ICDP-foreldreveiledningsprogram - University College Nordjylland

Report
ICDPforeldreveiledningsprogram
Psykososial støtte til foreldre
sikrer godt samspill mellom foreldre og barn
Fjetland 2013
ICDP Foreldreveiledning.
Til dere som leser denne presentasjonen.
Etter innspill og spørsmål fra deltakere på workshops har jeg
lagt til noen bilder her, som jeg tenker kan være av interesse.
Viktig å merke seg at bildene er tatt fra en større
sammenheng.
Dette er ment som en støtte til foredraget samt litt
informasjon utover foredraget. Bildene gir kun et lite
innblikk i kompleksiteten vedrørende gjennomføring av ICDP
foreldreveiledning i grupper.
Lysbildene 11-17 er tatt fra Barne,- ungdoms og
familiedirektoratets presentasjon av «Program for
Fjetland 2013
foreldreveiledning.»
Hvorfor satse på ICDPforeldreveiledning
 Nyere forskning viser at
barnets samspill med sine
nærmeste omsorgsgivere
er avgjørende for barnets
helhetlige utvikling
 Både for psykososial,
emosjonell og kognitiv
utvikling
Fjetland 2013
Fjetland 2013
ICDP- forelderveiledningsprogram
Foreldre er barnets nærmeste omsorgsgivere og
eksperter på sine egne barn.
Likevel spør mange etter mer kunnskap rundt det å oppdra
barn og mange ønsker råd og veiledning.
Foreldreveiledning kan gi både mer innsikt og mer
trygghet i forelderrollen noe som i neste omgang vil bidra
til å fremme barns psykososiale utvikling.
Fjetland 2013
Utfordringer for foreldre :
 Mange flytter vekk fra familien, de har lite nettverk rundt som
kan hjelpe og støtte – verden er blitt liten
 Det stilles store krav til den «perfekte foreldrerollen»; press fra
media og presse og andre sosiale medier
 Store krav til oss som mennesker vi skal mestre alt fra
jobb/karrierer, utdanning, trening , og i tillegg være perfekte
foreldre
 Tidsklemme/stress
 Dårlig samvittighet
 Psykisk og fysisk sykdom
 Dårlig økonomi
 Mange samlivsbrudd
Fjetland 2013
Nye utfordringer for foreldre
Samspillstyver:
 Sosiale medier
 Mobiltelefon
 TV
Fjetland 2013
Hvorfor satsning på
foreldreveiledning forts.
 Tilbakemeldinger fra
helsesøstre er at stadig
flere foreldre tar kontakt
og ønsker råd og støtte i
foreldrerollen
 Mange barn tar også
kontakt med helsesøster
 Familiesentrene får
mange henvendelser fra
foreldre som er usikre i
foreldrerollen
Fjetland 2013
I gode og mindre gode dager
Hun er et faktum 24 timer i døgnet. Krever mat og
kontakt og vennlighet, bleieskift og sterke bein som
går kilometervis i trang stue med skrikerbarn på
armen, på magen og i vogna. Barnet på bleiepakka
har rosenhud, nystrøken skjorte på med blondekant
og holdes av to velpleide, myke morshender. Ungen
min har nuppehud, gulpestriper på skjorta og lysegul
rennende bæsjebukse. Mora på bildet smører inn den
riktigste kremen i bløt og vakker barnerumpe, velfrisert
og delikat i småblomstret kjole. Jeg er trøtt og svett, har
vondt i ryggen og melkeskvetter på blå bomullsgenser.
Liv Holmen
Fjetland 2013
Fjetland 2013
Program for foreldreveiledning
ICDP-metodikk
 Initiert av daværende Barne- og familiedepartementet i
1995, den gang del av aksjonsprogrammet Barn og helse
 Revitalisert fra 2005/2006
 Helsefremmende og primærforebyggende program for
alle familier med barn i alderen 0-18 år
 Del av programmet – ICDP - kan også benyttes i forhold til
sekundærforebygging, eksempelvis tilpasset familier med
minoritetsbakgrunn, foreldre til barn med
funksjonsnedsettelser etc.
