Målstyring innen oppvekst v/ Berit Johnsrud

Report
Styringssystem for oppvekst
Hvordan kan et styringssystem gjøre oss bedre?
Berit Johnsrud
May Elin Solheim, Hilde Vrangssagen
Hanne Stolt Wang, Britt-Marie Paulsson
Anne Regi Ring
Tom Solås
Lars Gillund
Tove Hendnes
Arbeidsgruppas mandat
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Definering av styringsmål og indikatorer for oppvekst – hva skal være felles?
Hvem skal sette resultatkravene? Felles eller lokalt?
Hvordan foregår planlegging etter at styringsmål er vedtatt? Hvem involveres og
på hvilken måte?
Hvordan foregår oppfølging på ulike nivåer? Hva skal være likt og kan være
individuelt? Hvilke møtearenaer?
Roller og ansvar ift. styringssystemet (politikk, administrasjon, enhetsledelse,
teamleder mv)
Avklaring av hva slags rapporteringsresultater vi trenger for å kunne drive
forbedringsarbeid
Avklare hvordan skal rektorer/styrer/teamledere følge opp lærere/pedagoger.
(metodikk, frekvens mv) Verktøy for oppfølging.
Beskrive årshjul (Når skal det avklares forventninger, planlegges, veiledes, utfordre
ut fra resultater/praksisobservasjon?)
Hvordan kan dette hjelpe til med å effektivisere hverdagen?
Implementeringsplan for styringssystemet (= lokal forankring)
Hva er et styringssystem?
• Styringssystem
Styringssystemet skal beskrive den totale prosessen
med å fastsette mål og resultatkrav, planlegge hvordan
disse skal nås, samt løpende rapportering av resultater,
analyse av disse og utforming av og iverksetting av
korrigerende tiltak.
Årshjul:
• Årlig gjentakende prosesser for planlegging,
gjennomføring og oppfølging skal legges inn i årshjulet.
Elementene i styringssystemet.
Tre prosesser som griper inn i hverandre
• Fastsette mål og resultatkrav
• Planlegge hvordan disse skal nås
• Rapportering av resultater, analyse av disse
og iverksetting av korrigerende tiltak
Årshjulet
målformulering
Operasjonalisering
Rapportering
planlegging
evaluering
Innhenting av resultatdata
Velge tiltak
gjennomføring
Nivåene i styringssystemet.
Visjon og strategiske mål
Kommunestyret
Kommunalsjef
Styring og ledelse
Rapportering
utvikling og
forbedring
Enhetsleder
Teamleder
Målformulering
Evaluering
Medarbeider
Planlegging
Gjennomføring
Daglig handling
Styringssystemet for
Kongsvinger kommune.
Styringssystemet for oppvekst
Kommuneplan
Kommunedelplan for oppvekst
Læringspolitisk strategi
Budsjett og økonomiplan
Styringssystemet i Kongsvinger
kommune
Balansert målstyring
• Styringskort
• Dialogmodell
Hvordan kan styringssystemet gjøre oss
bedre?
Oppsummering av gruppearbeid
Langeland skole 2. januar
Hva ønsker vi av våre ledere?
Pedagogisk ledelse:
• Vi trenger èn pedagogisk leder (ikke
flere)
• Prioritering
• Systematisere virksomheten
• Være en klar pedagogisk leder
• Felles plattform
• Prioritere bort oppgaver
• Tydelighet
• Prioritere fokusområder
• I planarbeidet vårt, gå tydeligere inn
på hvordan framfor hva.
Vurdering/evaluering:
•
•
•
•
•
•
Sette av tid til evaluering/oppfølging
Gi direkte, tøffe, konstruktive
tilbakemeldinger
Følge oss opp individuelt
Personlig veiledning og oppfølging
Forstå hvilke utfordringer som finnes i
klassene
Ha bedre kunnskap om klasser og
grupper
Hva kan styringssystemet hjelpe oss med?
•
•
•
•
•
•
•
•
Felles plattform
Tydeliggjøring av mål.
Prioritere.
Systematisere
Ikke bare jobbe med hva, men også hvordan.
Rutiner for evaluering og oppfølging
Rolleavklaring
Ansvarliggjøring
Rolleavklaring og ansvarliggjøring
• Ledelsen bør ta ansvar for og handle slik at klasserommet gir
læreren optimal mulighet til å utøve god undervisning og tilpasset
opplæring.
