Skriving U-trinn - RSK Vest

Report
Skriving
Læringsdagene 6. oktober 2014
http://www.skrivesenteret.no/
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/
http://norm.skrivesenteret.no/
Tre hovedtanker
• Skriving blir viktigere – i samfunnet – og i skolen
• Skriveundervisningen i skolen må bli bredere – omfatte flere fag og
teksttyper enn i dag (og så må norsklæreren kanskje få lov til å
holde på med sitt)
• Skriveundervisningen må bli mer konkret
Disposisjon
1. Hvorfor skriver vi? Skrivehjulet – en modell for å få oversikt over hva vi bruker
skriving til.
2. Forskning om skriving – hva vet vi om skriving i norsk skole?
3. Tre modeller: prosessorientert skriving, sjangerpedagogikk og tenkeskriving
4. Kjennetegn på god skriveopplæring / gode skrivesituasjoner / skriveforløp





Skrive for å lære i alle fag
Underveisvurdering / respons
Skrivestrategier
Skriverammer
Diskuter tekster
5. Læringsstøttende skriveprøver ( Diskutere tekster med utgangspunkt i
læringsstøttende prøver i skriving )
Hvorfor må vi skrive mer (i
skolen) –
Hentet fra «Skrivestien»
1) Samfunnet krever mer skriftlig kompetanse
• En gjennomgripende skriftliggjøring fører til økte krav til
skriftkyndighet og komplekse språkferdigheter i alle sektorer av
samfunnet. Det forutsetter at alle tilegner seg avanserte og krevende
lese-, skrive- og muntlige ferdigheter.
• Skriving som grunnleggende ferdighet skal gi støtte og hjelp til å fremme læring i fagene
• Skriving som grunnleggende ferdighet skal gi tilgang til ressurser for demokratisk
deltakelse
• Skriving som grunnleggende ferdighets skal gi tilgang til ressurser for deltakelse i
yrkeslivet
• Skriving som grunnleggende ferdighet skal være en ressurs for utvikling av egen identitet
•
Hentet fra Skrivestien http://skrivestien.skrivesenteret.no/
2) Kunnskapen utvikles og måles gjennom
skriving
• Elevene bruker ofte skriving for å vise kunnskap og kompetanse i
skolehverdagen så vel som på eksamen. Vi tror vi måler elevenes
kunnskaper, men i realiteten måler vi elevenes evne til å uttrykke
denne kunnskapen gjennom skrift.
• Vil en først få full uttelling for arbeid med leseferdigheten i det den
kobles til skriving?
• Kan en se dette i de nasjonale prøvene? Er skåren de åpne
oppgavene dårligere enn flervalgsoppgavene?
3) Skriving gir dybdelæring
• Når elevene formulerer seg skriftlig i fagrelevante tekster, må de
bruke kunnskapen på en selvstendig måte gjennom at de
reformulerer det de har lest, hørt eller snakket om i undervisningen.
Slik blir kunnskapen internalisert. Det er først når du kan formidle noe
til andre at du har lært det selv.
• Dybdelæring handler om at elevene gradvis utvikler
sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor
et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og
problemstillinger som går på tvers av fag- eller
kunnskapsområder. Dybdelæring innbærer at elevene
bruker sin evne til å analysere, løse problemer og
reflektere over egen læring til å konstruere helhetlig
og varig forståelse.
[…]
• Dybdelæring beskrives ofte i kontrast
til overflatelæring som legger vekt på innlæring av
faktakunnskap uten at eleven setter kunnskapen i en
sammenheng. Overflatelæring knyttes også til et syn
på undervisning som kunnskapsoverføring.
• (fra NOU 2014: 7)
4) Skriveopplæring gir aktiv læring
• Skriveopplæring handler om å støtte elevene sin fagskriving gjennom
modellering, lesing av modelltekster og gjennom å gi tydelige rammer
for tekstene de skal skrive. Samtidig er det viktig å gi elevene respons
mens de skriver. Det kan læreren gjøre gjennom å iscenesette
skrivesituasjoner som lar elevene revidere og forbedre tekstene. En
systematisk skriveopplæring i fagene vil gi en god læringskultur og et
godt læringsfellesskap.