 Ansvar for implementering og utvikling tillagt Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet fra 01.01.06, i samarbeid
med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet
Fjetland 2013
Innhold
 Basisprogram ICDP-programmet (International Child
Development Program), utviklet av professor Karsten
Hundeide og professor Henning Rye, Universitetet i
Oslo
 Informasjonsmateriell for foreldre og fagfolk:
Fagbøker, temahefter, videoer (for oversikt over
materiell se www.bufetat.no/foreldreveiledning/
Fjetland 2013
Målsettinger
 Forebygge psykososiale
problemer blant barn og
unge gjennom å støtte og
styrke foreldre og andre
omsorgsgivere i deres
omsorgsrolle
 Gjennom det universelle
tilbudet fange opp de
foreldrene som har større
utfordringer enn andre og
som trenger mer støtte,
veiledning og oppfølging
Fjetland 2013
Særskilte grupper
 Familier med minoritetsspråklig bakgrunn
 Familier som mottar hjelp fra barnevernet
 Familier med minoritetsspråklig bakgrunn
som mottar hjelp fra barnevernet.
 Foreldre som er i fengsel
 Familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
 Familier i asylmottak
Fjetland 2013
Program for foreldreveiledning i relasjon til
andre tiltak
Behandlingstiltak
Særskilte tiltak for
risikogrupper:
Universelt
tilbud for alle
foreldre/
omsorgsgivere:
Program for
foreldreveiledning
(ICDP-metodikk)
Fjetland 2013
PMTO, Webster-Stratton,
MST (atferdsvansker),
Marte Meo (for eksempel
tilknytningsvansker), ICDP
tilpasset særskilte
målgrupper (for eksempel
innsatte i fengsel, foreldre
som mottar hjelp fra
barnevernet,
minoritetsspråklige foreldre,
foreldre til barn m/ nedsatt
funksjonsevne)
Ulike nivå i implementeringen
Veiledere:
Ansatte i kommunale
tjenester:
 Helsestasjon
 Skolehelsetjeneste
 Barneverntjeneste
 Sosialtjeneste
 PPT
 Skole / SFO
 Barnehage
 Familiesenter /
forebyggende enhet
 Flyktningetjenesten
Fjetland 2013
Trenere:
Ansatte i statlige tjenester
(Bufetat)
 Utvalgte familiekontor
 Utvalgte fagteam i
barneverntjenesten
 Ansatte i noen større
kommuner
Struktur for implementering
Trener
Veiledere
Omsorgsgivere
Fjetland 2013
Praksis v.s. teori

Forskningen ligger trygt forankret i bunn for
programmet

Hovedfokuset til programmet er imidlertid
hvordan disse oppfatningene blir omsatt til praksis.

Mange kan mye teori i dag. Men fra teori til praksis har
mange av oss fortsatt mye å lære
Fjetland 2013
Vei Fra hjerne til hjerte…
Er bare 40 cm
Men allikevel en svært lang vei å gå….
Fjetland 2013
Konfucius
«Fortell meg og jeg glemmer
Vis meg og jeg husker
La meg gjøre det og jeg lærer.»
Fjetland 2013
 ICDP programmet har sett på eksisterende forsking
på hva som er nødvendig for å kvalitetssikre et best
mulig samspill.
 ICDP programmet har satt disse verdiene i et system
« 3 dialoger og 8 tema for godt samspill»
 ICDP programmet er ment som et redskap som
hjelper foreldre å holde fokus på de ulike sider av det
gode samspill gjennom hverdagen, og dermed sikre
at vi som foreldre gir barna den omsorg de trenger
for å utvikle seg optimalt.
Fjetland 2013
ICDP programmet er sensitiviserende
og universelt
 Programmet kan brukes i alle land uten tilpasning da det
tar utgangspunkt i grunnleggende prinsipper for god
omsorg.
