ytre struktur

Report
Strukturen i treningen
YTRE STRUKTUR

Velkomst
Følgende kan inngå i velkomsten:

Hilse (med tilstandssjekk)

Presentere gjester

ART- rop, Hook up e.l.

Minne om regler

Tilbakeblikk fra forrige trening i
samme komponent

Gjennomgang av treningsoppdrag
fra forrige trening i samme
komponent
INDRE STRUKTUR
Eks. sosial ferdighetstrening
1.
Definer ferdigheten


2.
3.
Demonstrer ferdigheten
Diskuter behov for ferdigheten


YTRE STRUKTUR fortsetter

Treningsoppdrag til gruppa
(dersom det ikke er gitt på punkt 8)

ART- lek (her eller tidligere i
treningen)

Tilbakeblikk fra denne treningen

Orientering om neste trening

Avslutning
4.
5.
6.
7.
8.
9.
HVA BETYR DET?
TRINNENE
HVORFOR?
NÅR KAN DEN BRUKES?
Velg hovedaktør og medaktør
Planlegg treningen og del ut
observasjonsoppgaver
Gjennomfør treningen
Tilbakemeldingsrunde
Treningsoppdrag individuelt
Repeter punktene 4-8
Følgende kan inngå i avslutningen:

Evalueringsrunde evt.
”vennskapsrunde”

Anerkjennelse / diplomer

ART- rop
1
ART – 55 sosiale ferdigheter
Gruppe 1:
Grunnleggende sosiale ferdigheter
1.
2
3
4
4b
5
5b
6
7
8
8b
Å lytte
Å starte en samtale
Å føre en samtale
Å stille et spørsmål
Å få et spørsmål
Å si takk
Å bli takket
Å presentere seg
Å presentere andre
Å gi et kompliment
Å motta et kompliment
Gruppe 2:
Avanserte sosiale ferdigheter
9
10
10b
11
12
13
13b
14
Å be om hjelp
Å ta initiativ til å delta
Å inkludere andre
Å be noen gjøre noe
Å gjøre det du blir bedt om
Å be om unnskyldning
Å motta en unnskyldning
Å overbevise andre
Gruppe 4:
Ferdigheter i aggresjonsalternativ
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Gruppe 5:
Ferdigheter for å hanskes med stress
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
Gruppe 3:
Ferdigheter som handler om følelser
15
16
17
18
19
20
21
Å være bevisst sine følelser
Å uttrykke sine følelser
Å forstå andres følelser
Å takle en annens sinne
Å fortelle at du liker noen
Å takle redsel
Å belønne seg selv
42
Å klage og kritisere
Å svare på klage og kritikk
Å ha god sportsånd
Å takle å bli flau
Å takle å bli holdt utenfor
Å forsvare en venn
Å møte overtalelse
Å takle å mislykkes
Å takle motstridende beskjeder
Å takle en anklagelse
Å forberede seg til en samtale
Å takle gruppepress
Gruppe 6:
Planleggingsferdigheter
43
44
45
46
47
48
Fargekoder på egenskaper kan symbolisere
hvilken gruppe ferdigheten tilhører eller
Nivåsystem.
Å be om lov
Å dele noe
Å hjelpe andre
Å forhandle
Å bruke selvkontroll
Å hevde sine rettigheter
Å reagere på erting
Å unngå bråk med andre
Å unngå slagsmål
49
50
Å finne på noe
Å finne årsaken til et problem
Å sette seg mål
Å bedømme sine egne ferdigheter
Å samle informasjon
Å sortere problemer
Å ta en avgjørelse
Å konsentrere seg om en oppgave
.
2
SOSIALE FERDIGHETER
Dato:
Trening 1
Hovedtrener:
EVENTYRSTOLEN +
Medtrener:
Å GI ET KOMLIMENT

Velkomst
Følgende kan inngå i velkomsten:

Hilse (med tilstandssjekk).

Presentere gjester.

ART- rop, Hook up eller lignende.

Minne om regler.

Klargjøre hva ART er, og hvordan og hvorfor vi skal trene ART.

ART- øvelse nr. 1: Eventyrstolen.
Etter tur setter alle seg i en stol foran de andre og følger følgene trinn i å
presentere seg selv ovenfor de andre:
Trinn 1: Hva jeg heter?
Trinn 2: Hvor gammel jeg er?
Trinn 3: En ting jeg er glad i å gjøre?
Trinn 4: En ting jeg er god til å gjøre?
Trinn 5: Et dyr jeg ville være og hvorfor?
Når deltakeren er ferdig og mottar applaus vær raus med forsterkning, for
eksempel godteri, når de er ferdig å presentere seg.

Hjelp ungdommene til å bestemme hvilke regler vi skal ha og utforme disse på
plakat. (Eks: komme i tide, lytte, delta aktivt, rekke opp hånden og skru av
mobil). Ta litt styring av regelfastsettelsen. Utforming av plakater kan være
konkurranse/ treningsoppdrag/ felles prosjekt i avdelingen eller skolen.

Klargjøring av konsekvenser ved regelbrudd og utforme disse på plakat (Eks.
velge å be gruppa om unnskyldning eller velge å forlate gruppa).
3
1.
Definer dagens ferdighet: Å gi et kompliment (nr 8)
Trinn
Kommentarer til trenerne
1: Bestem hva du vil gi den andre personen
Det kan være utseende, oppførsel eller
et kompliment for.
2: Bestem deg for hva du vil si og
hvordan du vil si det.
prestasjoner
Tenk på ordvalg. Kan bruke ulike
varianter; SMS, tommel opp, smil mv.
3: Velg rett tid og sted.
Ha den andres oppmerksomhet.
4: Gi et kompliment og fortell hvorfor
Vær vennlig og oppriktig. Se den andre
du gir komplimentet.
personen i øynene dersom du gjør det
ansikt til ansikt.
2.
Demonstrere ferdigheten
Vis to ganske forskjellige eksempler på situasjoner fra f. eks hjemme/ skole/
vennegjeng. Bruk realistiske situasjoner! Vær særdeles nøye med å utføre
ferdigheten riktig med bruk av bubble-talk. Den første fremførelsen setter
standarden for hele kurset.
Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63
3.
Diskutere behovet for å kunne gi et kompliment
Hvorfor gir en komplimenter? Hvor, når og til hvem kan en gi komplimenter. Det
kan hende at det kan være illustrerende å finne frem eksempler på situasjoner
der det ikke passer å gi komplimenter.
4.
Velg hovedaktør/ medaktør
Spør om hvem som vil trene. Ta gjerne utgangspunkt i de forslagene deltakerne
kom med under forrige punkt. Tildel rolle som medaktør eller spør hovedaktør
om han/hun ønsker å ha med noen spesielle.
5.
Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver
Vektlegg vennlighet, ordvalg, øyekontakt og valg av situasjon. Vær nøye med å
instruere begge aktørene. Pass på at du får dem til å bruke bubble- talk. De bør
gjerne gjøre det en gang på gangen før gjennomføringen.
4
Gjennomfør treningen
6.
Pass på at deltakerne bruker bubble- talk. Det er utrolig viktig at dere er nøye
med å få det riktig de første gangene. Det gjør resten av kurset mye enklere og
mer effektivt når dere får dette på plass allerede første trening.
Tilbakemeldingsrunde
7.
En kort atferdsspesifikk tilbakemelding fra hver observatør. Passet
komplimentet, ble det sagt med vennlig stemme, så hovedaktør på den som fikk
komplimentet, fulgte deltakeren trinnene i ferdigheten?
Treningsoppdrag individuelt
8.
Dere kan bruke vedlagte skjema for treningsoppdrag eller lage egne
treningsoppdrag. Bruk litt tid på å forklare hvorfor de skal gjøre oppdrag og
presenter evt. registrering og forsterkning dersom gruppa er flink til å gjøre
oppdragene sine.
Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør
9.
Alle må være hovedaktør. Det kan jo hende at noen er spesielt reserverte. Da
kan dere gjøre en avtale i gruppen om regler for dette.

