May Britt Drugli

Report
Relasjoner, tilknytning og psykisk
helse
May Britt Drugli
Professor, RKBU/NTNU og SEPU/Høgskolen i
Hedmark
Utgangspunkt (Phillips & Adams, 2000 )
Barnehagen kan fremme
barns utvikling og øke
deres livskvalitet
eller
Barnehagen kan påføre
barn risiko og belastning i
form av negative
relasjoner
Disposisjon
 Snur om på temaene –
 Begynner med psykisk
helse
 Tidlig utvikling og
tilknytning
 Relasjoner
 Dette er barnehagens
viktigste
arbeidsredskap
Psykisk helse – psykiske vansker
Hva er psykisk helse
 Å utvikle en sunn psykisk helse – en relasjonell
prosess (Braarud, 2012)
 Krever en positiv og gjensidig tilpasning mellom
kjennetegn ved barnet (for eksempel temperament
og medfødt sårbarhet) og barnets miljø over tid
 Forventninger og miljø som er samstemte med
barnets kapasitet, unike kjennetegn og
uttrykk/atferdsstil (Flaten, 2013)
 Hjemmet og barnehagen – viktigste miljøfaktorer i
førskolealder
Psykisk helse små barn - definisjon
 Barns kapasitet til å
oppleve, regulere og
uttrykke følelser, utvikle
nære og trygge
relasjoner og utforske
omgivelsene og lære
(Braarud, 2012)
Psykiske vansker
 Når den psykiske helsen ikke blir fremmet
 Skyldes som oftest en feiljustering i
transaksjonsprosessene mellom barn og miljø over
tid (Smith, 2010)
 Barnet som system har ikke greid å tilpasse seg
risiko og belastninger
 Tilførsel av beskyttelsesfaktorer og støtte –
viktig
 For eksempel gode relasjoner i barnehagen
Psykiske vansker, forts
 Psykiske vansker er lettere psykiske plager
som påvirker barnets oppgaver i hverdagen
negativt
 Kommer til uttrykk som
 Dårlig sosial fungering, vansker i lek, takler
dårlig brudd på rutiner, uro, lite utforskende,
klengete overfor voksne, mye trass og sinne,
avflatet emosjonelt
 Lek og læring hemmes for disse barna
 Gjelder15-20 % av norske barn (Mathiesen et al., 2009)
Vanlige psykiske vansker
 Internaliserte vansker:
tilbaketrekking, sjenert,
engstelse, fysiske ”vondter”,
gledesløshet – gjør lite ut av
seg
 Eksternaliserte vansker:
uro, impulsivitet,
hyperaktivitet, ureddhet,
trass, sinne, raseri, fysisk
voldsom – gjør mye ut av
seg
Til ettertanke
 Barnehagen avdekker for sjelden barn med
internaliserte vansker (Berg-Nielsen et al., 2012)
 Det samme gjelder skolen
 Dette er barn som ofte har store subjektive
plager
 De er ofte ikke til bry for andre
Psykiske lidelser
 De psykiske vanskene kvalifiserer til en barnepsykiatrisk
diagnose
 7% av norske førskolebarn (Wickstrøm et al., 2011)
 Atferdsvansker: 2,5%
 Depresjon, 2%
 ADHD: 1,9%
 Angst: 1,5%
 Går utover barnets funksjonsnivå i vesentlig grad – hjemme,
sammen med jevnaldrende, i barnehagen
 Utvikling og livskvalitet hemmes
 Mange barn barn har flere diagnoser = sammensatt
problematikk
 Bør ha konsekvenser for utredning, tiltak, tverrfaglig
samarbeid og evaluering av effekt av tiltak
Stabilitet
 For de fleste barn – psykiske vansker og lidelser går over
 MEN: relativt stabile problemer for noen barn (Kim-Cohen et al.,
2003; Mathiesen et al., 2009)
 Psykiske vansker ved 18 mnd – 25% har vanskene fortsatt ved
4 år
 Psykiske vansker ved 4 år – 40% har vanskene fortsatt ved 10
år
 De fleste ungdommer med psykiske lidelser har hatt (ofte
ubehandlede) psykiske vansker i barndommen
 Tidlige tiltak – kan hindre stabilitet
 Barnehagen – et stort ansvar for
 Å avdekke barnets vansker
 Selv hjelpe og støtte barnet i hverdagen (og samarbeide med
foreldrene)
 Raskt henvise til andre fagpersoner/enheter ved behov
Risikofaktorer- psykiske vansker hos
barn (S-og Hdir, 2007)
 Komplekst samspill mellom biologiske kjennetegn ved
barnet (sårbarhet) og risikofaktorer i barnets miljø
 Vanlige risikofaktorer i førskolealder
 Medfødte sårbarheter hos barnet
 Psykiske vansker hos forelder
 Store vansker i parforholdet
 Skilsmisse ( TT studien)
 Negativt samspill
 Negativ oppdragelsespraksis
 Omsorgssvikt!