 Det er sensitiviserende ved at det kan tilpasses ulike
familier.
 Ved at foreldrene selv er aktive i prosessen, og deler
erfaringer i gruppa, skapes engasjement og større vilje til
endring.
Fjetland 2013
Fjetland 2013
Ja, vil mange kanskje si: ”Dette gjør vi jo hele tiden når vi er
sammen med barn”
 Det er kanskje ikke så mye nytt her, men det er likevel
nøkkelen til all god omsorg
 Det er ting satt i system
 Tenkt som en påminnelse og et utgangspunkt for å aktivere
de erfaringer som de fleste foreldre allerede har, men som
kan komme i bakgrunnen i livets stress.
 Mange foreldre opplever at en del av det vi snakker om i
ICDP programmet gjør de allerede når de er sammen med
barna sine. Det er svært bra. Det er godt å få bekreftelse på
at en er på rett vei som foreldre. Da kan en fokusere på det
som fungerer bra, gjøre mer av det sammen med barnet,
og mindre av det som ikke fungerer så bra.
Fjetland 2013
Ledet bevisstgjøring
 Foreldreveiledning er en form for ledet bevisstgjøring,
reaktivering, av egen positiv omsorgs-praksis
 Som de fleste foreldre har iboende i seg, men som av
og til kommer i bakgrunnen i livets ”stress”
 I motsetning til instruksjon av nye omsorgsidealer og
ferdigheter
 En hever på denne måten omsorgsgivers
omsorgsselvtillit
 En omsorgsgiver med god omsorgsselvtillit = ofte en
god omsorgsgiver
Fjetland 2013
Erfaringer fra foreldre som har deltatt i
veiledningsgrupper: Hvordan har du opplevd å delta i
en foreldreveiledningsgruppe?
 Det har opplevdes veldig godt å være del av et felleskap der vi
har følt oss trygge på hverandre. Både vi foreldre og
veilederne, har åpnet oss for hverandre, og delt både positive
og negative erfaringer.
 Godt å ha noen å kunne snakke med om de tingene vi har
opplevd som vanskelig i forhold til våre barn. Også godt å ha
noen å kunne fortelle det som vi er stolte over ved våre barn
og oppleve at de andre også syntes det var bra. Det gir en god
følelse, en følelse av å lykkes.
Fjetland 2013
 Jeg ser barnet mitt nå på en helt annen måte. Ikke det
at jeg ikke så henne før, men nå er det helt
annerledes.
 Det er faktisk blitt mye kjekkere å være sammen med
barna å leke. Selv om jeg er trøtt så er det spennende
å være sammen med dem når jeg vet hvor viktig jeg er
som støtte for dem
Fjetland 2013
 Har ikke tidligere vært så bevisst mine valg når det
gjelder barneoppdragelse
 Heller ikke vært så klar over det de kaller foreldrenes
«pedagogiske rolle»
 Det med å støtte barnet men også trekke seg tilbake
slik at barnet får opplevelsen av å klare selv.
 Jeg vil gjerne at barnet skal få god selvfølelse.
 Dette er ikke alltid lett å vite når en skal trekke seg
tilbake. Godt å diskutere med de andre i gruppa. Har
fått mange gode ideer fra de andre.
Fjetland 2013
 Dialogen regulering er spennende. Har ikke tenkt på
dette med å regulere barn tidligere.
 Har lært mye om alternative måter til å regulere og
sette positive grenser på.
 Fint å få støtte fra gruppa når vi ikke har klart å
gjennomføre, og at det bare er å prøve igjen.
 Godt å få støtte fra gruppa på at en må være litt
«tøff» holde ut ikke gi seg når en skal prøve å endre
dårlige rutiner /vaner hos barn
Fjetland 2013
 Jeg var ikke klar over hvor viktig det var å snakke med
barnet benevne ting for det helt fra det var nyfødt.
 Nå snakker jeg/vi barnet heletiden sammen.
 Det er ganske spennende.
