Powerpoint Kirsten

Report
Intervensjonsstudier SSV
 Alle teorier om SSV sier tiltak hjelper, enten slik at
barna kan bli vesentlig bedre i forhold til vansken,
eller at de kan lære å kompensere for vansken
 Det er ingen studier som viser at et barn fungerer
dårligere språklig etter at tiltak har vært utført enn før
de startet
(Leonard 2014)
2
• Når man skal undersøke effekt av tiltak, er det viktig å
huske på at også barn med vansker utvikler seg og
har spontan fremgang
• Viktig å kunne skille mellom fremgang som skyldes
modning, og fremgang som er et resultat av
igangsatte tiltak
3
Randomised Controlled trials
– Utgjør den sterkeste formen for evidens
– Strukturert intervensjonsprogram
– Tilfeldig hvilke barn som er plassert i
intervensjonsgruppen og hvilke som er i
kontrollgruppen
– De som skal vurdere barnas fremgang, skal ikke
vite hva det ble trent på, og heller ikke hvilken
gruppe barnet var i
4
Imitasjon
• Logoped/spesialpedagog sier en frase eller setning
og barnet blir bedt om å gjenta
• For at det skal lykkes, er det nødvendig at
– Barnet blir gjort eksplisitt oppmerksom på hva det
skal trenes på
– Ytringen barnet skal gjenta må ikke overskride
barnets kapasitet
• Ofte blir det stilt spørsmål, og så skal barnet gjenta
svaret. Hånddukker brukes ofte for å gjøre det mindre
kjedelig
5
Modellering
• Barnet får høre en ytring, ofte sagt litt feil, og skal si
det som er riktig
• Ytringen kan bli sagt av en dukke, en PC eller noe
annet, og spesialpedagogen hjelper barnet å si det r
• iktige
6
Fokusert stimulering
• Barnet blir ikke bedt spesielt om å legge merke til en
bestemt konstruksjon, men bestemte konstruksjoner
blir brukt mye i tale til barnet.
• For å sjekke om barnet har tilegnet seg
konstruksjonen, kan man stille spørsmål der det
forventes at barnet bruker den aktuelle
konstruksjonen i svaret
• Denne tilnærmingen kan også brukes ved
begrepslæring
7
Utvidelse av barnets ytringer
• I lek og samtale med barnet vil den voksne utvide
barnets ytringer slik at de blir grammatisk riktige
• Kan også utvide/forandre på dem slik at de inneholder
spesielle ord eller konstruksjoner som det skal trenes
på
• Det er vanlig å bruke en kombinasjon av fokusert
stimulering og utvidelse
8
Randomiserte kontrollstudier (RTC)
• Det finnes ikke så mange publiserte studier som fyller
kriteriene for RTC
• Av studiene som finnes, varierer det hvor stor
fremgang tiltakene har gitt
• Som regel har barna som har fått spesialpedagogisk
hjelp vist vesentlig større fremgang enn de som ikke
har fått slik hjelp
9
Gjennomsnittlige endringer i z-skåre på språktester etter
6 måneder hos barn med ekspressive vansker og barn
med reseptive vansker, der halvparten i hver gruppe fikk
spesialpedagogiske tiltak. Ulike tiltak ble brukt, valgt ut fra
barnets vansker (Broomfield og Dodd 2011)
0.9
0.8
0.7
0.6
0.5
Behandling
0.4
Ikke behandling
0.3
0.2
0.1
0
Reseptive vansker Ekspressive vansker
10
• En rekke studier viser fremgang ved systematisk
jobbing med ekspressive grammatiske ferdigheter
• Tilnærminger som krever at barnet skal produsere
ytringer, ikke bare høre dem, har best effekt
• Både i forhold til grammatiske strukturer og i forhold til
begreper har det større effekt når det som skal læres
settes inn i en kontekst enn når hver struktur/begrep
læres enkeltvis
• Det er få studier som viser fremgang i grammatisk
forståelse
(Leonard 2014)
11
Begrepslæring
• Det å forstå innhold og mening i ord er avgjørende
– for å forstå
– for å formidle egne tanker og meninger
– for å huske/lære nye ord
Hva er et begrep?