 I barnehagen
 Negative relasjoner til voksne og/eller andre barn
Beskyttelsesfaktorer
 Positivt samspill med foreldre
 Trygg tilknytning
 Positive relasjoner til andre
voksne – for eksempel
personalet i barnehagen
 Sosial kompetanse
 Kan fremmes i barnehagen
 Krever ofte systematisk
arbeid
 Ikke nok å leke med andre
barn
Psykiske vansker og relasjoner
 Nær sammenheng mellom psykiske vansker og
kvalitet på voksen-barn relasjonen (for eksempel Pianta, 2001)
 Eksternaliserte vansker – konflikt i relasjonen
 Internaliserte vansker (angst/tristhet) – lite
nærhet i relasjonen
 Bedre kvalitet på voksen-barn relasjonen – tiltak
med god effekt – reduserer psykiske vansker
 Nær sammenheng mellom psykiske vansker og
negative relasjoner til jevnaldrende
 Støtte barns lek – viktig tiltak
Døfte eller pauseprate
 Hvordan kan man i barnehagen bli
bedre på å avdekke internaliserte
vansker hos barn?
Tilbake til starten
Det tidlige samspillet
 Baggasje ved barnehagestart –
hvordan er tidlige behov møtt
 Medfødt interesse for sosialt
samspill
 Avhengighet og trygget – sentralt
 Omsorgspersonen må kunne
forstå og imøtekomme barnets
behov
 Foreldrene legger grunnlag for
videre utvikling
Når det tidlige samspillet går i stå
 Ulike grunner (Brazelton & Nugent, 2013)
 Barnet kan ha utydelige signaler eller store
reguleringsvansker
 Krever mer av foreldrene
 Foreldrene kan ha egne store vansker –tapper energi,
tidligere negative erfaringer – hemmer deres sensitivitet
 Mis-match mellom barn og foreldre
 ”Danser ikke i takt”
 Tidlig hjelp – svært viktig – unngå negativt
samspillsmønster
 Nye samspillspartnere = nye muligheter = barnehagen
en mulig beskyttelsesfaktor
Følelser – viktig element i tidlig
samspill
 Små barn – følelser en kommunikativ funksjon
(Schaffer & Kipp, 2014)
 Den voksne tilpasser seg til barnets uttrykk
 Barnet får en gjensidig rolle – en kompetent aktør
 Gråt – den voksne vil roe barnet
 Smil – effektivt sosialt signal
 Frykt eller tristhet – fører til nærhet og trøst
 Sinne – barnet får gjerne hjelp med regulering
 Glede – samspillet kan fortsette
Følelser, forts
 Følelser – kroppslige uttrykk
for det man kjenner inni seg
 Når voksne deler barnets
følelser (affektinntoning) –
barnet opplever seg forstått
 Negative følelser dempes
 Positive følelser forsterkes
 Selvregulering utvikles gradvis
 Grunnlag for empati overfor
andre legges (Stern, 2003)
Følelser i barnehagen
 Fokus på følelser også i barnehagen – viktig for
barns emosjonelle utvikling
 Legge vekt på å fremme og bekrefte positive følelser
som glede og interesse
 Utviklingsfremmende
 Hjelpe barnet med å gjenkjenne og håndtere
negative følelser som sinne, frustrasjon, redsel,
fortvilelse
 Ikke avlede – men identifisere og bidra til
regulering
Selvregulering
 Barnets evne til å regulere egne følelser –
nervesystemets utvikling, samt
samspillserfaringer
 Nære relasjoner – best egnet for støtte til
regulering
 Viktig for sosial fungering og læring
 Særlig viktig å kunne regulere negative
følelser
 Dette må barn beherske før skolestart
Tilknytning
 Barnets sterke følelsesmessig
bånd til omsorgsgiver
 En spesielt nær relasjon
 4-5 voksne
 Sensitiv og tilpasset omsorg
med utgangspunkt i barnets
behov
 Kilde til trøst og støtte når
barnet har det vanskelig
følelsesmessig
Trygg tilknytning
 Gjentatte erfaringer med positivt samspill
 Barnet stoler på at den voksne forstår barnet og kan
hjelpe og trøste ved behov
 Balanse mellom nærhet og autonomi
 Trygg base for utforskning
 Trygg havn for fysisk nærhet, trøst og støtte ved behov
 Barnet viser ofte negative reaksjoner ved adskillelse og
glede ved gjensyn
 Tilknytninghieraki
 En er på toppen! Det må vi tåle
Trygghetssirkelen
Fokus på barnets behov
© Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
Jeg
trenger
at du
Jeg
trenger
at du
 Passer på meg
Støtter min
utforsking
Jeg
trenger
at du
Tar imot meg når
jeg søker deg




Beskytter meg
Trøster meg
Viser godhet for meg
Organiserer følelsene mine
Jeg
trenger
at du
 Fryder deg over meg
 Hjelper meg når jeg
trenger det
 Har det gøy med meg
Utrygg tilknytning
 Samspill preget av for lite sensitivitet og
forutsigbarhet
 Barnet stoler ikke på at noen er der for det
 Utrygg unnvikende
 Viser ikke at det trenger en trygg base – ber ikke
om støtte eller trøst
 Lært å klare seg selv – ”besnærende” selvstendige?
