Foiler

Report
Aggression Replacement Training
og
mennesker med utviklingshemming
Asbjørg Berget
Knut Gundersen
Sinnekontroll
10 ukers grunnleggende program
Time 1
Innledning
Time 2
Ytre og indre triggere
Time 3 Signaler
Time 4
Dempere
Time 5
Mine egne dempere
Time 6
Konsekvenser
Time 7 Hvordan havner jeg i konflikt situasjoner?
Time 8
Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
Time 9
Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
Time 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon
Trening
Moralsk resonnering
Tankekomponenten i ART
 Dilemmadiskusjoner der deltakerne blir
presentert for et moralsk dilemma som drøftes

◦ Skal jeg ta hensyn til meg selv, kameraten, andre?
◦ Bygger på moraske stadier som reflekterer gradvis
større grad av empati.
◦ Identifiserer typiske tankefeil, eks.
 bagatellisering
 forutsette det verste
 skylde på andre
Forskning

Lite forskning på ART med
utviklingshemming
◦ Spesifikke grupper med ART på
videreutdanningen. Positive erfaringer, men
kartleggingen ikke relevant for gruppa
◦ Masteroppgave Asbjørg Berget
 Signifikant positive resultater på mål for sosial
kompetanse og reduksjon på problematferd, men
for liten gruppe til å trekke sikre resultater
◦ Doktorgrad Børge Strømgren
Gruppen ”personer med utviklingshemming”
er ingen ensartet gruppe, men en gruppe
mennesker som kanskje kan sies å være mer
forskjellig enn folk flest (Melgård, 2000).
Et eksempel
Sinneskala
Brennende sint
Hvilke situasjon er jeg i når jeg er:
________________________
Jeg er rasende i denne
situasjonen
Kokende sint
________________________
Jeg er provosert i denne
situasjonen
Varm
________________________
Jeg er ganske irritert
Lunken
________________________
Denne situasjonen irriterer
meg
Kald
Denne situasjonen påvirker
meg ikke i det hele tatt
Rogaland Høgskole
117
________________________
Rogaland Høgskole
122
Sosial kompetanse
Personer viser sosial kompetanse når;
 de i gitte situasjoner, med stor
sannsynlighet, oppnår egne og felles mål
på måter som ivaretar egne og
samhandlingspartnernes grunnleggende
rettigheter
 samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte
kulturbestemte regler og implisitte normer
for oppførsel, som i sin tur
 fører til positivt omdømme fra andre.
Gundersen & moynahan, 2003
Asbjørg Berget
Sosial inkompetanse
En uoverensstemmelse mellom en persons
evne til å takle en gitt sosial situasjon og de
kravene som stilles til situasjonen.
 Nær sammenheng mellom uønsket
aggressiv atferd og mangelfull sosial
kompetanse.
 Endringer i forsterkningsbetingelser er i seg
selv ofte ikke nok, alternative ferdigheter
må læres.

Asbjørg Berget
Ulike måter for å håndtere problematferd
Reaktive strategier
 Strategier beregnet på å håndtere den utfordrende atferden i
det øyeblikk den forekommer
 Målet er å raskt bringe episoden under kontroll med minst
mulig risiko
Proaktive strategier
 Er beregnet på å produsere varige endringer i atferd over tid
- Økologiske endringer for å oppnå en bedre tilpasning
mellom eleven og dens omgivelser ved å modifisere
omgivelsene.
- Systematisk opplæring beregnet på å gi individet økte
ferdigheter slik at vedkommende blir bedre i stand til å
mestre omgivelsene.
Asbjørg Berget
Frustrasjon - Sinne
Frustrasjon: blokkering av mål
 Provokasjon: devurdering av seg selv

