PP-presentasjon om tekstbinding

Report
Samanheng i tekst
med fokus på elevtekster
Kva ser du her?
Det etymologiske opphavet til ordet tekst er det
latinske textus, som betyr ”sammenføyning,
vev”. En tekst er altså språklige ytringer –
skriftlige eller muntlige – som er vevet
sammen til en helhet, og som har en indre
sammenheng, en tekstur. Når vi ser på et
vevteppe, ser vi ikke tråder og renning, men et
helhetlig bilde. Når vi leser en tekst, opplever
vi ikke ord og setninger ,men mening”
Men akkurat slik et vevteppe er bundet
sammen av tråder og renning, er tekster
bundet sammen av forbindelser mellom ord
og setninger. Språket i en tekst er formet slik
at kommunikasjonsdeltakerne skal kunne
oppfatte sammenhengene, overgangene og
bruddene i teksten. Den sammenhengen som
gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i
forhold til hverandre og til teksten som helhet,
kalles koherens.” (Svennevig 2001)
Inferenser – om å skape sammenheng (eller
”lese mellom linjene”)
• ”Det er leseren som langt på veg skaper teksten som
helhet. Gjennom vår erfaring med tekster har vi lært
oss til å tolke dem som noe mer enn summen av alle
setningene. Vi skaper selv mening og sammenheng.
Og slik må det være; tekster som sier alt, vil bli
uutholdelige. Slike slutninger, eller mellom-linjenelesinger, kaller vi inferenser.”
(Skjelbred 2006:39)
Omgrepa koherens, kohesjon og tekstband
• ”Den underliggende semantiske (betydningsmessige)
sammenhengen i en tekst omtaler vi som tekstens
koherens.
• Når denne sammenhengen kommer språklig til
uttrykk snakker vi om kohesjon,
• og de språklige hjelpemidlene vi bruker for å etablere
denne sammenhengen, kaller vi forbindere eller
tekstband”
Skjelbred: Elevens tekst 2006:122
Samanheng på to nivå
1. Makronivå
2. Mikronivå
Makronivå
”Beskriver vi større deler av teksten, og ser på den
overordnede strukturen, behandler vi tekstens
makronivå.”
Skjelbred: 2006:122
Mikronivå
• ”Ser vi på sammenhenger mellom setninger
og setningsdeler, beveger vi oss på tekstens
mikronivå, og vi snakker om tekstens
mikrostruktur”
• Skjelbred: 2006:122
Makrostruktur: Samanheng mellom større
tekstdelar
• Skjelbred skil mellom tre ulike fenomen på
makronivå:
1. Avsnittsinndeling
2. Tekstordnarar
3. Temaprogresjon - tema/rema
Avsnitt - eit tekstuelt skilleteikn?
• Siv Strömquist ser på avsnittet som et tekstuelt
skilletegn. Hun beskriver avsnittet som:
• både en kommunikativ enhet, som gjør teksten mer
leservennlig
• og en kognitiv enhet, som hjelper skriveren til å
ordne tankene sine.
• Avsnittsinndelinga er altså en hjelp både for den
som skal skrive, og den som skal lese teksten.
(Frå Skjelbred 2006: 123)
Meir om avsnitt
• Strömquist konkluderer med at avsnittsmarkering er
et spørsmål om:
1. kognitiv utvikling
2. og tilegning gjennom skrivemønster i de
tekstene de leser.
• Hun mener dessuten at arbeidet med
avsnittsavdeling har for liten plass i dagens
skriveopplæring.
Døme på avsnitt og hybridavsnitt
I sakprosatekster kan avsnittsinndelingen hjelpe eleven til å få bedre
oversnitt over teksten sin. Eleven vil lettere se at f.eks hver episode som er
nevnt er lite utbygd ol. når teksten er ordna i avsnitt (som da automatisk
vil bli svært korte).
Hybridavsnitt (halvavsnitt) som svært mange elever bruker, er et annet
problem.Hybridavsnitt er et eksempel på for mye inndeling av tekst. Her
begynner ny setning på ny linje, for å markere en mellomting mellom
avsnitt og bare punktum.
Denne setningen her kan tjene som eksempel på fenomenet.
Trolig er spørsmålet om avsnittsinndeling et godt spørsmål å stille til
elever relativt seint i skriveprosessen, og sjølvsagt må et slikt spørsmål
avpasses etter elevens modenhet og skriveevne.