Tilbakeblikk fra denne treningen. Hva har dere trent på? Alle sier en ting.
Hva har vært bra på treningen? Alle sier en ting. Er det noen som har vært
spesielt bra? Del ut anerkjennelse i form av bevis eller lignende.

Tema for neste trening; å starte en samtale.

Avslutning
Følgende kan inngå i avslutningen:

Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde”.

Anerkjennelse / diplomer.

ART– rop!
Kom frem til et felles ART- rop. Eksempel: Alle stiller seg i ring og legger hendene
oppå hverandre. Samtidig løfter alle hendene i været mens dere roper ART er
smart, ART så klart eller kanskje bare ART. Vær kreative og la deltakerne være
med å bestemme.
5
Treningsoppdrag: Å gi et kompliment
NAVN: ………………………………..
DATO: ……………………….
Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å gi et kompliment”.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Gi et kompliment og beskriv hvordan du gjorde det.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva skjedde når du ga et kompliment (ble den andre glad, overrasket…?)
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva gjorde du bra når du ga komplimentet?
_______________________________________________________________
_______________________________________________________________
Hvor flink var du til å gi kompliment?
Kjempeflink ____
Flink ____
Kan bli bedre ____
6
SOSIALE FERDIGHETER
Dato:
Trening 3
Hovedtrener:
Å BE OM HJELP
Medtrener:
1.

Velkomst.

Tilbakeblikk fra sist trening med sosiale ferdigheter: Å starte en samtale.

Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening

ART- lek nr 3: Kortskalle
Definer dagens ferdighet: Å be om hjelp (nr 9)
Trinn
Kommentarer til trenerne
1. Bestem deg for hva problemet er.
Hva og hvem bidrar til problemet
og må det gjøres noe med?
2. Bestem deg for om du vil ha hjelp
til å løse problemet.
3. Tenk på hvilke personer du tror kan
hjelpe deg med problemet og velg
Finn ut om du kan løse problemet
selv eller om du trenger hjelp.
Vurder de personene du kommer
frem til og velg den beste.
en av dem.
4. Fortell hva du trenger hjelp til og spør
om han eller hun kan hjelpe deg.
2.
Hvis han/hun kan hjelpe deg, men
ikke nå, spør når det passer.
Demonstrere dagens ferdighet
Velg problem som deltakerne kan kjenne seg igjen i og som kan trenes i naturlig
miljø med høy frekvens, for eksempel be om hjelp på skolen. Det kan være
aktuelt med en kort ”feildemonstrasjon” for å illustrere for eksempel at man spør
på en kommanderende måte. Ikke la ungdommer ”feildemonstrere”.
Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63
3.
Diskutere behovet for å kunne be om hjelp
Hva kan man oppnå ved å be om hjelp?
Å finne anledninger der en kan spørre om hjelp bør jo være såre enkelt. Prøv
likevel å få dem til å ta frem situasjoner der de kan trene daglig.
7
4.
Velg hovedaktør/ medaktør
5.
Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver
Dere kan gjerne få deltakerne til å trene på situasjoner der de trenger hjelp men
ikke er flinke til å be om det. Pass på å instruere medaktøren om å respondere
positivt på forespørselen om å hjelpe, dersom det er et rimelig spørsmål om
hjelp (det sikrer dere i planleggingen…). Pass på at de ikke ber om hjelp til å
gjøre noe ulovlig. Planlegg at hovedaktøren skal bruke bubble- talk. Å be om
hjelp er nesten som å starte en samtale i den praktiske utførelsen. Vær klar over
det både ift planlegging og observasjonsoppgaver.
Gjennomfør treningen
6.
Dersom hovedaktøren ikke bruker bubble- talk, må dere ta rollespillet om igjen.
Det å faktisk spørre om hjelp er bare en fjerdedel av ferdigheten, resten av
ferdigheten er tenkning.
Tilbakemeldingsrunde
7.
Pass på at tilbakemeldingene er atferdsspesifikke: smil, vennlig stemme,
blikkontakt, kroppsholdning, avstand mv.
8.
Treningsoppdrag individuelt
9.
Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør

Tilbakeblikk fra denne treningen: Hva har vært bra? Fortjener noen en
ekstra anerkjennelse?

Tema for neste trening: Å være bevisst sine følelser

Avslutning
8
Treningsoppdrag: Å be om hjelp
NAVN: ………………………………..
DATO: ……………………….
Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å be om hjelp”.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Be om hjelp og beskriv hvordan du gjorde det.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva skjedde når du ba om hjelp (fikk hjelp, klarte noe nytt…)?
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva gjorde du bra når du ba om hjelp?
________________________________________________________________
________________________________________________________________
Hvor flink var du til å be hjelp?
Kjempeflink ____
Flink ____
Kan bli bedre ____
9
SOSIALE FERDIGHETER
Dato:
Trening 5
Hovedtrener:
Å BE OM UNNSKYLDNING
Medtrener:
1.

Velkomst.

Tilbakeblikk fra sist trening: Å være bevisst sine følelser.

Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening.