Gir opp / ensomhet
Reaktivt sinne
Instrumentell
Linus i svingen
S
O
S
I
A
L
E
F
E
R
D
I
G
H
E
T
E
R
1. Å lytte til det som blir sagt
2. Be om hjelp
3. Si takk
4. Å organisere materiell
5. Følge instrukser
6. Fullføre oppgaver
7. Delta/bidra i diskusjoner
8. Tilby å hjelpe voksne
9. Stille spørsmål
10. Ignorere forstyrrelser
11. Rette opp feil
12. Bestemme seg for å gjøre noe.
13. Sette seg et mål
14. Presentere seg selv
15. Starte en samtale
16. Avslutte en samtale
17. Å bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang
18. Leke en lek med regler
19. Be om en tjeneste
20. Tilby seg å hjelpe en venn/skolekamerat
21. Gi et kompliment
22. Ta i mot et kompliment
23. Foreslå en aktivitet
24. Å dele med andre
25. Å be om unnskyldning
26. Kjenne egne følelser
27. Uttrykke egne følelser
28. Kjenne igjen andres følelser
29. Vise forståelse for andres følelser
30. Vise bekymring for andre
31. Mestre eget sinne
32. Mestre andres sinne
33. Uttrykke at en liker noen
34. Mestre egen frykt
35. Belønne seg selv
36. Bruke selvkontroll
37. Be om tillatelse
38. Å takle erting
39. Unngå trøbbel
40. Holde seg unna slagsmål
41. Problemløsning
42. Akseptere konsekvenser av egne feil
43. Håndtere en anklage
44. Å forhandle
45. Takle det å kjede seg
46. Bestemme hva som forårsaket et problem
47. Fremføre en klage
48. Svare på en klage
49. Takle et tap/nederlag
50. Vise sportsånd
51. Takle å bli holdt utenfor
52. Takle det å bli flau
53. Takle det å mislykkes
54. Godta et nei
55. Å si nei
56. Å slappe av/roe seg ned når man er stressa
57. Håndtere gruppepress
58. Å ha lyst på noe som tilhører andre
59. Ta en avgjørelse
60. Å være ærlig
Implementering

8 dagers trenerkurs
Veiledning1: Kartlegging
 Veiledning 2: Program
 Veiledning 3: Generalisering
 Veiledning 4: Sinnekontrolltrening
 Veiledning 5: Moralsk resonneringstrening
 Evaluering

ART og mennesker med
utviklingshemming – hvordan?
Hva er målet?
 Gruppesammensetning
 ART – rom med visuelle hjelpemidler
 Frivillig og morsomt
 Rollespill og aktiv deltagelse
 Mange repetisjoner
 Positiv forsterkning

Tilpasninger for målgruppen:
Utvelgelse av ferdigheter
 Forenkling av tema
 Visualisering / konkretisering
 Tettere oppfølging fra
nærpersoner
 God plan for generalisering

