i samfunnet.
• I 1736 ble konfirmasjonen innført i Norge for at
folk skulle få undervisning i kristendommen.
• Erik Pontoppidan skrev en bok om
konfirmasjonsundervisningen – Sannhet til
gudfryktighet.
• Konfirmasjon betyr bekreftelse eller styrking.
• Den første skoleloven i Norge ( 1739 ) er et
resultat av pietismen.
ERIK PONTOPPIDAN
• Det skulle opprettes skoler i alle bygder.
• Elevene skulle få undervisning i kristendom og
lesing fra syvårsalderen.
• Det viktigste lærestoffet var Bibelen, Luthers
lille katekisme, salmeboka og Pontoppidans
spørsmål og svar.
FORNUFTEN PÅ FRAMMARSJ
• Rasjonalismen spredte seg også på 1700-tallet
• Perioden kalles også for opplysningstida.
• Det ble gjort oppdagelsesreiser og det ble gjort
mange nye oppfinnelser.
• Opplysningstida gjorde at mange forandret syn på
kristendommen.
• Det som kunne bevises, ble regnet som sant.
• På slutten av 1700-talet var det mange prester i
Norge som var rasjonalister.
MISJON BLANT SAMENE
THOMAS VON WESTEN
• I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet av Kong
Fredrik 4.
• De skulle drive med misjon hjemme i Danmark
og i utlandet.
• I 1715 ville Misjonskollegiet starte misjon
blant samene.
• Nordmannen Thomas von Westen meldte seg
frivillig til å misjonere blant samene.
THOMAS VON WESTEN
• Norge og Sverige var uenige om hvor grensene
gikk i sameland.
• Danskene hadde planer om å bygge skoler og
kirker i samenes områder.
• Etter hvert ville dermed disse områdene bli
danske.
URBEFOLKNINGEN I NORD
• Samene er urbefolkningen som bor i Sapmi.
• Dette området utgjør deler av Norge, Sverige,
Finland og Russland.
• I dag finnes det 50 – 80 000 samer.
• Halvparten av dem snakker samisk.
• Man tror at samene allerede på 1000-tallet kom i
kontakt med kristendommen. Men de fortsatte
likevel med å dyrke sin naturreligion.
• Det var svensker og russere som gjorde
kristendommen kjent for samene.
SAMISK RELIGION
• Den gamle samiske religionen var en
naturreligion.
• I samenes verdensbilde spilte naturen en viktig
rolle.
• De tilbad sola, tordenen, vinden, månen, fjell,
innsjøer og steinblokker.
• De døde tok bolig i åndeverdenen saiva der de
kunne ha innflytelse på livet til de levende.
• Åndene hadde også stor påvirkning på jakt og
fiske.
TUNNSJØGUDEN
• En sjaman er en person som er en mellommann
mellom åndeverdenen og vår verden.
• En sjaman eller noaide kan påvirke åndene.
• Han bruker en runebomme ( tromme) for å
komme i kontakt med åndene.
• Åndene kunne påvirkes gjennom offer.
• Spesielle steder i naturen hadde forbindelse med
åndene.
• Her ofret samene deler av reinen.
• Bjørnen ble regnet som et hellig dyr.
RUNEBOMME
MISJONSARBEIDET
• Thomas von Westen gjennomførte tre store
misjonsreiser til Nord Norge
• Westen la vekt på personlig omvendelse.
• Det vil si at de skulle vende seg bort fra den gamle
religionen og vende seg til den nye.
• Når Westen kom til et område, så måtte samene møte
opp.
• Westen brukte ofte flere dager på å omvende en
person.
• Westen klarte omvende flere tusen samer til
kristendommen.
LARS LEVI LÆSTADIUS
• Lars Levi Læstadius var prest i Karesuando i
Nord Sverige.
• I 1844 hadde han en åndelig opplevelse som
forandret måten hans og forkynne på.
• Det førte til en vekkelse ( mange blir kristne ) i
menigheten hans.
• Denne vekkelsen spredte seg til Norge.
• Læstadius var en meget god taler.