ART- lek nr 5: Lag en maskin.
Definer dagens ferdighet: Å be om unnskyldning (nr 13)
Trinn
Kommentarer til trenerne
1. Avgjør om det ville være best for deg selv
Har du ødelagt noe, brutt en avtale eller
å be om unnskyldning for noe du har sagt
såret noen, bør du be om unnskyldning.
eller gjort.
2. Tenk på ulike måter du kan gi en
unnskyldning på.
3. Velg rett tid og sted for å be om
unnskyldning.
4. Be om unnskyldning.
2.
Si noe, skriv noe, gi en oppmerksomhet
eller gjør noe for å vise at du er lei deg.
Gjør det helst når du er alene med
personen og så raskt som mulig.
Vær tydelig og vennlig.
Demonstrere dagens ferdighet
De tre første trinnene er bubble- trinn. La det komme frem i demonstrasjonen.
La demonstrasjonene være realistiske og hverdagslige og velg forskjellige
arenaer. Også her kan en bruke ”feildemonstrasjon” for å fokusere at man må
vise at man mener det – og at man også evt. må gjøre opp for seg dersom en
har gjort noe som går ut over noen andre.
Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63.
3.
Diskutere behovet for å kunne be om unnskyldning
Vær tydelige på både kortsiktige og langsiktige relasjonelle konsekvenser av å
kunne be om unnskylding. I hvilke situasjoner kan man trenge ferdigheten?
10
4.
Velg hovedaktør/ medaktør
5.
Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver
Velg gjerne en situasjon de senere skal gjennom. Da kan de benytte treningen
som en forberedelse. Aktuell situasjon vil i så fall kunne være en konkret
treningsoppdrag. Pass nøye på at medaktør responderer hensiktsmessig på
unnskyldningen, særlig hvis det velges en reell situasjon mellom de to.
Gjennomfør treningen
6.
Pass på at medaktør responderer hensiktsmessig. Dersom medaktør ikke gjør
det, bør dere ta treningen om igjen. Det kan være greit at medaktøren viser noe
motstand i starten på sekvensen i treningen for å markere at det ikke alltid er
greit med en gang en ber om unnskyldning. Det er imidlertid viktig at
medaktøren tar imot unnskyldningen på en fin måte.
Tilbakemeldingsrunde
7.
Det er mange mikroferdigheter i denne ferdigheten. Det er viktig at dere velger
noen å fokusere på; f.eks bruk av stemme og blikkontakt. Pass på å gi ros til
medaktør dersom han tar imot unnskyldningen på en fin måte. Dette kunne
nesten vært en egen trening; benytt sjansen til å justere mottak av beklagelse.
Treningsoppdrag individuelt
8.
Det kan hende at noen av deltakerne vil øve på en reell kommende situasjon. La
dem i så fall få den i treningsoppdrag.
Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør
9.

Tilbakeblikk fra denne treningen. Hva har skjedd i denne treningen? Dvs hva
har dere trent på?

Tema for neste trening: Å belønne seg selv.

Avslutning.
11
Treningsoppdrag: Å be om unnskyldning
NAVN: ………………………………..
DATO: ……………………….
Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å be om unnskyldning”.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Be om unnskyldning for noe du har gjort og beskriv hvordan du gjorde det.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva skjedde når du ba om unnskyldning (ble den andre glad, overrasket…?)
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva gjorde du bra når du ba om unnskyldning?
________________________________________________________________
________________________________________________________________
Hvor flink var du når du ba om unnskyldning?
Kjempeflink ____
Flink ____
Kan bli bedre ____
12
SOSIALE FERDIGHETER
Dato:
Trening 7
Hovedtrener:
Å HÅNDTERE GRUPPEPRESS
Medtrener:
1.

Velkomst.

Tilbakeblikk fra sist trening med sosiale ferdigheter: Å belønne seg selv.

Gjennomgå oppgaven fra forrige trening i sosial ferdighetstrening.

ART- lek nr 7: Musikk Quiz.
Definer dagens ferdighet: Å håndtere gruppepress (nr 42)
Trinn
Kommentarer til trenerne
1. Tenk over hva gruppa vil at du
Tenk over hva det innebærer for deg
skal gjøre og hvorfor de vil det.
selv.
2. Bestem deg for hva du selv ønsker å gjøre.
Bruk påminnere og tenk konsekvenser.
3. Avgjør hvordan du kan fortelle det til
Finn gode argumenter, tenk igjennom
gruppa.
4. Fortell gruppa hva du har bestemt deg for.
hva du tror de vil svare.
Fortell tydelig det du har bestemt og
stå på din beslutning.
2.
Demonstrere dagens ferdighet
Velg igjen situasjon fra deltakernes hverdag. Ikke la demonstrasjonen bli
moraliserende. Det er lett å velge å motstå røyking eller drikking eller noe sånt.
Det kan hende det passer, men avpass demonstrasjonen til deltakerne.
Se forslag til demonstrasjoner som ligger som vedlegg på side 63.
3.
Diskutere behovet for å kunne stå imot gruppepress
De fleste i gruppa har gjort noe sammen med andre de selv har fått svi for;
kanskje noen er på institusjonen fordi de ble med på noe mot sin vilje. Selv om
en gjør noe sammen med andre har en selv ansvaret for å ta fornuftige valg. Be
alle i gruppa om å komme med en situasjon der de lot seg presse av andre til å
gjøre noe de ikke ville være med på. Det har skjedd med alle – også trenerne!
13
Velg hovedaktør/ medaktør
4.
Her kan gjerne flere være medaktører. Pass på at det likevel blir noen igjen i
gruppa til å gjøre observasjonsoppgavene. Det er også viktig at alle får se
hvordan andre står imot gruppepress.
Planlegg treningen og del ut observasjonsoppgaver
5.
Hjelp hovedaktøren til å finne gode argumenter. Instruer medaktørene om at
det skal ende bra og at hovedaktøren skal klare å stå imot. Vi kan gjerne flette
inn litt kunnskaper om vennskap. Det er ikke gode venner de som prøver å
presse noen til å gjøre noe de ikke vil. Det kan være et bra argument… Men
husk at hele poenget er at treningen skal styrke dem til å motstå gruppepress,
ikke øve press!!
Gjennomfør treningen
6.
Det kan jo tenkes at hovedaktøren ikke klarer å finne gode argumenter.
Kanskje utførelsen ikke er helt som planlagt. Det kan da være fint å få hjelp fra
gruppa på hvilke argumenter som kan brukes.
Tilbakemeldingsrunde
7.
La tilbakemeldingene være rettet mot argumentene og måten de blir presentert
på. Det er ikke sikkert det er så viktig med for eksempel blikkontakt her…
Treningsoppdrag individuelt
8.
Dersom deltakerne ikke finner noen situasjoner å beskrive i oppgaven sin, har
dere kanskje valgt utelukkende for store situasjoner i rollespillene.
Repeter punkt 4 – 8 til alle har vært hovedaktør
9.

Tilbakeblikk fra denne treningen: Hva var bra i treningen? Var noen spesielt
flinke til å trene, kanskje en som sliter med å stå imot til vanlig?

Tema for neste trening: Å be om lov.