Hva skal vi trene?
Situasjon:
Alternativ ferdighet:
Per går tur forbi en nabo som
1. Starte en samtale
raker plenen. Per roper ukvemsord
2. Bli med i en aktivitet som er i gang
til naboen.
Per pakker skruer på dagsenteret.
Per mister posen så skruene faller
ut. Knut kjefter på personalet og
forlater bordet.
1. Be om hjelp
2. Rette opp feil
Per skal klippe plenen, men får ikke 1. Be om hjelp
start på plenklipperen. Velter
2. Bruke selvkontroll
plenklipperen og går inn.
To personal snakker sammen, de
ser ikke Per Per kaller opp
personalet.
1. Starte en samtale
Per skal se på TvV Blar raskt
igjennom kanalene før han hiver
fjernkontrollen i gulvet og går.
1. Be om hjelp
2. Bli med i en aktivitet som er i gang.
2. Bruke selvkontroll
Hva skal vi trene?
Situasjon:
Alternativ ferdighet:
Nicolai spiller billedlotto med to
1. Takle et tap / nederlag
klassekamerater. En medelev
2. Foreslå en aktivitet
vinner. Nicolai hiver brettet sitt og
går.
Tre gutter bygger togbane på SFO.
Nicolai tar alle togene.
1. Bli med i en aktivitet som er i gang
To gutter leker på SFO. Nicolai
hiver lekedyr på dem.
1. Foreslå en aktivitet
Nicolai leker med venner på SFO.
Nicolai får presentert regler for
leken fra den andre. Nicolai går.
1. Leke en lek med regler
Nicolai blir bedt om å pakke
sammen det han holder på med
for å gjøre en ny aktivitet. Nicolai
blir sint hiver tingene sine rundt
seg.
1. Å godta et nei
2. Dele med andre
2. Bli med i en aktivitet som er i gang
2. Å godta et nei
2. Følge instrukser
Eksempel på program:
Uke:
Mandag
Onsdag
Fredag
”Å be om hjelp”
(Sosial ferdighetstrening)
Forskjellen på sinne og aggresjon,
sinnekontroll sirkelen
(Sinnekontroll)
Hjelpsomhet
(Moralsk resonnering)
”Å tilby hjelp”
(Sosial ferdighetstrening)
”Å starte en samtale”
(Sosial ferdighetstrening)
”Å be om lov”
(Sosial ferdighetstrening)
Ӂ bli med i en aktivitet som er i
gang”
(Sosial ferdighetstrening)
Ytre sinneutløsere
(Sinnekontroll)
Indre sinneutløsere
(Sinnekontroll)
Sinnesignaler
(Sinnekontroll)
Sinnedempere
(Sinnekontroll)
Hjelpsomhet
7
”Å fullføre en oppgave”
(Sosial ferdighetstrening)
”Å takle det å mislykkes”
(Sosial ferdighetstrening)
Mine egne dempere
(Sinnekontroll)
”Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner?”
(Sinnekontroll)
Respekt
(Moralsk resonnering)
Ansvarsbevissthet
(Moralsk resonnering)
8
”Å ha lyst på noe som tilhører andre”
(Sosial ferdighetstrening)
Konsekvenser
(Sinnekontroll)
Selvtillit
(Moralsk resonnering)
9
”Å fremføre en klage”
(Sosial ferdighetstrening)
Valg av andre løsninger enn aggresjon.
(Sinnekontroll)
Ærlighet
(Moralsk resonnering)
10
”Å forhandle”
(Sosial ferdighetstrening)
Valg av andre løsninger enn aggresjon.
(Sinnekontroll)
Valg av andre løsninger enn aggresjon.
(Sinnekontroll)
1
2
3
4
5
6
(Moralsk resonnering)
Mot
(Moralsk resonnering)
Tålmodighet
(Moralsk resonnering)
Samarbeid
(Moralsk resonnering)
Sosial ferdighetstrening:
Tar utgangspunkt i ferdigheter personen
ofte vil ha bruk for.
 Trener ferdighetene som beskrevet i
opprinnelig program.
 Tempo
 Tilrettelegging av materiell

Sinnekontrolltrening:
Som i opprinnelig program
 Fokus på kjente situasjoner
 Bruker de samme ferdighetene som er
trent i sosial ferdighetstrening
 Trener flere timer

Moralsk resonneringstrening:
Tar utgangspunkt i de samme situasjonene.
 Ser på situasjonene fra ulike personers
perspektiv.
- Hvordan er det for meg?
- Hvordan er det for den/de andre?
 Bruker rollespill/trippeldance
 Lager dilemma som føljetong

“Nettverksferdighetstrening”
Forutsetning: Ethvert problem er et problem for minst 2
parter og alle må gjøre noe for å løse problemet.
 1 Velg et problemområde

◦ Ikke start med det mest alvorlige problemet
◦ Eksempel: Problemer når en skal vekkes

2. Rollespill til uønsket samhandling oppstår.
◦ Spørsmål: Hvilke intensjoner har de 2 personer?
◦ Eksempel: Gutten var sint og moren ble også sint