5) Bedre skriveferdigheter gir bedre
leseferdigheter
• Forskning peker på en tydelig sammenheng mellom gode
skriveferdigheter og gode leseferdigheter. En systematisk og god
skriveopplæring fører også til en forbedring av elevenes
leseferdigheter. Rapporten viser at det er særlig tre
undervisningspraksiser i skriving som forbedrer elevenes
leseferdigheter:
• Elevene skriver om en tekst de har lest.
• Elevene utfører ulike skrivestrategier og kjenner til de prosessene som
inngår i det å skape en tekst.
• Elevene skriver mye! Øk mengden tekster eleven skal skrive i alle fag.
Hva bruker vi skriving til ?
Hva må du kunne
Du må kunne snakke språket (ord og
grammatikk)
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Du må kunne prinsippet for skriften (hos
oss blir det kunne koble lyd (fonem) til
bokstav (grafem )
Hva må du kunne
Du må kunne bruke skriveredskaper
beherske penn, tastatur osv.
Du må kunne skape sammenheng,
bruke forbindere, skilletegn avsnitt.
Hva kan skrift hjelpe oss med: Å holde kontakt
/ å samhandle
• Et sentralt formål med denne
skrivehandlingen er å holde
kontakt mellom mennesker og å
uttrykke en mellommenneskelig
relasjon.
• (På 1600 – tallet var det mange
norske sjømenn i nederlandsk
tjeneste – og blant disse var det
skrivekunnskapen mer utbredt enn
i befolkningen ellers – Amerikabrev
fra utvandrerne på 1800 tallet var
sannsynligvis også viktig for
framveksten av ferdigheter i
skriving )
Hva kan skrift hjelpe oss med: Å bli kjent med
oss selv / reflektere
• Et typiske formål er gjerne
identitetsdanning, men
skrivehandlingen kan også ha
andre formål, som for eksempel
konstruksjon av tekstverdener
(fiksjonstekster der egne tanker
tematiseres.)
• Hvorfor skriver folk blogg og
dagbok?
Hva kan skrift hjelpe oss med: Å lagre
informasjon / å beskrive
• Formålet er ofte å systematisere,
sortere, organisere og lagre
kunnskap og det vi har blitt
enige om.
• Alle lag og foreninger har en
sekretær.
Hva kan skrift hjelpe oss med: Å utvikle kunnskap
• Formålet er primært å utvikle ny
kunnskap og å utvikle ny
forståelse av virkeligheten.
• I skolen så vil denne skrivemåten
være knyttet til læring – dvs. å
utvikle ny kunnskap for den
enkelte.
Hva kan skrift hjelpe oss med: Å fantasere og
forestille oss
• Formålet er å konstruere
tekstverdener, lage nye tenkte,
mulige, ønskede eller fiktive
virkeligheter. Man vi skildre/
beskrive verdener som er
ukjente for leseren, slik at
leseren kan se disse for seg.
• Ikke bare skjønnlitteratur, men
også utvikling av ulike teorier
hører til her
Hva kan skrift hjelpe oss med: Å påvirke andre
og å uttrykke meninger
• Formålet er ofte å få andre til å
se et saksfelt på samme måte
som en selv. Man vil påvirke
(oppnå noe, framkalle en ønsket
handling/reaksjon hos leseren.
• For at demokratiet skal fungere
så er dette kanskje den viktigste
av skrivemåtene
To spørsmål
1)
Hvorfor skrev du det siste du skrev?
Hvilket skriveformål hadde
skrivingen?
- samhandling
- refleksjon / uttrykke deg personlig
- ordne og lagre opplysninger
- utforskning og læring
- konstruksjon av noe / diktning
- overtalelse / overbevisning
• 2)
• Hvor dekkende er disse formålene?
Er det noen typer skriving som ikke
passer inn?