Avslutning.
14
Treningsoppdrag: Å håndtere gruppepress
NAVN: ………………………………..
DATO: ……………………….
Skriv ned trinnene i ferdigheten ”Å håndtere gruppepress”.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Fortell om en situasjon der du ikke lot deg presse til å gjøre noe du ikke ville.
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva ble resultatet da du sto imot gruppepresset?
_______________________________________________________________________
_______________________________________________________________________
Hva gjorde du bra når du ikke lot deg presse?
________________________________________________________________
________________________________________________________________
Hvor flink var du når du sto imot gruppepress?
Kjempeflink ____
Flink ____
Kan bli bedre ____
15
ART leker og øvelser
Forslag til trening 1
Eventyrstolen
Materiell: En stol og stikkord som skal sies på flippover eller tavle.
Hensikt: Å kunne presentere seg for en gruppe, skape trygghet i gruppa.
Brukes som en magisk stol der det spesielle kan fortelles. Bør brukes kun positivt. I
denne sammenhengen bruker vi den som en presentasjonsøvelse. Sett en stol foran
gruppen. Følgende punkter kan brukes, men selvsagt; vær kreativ og varier:
- Navn.
- Alder.
- En ting jeg er god til.
- En ting jeg liker å gjøre.
- Hvilket dyr jeg ville vært.
Som for andre øvelser i ART demonstrerer trenerne først. Alle skal igjennom. Dette er en
fin anledning til å bryte barrieren med å stå foran gruppen og snakke eller gjøre, før de
skal rollespille.
Forslag til trening 2
Gaverunden
Materiell: 10 gaver av ulike slag som blyant, godteri, sokker osv + CD spiller.
Hensikt: Å kunne gi bort noe til andre med en begrunnelse – å gi et kompliment!
Alle sitter i en sirkel på gulvet. Gaver sendes rundt i en ring mens musikk spilles. Når
musikken stoppes settes en ny pakke i sirkulasjon. Slik holder det på til alle 10 pakkene
leveres fra den ene til den andre. Når musikken nå stopper skal alle som har fått pakker
gi bort en til en annen person i sirkelen med en begrunnelse i form av et kompliment.
Forslag til trening 3
Kortskalle
Materiell: Lapper med kategoriene personer, steder, dyr mv. og strikk til å feste kortene
til hodet.
Hensikt: Moro. I tillegg er leken fin som trening i å samle informasjon, tålmodighet,
utholdenhet, samarbeid m.v.
Velg ut en deltaker. Vedkommende setter seg på en stol vendt mot gruppen og velger en
kategori (ex personer) og trekker en lapp fra denne kategorien (Kong Harald). Deltakeren
får hjelp til å festes lappen til hodet med en strikk slik at alle andre enn han/hun selv ser
hva som står på lappen. Leken går ut på at den som sitter med lappen festet til hodet
skal gjette hva som står på lappen kun ved hjelp av ja og nei spørsmål. La spørsmålene
sirkulerer fra person til person i gruppa slik at alle blir aktiviserte. Leken kan begrenses i
tid. Trener bør demonstrere først dersom leken er ukjent.
16
Forslag til trening 4
Brainstorming på hvilke følelser som finnes
Materiell: Et flippoverark og tusj. Forslag til ord om følelser ligger som vedlegg i
manualen.
Hensikt: Å bli bevisst ulike ord og varianter av følelser: Viktig for sinnekontrolltreningen!
Alle bidrar til å ”kaste” ut ord som har med følelser å gjøre. Enten som en gruppe eller
dele opp ART gruppen i 2 og lage konkurranse hvilken gruppe som i løpet av 5 min
finner frem til flest ord om følelser. Lage en oversikt over alle følelsene på flippover ark
etterpå.
Forslag til trening 5
Lag en maskin
Materiale: Eventuelt en myk matte.
Hensikten: Fremme samarbeid. Hjelp derfor observatørene til å gi positiv
tilbakemelding til aktørene.
En eller flere av deltakerne går sammen og danner en maskin ved hjelp av sine kropper.
De/han/hun kan for eksempel lage en hjulvisper, en kaffetrakter, stiftemaskin osv.
Resten av gruppen skal da gjette hvilken maskin de prøver å forestille. Lag gjerne en
forsterkning både til de som gjetter og de som lager maskinen. Husk å demonstrere!!
Forslag til trening 6
Tampen brenner
Materiell: Gevinster eller beskjeder som ungdommene skal finne
Hensikt: Å trene på egenskapen tålmodighet ved å utsette seg for å fomle og lete mens
andre ser på. Ellers er det jo ganske moro!!
En person velges ut av ART- rommet og en gevinst / beskjed og lignende gjemmes i
rommet. Så kommer personen inn og får vite i hvilken høyde det de skal lete etter er
gjemt. Bruk betegnelsen jord, fisk eller fugl. Når personen nærmer seg sier treneren
”tampen brenner”. Når personen finner det den leter etter er det nestemann sin tur.
Forslag til trening 7
Musikk Quiz
Materiell: Spørrebok med musikk eller en samle CD med ulike musikksjangere, f. eks
Absolute music eller Mc music. Ark og penn deles ut til begge grupper.
Hensikt: Samarbeid i et tema ungdommene som regel mestrer bra! Del gruppa i to og
del ut ark og penner.
Still musikkspørsmål eller kjør musikksnutter på 15 sek. Lagene skriver ned svarene og
sier ingenting før alle spørsmål er lest opp/ musikksnutter er spilt. Svarene leses opp av
en representant for hver gruppe og noteres på flippover. Quizmesterne kan få et diplom
eller lignende!
17
Forslag til trening 8
Sett halen på skillpadda
Materiell: En tavle, flippover eller skillpadde (vedlegg i manualen) kopiert i A3 størrelse
og et tørkle til å ha foran øynene.
Hensikt: Å våge å miste kontrollen i trygge omgivelser og å ta sjansen på å dumme seg
ut i en ufarlig setting.
Denne leken er akkurat som halen på grisen som er en kjent barnelek. En og en person
får bind foran øynene, snurres rundt et par ganger og får en tusj og ledes bort til tavla
eller flippover arket der skillpadda henger. Den som tegner halen til skillpadda nærmest
der den kunne vært og redder skillpadda fra en haleløs tilværelse.
Forslag til trening 9
Gi et kompliment på ryggen
Materiell: Fargede A4 kartong ark, tape og tusjer + evt. CD og CD-spiller.
Hensikt: Å gi hverandre kompliment!
Alle i ART- gruppa inkl. trenerne velger en farget kartong, skriver navnet sitt på den og
