Kristiansen Mindfulness

Report
Mindfulness i øst og vest:
samme praksis, mange drakter?
Roald E. Kristiansen
Institutt for historie og religionsvitenskap
Institutt for religion og idehistorie
HSL / UIT Norges Arktiske Universitet
Mindfulness i internasjonal kontekst
•
Jon Kabat-Zinn (1944-)
•
Prof.em. i atferdsrelatert og preventiv
medisin ved University of Massachusetts
Medical School
•
Sentral person i “mindfulness-bevegelsen“
(Scandinivian Centre for Awareness Training)
•
Studerte hos buddhistiske lærere som
Thích Nhạt Hạnh og Zen-mesteren Seung
Sahn. Aktiv i Cambridge Zen Center.
•
Hans “Mindfulness-based stress reductionprogram“ tilbys av medisinske sentra,
sykehus og helseorganisasjoner.
Founding convener of the Consortium
of Academic Health Centers for
Integrative Medicine, and serves on
the Board of the Mind and Life
Institute, a group that organizes
dialogues between the Dalai Lama
and Western scientists to promote
deeper understanding of different
ways of knowing and probing the
nature of mind, emotions, and reality.
Mindfulness i norsk kontekst
•
Andries J. Kroese (1941-)
•
Prof.em. i karkirurgi (Aker sykehus).
•
40 års erfaring med oppmerksomhetstrening og er utdannet instruktør ved
Center for Mindfulness in Medicine,
Healthcare & Society, U.Mass. Hospital.
•
Etterspurt kursleder i OT i Skandinavia.
Underviser pasienter og helsepersonell,
psykologer og næringslivsledere.
Begrepet mindfulness
•
Kabat-Zinns definisjon
Mindfulness means paying attention in a particular way; on purpose, in the present
moment, and nonjudgmentally (1994: 4)
•
Utdyping
Essensen av mindfulness er å være fullt bevisst opplevelsene våre i hvert eneste øyeblikk,
åpen for hva enn livet måtte tilby og fri for dominans av vanemessige, automatiske,
kognitive rutiner som ofte er målorienterte og, i en eller annen form, knyttet til ønsket om
at ting er annerledes enn de er (John Teasdale, sitert i Egeland 2009: 17)
• Presentert ut fra et effektivitetsperspektiv
Teknikkene hjelper deg til å stenge ute stress og uromomenter i hverdagen slik at du blir
mer tilstede i øyeblikket og fokusert på det du holder på med. Ved å være hundre prosent
konsentrert om den oppgaven du holder på med, jobber du tryggere og mer effektivt, og
får unnagjort mer. Samtidig får du en roligere og mer avslappet hverdag uten stress”
(www.positiv.no)
Religion presentert som irrelevant
•
Religionshistorisk bakgrunn
Mindfulness, the heart of Buddhist meditation, is at the core of being able to live life as if it
really maters. It has nothing to do with Buddhism. It has to do with freedom … Mindfulness
is so powerful that the fact that it comes out of Buddhism is irrelevant… (KZ i Morris 2010)
Both the method they [Buddha og hans etterfølgere] used and the fruits of those
investigations are universal, and have nothing to do with any isms, ideologies, religiosities,
or belief systems (KZ 2005:25)
•
Forankrer ideen om mindfulness i det allmenne
Likevel er det ikke noe spesielt ved våkent eller oppmerksomt nærvær. Kjernen i bevisst
tilstedeværelse er i sannhet allmenngyldig. Det er mer et spørsmål om vår evne til innsikt …
enn om en bestemt religion, filosofi eller verdensanskuelse (KZ 2009:5)
•
Ikke i strid med religion
Mindfulness will not conflict with any beliefs or traditions […] It is simply a practical way to
be more in touch with the fullness of your being […] (KZ 1994:6)
Noen problemer
•
Kabat-Zinns argumentasjonsform: buddhistiske kilder brukes normativt for å
begrunne påstanden om at buddhismens lære ikke er spesifikt knyttet til buddhismen,
og anvender så dette til å legitimere buddhistisk praksis som universell vitenskap
(Justnes 2013:65).
•
Religiøse ideer legitimert gjennom argumentasjonsform
1.
2.
→
•
premiss: moderne vestlig vitenskap antas som universell (absolutt sann)
premiss: religiøse ideer kan uttrykkes på en vitenskapelig form
Disse religiøse ideer er universelle (og dermed absolutt sanne).
Strategi:
– mindfulness skyves bort fra det religiøse feltet
– talen om universell vitenskap anvendes i stedet som retorisk ressurs.
•
“I en kontekst hvor vitenskap er såpass viktig, oppstår det […] behov for å sterilisere
et fenomen som mindfulness, og selge det som vitenskap” (Justnes 2013: 67)
Dobbeltkommunikasjon?