• Ledelsen bør kanalisere elevkonflikter vekk fra klasserommet
• Ledelsen bør sørge for at vi har egnet materiell/utstyr som er
funksjonelt/kreves i de ulike fagene
• Ha bedre struktur ved planlagt fravær
• Sørge for konkretiseringsmateriell, fengende for elevene og
inspirerende for lærerne
• Lage ferdige årsplaner
• Se og løse hverdagens utfordringer
• Være tilstede.
Rådmannens forventning til
resultatet av omstillingsarbeidet.
• ”tiltak som skal bidra til å møte Kongsvinger
kommunes utfordringer knyttet til overforbruk,
dårlig resultatoppnåelse, manglende
samhandling, uklare roller og ansvar,
manglende standardisering og utydelige mål
både på overordnet nivå og i forhold til den
enkelte brukere”
Styringssystem
Kvalitetsutvikling
Hva er kvalitet i opplæring?
NOU 2002:10 Førsteklasses fra førsteklasse.
Resultatkvalitet:
Hva har barnehagebarna/elevene lært?
Resultater knyttet til målene i planene.
Prosesskvalitet:
Kvaliteten på virksomhetens indre
aktiviteter, selve arbeidet med
opplæringen.
Strukturkvalitet:
Kvaliteten på virksomhetens ytre
forutsetninger.
Systemisk kvalitetsarbeid.
Bedre læringsresultater
Knut Roald 17.august 2012
• Kvalitet kan ikke forstås som en enkel årsak – virkning sammenheng.
(Forvaltningslogikk)
• Kvalitet skapes gjennom forståelse, kommunikasjon, relasjoner og
samspill på alle nivåer.
• Innhenting av data er ikke kvalitetsarbeid – det er det man gjør med
dem i etterkant.
• Vi må jobbe med både kvantitative og kvalitative
kvalitetsvurderingsspørsmål
• Vi må gå fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny
handling.
• Skape samhandlingsarenaer.
• Ansvarliggjøring av alle deltakere i systemet.
• Å utvikle en lærende organisasjon, en organisasjon som utvikler ny
kunnskap som brukes i kvalitetsarbeidet.
Arbeidsgruppas forslag:
• Styringskortet for oppvekst – skal være styringskort for alle
enhetene
• Målene i styringskortet skal være operasjonaliseringer av det
overordnede målet.
• Målene i styringskortet skal være slik utformet at vi kan
beskrive resultatkvaliteten for de enkelte brukerne og for KK.
• Vi må finne indikatorer som alle enhetene kan rapportere på.
• Vi må også tenke at høy måloppnåelse er et resultat av høy
kvalitet i alle ledd.
STYRINGSSYSTEM FOR OPPVEKST I KONGSVINGER 2013
Andre del: PLANLEGGE HVORDAN MÅLENE SKAL NÅS
Velge strategier og tiltak
DIALOG
kommunalsjef
SAMARBEID
leder
Ledergruppa
enhetsleder
teamleder
barnehage b-skole u-skole BUE
MEDVIRKNING
pedagog
KOMPETANSEBYGGING
Hvordan skal planlegging foregå?
•
•
•
Top-down planlegging skaper lite engasjement
Bottom-up planlegging skaper fragmentering
Planene skal skapes i midten. De som skal gjøre jobben skal forplikte seg
på målene og velge tiltakene, for deretter å være ansvarlige for
resultatet.
Michael Fullan – Oslo april 2013
Modell for planlegging:
1.
Kunnskapsinnhenting
2.
Pedagogisk analyse av funnene (systemperspektiv, aktørperspektiv,
individperspektiv)
3.
Valg av strategier og tiltak
4.
Evalueringsplan
Thomas Nordahl
STYRINGSSYSTEM FOR OPPVEKST I KONGSVINGER 2013
Tredje del: RAPPORTERING AV RESULTATER, ANALYSE AV DISSE OG IVERKSETTING AV
KORRIGERENDE TILTAK
•
•
Avklaring av hva slags rapporteringsresultater vi trenger for å kunne drive
forbedringsarbeid
Avklare hvordan skal rektorer/styrer/teamledere følge opp lærere/pedagoger.
(metodikk, frekvens mv) Verktøy for oppfølging.
• Innhenting av data er ikke kvalitetsarbeid
- det er det man gjør med dem i etterkant.
Knut Roald
Økt byråkratisering og rapportering er den største trusselen mot den
skandinaviske modellen med aktive, ansvarlige ansatte.
Stefan Tängblad om medarbeiderskap.
Styringssystem for oppvekst
Struktur
Rutiner
Verktøy
”The Skinny”
Lærende organisasjon.

similar documents