får noen til å hjelpe seg til å henge den på ryggen. Mens musikken spiller går alle rundt
og skriver på alle sin rygg et kompliment. Etterpå henges alle kartongene opp på
veggen. Hver enkelt kan f. eks. velge om de vil ha den med hjem eller legge den i ART
permen sin.
Forslag til trening 10
Hold fast på partneren din
Materiell: Stoler til halvparten av ART- gruppa settes i en sirkel (husk å ha en stol for
mye)
Hensikt: Å samarbeide og å oppøve evnen til å ha øyekontakt.
Halvparten av ART- gruppa inkl. trenerne sitter på stoler mens resten står bak med
hendene på ryggen. En person må stå bak en tom stol. Leken settes i gang av denne
personen ved at vedkommende blunker til en person som sitter på en stol. Denne
personen skal forsøke å få reist seg og komme seg bort til den tomme stolen. Dersom
partneren som står bak stolen til vedkommende rekker å holde fast i skulderen på den
som forsøker å flytte seg, må personen med tom stol foran seg forsøke å blunke til en
annen. Etter hvert er det om å gjøre å øke tempoet slik at det er vanskelig å følge med
på hvem som blir blunket til. Leken stanses mens det er morsomt og litt varm
temperatur. Ha gjerne litt musikk i bakgrunnen.
18
Nr:1 Å høre etter
1. Se på personen som snakker.
2. Tenk over det som blir sagt.
3. Vent på din tur til å snakke.
4. Si det du vil si.
Nr:2 Å starte en samtale
1. Hils på den du vil snakke med.
2. Begynn med å snakke om noe
enkelt.
3. Se etter om den andre personen
hører etter.
4. Si det du egentlig vil snakke om.
Nr:3 Å føre en samtale
1. Si det du vil si.
2. Spør den andre personen hva han/hun
mener.
3. Hør på det den andre personen sier.
4. Si det du mener.
5. Si en avsluttende kommentar
Nr:4 Å stille et spørsmål
1. Bestem deg for hva du lurer på.
2. Bestem deg for hvem du skal spørre.
3. Tenk på forskjellige måter å stille
spørsmålet på, og velg en måte.
4. Velg rett tid og sted for å stille
spørsmålet.
5. Still spørsmålet.
Nr:4b Å få et spørsmål
1. Hør etter når den andre personen
stiller et spørsmål til deg.
2. Finn ut om du kan svare på det
han/hun spør deg om.
3. Hvis du kan svare, svar vennlig.
4. Hvis du ikke kan svare, fortell det
på en vennlig måte.
Nr:5 Å si takk
1. Bestem deg for om den andre personen
har sagt eller gjort noe du vil takke for.
2. Velg rett tid og sted der du kan takke
den andre personen.
3. Takk den andre personen og fortell
hvorfor du vil si takk.
Nr:5b Å bli takket
1. Hør etter og se på den andre når
han/hun takker deg.
2. Tenk etter hva det betyr for deg
at du blir takket.
3. Si noe hyggelig tilbake til den
andre personen.
Nr:6 Å presentere seg
1. Velg rett tid og sted.
2. Smil, se den andre personen i øynene
og fortell hva du heter.
3. Spør hva den andre personen heter hvis
det er nødvendig.
4. Spør eller fortell noe til den andre
personen for å hjelpe samtalen i gang.
19
Nr:7 Å presentere andre
1. Si navnet til den første personen og
fortell hva den andre personen heter.
2. Si navnet til den andre personen og
fortell ham eller henne navnet på den
første personen.
3. Si noe som hjelper de to personene å bli
kjent med hverandre.
Nr:8 Å gi et kompliment
1. Bestem hva du vil gi den andre personen et
kompliment for.
2. Bestem deg for hvordan du vil gi et
kompliment.
3. Velg rett tid og sted for å si det.
4. Gi et kompliment.
Nr:8b Å motta et kompliment
1. Hør etter hva den andre sier og se
personen i øynene.
2. Tenk igjennom hva det betyr for
deg at du får dette komplementet.
3. Takk den andre personen for
komplementet og fortell hvorfor du likte
å få komplementet.
Nr:9
Å be om hjelp
1. Avgjør hva problemet er.
2. Bestem deg for hva du vil ha hjelp til.
3. Tenk på hvilke personer du tror kan
hjelpe deg med problemet, og velg en
av dem.
4. Fortell hva du trenger hjelp til og spør
om han eller hun kan hjelpe deg.
Nr:10 Å ta initiativ til å delta
1. Bestem deg for om du vil delta i en
aktivitet noen andre holder på med.
2. Bestem hva som er den beste måten å
spørre om å få være med.
3. Spør på en vennlig måte om du kan få
være med.
4. Vent på svar.
5. Bli med på aktiviteten.
Nr:10b Å inkludere andre
1. Tenk etter om personen du ser eller tenker
på kjeder seg eller vil gjøre noe annet.
2. Tenk etter om du tror han/hun har lyst til å
være med på det du gjør eller planlegger å
gjøre.
3. Spør den andre personen på en vennlig
måte om han/hun har lyst til å være med.
4. Hvis han/hun vil være med, si at du syns det
er hyggelig.
Nr:11 Å be noen gjøre noe
1. Bestem hva som må gjøres.
2. Tenk på hvilke personer som kan gjøre
det, og velg en.
3. Be personen gjøre det du vil ha gjort og
spør om han/hun vil gjøre det.
4. Spør den andre personen om han/hun
forstår hva som skal gjøres.
5. Gjenta beskjeden eller gjør den om,
hvis det trengs.
Nr:12 Å gjøre det du blir bedt om
1. Hør nøye etter når du får vite hva som
skal gjøres.
2. Spør hvis det er noe du ikke forstår.
3. Bestem deg for om du vil følge
instruksjonene og la den andre
personen få vite det.
4. Gjenta instruksjonene for deg selv.
5. Gjør det du har blitt bedt om å gjøre.
20
Nr:13 Å be om unnskyldning
1. Avgjør om det ville være best for deg
selv å be om unnskyldning for noe du
har gjort.
2. Tenk på ulike måter du kan be om
unnskyldning på.
3. Velg rett tid og sted for å be om
unnskyldning på.
4. Be om unnskyldning.
Nr: 13b Å motta en unnskyldning
1. Hør etter hva den andre sier.
2. Tenk igjennom hva det betyr for deg det
den andre personen sier.
3. Bestem om du kan godta det som en
unnskyldning.
4. Fortell den andre personen hvordan du
tar imot unnskyldningen.
Nr:14 Å overbevise andre
1. Bestem om du vil overbevise noen om noe.
2. Fortell personen om idéen din.
3. Spør hva han/hun synes om forslaget.
4. Fortell hvorfor du tror det er en god idé.
5. Be den andre personen tenke over det
du har sagt før han/hun bestemmer seg.
Nr:15 Å være bevisst sine følelser
1. Kjenn etter om det er noe som skjer i
kroppen din som kan hjelpe deg til å
forstå hva du føler.
2. Tenk over hvorfor du føler deg slik.
3. Bestem hvilket navn du kan sette på
følelsen.