 Kan bli oversett i barnehagen
 Utrygg ambivalent
 Vant til uforutsigbarhet
 Den voksnes behov styrer
 Enten passive eller sutrete/klengete/masete
 Kan bli avvist i barnehagen – vekker ofte irritasjon
Trygg tilknytning i barnehagen
(Broberg et al., 2014)
 Kommer til uttrykk
 Barnet søker trøst hos den voksne og lar seg trøste (trygg
havn)
 Barnet lener seg inntil den voksne og slapper av i kroppen
 Barnet vil være i nærheten av den voksne ved ulike
aktiviteter (trygg base)
 Barnet har den voksne i ”øyekroken”
 Barnet veksler mellom nærhet og avstand – psykologisk
ladestasjon i daglige situasjoner
 Kommer og viser frem ting, ber om hjelp med mer
 Hører stort sett etter den voksne, samarbeider
Trygg tilknytning i barnehagen
(Ahnert et al., 2006)
 Under 50% av relasjonene mellom personal
og barn
 Mange barn er ikke trygt tilknyttet en voksen
 I familiebarnehager – den voksnes sensitivitet
helt sentral
 I senterbarnehager – den kollektive
samspillskvaliteten betyr mest
 Alle i personalet bør ha god
relasjonskompetanse
Voksen-barn relasjonen
 Den aller viktigste faktoren for at barn skal ha det
bra i barnehagen
 Dokumentert i en rekke studier (for eksempel Burchinal &
Cryer, 2003; Phillipsen & Lowenstein, 2011)
 Personalet er barnehagens viktigste ressurs
 Sensitiv og stimulerende omsorg = helt sentralt
 Aller viktigst for barn med spesielle behov
 Samspillet mellom personal og barn gir barnehagen
konkret innhold og kvalitet for de yngste barna
 Støtte til samspill med andre barn og utforskning
viktig for eldre barn
Omsorg
 Barn har rett til omsorg i barnehagen (KD, 2006)
 Fysisk omsorg (stell og pleie) og psykisk omsorg
(gode relasjoner) (Thollin, 2013)
 Omsorg = pedagogikk
 Hva betyr det i praksis for den enkelte ansatte?
 Bør avklares og drøftes
 Etisk forpliktelse – man gir barnet omsorg –
forventer ikke å få noe tilbake (Hagström, 2010)
 En handling må oppfattes som omsorg fra barnets
side – barnets respons er viktig (Thollin, 2013)
Gode relasjoner (bla Paro, Pianta & Hamre, 2012; Broberg et
al, 2014)
 Sensitivitet
 Barnets signaler fanges opp og blir forstått riktig
 Varme og emosjonalitet fra den voksnes side
 Trøst
 Barnet opplever trygghet
 Rom for tilknytning viktig for små barn
 Tilpassede responser
 Barnets perspektiv tas på alvor
 Hjelp til å regulere emosjoner og atferd
 Hjelp til utforskning, mestring og læring i daglige
situasjoner
Er relasjonene gode nok?
 Internasjonale studier (feks Kalliala,
2011; Watamura et al., 2010)
 Samspillskvalitet varierer på
individnivå i
personalgruppen
 25% meget sensitive, 20%
insensitive
 Sensitivitet mangler oftest i
rutinesituasjoner som stell,
måltider, påkledning
 Kan utnytte ”høypotente
omsorgssituasjoner bedre?”
Norsk studie (Bratterud, Sandseter & Seland, 2012)
Avslutning
De fleste norske barn er nå i
barnehage.
Gode personal –barn
relasjoner
med rom for
tilknytning fremmmer
trygghet,trivsel, lek,
læring og en og god psykisk
helse for barna
= gode barnehager en viktig
investering for samfunnet
Tusen takk for oppmerksomheten!

similar documents