Hartberg 28 januar 2013 – kompetansereise og halvaarsvurdering

Report
Den lange kompetansereisen og
halvårsvurdering
Haugesund, 28. januar 2013
Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Feedback is one of the most
powerful influences on learning
and achievement, but this impact
can be either positive or negative
(Hattie and Timperley, 2007)
En elevsamtale: Ivar og Hanne
Langsiktig mål
Du gjennomfører
halvårsvurderingen
med alle elever på
en slik måte at den
bidrar til faglig
kompetansevekst
Langsiktig mål
Du gjennomfører
halvårsvurderingen
med alle elever på
en slik måte at den
bidrar til faglig
kompetansevekst
HANDLING
Kortsiktig mål
Du skal kunne
forklare viktige
prinsipper for god
halvårsvurdering
KUNNSKAP
Aktuelle læringstilnærminger
A) Følge med på alt som blir sagt
B) Følge med på det meste, men også la
tankene vandre til muligheter i egen
undervisningspraksis
C) Følge nøye med for å lete etter det som ikke
kommer til fungere med egne elever
(eventuelt lete etter skrivebordsteori som
ikke kan omsettes i praksis)
D) Hviske jevnlig med en ved siden av
E) Oppdatere status på Facebook
Avgjørende for læring og
kompetanseutvikling i fag
1. At eleven arbeider hardt og mye
2. og fokuserer på det som er viktig i faget
3. på en lærerik måte
Hvordan kan halvårsvurderingen (inkludert
arbeidet rundt den) framme dette?
Alle elever må oppleve:
•
•
•
•
•
•
å mestre
å komme videre
å medvirke
å bli satt krav til
å bli trodd på
å bli sett (faglig)
§3.2: Formålet med vurdering
• Undervegsvurdering skal brukast som ein
reiskap i læreprosessen, som grunnlag for
tilpassa opplæring og bidra til at eleven
aukar kompetansen sin i faget
= VEKST
• Sluttvurdering (standpunkt og eksamen)
skal gi informasjon om kompetansen til
eleven ved avslutninga av opplæringa i
faget
= RETTFERDIGHET
Læringslabyrinten
MÅL
Tre prinsippområder
Roller
Tidspunkt
Innhold
Prinsippene i VFL (udir):
Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
2.
Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på
arbeidet eller prestasjonen.
3.
Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
4.
Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget
arbeid og utvikling.
Tre prinsippområder
Roller
Elevinvolvering (4)
Tilbakemeldinger om kvalitet (2)
Tidspunkt
Innhold
Råd om
forbedring (3)
Tydelige mål/forventninger (1)
3 ulike tidsspenn for faglig læring
Det korte (enkeltøkta: detaljer)
Det mellomlange (noen uker: emner)
Det lange (hele fagløpet)
Fivis, 2012
Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere
primært forstår vurdering som et arbeid med å
utvikle læringsmål for relativt korte perioder.
Mange av diskusjonene som foregår på skolene
handler om operasjonalisering i et kortere
tidsperspektiv, og det kan synes som om mange
lærere er mer opptatt av å utvikle
vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige
ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.
Filmeksempel
Feedback i det korte tidsspenn
LK06 - hovedintensjon
• Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å
kunne møte og løse komplekse utfordringer og
oppgaver i
- videre utdanning
- yrkesliv
- samfunnsliv
- på det personlige plan
Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?
Hva er det aller viktigste
i faget engelsk?
Hva er det aller viktigste
i faget engelsk?
• Å kunne skrive
• Å kunne snakke (samhandling og produksjon)
• Å kunne forstå (lese og lytte)
Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?
Hva er det aller viktigste i engelsk?
• Kunne skrive høyfrekvente ord riktig.
• Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum
(simple past) og presens perfektum.
• Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens
og preteritum konsekvent.
• Kunne opposites, interrogatives (spørreordene),
• Kunne bøyning av adjektivene.
• Kunne forskjell på adjektiv og adverb.
• Kunne forskjellen på simple present og present continous.
• Kunne there is/was/were it is/was.
• Kunne lage spørsmål med to do i preteritum.
• Kunne de forskjellige pronomen.
• Kunne preposisjoner
Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg
skriftlig
Læringskurver i mellomlangt og
langt perspektiv
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Underveisvurdering i emner
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Underveisvurdering i det lange løp
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Det er avgjørende at eleven vet
hva hun/han skal kunne gjøre til
slutt, og at all læring oppfattes
som etapper på denne reisen
Hvor mange milepæler trenger vi?
Hva slags milepæler?
Hvor mye elevinvolvering trenger vi?
Halvårlig vurdering og samtale
• Enkeltemner
• Ferdigheter/kompetanse
Har vi verktøy for å gi faglige
statusbeskrivelser om
elevenes lange
kompetansereise?