Nr:16 Å uttrykke sine følelser
1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din.
2. Tenk over hvorfor du føler deg slik.
3. Bestem hva du kan kalle følelsen.
4. Tenk ut ulike måter du kan uttrykke
følelsen på, og velg en.
5. Uttrykk følelsen.
Nr:17 Å forstå andres følelser
1. Se på den andre personen.
2. Hør på hva den andre personen sier.
3. Tenk på hva han/hun kan føle.
4. Tenk ut forskjellige måter du kan vise at
du forstår hvordan han/hun føler seg.
5. Bestem deg for hva som er den
beste måten, og gjør det.
Nr:18 Å takle en annens sinne
1. Hør på personen som er sint.
2. Prøv å forstå hva han/hun sier og føler.
3. Avgjør om du kan si eller gjøre noe for å
takle situasjonen.
4. Hvis du kan, forsøk å takle den andres
sinne.
Nr:19 Å uttrykke at du liker noen
1. Bestem om du liker den andre personen
2. Bestem om du tror han/hun ville like å
vite det.
3. Velg den beste måten å uttrykke
følelsene dine på.
4. Velg rett tid og sted for å uttrykke det du
føler.
5. Uttrykk det du føler på en vennlig måte.
21
Nr:20
Å takle redsel
1. Kjenn etter om det du føler er redsel.
2. Tenk på hva det er som gjør deg redd.
3. Finn ut om redselen er realistisk.
4. Prøv gradvis å bli mindre redd.
Nr:21 Å belønne seg selv
1. Bestem om du har gjort noe som
fortjener en belønning.
2. Bestem hva du kan si for å belønne deg
selv.
3. Bestem hva du kan gjøre for å belønne
deg selv.
4. Belønn deg selv.
Nr:22
Nr:23 Å dele noe
Å be om lov
1. Bestem hva du vil gjøre som du må be
om lov til.
2. Bestem hvem du må be om lov.
3. Bestem hvordan du skal be om lov.
4. Velg rett tid og sted.
5. Be om lov.
1. Bestem om du har lyst til å dele noe du
har med andre.
2. Tenk over hva den andre personen kan
synes hvis du deler med han/henne.
3. Tilby å dele på en direkte og vennlig
måte.
Nr:24
1. Finn ut om den andre personen trenger
og ønsker hjelp fra deg.
2. Tenk over hvordan du kan være til hjelp.
3. Spør om den han/hun trenger eller vil ha
hjelp fra deg og vent på svar.
4. Hjelp den andre personen hvis
han ønsker det.
Nr:25 Å forhandle
1. Avgjør om du og den andre personen er
uenige.
2. Fortell den andre personen hva du
tenker om problemet.
3. Spør den andre personen hva han/hun
tenker om problemet.
4. Hør etter og vær åpen for forslag.
5. Tenk over hvorfor den andre personen
mener det han/hun gjør.
6. Foreslå en løsning.
Nr:26 Å bruke selvkontroll
1. Kjenn etter hva som skjer i kroppen din,
og tenk på om noe av det forteller deg at
du er i ferd med å miste beherskelsen.
2. Bestem hva som fikk deg til å føle deg slik.
3. Tenk på forskjellige måter du kan
beherske deg selv.
4. Velg den beste måten å kontrollere deg
selv på, og gjør det.
Nr:27 Å hevde sine rettigheter
1. Vær oppmerksom på hva som skjer i
kroppen din, som er et signal på at du er
misfornøyd og vil hevde dine rettigheter.
2. Bestem hva som har skjedd som gjør
deg misfornøyd.
3. Tenk over hvordan du kan hevde deg
selv, og velg en måte.
4. Hevd din rett på en direkte og rimelig måte.
Å hjelpe andre
22
Nr:28 Å reagere på erting
1. Avgjør om du blir ertet.
2. Tenk over hvordan du kan takle
ertingen.
3. Velg den beste måten, og gjør det.
Nr:30 Å unngå slagsmål
1. Stopp opp og tenk over hvorfor du vil
slåss.
2. Avgjør hva du vil skal skje på lang sikt.
3. Tenk over andre måter å løse problemet
på enn å slåss.
4. Bestem deg for den beste måten å takle
situasjonen på, og gjør det.
Nr:29 Å unngå bråk med andre
1. Avgjør om du er i en situasjon som kan
skape bråk for deg.
2. Tenk over om du vil unngå situasjonen.
3. Fortell de andre hva du har bestemt deg
for og hvorfor.
4. Foreslå andre ting dere kan gjøre.
5. Gjør det du tror er best for deg.
Nr:31 Å klage og kritisere
1. Bestem deg for hva du er misfornøyd
med.
2. Bestem hvem du skal klage til.
3. Fortell den personen hva du er
misfornøyd med.
4. Fortell personen hvordan du tror
problemet kan løses.
5. Spør hva han/hun synes om det du har
sagt.
Nr:32 Å svare på klage og kritikk
1. Hør på klagen eller kritikken.
2. Be den andre personen forklare hvis det
er noe du ikke forstår.
3. Si at du forstår kritikken.
4. Fortell hva du synes om kritikken og ta
på deg skylda hvis det var din feil.
5. Foreslå hva hver av dere kan gjøre i
forhold til kritikken.
Nr:33 Å ha god sportsånd
1. Tenk over hvordan du og den andre gjorde
det i leken eller spillet dere var med i.
2. Tenk ut et sant kompliment du kan gi
om. Hvordan den andre personen gjorde
det i leken eller spillet.
3. Tenk over hvordan han/hun vil reagere
på det du vil si.
4. Velg det komplementet du synes er best.
5. Gi komplementet.
Nr:34 Å takle og bli flau
Nr:35 Å takle å bli holdt utenfor
1. Avgjør om du føler deg flau.
2. Tenk over hva som har gjort at du føler
deg flau.
3. Tenk på hva som kan gjøre deg mindre
flau, og gjør det.
1. Avgjør om du faktisk blir holdt utenfor.
2. Tenk over hvorfor de andre holder deg
utenfor.
3. Bestem deg for hvordan du kan takle
problemet.
4. Velg den beste måten, og gjør det.
23
Nr:36 Å forsvare en venn
Nr:37 Å møte overtalelse
1. Avgjør om vennen din har blitt behandlet
urettferdig av noen.
2. Tenk over om vennen din vil at du skal
forsvare han/henne.
3. Bestem deg for hvordan du skal
forsvare vennen din.
4. Forsvar vennen din.
1. Hør på den andre personens ideer.
2. Bestem deg for hva du synes om
ideene.
3. Sammenlign det han/hun har sagt med
det du synes selv.
4. Bestem deg for hvilken idé du synes er
best, og fortell han/henne det.
Nr:38
Nr: 39 Å takle motstridende beskjeder
Å takle å mislykkes
1. Avgjør om du har mislykkes i noe.
2. Tenk over hvorfor du ikke fikk det til.
3. Tenk på hva du kan gjøre for å lykkes
neste gang.
4. Bestem deg for om du har lyst til å
prøve på nytt.
5. Prøv på nytt med din nye idé.
1. Bestem deg for om noen sier forskjellige
ting på en gang.
2. Tenk på forskjellige måter du kan
fortelle den andre personen at du ikke
forstår det han/hun sier.
3. Velg den beste måten å fortelle den
andre personen dette på, og gjør det.
Nr:40
Nr:41 Å forberede seg til en samtale
Å takle en anklagelse
1. Tenk over hva den andre personen har