Fjetland 2013
Erfaringer fra foreldre med annen
etnisk bakgrunn enn norsk
• Det hjelper veldig mye. Som nybakt mamma i
hjemlandet får vi mye hjelp av mødrene våre, men her
i Norge får vi ikke det, derfor har kurset hjulpet.
• ”Veldig bra! Jeg har fått mye ekstra kunnskap som jeg
kan benytte meg av.
• Jeg vet mye mer nå om hvordan jeg kan forbedre
samspillet med barnet.
Fjetland 2013
 Nyttig med kunnskap om hvordan vi kan takle nye
situasjoner vi kommer opp i, i en ny kultur
 Viktig å diskutere hvordan gutters og jenters
oppdragelse kan være forskjellig i vår og deres kultur
 Jeg har blitt tryggere på meg selv! Nå går jeg ut med
ryggen rett fordi jeg vet at også det jeg står for er verdt
noe.
 Jeg har utviklet meg som menneske
 ICDP har påvirket mitt forhold til alle rundt meg, når jeg
er opptatt av at de rundt meg har det bra får jeg mer
positivt tilbake også
 Nå føler jeg at sola også skinner i Norge
Fjetland 2013
•Det er lettere hjemme i forhold til å oppdra barna.
Mannen min gir meg mye positiv respons. Han ser at jeg
er blitt en bedre oppdrager og er interessert i å høre hva
jeg har lært for å prøve ut selv. Det har gjort forholdet til
både mannen min og barna mine bedre.
•Kvinnene opplevde at mannen ble aktiv deltakende
sammen med dem – spesielt i forhold til hjemmeleksen
•”Jeg bruker ikke bare ICDP på barna mine, men på alle
jeg møter, og jeg synes verden svarer meg mer positivt
Fjetland 2013
Erfaringer fortsetter:
 I mitt land er det vanlig å vokse opp uten noen form for
planlegging når det gjelder barneoppdragelse. Kurset
har vist meg hvordan jeg kan planlegge og få kontroll
over situasjoner
 Jeg er mye tryggere når jeg setter grenser for barnet
mitt
 Jeg har tatt tilbake styringen over barnet mitt
Fjetland 2013
2007-2010 Stort forskningsprosjekt
på evaluering av efferkt av ICDP
programmet
 Det er i denne perioden med støtte av Barne,- og
likestillingsdepartementet, vært gjennomført et stort
evalueringsprosjekt i samarbeide med University of
London.
 Lorraine Sherr ved Universitetet i London har vært
prosjektleder
Fjetland 2013
Foreldreveiledning er til god støtte,
viser evaluering
 Økt foreldre engasjement overfor barna. Mindre
angst og sinne.
 Dette er blant funnene i en fersk evaluering av
Program for foreldreveiledning basert på ICDP –
programmet.
 En internasjonal gruppe ledet av Lorraine Sherr,
Universtiy college London står bak evalueringen som
er bestilt og bekostet av Barne,- og
likestillingsdepartementet BLD.
Fjetland 2013
Flere funn fra evalueringen:








Fjetland 2013
Økt bruk av positiv grensesetting/disiplin
Mindre uro i hjemmet
Bedre stemning og hyggeligere atmosfære i hjemmet
Foreldrestrategi og følelsesmessig engasjement
overfor baret økte
Barnas vanskeligheter og effekten av disse minsket
Omsorgspersonenes holdninger til barneoppdragelse
og evnen til å oppdra sine barn økte
Angst og sinne minsket
Omsorgspersonenes mestringsforventning økte
Evaluering av
-programmet
 Omsorgsgivere som deltar i programmet opplever det
som positivt, meningsfylt og bevisstgjørende på
betydningen av den nære relasjonen med barnet.
 Flere studier viser forbedringer i samspillet mellom
omsorgsgivere og barn.
 En serie kasuistiske studier viser positive forandringer
både i forhold mellom omsorgsgiver og barn og i
forbedring av barnets psykososiale tilstand.
