respons… - Skrivesenteret

Report
Trondheim 5. februar 2015
Underveisvurdering for
å fremme elevenes skrivekompetanse
Astrid, Siri og Iris
Erfaringsdeling
•
•
•
Åsheim
Ila
Charlottenlund
Hver skole har 15 minutter inkludert tid til spørsmål
Læringsfremmende respons
Vurdering for læring
Tenkeskriving:
RESPONS…
”Feedback is one of the most powerful influences on
learning and achievment, but this impact can be
either positive or negative”
(Hattie & Timperley 2007)
Veiledning og krav må tilpasses den enkelte!
Læringspotensialet ligger i den nærmeste utviklingssonen. Her ligger
ferdigheter og prosesser som eleven ennå ikke mestrer, men kan tilegne seg
ved hjelp av andre.
(Vygotsky)
Å ha tiltro til egne ferdigheter handler om hvor stor tro en
har på om en er i stand til å gjennomføre en oppgave,
eller om en kan mestre en bestemt situasjon.
Jo mindre tro eleven har på at han kommer
til å lykkes, jo større behov har han for
eksplisitt og tilpasset veiledning og
respons.
Elever som har lav tiltro til seg selv, har behov for
kortsiktige mål. Det er også viktig at det jobbes med en
del om gangen, slik at arbeidsprosessen blir mer
forutsigbar og mulig å mestre.
(Bandura, 1997)
En motivert elev er ikke nødvendigvis
en som liker å skrive, men det er en
elev som er villig til å bruke de
verktøyene eller strategiene som er
nødvendige for å skape en tekst han
blir fornøyd med.
(Boscolo, 2007)
Underveisvurdering- fremme læring!
Elevene må vite hvor de skal!
Alle vet:
•
Hva som skal vurderes
•
Hvordan det skal vurderes
•
Hvorfor det vurderes slik
•
Hvordan komme dit
Hvor er jeg?
Hvor skal jeg?
Hvordan skal jeg
komme dit?
Elevmedvirkning!
(Udir.)
Fuglemor har forstått det…
litt om gangen, ikke et helt brød…
Funn fra doktorgrad om vurdering
•
•
•
•
Lite samsvar mellom kriterier og det læreren
faktisk vurderer
Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage
oppfatninger om hva de egentlig skal lære og
hvilke kriterier som ligger til grunn for
vurderingen
Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver
som gjøres hjemme -> store forskjeller på
hvilken støtte elevene får
Hva gjøres egentlig i klasserommet?
Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
«Kjøkkenbordskriving»
Oppgaven: Denne uka
skal dere skrive en
fortelling i norsklekse.
Den skal handle om
vennskap. Fortellingen
skal skrives i
lekseboka.
Kriterier for hjemmeleksa:
• Tankekart eller Hvem, Hva og Hvor,
som planleggingsverktøy
• Teksten skal ha en innledning.
Hoveddel og avslutning
• Bruk det du har lært om en god
begynnelse og høydepunkt
• Husk passende overskrift
Spørsmål til refleksjon
•
•
•
•
•
Er denne responsen
læringsfremmende?
Fører slike skriveprosesser til økt
skrivekompetanse?
Gir sjekklista gode kriterier for
vurdering?
Hva er formålet med denne
skrivingen?
Er definisjonen på å skrive godt at
man skriver nesten uten skrivefeil?
Respons:
Fint Kari! Du skriver
nesten uten skrivefeil 
Fortsett slik.
Skriveopplæringa må flyttes tilbake til
klasserommet!
Hvordan?
•
•
•
•
Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse!
Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i
klasserommet!
Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få
gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen).
Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og
mottaker!
Fokus/ innhold
Form
Formål
Skriveoppgave som prosess i klasserommet
Tema: vennskap
Bygge kunnskap om tema vennskap
Innledningen fra Min venn himmelen, av Linn T. Sunne:
«Dette er oppgaven», sier læreren og peker på ordet. Elevene sitter med blanke ark
foran seg. Alle har blyanter. Ingen skriver. Kine lengter etter å snu på hodet og se
bort på pulten ved siden av. Der sitter Eva. Før var det aldri vanskelig å se den
veien. Hun gjorde det mange ganger hver eneste time, snudde på hodet og smilte.
Og der var Evas smil og Evas lange lyse hår og Evas snille blå øyne. Eva lignet en
engel, hun var en englevenninne. De hørte sammen, hun og Eva. Sånn er det ikke
lenger. Det sitter ingen engel på Evas pult. Nå sitter det bare en fremmed med kalde
øyne der. Likevel er det Eva…
Hva er en englevenn?
Hva har skjedd mellom Eva og Kine?

Har en av dem avslørt en hemmelighet?