anklaget deg for.
2. Tenk over hvorfor den andre personen
anklager deg.
3. Tenk på hvordan du kan svare på
anklagen.
4. Velg den beste måten, og gjør det.
Nr:42 Å håndtere gruppepress
1. Tenk over hva det er gruppa vil at du
skal gjøre og hvorfor.
2. Bestem deg for hva du selv vil å gjøre.
3. Bestem deg for hvordan du kan fortelle
det til gruppa.
4. Fortell gruppa det du har bestemt deg for.
1. Tenk over hvordan du kommer til å føle
deg under samtalen.
2. Tenk over hvordan den andre personen
kommer til å føle seg.
3. Tenk over ulike måter du kan si det du
vil si.
4. Tenk over hva den andre personen kan
komme til å svare.
5. Tenk over hvilke andre ting som kan
skje under samtalen.
6. Velg den beste måten å delta i
samtalen.
24
Nr:43 Å finne på noe
1. Avgjør om du kjeder deg eller er
misfornøyd med det du holder på med.
2. Tenk på ting du har likt å gjøre før.
3. Bestem deg for hva du har mulighet til å
gjøre nå.
4. Gjør den aktiviteten du har bestemt deg for.
Nr:44 Å finne årsaken til et problem
1. Finn ut hva problemet er.
2. Tenk ut ulike årsaker til problemet.
3. Bestem deg for hva som er den mest
sannsynlige årsaken.
4. Finn ut hva som er den egentlige
årsaken til problemet.
Nr:45 Å sette seg et mål
Nr:46 Å bedømme sine egne ferdigheter
1. Avgjør hvilke ferdigheter du vil bruke.
2. Tenk over hvordan det har gått tidligere
når du har prøvd å bruke disse
ferdighetene.
3. Spør andre personer hva de synes om
dine forsøk på å bruke ferdigheten.
4. Tenk over det du har funnet ut og avgjør
hvor godt du har brukt disse ferdighetene
1. Finn ut hvilket mål du vil nå.
2. Finn ut så mye mulig om hvordan du
kan nå det målet.
3. Tenk over hvilke steg du må ta for å nå
målet.
4. Ta det første steget mot målet ditt.
Nr:47
Å samle informasjon
Nr:48 Å sortere problemer
1. Bestem deg for hvilken informasjon du
trenger.
2. Tenk over hvordan du kan skaffe deg
den informasjonen.
3. Begynn å skaffe deg informasjonen.
1. Tenk på hva som er et problem for deg.
2. Ranger disse problemene fra mest viktig
til minst viktig.
3. Gjør så godt du kan for å vente med de
minste problemene.
4. Forsøk å løse dine viktigste problem.
Nr:49 Å ta en avgjørelse
1. Tenk på problemet som krever at du tar
en avgjørelse.
2. Tenk over hvilke ulike avgjørelser du
kan ta.
3. Innhent riktig informasjon om de mulige
avgjørelsene.
4. Tenk over de mulige avgjørelsene på
nytt etter at du har samlet inn
informasjonen.
5. Ta den avgjørelsen som virker best.
Nr:50 Å konsentrere seg om en
oppgave
1. Avgjør hva som er din oppgave.
2. Bestem deg for når du skal gjøre
oppgaven.
3. Skaff det du trenger for å gjøre
oppgaven.
4. Bestem deg for hvor du skal gjøre
oppgaven.
5. Bestem deg for om du er klar for å
konsentrere deg.
25
Sinnekontroll program
Forslag til 10 ukers
grunnleggende program
Trening 1 Innledning
Trening 2 Ytre og indre triggere
Trening 3 Signaler
Trening 4 Dempere
Trening 5 Mine egne dempere
Trening 6 Konsekvenser
Trening 7 Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner?
Trening 8 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
Trening 9 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
Trening 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
26
Sinnekontrollsirkelen
Treningene i sinnekontrolltrening er bygd opp
rundt sinnekontrollsirkelen og treningene
bygger på hverandre.
Viktig å få med tidligere begreper i
demonstrasjonene og å stoppe
demonstrasjonen når dagens tema
har kommet tydelig frem.
Forskjell – definisjon på sinne som en
positiv og sunn del av følelseslivet – og
aggresjon som et negativ uttrykk for sinne
som ikke aksepteres i samfunnet er viktig
å avklare i den første treningen.
Knut Gundersen
Rogaland Høgskole
8
Lykkelig slutt er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig fordi det er dagens
tema som skal komme tydelig frem.
Foranledning – handling – konsekvens!
Vedlegg s. 93
Sinnekontroll handler om å kunne velge hva en gjør når en blir sint!
27
MINE YTRE OG INDRE
TRIGGERE
Tre situasjoner ungdommen har friskt i minne skrives ned
i skjemaet eller i samme skjema på flipover. Hensikten er å
se sammenheng mellom ytre og indre triggere. Korte beskrivelser!
Situasjon
Ytre trigger
Indre trigger
Han dyttet til meg
Han snek seg foran
Dette var min plass
Han viser ikke respekt
Eksempel:
Arne snek seg foran i køen
28
Sinneskala
Spørsmål som kan stilles til hver enkelt:
• I hvilke situasjoner er du hvor sint?
• Er du mer sint når du er på brennende
enn når du er på kald?
Brennende sint
Jeg er rasende i denne
situasjonen.
• Har du like mye selvkontroll når du er
brennende som når du er kald?
(tegn gjerne sinneskalaen opp på tavla eller
del den ut til hver enkelt, se vedlegg)
Kokende sint
________________________
Jeg er provosert i denne
situasjonen.
Varm
________________________
Jeg er ganske irritert.
Lunken
________________________
Denne situasjonen irriterer
meg.
Kald
Denne situasjonen påvirker
________________________
meg ikke i det hele tatt.
29
Konsekvenser
Beskriv situasjonen:
________________________________
Hva
skjer
med en
gang ?
Hva
skjer
senere?
Bevisstgjøring av konsekvenser ved situasjoner
en allerede har stått i. Skape motivasjon til å tenke
gjennom konsekvenser i forkant, og under vanskelige
situasjoner senere. Kan også brukes til episoder som
ungdommene vet de snart står overfor, som hjemreise til
gamle venner der de vil bli utsatt for tøft press og vanskelige
situasjoner.
Hva skjer med meg med en
gang etter situasjonen?
Hva kan skje med meg senere?
Hva skjer med den andre med
en gang?
Hva kan skje med andre
senere?
30
Når er ”lunta” kortest?
Alle har vi dager der vi ikke tåler like mye provokasjon som ellers. Hvilke
bakgrunnsvariabler (mangel på søvn, det har hendt noe trist, krangler/
uvenner med noen, sulten, redd, sliten, har trent osv) er med på å gjøre deg
mer mottagelig for provokasjoner og at din ”lunte” er kortere? Når tåler du
minst kritikk og ytre triggere?
Kan gis som oppdrag, tas på tavla i fellesskap eller fylles ut i treningen av
den enkelte.