VURDERING
på 80-tallet…
Klasse 1a
79/80
Norsk m/ skriftforming:
Andrè greier seg bra i norsk muntlig og i norsk
skriftlig
Matematikk:
Han greier seg også bra i matematikk
Andre fag:
Og dette gjelder også i de øvrige fag
Klasse 2a
80/81
Norsk m/Skriftforming:
Andrè greier seg fortsatt bra i norsk muntlig
og i norsk skriftlig
Matematikk:
Han greier seg også bra i matematikk
Andre fag:
Og dette gjelder også i de øvrige fag
Klasse 6c
84/85
Kristendomskunnskap:
Meget aktiv i timene. Viser stor interesse
Norsk m/skriftforming:
Andrè er en levende utøver av det norske språk, gjennom
diktskriving, lesing, samtaler og ikke minst dramatisering. Han
har virkelig en stor evne til å levendegjøre sitt morsmål. Han
kan skrive meget godt og har en ”lett” penn. Han har vært litt
ustabil i det siste. Dette merkes spes. i rettskriving. Skriften:
bra.
Matematikk:
Andrè viser god forståelse i matematikk, men han kan
være unøyaktig og litt lettvint. Føring er bra.
Hva er faglig nivåutvikling? (milepæler)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Økende selvstendighet?
Mer abstraksjon?
Mindre forutsigbarhet?
Vanskeligere informasjonskilder?
Flere informasjonskilder?
Mer sammensatte utfordringer?
Mer realisme?
Mer kreativitet?
Mer samarbeid? (eller mindre samarbeid?)
Mer avansert presentasjon?
Gode beskrivelser på
mestring og kompetanse
• Hvordan gi en korrekt og lærerik
beskrivelse av hva eleven kan og hva
han/hun bør fokusere på framover?
• Klarer vi å vurdere 30 elever på kort tid
hvis vi øver nok?
Husk:
Faglig, positiv mestring
IKKE:
-
fravær av mestring
innsats
orden
oppførsel
Trenger vi en bank med beskrivelser?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
•
•
•
•
•
•
•
•
•
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Sortere
Å snakke
• Q
• W
• E
• R
• T
• Y
• U
• I
• O
• P
Å skrive
• Å
• Æ
• Ø
• L
• K
• J
• H
• G
• F
• D
Å forstå
• S
• A
• Z
• X
• C
• V
• B
• N
• M
Systematisere
Eks: Å skrive
R, T
E
Y
W
Q
U
O
P
I
Engelsk – eks Hamar
• Å skrive
• Å snakke
• Å lese
• Å lytte
(+ Kunnskap om engelsktalende land)
Engelsk muntlig - å snakke
Jeg kan uten anstrengelse delta i alle former for samtaler.
Jeg kan uttrykke meg flytende og formidle meningsnyanser på en presis måte.
Jeg kan beskrive, drøfte og argumentere på en klar måte, bruke et språk og
en stil som passer i sammenhengen, og strukturere det jeg sier på en hensiktsmessig og
logisk måte slik at den som lytter, kan legge merke til og huske viktige poenger.
Jeg kan bruke språket flytende og spontant og holde en samtale i gang over tid.
Jeg kan bruke språket fleksibelt og effektivt i ulike sammenhenger.
Jeg kan formulere meninger presist og forholde meg til samtalepartnere på en hensiktsmessig måte.
Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser av komplekse emner med en passende konklusjon.
Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av emner.
Jeg kan forklare et synspunkt på en gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike alternativer.
Jeg kan bruke språket flytende, holde samtalen i gang, og tilpasse språket til sjanger og situasjon.
Jeg kan delta aktivt i diskusjoner, og jeg kan uttrykke og begrunne synspunktene mine.
Jeg kan samtale om egne og andres tekster og presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer.
Jeg kan snakke med god uttale og intonasjon.
Jeg kan gi en kort muntlig presentasjon av et emne og uttrykke meninger om ulike emner.
Jeg kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og gi uttrykk for egne meninger om innholdet.
Jeg kan bruke høflighetsuttrykk tilpasset ulike situasjoner.
Jeg kan delta i samtaler om kjente emner, emner av personlig interesse eller som er viktige i dagliglivet.
Jeg kan bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale og intonasjon.
Jeg kan bruke setninger for å beskrive familie, andre mennesker og nærmiljøet.
Jeg kan uttrykke meg gjennom drama og rollespill.
Jeg kan bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse samtaler.
Jeg kan bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått.
Jeg kan uttale typiske engelske lyder.
Jeg kan delta i en samtale på en enkel måte med noe hjelp.