• Definisjon av begrep:
– En mental forestilling eller en idé om noe
– En enhet man kan tenke noe om
– Begripe = forstå
Uttrykk – betydning – referanse
• Uttrykk: Det man hører eller ser. Lydkjede i talespråk,
bokstavrekke i skriftspråk, kombinasjon av gester i
tegnspråk, symbol(er) i ulike ASK-verktøy osv
• Betydning: Det vi forstår gjennom å høre/se det
språklige uttrykket
• Referanse: Det vi snakker om når vi bruker et ord, det
som ordet setter språklig navn på og viser til i
omverdenen utenfor språket
14
FORM
Fonologi
Morfologi
Syntaks
INNHOLD
Semantikk
BRUK
Pragmatikk
(Bloom & Lahey 1978)
15
Ordets form
•
•
•
•
•
•
Hvilken ordklasse tilhører ordet?
Hvordan bøyes ordet?
Hvordan kan ordet brukes i en setning (rent formelt)?
Hvordan uttales ordet?
Lyder og stavelser i ordet?
Hvordan staves ordet? Uregelmessig?
Begrepets innhold
• Forkunnskaper
– Hva forbinder du med dette begrepet?
– Hva mener du det betyr?
• Utvidelse av elevens kunnskaper
– Ulike betydninger begrepet kan ha
– Forklaring av tema knyttet til begrepet
Bruk av begrepet
• Konnotasjoner
– Hvilke følelser skaper begrepet?
• I hvilke sammenhenger/situasjoner passer det å
bruke begrepet?
• Kan det være vanskelig for noen å forstå?
• Kan noen bli fornærmet/ta seg nær av at begrepet blir
brukt?
Betydningsrelasjoner
•
•
•
•
•
Synonymi
Antonymi
Homonymi
Polysemi
Hypero-/hyponymi
19
Synonymi
To eller flere uttrykk har samme betydning
Eksempler
PC – datamaskin
skjønne – forstå
løpe – springe
sukkertøy – drops
20
Antonymi
• To forskjellige uttrykk har motsatt betydning innenfor
samme semantiske dimensjon
• Eksempler
stor – liten
mørk – lys
aktiv – passiv
død – levende
• Absolutte vs relative egenskaper
21
Homonymi
• To eller flere betydninger har ett og samme uttrykk
Eksempler
Tre
•
•
•
•
tall
stor vekst med stamme og grener og/eller blader
tråkke, gå
stikke tråd inn i nåløye
Lønn
• En type tre
• Gasje/betaling/annen påskjønnelse
Kar
• beholder
• mann
22
Homonymi, forts.
• Homofoni – homonymi bare på lydplanet, ikke i skrift
Eksempel
vært – verdt – vert – hvert
• Homografi – homonymi bare i skrift, ikke i tale
Eksempel
<kost>
Vi har kost oss i hele dag
Månedsleien inkluderer kost og losji
Du skal få kost og brett så du kan feie gulvet
23
Hyponymi
• Referansen til et ord inngår i referansen til et annet
ord
24
hund
setter
engelsk irsk
setter
setter
puddel
Gordon
setter
kongepuddel
dvergpuddel
mellompuddel
25
toy puddel
Grammatikk
• Mange barn med spesialpedagogiske behov har
spesielle vansker med grammatikken i språket
• De kan ha vansker med dette også på sitt eget
morsmål
• De har behov for at det jobbes målrettet og strukturert
med grammatikk
26
Grammatikk, forts
Arbeid med grammatikk må inneholde
• Morfologi – bøying av substantiv, verb og adjektiv,
utstrakt bruk av innfyllingsoppgaver og
tekstproduksjon der dette er i fokus
• Syntaks – produksjon av ulike setningstyper, bruk av
setningspuslespill og produksjon av ulike typer tekster
(fortellende tekst, samtale osv)
• Der det er mulig bør arbeidet knyttes opp mot
lignende konstruksjoner på morsmålet
27
Ny bok om grammatikk
• Marianne Lind og Kristian Emil Kristoffersen. 2014.
Når språket svikter. Grammatikk i et klinisk perspektiv.
Oslo: Novus forlag
• Oppgaver til Når språket svikter
• http://www.hf.uio.no/iln/tjenester/kunnskap/sprak/spra
kvansker/data/Oppgaver%20til%20N%C3%A5r%20s
pr%C3%A5ket%20svikter%20(2014)/
28
Noen nyttige app’er (eksempler)
• Uttale: Speech Articulation
• Språk/begreper: My Playhome
• Skriving: Skoleskrift, Les HD, Ordlek XL, Into Words,
Book Creator
• Tankekart: iThoughts, Inspiration
• Tegneserie/film: Strip Design, Puppet Pals,
Toontastic, iMovie
30

similar documents