 Langtidseffekten av ICDPs intervensjonsprosjekter
foreligger ikke foreløpig.
Fjetland 2013
Fjetland 2013
Kort om praktisk gjennomføring av
ICDP-foreldreveiledning
 Punkt 4 fra «Hovedkomponenter i ICDP» se forrige
bilde «Prinsippene for implementering
 Punkt5 «Praktisk gjennomføring..»
Fjetland 2013
Prinsippene for implementering
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Viktig å ha støtte fra lokale myndigheter / autoriteter
”Rom” for prosjektet og institusjonell støtte
Villighet / motivasjon hos mottakerne
Framdriftsplan
Kvalitet og intensivitet av gjennomføring
Plan for oppfølging, selvevaluering og inne-bygget
belønningssystem
7. Analysere faktorer som vanskeliggjør gjennomføring
Fjetland 2013
ICDP til foreldre i praksis
Litt om:
 Rekruttering
 Hvorfor satse gruppe basert?
 5-8 foreldre i gruppen
 1,5 til 2 timer hver gang
 8 ganger 1 av de 8 temaene tas opp hver gang
 2 veiledere leder gruppen, bytter på å lede og observere
 1 gang i uken eller annenhver uke
 Evaluering
Fjetland 2013
Rekruttering av foreldre forts.
• En må være en god ”selger” overbevise foreldrene om
nytten av veiledningen
• Det viser seg at det er av avgjørende betydning å ta
personlig kontakt i tillegg til å sende ut invitasjonsbrev
• Den beste reklamen er fornøyde foreldre som har deltatt i
veiledning
• Dette er veiledning tenkt til alle foreldre, vi trenger alle
påminning og bevisstgjøring rundt foreldrerollen
• Dersom såkalte «ressurssterke» foreldre har deltatt i
tilbudet (det viser seg at de trenger veiledning like mye
som andre foreldre) er det lettere i etterkant også å få
med dem vi tenker virkelig trenger det.
Fjetland 2013
Aktivering av deltakere i
forhold til tema
 For at forandring i atferd skal skje må
omsorgsgiver selv være aktiv gjennom handling
og ved å prøve ut de prinsipper som skal
formidles.
 Piaget (1972) ”To understand is to invent”
 Bare den kunnskap som er så personlig
bearbeidet at mottakeren selv kan gjenskape
den i en praktisk situasjon, har mulighet til å
skape atferdforandring
Fjetland 2013
Dele erfaringene i gruppe
 Ved at omsorgsgivere utveksler erfaringer i
gruppe, får dette et mer likeverdig og
virkelighetsnært preg enn når de mottar
instruksjon fra en veileder (Ekspert)
 Indre motivering er mye sterkere en ytre
motivering.
 Desto mer deltakerne deler og utveksler konkrete
erfaringer og eksempler med andre
omsorgsgivere desto mer engasjerte blir de og
større effekt vil programmet ha
Fjetland 2013
Kort/stikkord om prinsipper for
sensitivisering av omsorgsgivere
•
•
•
•
•
•
•
•
Fjetland 2013
Starte med å skape et tillitsfullt «klima» i gruppa som
grunnlag for å kunne dele erfaringer
Viktig å diskutere forventninger til opplegget
Samtale om tema
Eksemplifisering av tema
Utforskende spørsmål
Bruk av bilder og/eller video som utgangspunkt for samtale
Rollespill
Hjemmeoppgaver (observasjonsoppgaver,
utprøvingsoppgaver)
Fordeling av tid på hvert møte
Det er viktig at veilederen i hver gruppe vurderer
gruppens behov og balanserer forholdet mellom teori
og praksis.
 Mesteparten av tiden skal brukes til
erfaringsutveksling i gruppen, og til praktiske øvelser
forbundet med å øve de «8 temaene» slik at disse
etter hvert blir internalisert.
 Det gis en kort teoretisk innføring i prinsippene.
Fjetland 2013
Hjemmeobservasjoner
 ICDP har utarbeidet et sett av
observasjonsoppgaver og utøvingsoppgaver
som omsorgsgiver og foreldre skal
gjennomføre som hjemmelekser.
