Barn med Down syndrom

Report
Barn med Down syndrom
- språk og lesing
Kari-Anne B. Næss,
Institutt for spesialpedagogikk,
Universitetet i Oslo
Program
 Down syndrom
 Bakgrunnskunnskap
 Risikofaktorer i forhold til språkutvikling
 Vanlig språkprofil
 Minne og språkutvikling
 Prediktorer for språkutvikling
 Tilrettelegging
Din egen førforståelse
Hvem har Down
syndrom?
Hvilke holdninger har vi
til mennesker med Down
syndrom?
Hvordan er det å ha
Down syndrom?
Hvilke tiltak iverksettes
for mennesker med Down
syndrom?
Barn med Down syndrom –
bakgrunnsinformasjon
 Hyppigste årsaken til mental retardasjon
 1/800 levendefødte
 Fødes ca 70 i Norge hvert år (i Danmark 29 i 2008)
 Opptrer ofte i forholdet 60 menn/40 kvinner
 Ca 1/3 personene med denne diagnosen har moderat til alvorlig
utviklingshemning
 De fleste har altså lett til moderat utviklingshemning (IQ: 35-69).
Grad av utviklingshemning
(ICD-10)
Grad av utviklingshemning
IQ-nivå
Lett (mild)
50-69
Moderat
35-49
Alvorlig
20-34
Dyp
Under 20
Undergrupper av Down syndrom
 Standard trisomy
 3 kromosom 21 isteden for 2 i alle kroppens celler, totalt 47 i steden for 46.
 95% av tilfellene.
 Translocations
 Det ekstra kromosomet er lokalisert på et annet kromosom, vanligvis kromosom 13 eller 15.
Totalt 46.
 4% av tilfellene.
 Mosaikk
 Noen celler har 46 kromosomer og noen celler har 47.
 1% av tilfellene.
Barn med Down syndrom har høy risiko for å
utvikle språk og talevansker
 Gjentagende ”otitis media with effusion” (OME) som kan resultere i varierende
hørselstap (Roberts et al 2007, Roberts & Medley 1995, Kile & Beauchine
1991).
 Ulike forhold knyttet til munn og gane (Bhagyalakshmi et al 2007, Roberts et al
2007, Alcock 2006, De Moura CP et al 2005, Kumin et al.1996, Borea et al.
1990, Stray-Gunderson 1986).
 Kognitiv utvikling (Chapman 1995, Fowler 1990, Smith & von Tetzhner 1986,
Blager 1980) inkludert svakt auditivt korttidsminne (Laws 2003, 2002, 1998;
Jarrold et al 2000, Chapman 1995, Fowler 1995, Kay-Raining Bird & Chapman
1994, Hulme & Mackenzie 1992).
KOSAR (Henning Karlstad)
YTRE VERDEN
KROPP
RYTME
ORD
ARTIKULASJON
STEMME
INDRE VERDEN
Sosial-kommunikativ utvikling hos barn
med Down syndrom
 Barn med Down syndrom viser forsinkelser i utviklingen av øyekontakt og
dyadisk interaksjon med mødrene er lite koordinert. Dette spriket forsvinner i
andre halvdel av første leveår, men da har de desto mindre interesse for
objekter og lek.
 Vanskene viser seg spesielt i lek og intensjonell kommunikasjon.
 Studier viser at barn med Down syndrom viser mer sosial interaksjons atferd men mindre objektatferd, de fokuserer mer på mennesker og mindre på
objekter.
Review av tidligere undersøkesler:
- En meta-analyse
 Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene I
reseptivt vokabular (g = - 0.22)
 Signifikante forskjeller mellom gruppene, I favør de
typisk utviklede barna, i ekspressivt vokabular (g = 0.51), reseptiv grammatikk (g = - 1.03) og auditivt
korttidsminne (g = - 0.96).
Få longitudinelle studier
Ingen eller svært lite
utvikling i auditivt
korttidsminne og nonord repetisjon
Utvikling i non-verbal
mental ferdighet,
reseptivt vokabular og
grammatikkforståelse
(Laws & Gunn, 2004)
Non-ord – en prediktor for
vokabularutvikling?