Oppsummering
Avsnittsinndeling
gjev eit visuelt uttrykk for strukturen i teksten og synleggjer for lesaren (og skrivaren) kva deler av teksten som
høyrer saman
kan hjelpe eleven til å få betre oversikt over
teksten sin
kan hjelpe lesaren til lettare å forstå teksten
Tekstordnarar
”Når vi skriver, kan vi hjelpe leseren med å få tak i
tekstens makrostruktur ved å benytte oss av
tekstordnere eller pekere. Dette er tekstelementer
som synliggjør eller kommenterer hvordan teksten er
strukturert” (Skjelbred 2006:124)
Døme på tekstordnarar:
” For det fyrste”, ”Vi skal først sjå på” ”Eg vil
understreke at”, ”Til no har vi sett at”, Vidare kan
ein”, ”På den eine sida”, ”For å oppsummere”
Fleire metaspråklege tekstordnarar eller peikarar:
Rekne opp:
Primært vil vi …. Sekundært vil vi…
Leggje vekt på/utdjupe:
Det viktigaste er at… Med andre ord… Eg vil understreke at…
Skue tilbake:
Som tidlegare nemnt… Vi har til no sett…
Skue framover:
Vidare kan ein… Vi skal etter kvart sjå nærare på…
Alternativ: På den eine sida… På den andre sida…
Nokon meiner at… Andre seier…
Summere opp:
Kort sagt så… For å oppsummere…
Tema/rema
• ”Progresjonen mellom tema og rema, eller mellom
kjent og ny informasjon, hjelper oss til å skape
sammenheng i tekst og gjør dermed teksten lettere
å lese”
Skjelbred: Elevens tekst 2006:126
To former for temaprogresjon
(informasjonsutvikling)
Kjartan Fløgstad er forfatter,
født 1944 i Sauda. Han
studerte arkitektur ved
Norges Tekniske Høgskole
og litteratur og
språkvitenskap ved
Universitetet i Bergen. Han
var industriarbeider i
hjembyen i en periode og
[han] ble så ”greaser” på et
norsk lasteskip i
internasjonal skipsfart.
Det var en gang tre bukker som
skulle gå til seters og gjøre
seg fete. På veien var det en
bro over en foss og under
broa bodde et stort, fælt
troll som hadde øyne så
store som tinntallerkener og
nese så lang som et
riveskaft.
To former for temaprogresjon
• Temagjentaking
A–B
A–C
A–D
A–E
• Temautvikling
A–B
B–C
C–D
D–E
Mikrostruktur: Samanheng mellom setningar og
setningsdelar
• Skjelbred skil mellom to ulike fenomen på
mikronivå:
1. Referansebinding (referansekopling)
2. Setningsbinding (setningskopling)
Referansebinding/referansekopling kan vere:
Grammatisk referansekopling
består i at grammatiske
fenomen lagar koplingane
Leksikalsk referansekopling
bygger på ulike former for semantisk
identitet/slektskap mellom
elementa som blir samanbundne
pronomen:
Det var ein gong ein konge som hadde
ei dotter. Ho var så vrang at….
Gjentaking av same ord:
Eg har ein bror som heiter Roy. Roy er ofte i
godt humør.
Semantisk samanheng:
Ho steig ut av bilen. Så smelte ho døra i.
substantiv i bunden form:
Det var ein gong ein konge som hadde
ei dotter. Dottera var så vrang at….
synonymi:
Han slukka alle lampene om kvelden. Berre
lykta i gangen fekk brenne.
antonymi:
Ho kunne vere rask som ein røyskatt . Han
var sein som ei snegle.
Adverb
Då dei endeleg kom fram til hytta, fann dei
han ikkje der heller.
hyponymi:
Han hadde heile boden full av verktøy, men
berre hammaren blei stolen.
Setningsbinding /setningskopling er:
Samanheng eller band mellom heile setningar ved hjelp av
ulike setningsforbindarar
Konjunksjoner
Kongsdattera var vrang, og ho kunne ikkje
komme overens med nokon. Barna ville gjerne
leike med henne, men ho ville ikkje leike med
nokon.
Adverb
Derfor satt ho mest aleine og sturte.
Subjunksjoner
Dersom nokon nærma seg, sette ho i å skrike.