Skrivehandlinger
• Skrivehandling = det vi gjør med skrift
• Skrivehandling har en viss likhet med sjangerbegrepet – begge er et forsøk på å
lage system i og oversikt over teksttyper. (og det finnes noen definisjoner av
sjanger som ligger nært opp til skrivehandlingsbegrepet - som hos
«sjangerpedagogikken» )
• Må ikke oppfattes som fast definerte teksttyper med faste regler (dvs. som
tradisjonelle sjangere) – men som mulige framgangsmåter i gitte situasjoner –
• Funksjonen og kommunikasjon er satt i fokus – ikke faste regler (fordi verden
utenfor skolen i stor grad er uten slike regler)
• Det er ikke «forbudt» å undervise i sjangre – men en må legge vekt på å forklare
hvorfor den er som den er (dvs. funksjonen). En kan kanskje bruke
skrivehandlinger som byggesteiner i en sjanger (en artikkel kan bestå av
beskrivende, reflekterende og påvirkende avsnitt)
Skrivehandlinger og skriveformål
vil normalt henge sammen, (dvs
skrivehjulet i grunnposisjon).
Men en kan også tenke seg at
det blir flyttet – For eksempel:
du vil påvirke – skriv en fortelling
Og så er det selvsagt viktig å
huske at dette er en forenklet
modell – i virkeligheten er lar
neppe tekster seg redusere til et
formål og en skrivehandling
Reflekterende skrivehandling
• Den er rettet mot skriveren selv – jeg-orientert
• Å reflektere innebærer blant annet å rette oppmerksomheten mot seg selv,
egne tanker og erfaringer, egne stemninger og følelser, eget arbeid og eget
liv. Man funderer, tenker over, tenkeskriver, betrakter, vurderer, tenker fram
og tilbake.
• Når man reflekterer bruker en ofte pronomenet jeg og man bruker ofte
verb som tro, tenke føle
• Reflekterende skriving kan være ekspressiv.
• Reflekterende skriving kan gjerne ha islett av beskrivende og
argumenterende skriving
• Eksempel på reflekterende teksttyper: logg, essay, dagboksnotat, selvpresenterende skjønnlitteratur, blogg.
Samhandlende skriving
• Den er du-orientert; den er mellommenneskelig orientert (rettet til en mottaker
• Å samhandle innebærer å henvende seg og kommunisere med andre mennesker.
Når man samhandler utveksler man informasjon, meninger, oppfatninger,
synspunkt, erfaringer, synspunkt, ønsker osv. med en kommunikasjonspartner (og
dette vises ofte tydelig i teksten)
• En bruker ofte personlige pronomen som jeg/vi, og du/dere og mellompersonlige
fraser og høflighetsmarkører. Tekstene vil også inneholde initiativ (spørsmål,
forslag, oppfordring) og respons (svar tilbakemelding, vurdering) av ulike slag
• Skrivehandlingen «å samhandle» har en noe annen karakter enn de øvrige, da
den er definert av å være relasjonsorientert og ofte opptrer sammen med andre
skrivehandlinger.
• Eksempler på samhandlende tekster: brev, postkort, tekstmeldinger, chat, blogg
m/ kommentarer
Overbevisende skrivehandling
• Den er du-orientert (rettet direkte til mottaker)
• Å overbevise innebærer blant annet å hevde meninger (påstå) uttrykke
synspunkter og vurderinger, oppfordre, instruere, argumentere, diskutere –
altså ulike ytringer som rettes direkte til en eller flere mottakere.
• Når man skriver overbevisende / overbevise, bruker man ofte
oppfordringer (spørsmål, imperativer), eller argumenter (påstander,
begrunnelser) som overbevisende strategier.
• I argumenterende tekster vil det være vanlig med forbindere (bindeord)
som markerer årsak – virkning (derfor, fordi, altså, på grunn av) og
motsetning (men, derimot, likevel til tross)
• Eksempler på overbevisende tekster: reklame, leserinnlegg
Forestillende skrivehandling
• Den er det- orientert. (rettet mot et fenomen som er skapt av den som skriver,
presenterer en forestilling, noe tenkt)
• Å forestille seg innebærer blant annet å fortelle, dikte, fantasere, skildre, skape,
gjenskape og uttrykke følelser. Det kan også innebære å filosofere, teoretisere og
lage hypoteser. Disse skrivehandlingene kan realiseres både som fiksjonstekster
og sakprosatekster.