Non-word oppgaver
tapper en basic
mekanisme som er
involvert i barnas
ordlæring
(e.g., Gatherole, 2006; Gathercole
& Baddeley, 1989; Gathercole,
Hitch, Service, & Martin, 1997)
Vokabularstørrelsen
medierer betydningen
av den fonologiske
innvirkningen på
evnen til å repeterer
non-ord
(e.g. Snowling, Chiat & Hulme, 1991;
Metsala, Stevrinos & Walley, 2009;
Metsala & Chrisholm, 2010; Van der Lely &
Howard, 1993)
Artikulasjon – en prediktor av
vokabular
DeThorne et al. (2006) hevder at det er høy
grad av komorbiditet mellom reseptivt
vokabular, ekspressivt vokabular og
artikulasjon.
Bishop (1997) refererer til en mismatch mellom
artikulasjon og vokabular hos f.eks. Personer
som bruker alternativ og supplerende
kommunikasjon (ASK)
Vocabulary – en prediktor for
gramatisk utvikling?
Developmental ordering hypothesis (e.g. Bates &
Goodman, 1999; Dromi, 1987).
Synchronously developing hypothesis (e.g. Anisfeld,
Rosenberg, Hoberman & Gasparini, 1998; Dixon &
Marchman, 2007)
Metode og design;
En kvantitativt, longitudinell studie
• Kohort av av
norske barn med
Down syndrom
født i 2002
DS
• Kohort av typisk
utviklede barn
født i 2006
TD
Målet for studien
1
2
• Undersøke språkutviklingsmønsteret i de
to gruppene og studere likheter og
forskjeller i språkprofilen deres
• Undersøke prediktorer for språkutvikling
Reseptiv
vokabular
ferdighet vil
værei i tråd med
kontrollbarnas
ferdighet
Hypoteser
Prediktorer for
utvikling vil
være
forskjelling I de
to gruppene
Ekspressivt
vokabular,
grammatikk
og minneferdighet vil
væreakere
enn hos
kontrollbarna
Utviklingen av
både språk og
minneferdighet
vil være
svakere
sammenliknet
med
kontrollbarna
Design
1. mesurepoint
Sept.- Nov. 2008 DS
June – Sept. 2009 TD
Language
Questionnaire
Interview
Language
2. measurepoint
Sept.- Nov. 2009 DS
June – Sept. 2010 TD
Cognition
Cognition
3. measurepoint
Sept.- Nov. 2010 DS
June – Sept. 2011 TD
Hearing
Language
Cognition
Ability
Instruments
Receptive vocabulary
BPVS-II (Dunn et al. 1997)*
Expressive vocabulary
Picture naming (WIPPSI –III/EVT) (Wechsler, 2002)*
Receptive grammar
TROG-R (Dunn et al., 1997)*
Expressive grammar
Grammatical closure (ITPA) (Kirk et al., 1972)*
Past tense (Ragnarsdottir, Simonsen & Plunkett, 1999)
Phonological processing
Sentence repetition (WPPSI – R* and Språk 6-16) (Wechsler, 1989, Ottem & Frost,
2005)
Word span (Child Language & Learning testbatteri, 2007)
Non-word repetition (a Norwegian resesrch version of ”The children’s test of non
-word repetition” by Gatherole,& Baddeley, 1996 from “Samuelson study
of twins”, 2009)
Phonological awareness
Phonological matching tasks (Carroll, Snowling, Hulme & Stevenson, 2003)*
Reading skills
Letter knowledge (Aston Index, letter – sound/name) (Newton & Thomson, 1986)
Word dekoding STAS OA-1 (Klinkenberg & Skaar, 2003)
Parents Questionnaire, Children with Down Syndrome (Næss & Austeng, 2008)
Speech production
(phonology)
Norwegian phoneme test (Wie et al. 2005 a short version of Tingleff, 1996)
Mental age (nonverbal IQ)
Block design (WPPSI-R/WISC III) (Wechsler 2002)*
Background variables
Parents Questionnaire, Children with Down Syndrome (Næss & Austeng 2008)
Microsystem
Mesosystem
Macrosystem
DS
(N = 43)
TD
(N = 56)
Mean age in months
75.78 months
(SD 3.48)
36.70 months (SD
4.21)
Average nonverbal performance
in raw score on Block design
12.23 (SD 5.40) (2:6
years)
12.58 (SD 4.64)
Girls
Boys
48.8%
51.2%
50,9%
49,1%
Operated for otitis media*
25.58%
1.7%
Having brothers or/and
sisters*
90.7%
79.31%
Age of the parents*
36-40 years
(average)
31-35 years (average)
SES (College of higher education
Or university college)
57%
69,82%
History of language problems in
the biological family
16.27%
25,9%
In mainstream school/
ordinary kindergarten
In special school
In “Steiner school”
Special group included
in mainstream school
93%
100%
2%
2%
2%
Beskrivelse av utvalget med Down
syndrom forts.