KAUTOKEINOPPRØRET I 1852
• Samene i Kautokeino kom i konflikt med
øvrighetspersonene i bygda etter å ha hørt
Læstadius preke.
• De kritiserte presten for ikke å leve etter Guds
ord.
• Presten var venn med folk som stjal landområder
fra samene og med brennevinshandleren.
• Brennevinet skapte store problemer blant
samene.
• Presten ble utskjelt for å løpe djevelens
ærend, og en gudstjeneste i Skjærvøy ble
forstyrret.
• Flere av samenes ledere ble arrestert, og et
stort antall rein ble tatt.
• Konflikten toppet seg i 1852 da et stort antall
samer gjorde opprør.
• Lensmannen og brennevinshandleren ble
drept, mens presten ble pisket.
• Fem samer fikk dødsdom, mens andre samer
fikk lange fengselsdommer.
• Aslak Hætta og Mons Somby ble halshogd.
LÆSTADIANERNE
• Læstadianismen spredte seg til bygder i Troms
og Finnmark.
HANS NILSEN HAUGE
HANS NILSEN HAUGE
KONVENTIKKELPLAKATEN
• I 1741 fikk Norge en lov som ble kalt
Konventikkelplakaten.
• Konventikkel betyr et privat kristent møte.
• Plakat betyr lover og påbud fra kongen.
• Loven bestemte at prestene skulle ha kontroll
med alle kristne møter.
• Loven gjorde det vanskelig for folk som ikke
var utdannet prester å holde kristne møter.
KONVENTIKKELPLAKATEN
BONDEGUTTEN FRA ØSTFOLD
• Noen år før 1814 ble en ung gutt fra Østfold
kjent over hele landet.
• Han reiste rundt i landet og holdt kristne
møter.
• Mannen het Hans Nilsen Hauge.
• Han fortalte at folk måtte ta kristenlivet
alvorlig.
• De som trodde på Gud skulle hjelpe andre.
EN MERKELIG OPPLEVELSE.
• Hans Nilsen Hauge ble født i 1771 og han
døde i 1824.
• Han hadde fått en kristen oppdragelse.
• I 1796 ble Hauge utsatt for en merkelig
opplevelse mens han var ute på åkeren.
• Han fikk et syn fra Gud som sa at han skulle
være god mot sine medmennesker og spre
Guds budskap.
• Det var et kall fra Gud.
INDUSTRI OG LITTERATUR
• Hauge mente at tid, krefter og penger tilhørte
Gud.
• Når han gikk langs landevegen, så brukte han
å strikke.
• På Vestlandet og i Nord Norge handlet han
med fisk.
• I Nedre Eiker drev han en papirfabrikk.
• Han hjalp flere kjente med å starte egen
virksomhet.
•
•
•
•
Hauge skrev også mange bøker.
Han ble faktisk sin tids største forlegger.
Hauge kjøpte også et trykkeri i Kristiansand.
Han laget en egen salmebok, bønnebok, en
katekismeforklaring og flere andre bøker.
• Hans Nilsen Hauge skrev til sammen 35 bøker
og hefter.
• De ble trykt i til sammen 500 000 eksemplarer.
HUSMØTER OG VEKKELSE
• Når Hauge kom til en bygd, så brukte han å
holde kristne møter i heimen til Folk.
• Han talte til dem, folket sang salmer og bad.
• Etter at Hauge dro videre, så fortsatte
lokalbefolkningen med å holde møter.
• Andre folk begynte også å reise omkring å
holde møter.
• Kvinner talte også i forsamlingene.
HAUGIANERNE
ARRESTASJON
• Hauge mente at at kristne skulle få lov til å
samle hvor som helst og når som helst.
• Hauge mente også at alle skulle få forkynne
Guds ord.
• Det var sjelden at Hauge hadde tillatelse til å
holde kristne møter.
• Han måtte sitte over 10 år i fengsel fordi han
hadde brutt konventikkelplakaten.
KONVENTIKKELPLAKATEN
• I 1842 ble Konventikkelplakaten opphevet.

similar documents