• Hvis teksten er en fortelling, vil det være vanlig med bindeord som markerer tid
(og så, deretter, plutselig, senere, om litt, endelig ) og bindeord som legger fakta
til fakta (og, dessuten, også , i tillegg, for eksempel ). Når man forestiller seg i
faktatekster kan man bruke uttrykk som sett at og hvis.
• Eksempler: Skjønnlitteratur (romaner og noveller, kanskje også poesi?) sakprosa
(politiske tekster, utopier som sier noe om hvordan verden bør være. Dessuten
tekster som presenterer hypoteser og nye teorier)
Utforskende skrivehandling
• Den er det-orientert (rettet mot et fenomen der kunnskapen er usikker og må
sannsynliggjøres)
• Å utforske innebærer blant annet å undersøke, drøfte diskutere, tolke, resonnere
og analysere kunnskap.
• Utforskende tekster er tekster der vi forsøker å diskutere kunnskap og stiller
spørsmål for eksempel om naturen eller historiske sammenhenger. (Har det vært
liv på Mars eller ikke? Hvem startet 1. verdenskrig) Gjennom utforskende skriving
kan man bl.a. oppdage sammenhenger mellom ulike fagfelt, knytte etablert
kunnskap til egne erfaringer, utvide og utvikle kunnskap.
• Når man utforsker, har man ofte behov for bindeord som markerer årsak –
virkning (derfor, fordi, altså, på grunn av ) motsetning ( men, derimot, til tross for,
selv om ) og betingelser (om, hvis når, under forutsetning av).
• Eksempler: Fagartikler, presentasjoner av prosjekter, utforskende tekster av ulikt
slag
Beskrivende skrivehandling
• Den er det-orientert (rettet mot et fenomen)
• Å beskrive innebærer blant annet å gjengi, gjøre greie for, definere,
eksemplifisere, dokumentere og strukturere kunnskap.
• Når man beskriver bruker man ofte presenterende, informerende setninger
som f.eks «Det er ….», «X har …», «X består av …» «Den kan …»
• Man kategoriserer og strukturerer informasjon.
• Når man beskriver, kan man ofte ha behov for bindeord som legger fakta til
fakta (og, dessuten, også , i tillegg, for eksempel ). Hvis man beskriver noe
som foregår over kort eller lengre tid (f.eks i et referat) kan man ha behov
for tidsbindere (så, deretter senere )
• Eksempler: lærebøker, leksikonartikler, referater, sammendrag
Hva sier forskningen
Kvalitetssikring av læringsutbytte i norsk
skriftlig (KAL)
• Gjorde en studie av 3300 eksamensbesvarelser i norsk fra årene 1998
– 2001
• 85 % av elevene valgte å skrive en fortellende eller en personlig
preget tekst. Selv de svakeste av disse tekstene hadde en viss struktur
og fikk formildet et innhold.
• De siste 15 % skrev mer sakpregede tekster – og her var selv de gode
tekstene «nokså dårlige»
• Innenfor de skjønnlitterærere og personlige tekstene så skrev jentene
mye bedre enn guttene.
Å reflektere
over
egne erfaringer,
tanker og
Identitets- følelser;
danning og vurdere og
selvrefleksjon, reflektere
metakommunika- over eget
sjon og egenarbeid
Skriftlig
vurdering
Konstruksjon mediering
av tekstverdener
(fantasiverdener
Å forestille
el. andre virtuelle
seg, se for
verdener, f.eks.
seg, fortelle,
teorier)
skape,
underholde
og teoretisere
Tekstene fra KAL-korpuset ligger
tilgjengelig på
http://tekstlab.uio.no/kal/sok/dok/k
al.html
Nasjonale prøver i skriving (2005)
• Prøvene avslørte at en i grunn visste lite om skriving og
skriveopplæring i skolen
• Ikke noe fortolkningsfelleskap mellom lærere – stort sprik i hvordan
tekster ble bedømt.
• Vurderingskompetanse var ofte taus kunnskap hos lærere – de var i
liten grad i stand til å gjøre rede for kriteriene de brukte for å
bedømme tekster.
• Evalueringen av disse prøvene ble oppstarten på Normprosjektet
SKRIV-prosjektet
• Ledet av Jon Smidt – ville
undersøke skriveopplæringen som
ble gitt i norske klasserom etter
Kunnskapsløftet.