3. Brainstorming
◦ Hva kunne de ha gjort annerledes? Hvordan kan du få samme
resultat, men uten negative konsekvenser?
◦ Teknikk “moynahans fjernkontroll”
◦ Alternative “script” for begge personer.
◦ Eksempel Mor: “Du må stå opp” Sønn: “Gi meg 5 minutter”
Give me five minutes” Mor: “ok”
SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord
21

Øving på alternative
samhandlingsmønstre
◦ “Trippeldans”
 1. Step: Trenere framfører
 2. Step: Trener spiller sønnens rolle; alle øver på
morens rolle..
 3. Step: En av trenerne spiller morens rolle og alle
deltakere spiller sønnens rolle etter tur.
 Evt. Feilkorrigeringstrening
SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord
22
Generalisering i ART

Strukturen i ART – programmet inneholder viktige elementer for å
fremme generalisering:
- Hjemmeoppgavene har som funksjon å få
elevene til å utøve ferdighetene de har trent på i ART som en
trinnvis tilnærming fra treningsrommet, gjennom mange ledd før
atferden etter hvert tas i bruk under naturlige betingelser i
det naturlige miljø (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998).
Hvordan?

God informasjon

Fungere som overføringscoach
◦ Være modell
◦ Tilrettelegge for situasjoner der en bruker sosiale ferdigheter
◦ Formidle forsterkere på gode ferdigheter

Mange repetisjoner

Det handler om å trene ART utenfor ART-rommet.
En planlagt vei til generalisering:
1. Trene nye ferdigheter med kjente personer i
kjente omgivelser med avtale.
2. Trene ferdigheten sammen med kjente
personer i kjente omgivelser uten avtale.
3. Trene nye ferdigheter med ukjente personer i
kjente omgivelser med avtale.
4. Trene nye ferdigheter med ukjente personer i
ukjente omgivelser med avtale.
5. Tren nye ferdigheter med ukjente personer i
ukjente omgivelser uten avtale
Vedlikehold/opprettholdelse

Boostersessions
- tegnøkonomi
- TRISK
Erfaringer





ART blir godt mottatt både hos
tjenestemottagere og tjenesteytere
Tjenesteyterne får økt fokus på opplæring og
sosial kompetanse blir satt på ”ukeplanen”
Kompetansen opprettholdes og nye ART-grupper
startes opp.
Tjenestemottagerne lærer mye samtidig som
tjenesteyterne oppdager nye treningsområder
Ingen ART-grupper avsluttet som følge av
manglende ”prerekvisitter” for trening
Referanser











Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression replacement training a
comprehensive intervention for aggressive youth. (Rev. ed ed.) Champaign, Ill: Research
Press.
Gundersen, K & Berget, A. (2007). ART - en spennende nyvinning for etablering av sosial
kompetanse. www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=0.15018&session_id=0
Gundersen, K. & moynahan, l. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk
Forlag AS
Gundersen, K., & Svartdal, F. (2005). Evaluation of a Norwegian Post-Graduate Training Program
for the Implementation of Aggression Replacement Training. Psychology, Crime and Law.
Gundersen, K., & Svartdal, F. (2006). Aggression Replacement Training in Norway: Outcome
evaluation of 11 Norwegian student projects. Scandinavian Journal of Educational Research,
50, 63-81.
Melgård, T. (2000). Utviklingshemming. I J. Eknes (Red.), Utviklingshemming og psykisk helse
(11-32): Universitetsforlaget.
Nugent, W. R., Bruley, C., & Winimaki, L. (1999). The effects of aggression replacement traning
on male and female antisocial behavior. Research on Social Work Practice, 9 nr 4, 466-482.
Strømgren, B. (2007). Aggression Replacement Training and Autism Spectrum Disorders. Faculty
of Life and Health Scienses of the University of Ulster.
http://art.diakonhjemmeths.no/
www.forebygging.no
www.mamut.net/trisk

similar documents