Setningsbinding /setningskopling (frå Grammatikken i bruk):
Forbindertype innenfor ulike
grammatiske kategorier
Eksempler
Additive forbindere:
og, samt
også, videre, dessuten, forresten
til og med, på samme måte som, for eksempel
(Å knytte fakta til fakta)
Konjunksjoner:
Adverb:
Adverbiale uttrykk:
Adversative forbindere: Konjunksjoner:
(Å uttrykke motsetnader)
Subjunksjoner:
Adverb:
Adverbiale uttrykk:
men
enda, selv om
derimot, likevel, imidlertid, istedenfor,
til tross for, trass i, tvert imot
Alternative forbindere: Konjunksjoner:
(Å uttrykke alternativ)
Adverb:
eller, enten – eller
alternativt
Temporale forbindere: Subjunksjoner:
(Å organisere teksten etter tid) Adverb:
Adverbiale uttrykk:
mens, innen, siden
så, deretter, etterpå, endelig, da, når, senere,
tidligere, samtidig
etter en stund, på den tid, ut i de små timer
Konjunksjoner:
Subjunksjoner:
Adverb:
Adverbiale uttrykk:
for, så,
fordi, da, slik at, hvis
derfor, altså, dermed, således
på grunn av, følgen av, årsaken til, av den grunn
Kausale forbindere:
(Årsak- verknadsrelasjonar)
Setningsbinding /setningskopling:
Kva type setningsbinding finn de i denne elevteksten?
jeg var ute i sklia da jeg var i ute så skule jeg skli så kom det en gutt
bak meg og så dytta han meg og så han fir kantet kanon fis og så sa
jeg raspet tå negler i brun saus så dytta jeg han og så sa han inn
tørket bavian så sa jeg opphengt klesskap så sa han vrengte høwel
bengk så sa jeg vrengte banan skalk så sa jeg din fordømte botet
skalk så sa jeg din forbannade kålhodet
(gutt i 2. klasse i Barn skriver i Grammatikken i bruk)
Setningsbinding /setningskopling:
Temporale og additive forbindarar :
jeg var ute i sklia da jeg var i ute så skule jeg skli så kom det en gutt
bak meg og så dytta han meg og så han fir kantet kanon fis og så sa
jeg raspet tå negler i brun saus så dytta jeg han og så sa han inn
tørket bavian så sa jeg opphengt klesskap så sa han vrengte høwel
bengk så sa jeg vrengte banan skalk så sa jeg din fordømte botet
skalk så sa jeg din forbannade kålhodet
(gutt i 2. klasse i Barn skriver i Grammatikken i bruk)
Kva type setningsbinding finn de i denne
lærebokteksten?
Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige
bønder stemmerett. De fleste nordmenn med
stemmerett var bønder. Likevel hadde de ingen
innflytelse på styret av staten. Ingen bønder satt i
regjeringen eller i domstolene, og på Stortinget holdt de
seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av? Ettersom Norge
ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn med høy
utdanning fra universitetet eller krigsskolen til
regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester,
sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så
sakte at de folkevalgte bare trengte å møte noen få
måneder hvert tredje år på Stortinget i Kristiania […].
Derfor dominerte embetsmennene lenge styret av Norge.
(Sveen/Aarstad (1997) i Otnes m.fl 2007:125)
Kausale, adversative og additive
forbindarar
Grunnloven var radikal for sin tid fordi den gav mannlige
bønder stemmerett. De fleste nordmenn med stemmerett var
bønder. Likevel hadde de ingen innflytelse på styret av staten.
Ingen bønder satt i regjeringen eller i domstolene, og på
Stortinget holdt de seg lenge i bakgrunnen. Hva kom det av?
Ettersom Norge ikke hadde adel, utnevnte kongen bare menn
med høy utdanning fra universitetet eller krigsskolen til
regjeringen, til høyesterett og til stillingene som prester,
sorenskrivere og amtmenn […] Samfunnet endret seg så sakte
at de folkevalgte bare trengte å møte noen få måneder hvert
tredje år på Stortinget i Kristiania […]. Derfor dominerte
embetsmennene lenge styret av Norge. (Sveen/Aarstad (1997)
i Otnes m.fl 2007:125)
Skjematisk oversikt
Å analysere sammenheng i elevtekst
• Har teksten en ”rød tråd”?
• Hvordan fungerer (evt) avsnittsinndelingen?
• Er det tekstordnere i teksten – og hvordan fungerer
de?
• Hvilke tekstbånd (referanse- og setningskopling)
dominerer i teksten – og hvordan fungerer de?
Litteratur
Askeland m.fl. Tekst i tale og skrift.
Otnes m.fl. Grammatikken i bruk.
Skjelbred, Dagrun. Elevens tekst.
Svennevig, Jan. Språklig samhandling.

similar documents