• Fant ut at mye av skrivingen var
preget av korte oppgaver – og
«småskriving» som ikke ble brukt
til noe
• Skriveoppgavene ble gitt uten at
formålet ble forklart godt nok –
elvene fikk i liten grad vite hvorfor
de skulle skrive
Skrivetrekantenet utgangspunkt for meningsfulle skrivesituasjoner
«Skrivinga må opplevast som viktig og
meiningsfull her og no; skrivinga må ha
eit formål» (Skrive i alle fag side 9)
• Oppgaver i skoleskriving angir
ofte form og innhold. (skriv en
artikkel om mobbing , Skriv ei
novelle om et dyr)
• Mangel på formål skaper ofte
«tomgangsskriving» = skriving
for skrivingens skyld = skriving
uten formål
http://www.skrivesenteret.no/nyhet?a=skrivetrekanten
Fagskriving som som formål
• Kanskje kan fagskriving være med
på å skape formål – og skrivehjulet
er en modell som kan hjelpe med
å finne gode skrivesituasjoner
• Skrivingen blir del av læringen i et
fag – og ikke bare tomgangsskirving
• «Forskerspiren» i naturfag –
«Utforskeren» i samfunnsfag
innbyr til mange ulike
skrivesituasjoner
• Bordtale i mat og helse
• Sportsreferat av fotballkampen i en
gymtime
Publikum som formål
• En reell mottaker utenfor skolen
vil ofte virke motiverende og det
finnes mange muligheter for «å
åpne klasserommet»
• Skoleaviser, blogger, nettsider,
utstillinger, hefter, utveksling
med vennskapsklasser.
Bok om fugler, fuglenavn på ulike
språk – og tradisjoner knyttet til
de ulike fuglene
Storfjord språksenter
Skrivehandlinger –
ikke klart uttrykt
Skriveopplæringen er nokså
utydelig og vanskelig å få grep
om
Formål med skrivinga
manglet – dermed blir
skrivingen hengende i
løse lufta.
Tre modeller
1) Prosessorientert skriving - endring
nedenfra
• Mange reformer i skoleverket kommer som pålegg ovenfra – men
prosessorientert skriving kom fra norsklærere i praksis – og har nå fått
(delvis) plass i læreplanene.
• Fra tidlig 80-tall – inspirasjon fra USA
• Kom som en reaksjon på gammeldags og fastlåst skriveundervisning –
(der særlig de formelle sidene ved skriving ble vektlagt.) og ga
lærerne en opplevelse av at undervisningen ble mer meningsfull
• Hadde sitt utspring i teorier som vektla kreativitet og frihet. (fra 60
og 70 tallet)
forarbeid
Førsteutkast
1.responsrunde
Leserreaksjon
og omskriving
2 .responsrunde
Leserreaksjon og
omskriving
Legg vekt på
Ferdig tekst
Setninger ordvalg,
rettskriving,( evt fotnoter
og litteraturreferanser )
Legg vekt på
tanker ideer
innhold,
organisering
struktur
Andre utkast
Til hvem, hva skal de vite, hva trenger du å vite om emnet.
Innhold
Struktur
Sjanger og
Setninger
Ordvalg
Rettskriving
Tegnsetting
Ferdig tekst
To stjerner og et spørsmål til prosessorientert
skriving
 Kommentarene og veiledningen skal komme underveis i skrivingen –
ikke etter at teksten er ferdig.
En deler opp skrivingen – fokus på de store ting først – rettskriving og
tegnsetting til slutt.
? Kanskje passer denne best til nokså frie sjangere - skjønnlitterære/
reflekterende tekster(og noen tilhengere av sjangerpedagodikken mener at
den passer best for de som allerede er gode til å skrive.)
