Kirsten Sandberg

Report
Norske barns rettigheter i et
internasjonalt perspektiv – Hvor står
vi?
Professor Kirsten Sandberg
Institutt for offentlig rett
Innledning
• Bakgrunn:
– Arbeidet i FNs barnekomité
– Undervisning og forskning i norsk barnevernjuss
• Hovedtemaer i foredraget:
– Organisering av systemet
– Barn som rettighetshavere
– Tiltakene
Organisering av systemet
Temaer:
• Barnevernet som eget system
• Sektortenkningen
• Ansvarsdeling statlig, regionalt og kommunalt
nivå
Barnevernet som eget system
• Andre land: Varierende
– Child protection videre enn vårt barnevern
– Inngår i sosialsystemet sammen med voksne
• FNs barnekomité:
–
–
–
–
Barn skal behandles særskilt
Egne organer og tjenester
Personale med spesiell opplæring
Men krever ikke eget barnevern
• Norge
Sektortenkningen
• Samarbeid på tvers er et problem i de fleste
land
• Barnekomiteen: Bedre koordinering!
Sektortenkningen, Norge
• Skillet barnelov – barnevernlov
– Ulike beslutningsorganer og -prosesser
– Eks 1: Bostedsforelder som mener barnet ikke
bør ha samvær med den andre pga vold eller
overgrep
– Eks 2: Overføre omsorgen til den andre
forelderen
• Høringsnotat 12.10.12, endringer i barneloven for å
gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Mer
aktiv rolle for barnevernet i slike barnelovsaker
Sektortenkningen forts.
• Barnevernet – BUP (høringsnotat 05.09.12)
– Mer samarbeid ønskes
– Mangel på kunnskap om og forståelse for
ulikheter i roller, organisering, lovverk og tilbud
mellom de to tjenestene
– Uenighet om tiltaksbruk og ulik faglig forankring
– Utfordringer der barn og unge kan ha rettigheter
etter flere lovverk
– Uenighet om barn skal plasseres i institusjon i
regi av barnevernet eller psykisk helsevern
Sektortenkningen forts.
• Barn i konflikt med loven
– Barnekomiteen opptatt av at barn i konflikt med
loven ikke skal behandles i det ordinære
straffesystemet
– Mange land behandler barn over den kriminelle
lavalder som voksne
– Norge: Behandles i to systemer, og grensene er
uklare
– Nye regler 2012 om ungdomsstraff og
barnevernets rolle i straffesaker bøter på dette
Ansvarsdeling statlig, regionalt og
kommunalt nivå
• Mange stater har problemer med dette, særlig
føderale, men også ellers
• Barnekomiteen: Bedre koordinering! Også vertikalt.
Unngå ulikheter. Norge, Sverige.
• Norge: Uklarheter i samhandlingen Bufetat –
kommuner ved rettigheter etter flere lovverk og ved
statlige hjemmebaserte tiltak
• Styringssignalene fra departementet til direktoratet
og videre ut til regionene har ikke i tilstrekkelig grad
vært faglig begrunnet (høringsnotat 05.09.12)
Barn som rettighetshavere
Temaer:
• Høring av barn
• Individuell klagerett
Høring av barn
• Barnekomiteen er opptatt av dette i alle
sammenhenger
• Varierende hvordan statene følger det opp.
I bv: Kritikk mot Frankrike, Danmark, Storbritannia
• Norge: Generelt kommet ganske langt i bevissthet
rundt dette
• Men avhengig av opplæring av personale og
tilrettelegging
• Barn og unge høres i for liten grad i barnevernet.
Saksbehandler, tilsynsfører, plan.
• Barn under syv år høres i liten grad
Høring av barn, forslag 05.09.12
• Styrke retten til medvirkning i barnevernet. Generell
rett i alle forhold. Tydeligere for barn under 7 år.
• Høring som prosess, ikke engangsforeteelse
• Barnet må være godt informert
• Alle som har med barnet å gjøre, får ansvar
• Tillitsperson: alle barn i barnevernet kan gis
anledning til å ha med den personen de ønsker
– Men bare «kan»
– Ingen kompensasjon
– Ses i liten grad i sammenheng med
tilsynsordningen
Individuell klagerett etter
barnekonvensjonen
• Vedtatt av FNs generalforsamling før jul
• Trer i kraft når 10 stater har ratifisert
• Til nå: 36 stater har undertegnet, to stater har
ratifisert (Thailand og Gabon)
• Blant de som har signert er Finland,
Tyskland, Belgia, Østerrike, Italia, Portugal,
Spania
• Norge?
Tiltakene
Temaer:
• Familieråd og lokale løsninger
• Mangel på tiltak
• Det biologiske prinsipp
• Plasseringssteder
• Omsorgen for enslige mindreårige
Familieråd og lokale løsninger
• Barnekomiteen oppfordrer til å bruke familieråd og
løsninger basert i lokalsamfunnet
• Trekke inn barnets slekt og nettverk, barn og familie
selv velge hvem være med. Familierådet foreslår
tiltak.
• Norge: Familieråd brukes, men for sjelden
• Barnevernet skal alltid vurdere familie eller nært
nettverk som fosterhjem. Gjøres ikke ofte nok i
praksis
• Hva med lokalsamfunnet?
Mangel på tiltak
• Barnekomiteen etterlyser ofte tiltak for å styrke
foreldrenes evne til omsorg og barneoppdragelse,
Storbritannia, Frankrike, Canada. Island får ros
• Ingen slik kritikk mot Norge
• Betyr ikke at vi har et stort nok spekter av tiltak og at
de er gode nok for det de skal avhjelpe
• Evalueringen viser at erfaringene fra praksis og
forskning må brukes i større grad
Det biologiske prinsipp
• Barnekomiteen har kritisert høyt antall
omsorgsovertakelser. Norge, Danmark, Sverige,
Storbritannia, Canada
• Kritikk mot grunnene til omsorgsovertakelse,
Canada, Bosnia-H., Frankrike (økonomiske
problemer, fattigdom)
• Raundalen-utvalget: Poenget ikke å fjerne flere
barn fra familien, men å gjøre det i tide i de riktige
tilfellene. I de andre tilfellene sette inn målrettede
tiltak for å reparere manglene ved tilknytningen
Plasseringssteder
• Mange stater får kritikk fra Barnekomiteen
mot for mye bruk av institusjoner. Østeuropeiske land, Danmark, Finland, Canada,
Nederland
• Norge får ros for innsats for å redusere bruk
av institusjoner og for prioritering av
fosterhjem
Omsorgen for enslige mindreårige
asylsøkere
• Barnekomiteen var i 2010 bekymret over at
barnevernet hadde fått omsorgen bare for de under
15 år
• Barn er barn til de fyller 18 år
• I 2009 hadde vi ikke kapasitet pga stor tilstrømning,
men nå legges omsorgssentre ned
• Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt tar ikke på
alvor at de under 18 år har særskilte behov
• Omsorgen på mottakene er for dårlig
Avslutning
• Mye bra i det norske barnevernet!
• Men rom for forbedringer:
–
–
–
–
–
–
–
Sektortenkningen
Koordinering mellom nivåer
Høring av barn
Individuell klagerett
Familieråd og nettverksbaserte løsninger
Videreutvikling av tiltak
Øke prestisjen for de som jobber i det kommunale
barnevernet, unngå gjennomtrekk

similar documents