Jeg kan bruke enkle uttrykk og setninger for å beskrive stedet der jeg bor og mennesker jeg kjenner.
Jeg kan hilse, stille og svare på enkle spørsmål og bruke tall i samtale.
Engelsk skriftlig - å lese
Jeg leser uten problemer praktisk talt alle former for tekst,
inkludert tekster om abstrakte emner og tekster som er
komplekse når det gjelder språk eller struktur,
som instruksjoner, fagartikler og litterære verk.
Jeg kan forstå lange, komplekse faktatekster og skjønnlitterære tekster,
og legge merke til trekk som er typiske for ulike stilnivåer
Jeg kan forstå lengre artikler om de fleste emner fra samfunnsdebatten
Jeg kan lese artikler om aktuelle problemstillinger,
der forfatteren gir uttrykk for bestemte holdninger eller synspunkter.
Jeg kan forstå prosalitteratur fra vår egen tid.
Jeg kan lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere
Jeg kan tolke grafiske representasjoner av tall og andre data
Jeg kan lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster
fra flere sjangrene fra den engelskspråklige verden
Jeg kan lese og forstå tekster der språket i stor grad er preget av vanlige,
dagligdagse ord og uttrykk knyttet til mine interesser.
Jeg kan bruke digitale verktøy for å finne og utnytte informasjon.
Jeg kan lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere.
Jeg kan lese og forstå hovedinnholdet i korte, enkle tekster om kjente emner.
Jeg kan forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i.
Jeg kan lese og forstå hovedinnholdet i enkle tekster.
Jeg kan forstå en del vanlige engelske ord, kjente navn og svært enkle setninger knyttet til nære omgivelser.
Jeg kan gjenkjenne ord som er like i morsmål og engelsk. Lese og forstå enkeltord og uttrykk.
Fargelegg pila etter
hvert som du blir en
bedre leser
Tre prinsippområder
Roller
Tidspunkt
Innhold
Den største forglemmelsen i skolen:
Å fortelle elevene hvor de skal
Verb i LK 06 (eksempler):
•
•
•
•
•
•
•
Bruke et begrep
Vise sammenhenger
Presentere
Skape fortellinger
Skildre
Drøfte
Fortelle
•
•
•
•
•
•
•
Sammenlikne
Registere
Beskrive
Samtale
Vise eksempler på
Gjøre greie for
Forklare
Line Tyrdal 27.04.10
Hva mangler?
•
•
•
•
•
Huske
Vite
Gjenfortelle
Kjenne til
Lære
Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse
• Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor
de skal
• Deler opp ulne, kompliserte og
sammensatte mål i konkrete størrelser
Pass på:
- Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv
- En analytisk tilnærming til læring kan gi
instrumentalisme
Hva er gode mål for den lange
kompetansereisen?
Fortell om ditt fag til en kollega!
Vil elevene skjønne denne forklaringen?
Hvor lett kan de misforstå?
Virkemidler for helhetsbalanse
–Å bruke modeller og eksempler på
gode prestasjoner?
–Dynamisk vurderingssystem?
Tre prinsippområder
Roller
Tidspunkt
Innhold
-
Målorientert
-
Ros og Råd
Ros og råd
For å fremme læring må vurderingen:
•
Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen
og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS)
•
Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i
fremtidige prestasjoner (RÅD)
•
Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene
ut i livet (Feedback is useless unless the students are
able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)
Hva var bra?
Hvorfor?
-
-
Hva kan bli bedre?
-
Hvordan?
Konkrete og gangbare skritt
Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet
fram mot full måloppnåelse.
”Gapet må mates”!
Etter feedback skal eleven vite:
1) Hvor skal jeg?
2) Hvor er jeg?
3) Hva er neste skritt?
4) Hvordan skal jeg komme dit?
Halvårsvurdering –
en operasjonalisering
§3-13 Halvårsvurdering i fag
• Halvårsvurdering i fag er ein del av
undervegsvurderinga og skal syne
kompetansen til eleven i forhold til
kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal
også gi rettleiing om korleis eleven kan
auke kompetansen sin i faget.
§3-13 Halvårsvurdering forts
• Frå 8. årstrinnet skal eleven ha
halvårsvurdering utan karakter og
halvårsvurdering med karakter.
• Halvårsvurderinga med karakter skal gi
uttrykk for den kompetansen eleven har
nådd ut frå det som er forventa på
tidspunktet for vurderinga.
Etter feedback skal eleven vite:
1) Hvor skal jeg?
2) Hvor er jeg?
3) Hva er neste skritt?
4) Hvordan skal jeg komme dit?
Halvårlig vurdering/samtale
Poenget med
faget
Status
Neste skritt
Hvordan komme
dit?
Lykke til!
[email protected]
www.hil.no/skole

similar documents