2) Sjangerskolen / Eksplisitt
sjangerundervisning
• (Skrivehandlingsskolen hadde muligens vært et mer korrekt navn slik
vi bruker begrepene her )
• Hovedtrekk (etter Frøydis Hertzberg)
• Elevene må få eksplisitt sjangerundervisning
• Undervisningen må gå på alle tekstnivåer (mikro og makro)
• All fokusering på form må være knyttet til sjangerens funksjon
•
http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/UiO_Fr%C3%B8ydis_Hertzberg__Modellering_pptx.pdf
Introduksjonsfasen
• En kan ta utgangspunkt i et formål (Du skal påvirke noen hva ville
være lurt da …)
• Elevene leser ulike tekster (modelltekster ) – ut fra disse utarbeider de
kjennetegn på teksttypen
• vurderingskriterier (jfr prinsippene i vurderings for læring)
• Viktig at dette blir en reell diskusjon – ikke bare at læreren deler ut et
ferdig skjema med kjennetegn
Felles konstruksjon
• Eksplisitt modellering
• Læreren og elever skiver ei tekst sammen «på tavla» – diskuterer og
tenker høyt underveis – bruker vurderingskriteriene, legger vekt på
funksjon.
• Hvor nær lærerteksten skal være den teksten elevene skal skrive vil
være avhengig av situasjonen / nivået på elevene, men så langt jeg
kan se så er en her mindre «redd» for avskrift enn vi normalt har
vært i norsk skole (i alle fall i innlæringen)
Selvstendig konstruksjon
• Elevene prøver å skrive selv (og får tilbakemelding ut fra kriteriene )
• Ofte brukes også andre «konkrete» hjelpemidler
•
•
•
•
•
•
lister med setningsstartere
lister med typiske fraser
lister med fagord som kan være aktuelle
hjelpelister om tema
skriverammer
modelltekster
Fasene i sjangerpedagogikken
(Frøydis Hertzberg)
• 1. Introduksjon av sjangeren (implisitt modellering )
• 2. Fokusering på sjangeren (eksplisitt modellering)
• 3. Felles utarbeiding av tekst (læreren leder elevene gjennom
skriveprosessen der og da)
• 4. Undersøkelser og materialinnsamling (om tema)
• 5. Skriving av individuelt førsteutkast
• 6. Sjangerfokusert respons fra lærer
• 7. Skriving av endelig versjon, publisering
• Filmer om å skrive sammendrag –
• http://www.skrivesenteret.no/ressurser/modellere-sammendrag-avfagtekster/
• Om sjangerpedagoikk i Rinkebyskolen
• http://www.ur.se/Tema/Genrepedagogik-i-Rinkeby
To stjerner og et spørsmål
Gjør skrivingen mer konkret – gir hjelpemidler som gjør at flere vil
mestre skriving.
 Vil være en god måte å bruke prinsippene fra vurdering for læring
(elvene får bedre medvirkning i og kjennskap til hva som skal
vurderes.)
? Kan muligens overkjøre elevene – slik at de ikke får eierskap til
teksten.
En praktisk utfordring vil være å ha nok gode eksempeltekster (og her
må nok lærerkollegier trå til med å skrive disse selv – som vil være en
god måte å arbeide med å etablere en felles forståelse for skriving )
3) Uformell skriving som redskap for læring
• Tenkeskriving – uformell skriving brukt i læringssammenheng. Teksten
er utprøvende – og kanskje ikke forståelig for andre enn skriveren
selv. En metode å få i gang språket og tankene om et emne
• Presentasjonsskriving – ment for andre
• Begge disse skrivemåtene er viktige – og det er viktig at elvene blir
klar over forskjellen mellom dem.
•
L. Hoel «Utprøvande skriving i læringsprosessen» i Å skrive i alle fag. Universitetsforlaget 2008
• Løkensgard Hoel bruker tenkeskriving systematisk - elevene får ofte
beskjed om å skrive «alt de greier» ut fra et eller annet stikkord
• Viktig å gjøre dette til en vane. Løkensgard Hoel siterer i en elev
«Dei 20 første gongane er verst»
• Bruker det som innledning til et tema eller time, avslutning på et
tema eller time, oppstart på skriveoppgaver – og som forberedelse til
muntlige aktiviteter
God skriveopplæring
Fem prinsipper
(Kringstad og Kvithyld )
1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og
bruke skriving i kunnskapstilegnelsen
• To forbedringsområder:
• Skriving må bli alle fags ansvar. Skriving blir (kanskje i større grad enn lesing)
oppfattet som norsklærerens ansvar (? )
• Skrivingen må brukes til noe (ikke bare forbli et løsrevet svar i kladdeboka,
som ofte i dag.)