Har Eva eller Kine brutt en avtale?
Blir de englevenninner igjen?
 Hvorfor?
 Hvordan?
 Hvorfor ikke?
Tema vennskap
Kompetansemål etter 7.årstrinn i norsk:
 Skrive tekster med klart uttrykk tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt
 Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra
eksempeltekster og andre kilder og tilpasse egne tekster til formål og mottaker
 Gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn
av tilbakemeldinger
Førskrivingsfasen
Skrivefasen
Revisjonsfasen
Sluttføringsfasen





Skrivestartere
 Lese over egen tekst
 Sluttføre på bakgrunn

Samskrive
 Revidere teksten på ordnivå

Skriverammer

Skrive teksten i deler

Modellere innledning



Formål: Lage vennebok
Læringsmål og kriterier
Tenkeskriving: Vennskap
Modellere skriverammer
(for eksempel tankekart)
Arbeide med modelltekst
Hva er et tematisk avsnitt?
Engasjere/ motivere:
- Film: «Bestevenner»
- Unicef: Klasse 6 b
- Lese bøker om vennskap
http://www.youtube.com/watch?v=VBEQA
0pv9II
Litteratur:
- Vaffelhjarte
- Garmanns gate
- Min venn himmelen
- Brødrene Løvehjerte
- De tøffeste gutta
- Markus og karaokekongen
Spør biblioteket om tips!