 I hvilken grad disse blir gjort, utprøvd, har vist
seg å være avgjørende for foreldrenes utbytte
av veiledningen, og videre avgjørende for
graden av endring i foreldrenes samspill med
barna
 Dem som har «øvd« hjemme har mer å dele i
gruppen
Fjetland 2013
 Foreldrene må observere seg selv og hvordan
barnet reagerer på det de sier og gjør!
 Hvordan reagerer barnet ditt når det får ros og
anerkjennelse?
 Hvordan reagerer barnet ditt når du snakker til
det med høy sint stemme?
 Hvordan reagerer barnet når du berører det og
snakker med rolig kjærlig stemme til det?
 Hvordan forholder du deg til barnet når det
gråter?
Fjetland 2013
Observasjonsoppgaver eller andre
praktiske utprøvinger i forhold til
barnet gjøres for å:
 få foreldrene til å oppdage / gjenoppdage
barnet
 få en aktiv og undrende holdning til barna
Fjetland 2013
Prinsipper for valg av aktiviteter og
øvelser i sensitivisering av
omsorgsgivere
 Ikke nok å forstå selve ideene i ICDP- programmet
og kunne snakke om dem
 En må kunne sette dem ut i praksis
 En må selv kunne gjennom føre disse ideene i
praksis overfor et barn eller demonstrere dem for
en mor
 Det er en praktisk utøvende side som er viktig for
at programmet skal komme ”inn under huden”
Fjetland 2013
Minimumsopplegg av metoder i
sensitiviseringer av omsorgsgivere:
 Karsten Hundeide sa at:
«selve gjennomføringen av
veiledningen er viktig!”
 Det nytter ikke hvor godt et
program er, om selve
veiledningsprosessen ikke
fungerer.
 Karsten Hundeide satte opp
punktene ved siden av som
et minimum av metoder
veiledere skal bruke i møte
med foreldrene, i
veiledningen ,for å sikre
kvaliteten på denne:
Fjetland 2013
 Positive redefinisjonsoppgaver av barnet
 Forklare for hverandre de 8
temaene med hjelp av egne
eksempler og demonstrasjoner
 Identifiserings oppgave av
temaene, i eget praktisk
samspill , ved hjelp av bilder og
video
 Eksemplifikasjon og rollespill
av temaer
 Aktivisering og utprøving med
hjemme
oppgaver/observasjoner
 Om mulig, lage et eget
foreldrehefte med egne
eksempler på de ( temaer
Jeg vi nå be dere om å huske 3 viktige
ting fra dette innlegget:
•
•
•
Hovedbestanddelene i ICDP er:
Bevisstgjøring av allerede iboende evner til, og
kunnskap om god omsorg, og sensitivisering (få
dette inn under huden, internalisert)
Opplyse foreldrene om sin viktige rolle som «støtte
stillas» for barna. Både bygge opp støtte men også
trekke tilbake slik at barna opplever «å mestre selv».
Praksisen er viktig. Hvordan vi omsetter vår
kunnskap i praksis. Og hvordan vi faktisk er/ opptrer
i samspill med våre medmennesker
Fjetland 2013
”Fortell meg”
Fortell meg
at jeg er noe,
at jeg kan noe,
at jeg betyr noe.
Fortell meg det.
Ikke fortell meg
det jeg gjorde
eller det jeg kunne ha gjort,
Eller det jeg burde
eller skulle ha gjort .
Nei, ikke fortell meg det.
Fortell meg heller
at jeg er noe,
at jeg kan noe,
at jeg betyr noe.
Fortell meg heller det.
Jeg trenger det,
skjønner du,
jeg trenger det så sårt.
Jeg trenger en søyle av trygghet
å lene meg mot gjennom livet.
Jeg trenger det,
skjønner du,
for det er så værhardt å leve!
Ragnhild Bakke Waale
Fjetland 2013

similar documents