• Ei utfordring: skriving tar tid – stofftrengsel vs dybdelæring.
• for å dekke alle skriveområder trenger en felles planlegging, og den enkelte
lærer trenger «ryggdekning» for sine prioriteringer (en rekker ikke å gå like
grundig gjennom hele læreboka)
The writing revolutuion
New Dorp High School
• Utgangspunkt: dårlige faglige prestasjoner
• Hva skyldtes dette : elevene greide ikke å
uttrykke den kunnskapen de sitter inne med
• Tiltak: eksplisitt undervisning i skriving i alle
fag.
• Resultat: bedring av resultatene i alle fag
• Mer om New Dorp
• Dagbladet
http://www.dagbladet.no/2012/12/03/kultur
/usa/kommentar/debatt/meninger/24654715
/
• The atlantic
• http://www.theatlantic.com/magazine/archiv
e/2012/10/the-writing-revolution/309090/
Å bygge språklige fagrom
• Alle fag har sine typiske uttrykksmåter - og det er viktig å klargjøre
disse
• Lister og rammer(på Fronter eller som veggaviser)
•
•
•
•
•
med fagbegreper
med setningsstarter
med typiske bindeord for ulike teksttyper
med typiske argumentasjonsformer
skriverammer for faget
• Å samle tekster som er skrevet tidligere i faget, og bruke disse i arbeid
med nye
2. Bruke vurdering for læring for å fremme
elevenes skriveutvikling
• Fra sluttvurdering (summativ ) til vurdering for læring (formativ)
• Elever og lærlinger lærer best når de
• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller
prestasjonen
• får råd om hvordan de kan forbedre seg
• er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og
utvikling (Fra «vurdering for læring» )
1. tese: Respons må gis underveis
• Retting av ferdig tekst har liten virkning (eller kan virke negativt inn på
motivasjonen )
• Skriving er en så kompleks aktivitet at det vil være vanskelig å
overføre respons fra en situasjon til en annen.
• Elevrespons – en ferdighet som må øves på – fordel: utvikler
metaspråk
• Lærerrespons: vil ha bedre oversikt
•
Fra «Fem teser om funksjonell respons»
2. tese: Respons må være selektiv
• Læreren bør analysere alle sider av teksten – men velge ut hva som
formidles til eleven.
• Ha særlig fokus der eleven er på «glid.»
• Hvis eleven bruker dobbelt konsonant noen steder – men ikke over alt
vil det være naturlig å ha fokus på dette.
• Eleven har et saklig artikkelspråk i noen avsnitt …
• Dette var bra, kan du gjøre mer av det
3. tese: Respons må være en dialog mellom
skriver og responsgiver
• Dialog vil være viktig i responsen – ellers så kan det fort bli at læreren
overtar teksten
• God respons vil være en form av forhandlinger mellom den som gir
respons og den som mottar. Målet er å bli enige om hvordan teksten
kan forbedres.
4. tese: Respons må motivere for revidering
av teksten
• Respons er effektiv så lenge tekst-bearbeidingen ikke oppfattes som
en straff .
• Dette er holdninger en må arbeide med – en tekst er ikke ferdig uten
bearbeiding
• Revisjonskompetanse: den evnen og viljen gode skribenter har til å
revidere tekstene sine
• Peke på gode trekk og forsterke de
5. tese: Respons må være forståelig og
læringsfremmende
• Eleven må forstå hva du mener
• Du og eleven må ha et felles metaspråk
• Kommentarer underveis i dokumentet er oftest bedre enn
kommentarer til slutt
• Viktig å tenke balanse mellom ris og ros – men de fleste tåler kritikk
så lenge den er konkret og du peker på løsninger.
3. Gjør elevene til strategiske skrivere
• Skrivestrategi: prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å
gjennomføre en skriveoppgave
• Strategiene blir altså nyttige først i det de tas i bruk i arbeid med
tekster
• En oppdeling i faser vil være nyttig
4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving
• Skriverammer er et redskap som kan brukes for å dele inn
skriveprosessen i håndterbare størrelser
• Vil sammen med modelltekster være et godt hjelpemiddel for å gjøre
skriveopplæringen mer konkret.