Velge innledning

Tematiske avsnitt

Skrive førsteutkast
ut i fra ordkort
 Revidere teksten på
setningsnivå ut i fra
tekstbindere
 Revidere teksten på tekstnivå
ut i fra tematiske avsnitt
 (Respons fra medelever på
tematiske avsnitt)
av revisjon og respons
 Lage illustrasjoner (kan
også gjøres tidligere i
prosessen)
 Publisere i
«Vennskapsboka»
Ramme for skrivinga
Temasetning
Vennskap er viktig
Utvid:
Temasetning
Når jeg har en venn
føler jeg at jeg betyr
noe
Temasetning
En venn kan hjelpe
meg hvis noe er
vanskelig
Utvid:
Utvid:
Temasetning
Hvis jeg har en venn
lærer jeg å ta ansvar
Utvid:
Vennskap er viktig
fordi…
Hvis jeg har en venn
kan han…
Venner kan trøste
meg når…
Jeg lærer å ta ansvar
fordi jeg må holde…
Vi føler oss
ensomme…
Jeg betyr noe, fordi
vennen min…
Hvis jeg har krangla…
Hvis vennen min ikke
kan…
Når jeg ikke får til…
Når vennen min er i
trøbbel…
Det er viktig å ha noen Når jeg har en venn
å…
kan jeg spørre…
Læringsmål:
Jeg skal skrive en tekst om vennskap
Kriterier:
1.Jeg skal skrive et avsnitt for hver temasetning.
2. Jeg skal utvide avsnittet med minst to kommentarsetninger. En av
kommentarsetningene skal ha med et eksempel fra virkeligheten.
3. Jeg skal bruke tekstbinderarkivet (men, og, fordi, hvis).
4. Jeg skal skrive ordene på ordkortet riktig.
Å planlegge for læring
Kompetansemål
Læringsmål og kriterier
Underveisvurdering
Læringsfremmende
aktiviteter
Læringsstøttende prøve
Siri Natvig
Påvirkning
Utveksling av
informasjon,
holde kontakt
Overbevise
Uttrykke
synspunkter
Argumentere
Drøfte
Overtale
Samhandle
Informere
Identitetsdanning og
selvrefleksjon
…
Kunnskapsorganisering
og lagring
Kunnskapsutvikling
Konstr. av
tekstverdener
Reflektere
over egne
erfaringer
tanker og
følelser,
vurdere eget
arbeid
Beskrive,
organisere og
strukturere
stoff
Utforske,
drøfte,
diskutere,
analysere,
forklare, tolke,
resonere
Forestille seg,
berette, skape,
underholde,
teoretisere
Skriveprøven
•
Materiellet som ligger i Utdanningsdirektoratets
prøvebank er basert på den læringsstøttende
prøven i skriving fra 2012
Skriveprøvemateriellet
•
De to skriveprøvene som er tilgjengelige i
prøvebanken:
Beskriv det du bruker datamaskinen din til en
vanlig ettermiddag eller kveld i et svar til bestemor
og bestefar.
Forestill deg at du bytter rolle med en voksen for
en dag. Skriv om denne dagen.
Slik vurderer vi en tekst med
Skriveprøvens vurderingsform
•
Tre mestringsnivåer
på femte trinn
•
•
•
•
•
•
•
Seks
vurderingsområder:
Kommunikasjon
Innhold
Tekstoppbygging
Språkbruk
Rettskriving
Tegnsetting
Tekstbindere:
Temporale: da, så
Kausale: slik at, for, fordi at,
Additive: og
Adversative: men
Praktisk arbeid med elevtekst
Forestille seg
•
•
•
•
Gå sammen to og to (eller tre og tre)
Bruk mestringsnivåbeskrivelsen
Bruk vurderingsveiledningen som støtte
Vurder teksten på områdene:
- Kommunikasjon
- Innhold
- Tekstoppbygging
- Språkbruk
(20 minutter)
Kommunikasjon
•
Under Kommunikasjon skal du vurdere i hvilken
grad teksten kommuniserer med lesere
på en relevant måte.
Leserhenvendelse
•
•
•
Er teksten
selvbærende?
Subjektiv eller objektiv
stemme?
Leserorientering:
Orienterer leseren
om begreper,
deltakere og
omstendigheter som er
relevante for
handlingen.
Innhold
•
Under Innhold skal du vurdere om det teksten handler om er
relevant og utdypet. Utdyping innebærer at innholdet er forklart,
begrunnet, eksemplifisert eller beskrevet med detaljer.
Tekstoppbygging
•
Under Tekstoppbygging skal du vurdere i hvilken grad teksten framstår som
en velorganisert helhet. Du vurderer også i hvilken grad det er
sammenheng mellom tekstens ulike deler og innenfor hver del.
Språkbruk
•
Under Språkbruk skal du vurdere ordvalg,
setningsbygning og språklig stil.
Rettskriving
•
•
Under Rettskriving skal du vurdere i hvilken grad
teksten har korrekt rettskriving i bokmål
eller nynorsk.
Tegnsetting
•
Under Tegnsetting skal du vurdere i hvilken grad
store og små skilletegn er riktig brukt.
Elevrespons må læres!
•
•
•
•
•
•
•
Førskriving/ tenkeskriving
Utkast
Parrespons (gule lapper)
Bearbeide teksten
Lærerrespons
Ferdigstille teksten
Dele/publisere
«Dette vil jeg
ha respons
på»
Elevrespons/ parrespons:
1. Si en ting som er bra med
teksten.
2. Still det spørsmålet du synes er
viktigst å stille.
3. Gi et godt råd (basert på fastlagte
kriterier)
Annet:
«Jeg vil vite mer om..»
PÅSKEKRIM…
(http://www.skrivesenteret.no/ressurser/paskekrim/)
Den gretne marihøna
Vurdering for læring underveis i en skriveprosess
Elevene skal kunne:
•
skrive tekst ved å kombinere ord og
bilde
•
bruke adjektiv for å oppnå et fargerikt
språk
•
organisere tekst med innledning,
hoveddel og avslutning
•
lytte og gi respons til andre i
samtaler, under framføringer og ved
høytlesing
Kriterier utarbeides sammen med elevene
HOVEDMÅL:
BLI FLINKERE TIL Å BRUKE ADJEKTIV I
TEKSTENE VI SKRIVER.
Elevenes vurderingskriterier:
•
Ha med minst to adjektiv om hvert dyr.
•
Skriv en ting dyret er flink til.
Revisjonskompetanse
•
•
•
Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom
aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons
Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og
leser
Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og
oppnår et metaperspektiv på egen skriving
Revisjonskompetanse = skrivekompetanse
Å skrive er å omskrive!
Å skrive er å hive tekst! (Bjørn Sortland)
Sluttføringsfasen/ språkvask
•
•
•
Å lese bakfra bryter vanen
Lese høyt - Leserøret
Få andre til å lese teksten
Skrive- og lesestøttende verktøy
•
•
•
Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres
Programvare som leser opp teksten
Ordkort over ”Falske venner”
Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen)
•
•
•
•
•
Respons må gis underveis i skriveprosessen
Respons må være selektiv
Respons må være en dialog mellom
responsgiver og skriver
Respons må motivere for revidering
Respons må være forståelig og
læringsfremmende
Oppgaver til neste gang:
•
•
Les artikkelen: Fem prinsipper om funksjonell
respons av Arne Johannes Aasen og Trygve Kvithyld
Gjennomføre en helhetlig skriveprosess med
fokus på responsarbeid (for eksempel:elevrespons/
lærerrespons/vurdering for læring/læringssirkelen…)
•
Bispehaugen, Kolstad og Byåsen planlegger
et innlegg på 15 minutter hver. Den 16. april skal
dere dele et opplegg dere har jobbet med.
Formålet er at de andre lærerne skal få noen
gode tips.
Skolebesøk
26. februar: på Bispehaugen skole (Ila og Charlottenlund)
5. mars på Byåsen skole (Kolstad og Åsheim)
Tema i klasserommet:
Elevrespons/ lærerrespons/ vurdering for læring/ læringssirkelen
Etter observasjon i klasserommet ( deltagerne på kurset)
•
Generell refleksjonslogg + konkret noe om hva som var bra med denne
timen.
•
Læreren eller lærerne sier noe om tankene bak opplegget og beskriver det
som er gjennomført. Hva gikk bra? Var det noe du kunne tenke seg deg og
gjort annerledes eller noe du ville gjort i tillegg?
•
Deltakerne får dele sine tanker fra refleksjonsloggen. Hva var bra?
•
Tid til spørsmål og refleksjon rundt ulike temaer bla. skriveprøven.
Tid: 12.30-15.30

similar documents