__________________________________________________________

__________________________________________________________

__________________________________________________________

__________________________________________________________

__________________________________________________________

__________________________________________________________
31
Stadier i moralsk
resonnering
Umodne nivåer
Modne nivåer
Nivå 1: Den sterkestes rett
Nivå 2: Overenskomster
Nivå 3: Gjensidighet
Nivå 4: System - sosialt ansvar
Nivå 1: ”Den sterke har rett”
Moral er det som store eller mektige personer sier at man må gjøre. Om du ikke blir
straffet for det eller den sterke er der, er det OK. Først når du er straffet er det feil. Kun
fysisk (ikke psykisk) skade aksepteres å være feil. Forstår ikke moralske begrunnelser
bak regler. En bruker ofte klisjeer ”Man skal aldri lyve” uten å forstå hva de betyr.
Personer på nivå 1 er ofte preget av hevn. De har problemer med å se en sak ut fra flere
synsvinkler – det er da best å se den ut fra den sterkestes synsvinkel.
Nivå 2: Overenskomster
Moral er utbytte av tjenester (eller knytteneveslag). ”Jeg gjorde for deg, så nå får du
gjøre for meg.” Viktigste begrunnelse for å ikke gjøre gale ting; lyve, stjele mv. er faren
for å bli tatt. Ser fort at andre er urettferdige, men ser ikke at en selv er det. Personer på
nivå 2 mener alle burde gjøre som de selv vil. Samtidig er de veldig regelbundne og
klarer ikke å vurdere situasjoner. Forstår ikke tanker bak en regel eller handlemåte.
Nivå 3: ”Gjensidighet”
”Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg.” Kan ta hensyn og stole på andre;
kjenner seg som en del av et fellesskap. De bryr seg om andre og opplever ”Vi-følelse”.
Er opptatt av hva andre tenker om en og vil derfor gjøre et godt inntrykk. Ulempen er at
slike personer er opptatt av å bli likt og velger derfor løsninger som favoriserer de en er
sammen med uten å tenke overordnede prinsipper. Kan gjøre venner ”bjørnetjenester”.
Nivå 4: ”System – viser du sosialt ansvar?”
Samfunnet kan ikke fungere dersom ikke folket respekterer hverandres rettigheter og
følger opp sitt ansvar. Disse moralprinsippene handler om gjensidighet og samarbeid for
samfunnets skyld. Å oppfylle sine forpliktelser er et tegn på god karakter. Nivå 4 fremstår
som et supplement til nivå 3 snarere enn en erstatning av den mellommenneskelige
moralen på nivå 3.
32
Kognitive forvrengninger
Det andre fundamentet som moralsk resonnering bygger på er det som Gibbs og
kollegaer kaller for selvsentrerte tenkefeil eller kognitive forvrengninger (Barriga mfl.
2000, Gibbs, Potter og Goldstein 1995). Personer med umodne resonnement har en
tendens til å vurdere de fleste saker ut fra sin egen synsvinkel. Det å være selvsentrert
er den primære tenkefeilen. Ut fra denne utledes tre andre sekundære tankefeller som
har som funksjon å rasjonalisere den egosentriske måten å tenke på.
Selvsentrert
Er så opptatt av egne synspunkter, forventninger, behov, rettigheter og umiddelbare
følelser at man knapt funderer på eller helt avviser berettige synspunkter etc. hos
andre. ”Regler er ikke for meg”, ”Om jeg lyger er det min sak!” Opptatt av å hevde egne
behov; svært opptatt av urettferdighet mot seg selv. Blir også kalt ”primære kognitive
forstyrrelser”.
Skylde på andre
”Foreldrene har rotet det til”, ”feil venner”, ”politiet er ute etter å ta ham”, ”han burde hatt
alarm”. Studie av Kahn & Chambers (-91) viser at det er ”høyere tilbakefallsprosent blant
innsatte for seksuelle overgrep blant de som skyldte på sine offer”.
Bagatellisere
Tjener til å døyve samvittighet. Asosial atferd karakteriseres som ubetydelig eller også
beundringsverdig. ”Alle lyver”, ”Jeg har lært henne at hun ikke må slenge lommeboka fra
seg!” Gjengen forsvarer seg med at ”vi har det bare litt gøy!!”
Forutsette det verste
Aggressive gutter tilskriver fiendtlige intensjoner til andres handlinger uten grunn.
Fiendtlig tilskrivingsmønster og andre forstyrrelser samvarierer med tidligere
misbruk og er prediktiv til aggressiv atferd i barnehagen. ”Man kan like gjerne stjele,
ellers vil noen andre gjøre det!”, ”Ingen tror meg om jeg forteller sannheten!”, ”Bedre at
jeg skader deg enn at du skader meg!”
I tillegg til de tankefeller som Gibbs beskriver er også følgende meget vanlige:
Kognitiv låsning
Motstand mot forandring tross sterke argumenter.
Alt eller ingenting (Svart – hvitt)
Intet mellom perfekt og mislykket.
Vet hva andre tenker (uten å ha belegg for det)
Setter stempel på seg selv og andre
Jeg er slik!
33
Strukturen i treningen
YTRE STRUKTUR

Velkomst
Følgende kan inngå i velkomsten:

Hilse (med tilstandssjekk)

Presentere gjester

ART- rop, Hook up eller
liknende

Minne om regler

Tilbakeblikk fra forrige trening i
samme komponent

Gjennomgang av treningsoppdrag
fra forrige trening i samme
komponent
INDRE STRUKTUR
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Presenter situasjonen
Bygg moden
moraloppfatning
Utfordre umodne
begrunnelser
Nye spørsmål – gjenta
pkt. 2- 3.
Befeste en moden
moraloppfatning
Treningsoppdrag
YTRE STRUKTUR fortsetter

ART- lek (her eller tidligere i
treningen)

Tilbakeblikk fra denne treningen

Orientering om neste trening

Avslutning
Følgende kan inngå i avslutningen:

Evalueringsrunde evt.
”vennskapsrunde”

Anerkjennelse / diplomer

ART- rop
34
14 egenskaper
( Sara Salmon)
MOT
OMSORG
Å ta positive og sunne sjanser
til det beste for deg selv og
andre.
Vise at du bryr deg om andre
gjennom ord og handlinger.
INTEGRITET
ÆRLIGHET
Gjøre det som er riktig,
rettferdig og hederlig.
Vilje til å stå åpent frem med
sannheten.
SELVTILLIT
HJELPSOMHET
Ha og vise en positiv tro på
deg selv.
Å sette av tid og krefter til å
hjelpe andre.
35
MÅLRETTET
Identifiser ønsket resultat og
planlegg en serie med
handlinger for å oppnå disse.
ANSVARSBEVISSTHET
Vilje til å stå for dine egne
handlinger uten å skylde på
andre.
SAMARBEID
HUMANISME
Være i stand til å arbeide
sammen med andre for å
fullføre en oppgave eller spille
et spill.
Tro på at mennesker med ulik
kultur, evner, religion, kjønn og
rase er likeverdige og verdifulle
medlemmer av samfunnet vårt.
SELVKONTROLL
TÅLMODIGHET
Kontrollere handlingene dine på
en positiv måte.
UTHOLDENHET
Holde deg til oppgaven;
Ikke gi opp.
Være villig til å vente og holde
ut uten å klage.
RESPEKT
Vise hensyn til deg selv, andre,
eiendeler og de som
bestemmer.
36

similar documents