• Å lage skriverammer i ulike fag vil være en konkret måte å arbeide
med å bygge språklige fagrom
• Men også viktig å ha fokus på at den ferdige teksten er hovedsaken –
skriverammene bare et hjelpemiddel på veien dit
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skriverammer/
5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst
og skriving
• Å bruke tekstene som skrives, er viktig. De må ikke havne i «den store
hemmelige boken ingen vet om» (fra Jon Smidt)
• Klasseromsstudier av gode skrivelærere viser at disse bruker mye tid
på å diskutere tekster - både egenproduserte og andre typer tekster
– Hva er bra med denne teksten? Hva gjør dette til en god innlending?
Hvordan starter avsnittene i denne teksten? Hva gjør forfatteren for å
binde sammen teksten osv.
Lærinsstøttende prøver i skriving
Læringsstøttende prøver i skriving for 5. og 8. trinn
• Prøvene måler hver for seg en del av skriving som grunnleggende
ferdighet. Høsten 2014 har vi lansert to prøver på 5. trinn og
to prøver på 8. trinn. Vi vil supplere med flere prøver høsten 2015.
• Ved å gjennomføre skriveprøvene kan du som lærer få et verktøy for å
vurdere elevtekster og til å gi gode, læringsfremmende
tilbakemeldinger. I vurderingen får du detaljerte resultater for dine
elever som du kan bruke for å hjelpe dem til å bli bedre skrivere.
• Fra Udir
• Tar utgangspunkt i Skrivehjulet
og forventningsnormene (fra
Normprosjektet )
• For 5. klasse
• beskrive
• overbevise
• For 8. klasse
• overbevise
• reflektere
• Flere skrivehandlinger kommer
• Skriveprøven består av flere ulike
dokumenter. Alle disse finner du
i prøvebanken:
• Generell veiledning med
informasjon om skriveprøven
• To oppgaver til elevene på 8. trinn
med veiledning for gjennomføring
• Nivåbeskrivelser for 8. trinn
• Vurderingsveiledninger til hver
oppgave
• Skjema for registrering av
resultater (Excel-basert)
8. klasse
• Overbevise
• Oppgave:
• Skriv til rektor for å overbevise
ham eller henne om at også
skolen din skal starte et prosjekt
der elevene får utlevert egne
bærbare datamaskiner.
• Reflektere
• Oppgave:
• Skriv en tekst der du reflekterer
over hva du kan bidra med for å
redusere energiforbruket i
familien din og hvordan det vil
påvirke hverdagen din.
Lærerveiledningen
Mestringsnivåbeskrivelse
• Hva som kjennetegner tekster på
ulike nivåer ( 1 – 5)
•
•
•
•
•
•
Kommunikasjon
Innhold
Tekstoppbygging
Språkbruk
Rettskriving
Tegnsetting
• Hvordan en skal gjennomføre
prøven
• Forslag til idemyldring
• Hvilke læreplanmål som er
aktuelle
Vurderingsveiledningen til hver enkelt
oppgave
• Tar for seg de seks ulike
områdene
•
•
•
•
•
•
Kommunikasjon
Innhold
Tekstoppbygging
Språkbruk
Rettskriving
Tegnsetting
• Har kommenterte
teksteksempler på hvert enkelt
mestringsnivå
Arbeidsoppgaver
• Skrivetrekanten og skrivehjulet er to modeller som kan være til hjelp for å
lage gode og motiverende skriveoppgaver. Ta utgangspunkt i beskrivelsen
av hva det vil si «Å kunne skrive » i en fagplan , samt de to nevnte
modellene og lag skriveoppgaver. (Oppgavebanken på normprosjektets
hjemmesider vil en nyttig kilde i denne sammenhengen)
•
• Modelltekster kan være et godt arbeidsredskap i skriveopplæringen. Velg
en av skrive- oppgavene dere laget i 1), og skriv (eller finn) en eller flere
modelltekster elevene kan få utdelt sammen med oppgaven.

similar documents