“Målet med OT er å leve livet fullt ut med alle opp- og nedturer langs den horisontale
aksen, mens vi samtidig har kontakt med den trygge, tidløse Stillheten med stor S i den
vertikale aksen. Denne Stillheten er identisk med den universelle skaperkraften, kilden
til alt. Den kristne mystikeren Meister Eckhart sa for flere hundre år siden: ‘Stillheten er
det nærmeste du kan komme Gud. Skaperkraften i vertikalen manifesterer seg
gjennom skaperverket’” (Kroese 2011:56).
• Skapertanken relateres ikke til religion, men til kvantefysikk. Religiøse symboler frikobles
fra religion og gjenreises i det allmenne for derved å settes inn i et større perspektiv.
• Budskapet avgrenses fra religion samtidig som religionens symbolspråk brukes for å gi
mening og dybde til meditativ praksis.
Mindfulness i buddhistisk kontekst
•
“Mindfulness” – oversettelse av begrepet sati (satipaṭṭhāna). Satipatthāna Sutta.
•
Mindfulness innebærer et oppmerksomt nærvær overfor kropp, følelser, sinn og
mentalt innhold uten at en griper inn. Idealet er å forbli uavhengig slik at en ikke blir
opptatt av hva en erfarer og binder seg til dem hverken positivt eller negativt.
•
Kontekst. Buddhas første tale til sine disipler: redegjør for sin oppvåkning og
forklarer sin erkjennelse i fire punkter (de “fire edle sannheter”)
•
Punkt 4 handler om den 8-foldige vei og har tre hovedpunkter: rett visdom (prajña),
rett levevis (tale, handling, livsførsel) og rett religiøs praksis. Rett praksis består
av (rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
•
Mindfulness: rett oppmerksomhet er et skritt på vei til «full oppvåkning» (bodhi),
den sinnstilstand der en har utslokket livets drivkrefter (grådighet, hat og uvitenhet)
som holder mennesket fanget i kretsløpet av fødsel og død (samsara).
Mindfulness i buddhistisk praksis
E
r
k
j
e
n
n
e
l
s
e
n
Dhukkha: livet kjennetegnes
av utilfredshet (lidelse)
Samudaya:
utilfredsheten har en årsak
Nirodha: årsaken til
utilfredsheten er begjæret
Magga: begjæret utslukkes
ved å følge den 8-foldige vei
Rett visdom (prajña)
Rett etikk (síla)
Rett praksis (samādhi)
bestrebelse
oppmerksomhet
Mindfulness
konsentrasjon
Mindfulness i buddhistisk praksis
•
Oppøvelse i rett oppmerksomhet (mindfulness). Viktig å bevare grunnleggende
sinnsro overfor alle ytre impulser
•
Oppmerksomhetstrening som en sentral del av buddhistisk meditasjonspraksis:
– Sittestilling (viktig for å oppnå ro og stabilitet)
– Observasjon av tanker og følelser uten å gripe inn
– Øvelser for å forstå og analysere prosessene (innsiktsmeditasjon)
•
Praksisen skal støtte opp under bestrebelsen og konsentrasjonen av den analyse
av tilværelsen som til slutt fører til rett visdom (prajñā) og etikk (śila).
Mindfulness i øst og vest:
samme praksis, mange drakter?
•
Dalai Lama
– Skeptisk. Anbefaler å lære av
egne religiøse tradisjoner
•
Thích Nhạt Hạnh
– Åpen og upāya-orientert
•
Thanissaro bhikku
(Geoffrey DeGraff)
– Forsiktig åpen, men klar på at
meditativ praksis i seg selv er
en religiøs aktivitet
•
Mange drakter
•
Ulike praksiser
•
Religionsforståelse?
Referanser
•
Kabat-Zinn, Jon. 1994. Wherever You Go There You Are: Mindfulness Meditation in Everyday
Life. New York: Hyperion.
•
———, 2005. Coming To Our Senses: Healing Ourselves and the World Through
Mindfulness. London: Piatkus.
•
———, 2009. 108 leksjoner i mindfulness: Bevisst tilstedeværelse i hverdagen Oslo:
Arneberg.
•
Egeland, Rebekka. 2009. Lev livet nå: mindfulness i hverdagen. Oslo: Pantagruel.
•
Justnes, Årstein. 2013. «…Og det har ingenting med religion å gjøre. Mindfulness-basert
stressreduksjon». Din. Tidsskrift for Religion og Kultur 2: 62-79.
•
Kroese, Andries J., 2011. Fint å bli eldre med oppmerksomhetstrening mindfulness. Oslo:
Aschehoug.
•
Morris, Nomi. 2010. «Fully experiencing the present: a practice for everyone, religious or
not». Intervju med Jon Kabat-Zinn i Los Angeles Times 2.oktober 2010. URL:
http:/articles.latimes.com/2010/oct/02/l-me-1002-beliefs-meditation-20101002.

similar documents