Hvilke
språkvansker har
barnet og i hvilken
grad opptrer
vanskene?
Hvilken form for
kommunikasjon
bruker barnet?
Hvordan
karakteriserer
foreldrene
barnas
språklige
fungering?
Reseptive språkvansker
1 = ingen vansker
2 = vansker i liten grad
3 = vansker i middels grad
4 = vansker i stor grad
Ekspressive språkvansker
1 = ingen vansker
2 = vansker i liten grad
3 = vansker i middels grad
4 = vansker i stor grad
Oral tale som hovedformen for
kommunikasjon
19
81
Snakker med andre ved hjelp av
tegn som alternativ eller
supplerende kommunikasjon
33,3
66,7
Bruker kroppsspråk i kommunikasjon
med andre
31
69
Snakker med andre ved hjelp av
bilder, pictogram eller objekter
21,4
78,6
Snakker med andre ved hjelp av tekniske
hjelpemidler
4,8
95,2
Results t1
DS
TD
26,16
23,72
15,79
12,42
8,58
9,3
4,7
BPVS
Picture naming
TROG
2,46
1,35
0,35
Grammatic
Clousure
Past tense
Hypotese 1 og 2
De norske 6-åringene med Down syndrom har
reseptivt vokabular I tråd med de yngre typisk
utviklede kontrollbarna
Ekspressivt vokabular, grammatikk og
minneferdigheter hos barn med Down syndrom er
svakere sammenlikned med de yngre typisk
utviklede kontrollbarna
DS
Reliability
R
(DS)
R
(TD)
Block design
.79
.73
BPVS
.92
Gram
closure
Trog items
TD
M (SD),
t2
M (SD),
t1
M (SD).
T2
12.23
(5.40)
13.98
(5.46)
12.61
(4.63)
20.33
(2.91)
.92
23.72
(12.05)
27.98
(15.61)
26.16
(11.04)
41.02
(11.78)
.72
.82
1.35
(1.93)
2.77
(3.01)
4.70
(3.71)
9.89
(4.31)
.83
.92
9.30
(5.77)
12.79
(9.51)
15.79
(9.53)
32.14
(18.29)
Past
Tense
.17
(.68 at
t2)
.81
.35
(.61)
.74
(1.14)
2.46
(2.34)
5.05
(2.34)
Picture
naming
.90
.83
8.58
(5.74)
12.00
(6.64)
12.42
(4.24)
17.63
(3.96)
Word span
.80
.70
.62
(.56)
.80?
(.63)
1.05
(.58)
1.28?
(.58)
Non word
repetition
.80
.90
2.93
(3.47)
3.02
(4.06)
6.07
(5.82)
11.81
(4.97)
Sentence
memory
.64
.76
1.19
(1.47)
2.07
(1.97)
3.81
(2.42)
5.89
(2.44)
Speech
production
.92
.98
41.60
(20.64)
51.91
(23.23)
58.49
(11.30)
65.63
(5.86)
Letter
Knowledge
.79
.95
4.70
(6.16)
10.93
(9.59)
1.09
(2.06)
3.86
(6.52)
Measures
M (SD),
t1
Endring t2-t1
Variable
F
p
Receptive
vocabulary
F (1, 96) = 11.140 p = .001
Expressive
vocabulary
F (1, 96) = 12.703 p = .001
TROG (items)
F (1, 96) = 11.166 p = .001
Grammatic
closure
F (1, 96) = 40.41
Past Tense Test
F (1, 96) = 52.828 p ‹ .001
Word Span
F (1, 96) = 3.318
P = .072
Non Word
Repetition
F (1, 96) = 38.21
p ‹ .001
Sentence
Memory
F (1, 96) = 9.619
p = .003
p ‹ .001
Hypotese 3
 Utviklingen av både språk og minneferdighet er
svakere sammenliknet med kontrollbarna
Hypotese 4
 Det er ulike prediktorer i de to gruppene.
Leseferdighet på bakgrunn av foreldredata
 76.7 % av barna leser logoer eller navn
 25.6 % av barna leser lydrette ord
Lesing hos barn med Down syndrom
 Visuelt sterke
Id
NVMA
BPVS
Picture
TROG
naming
Grammatic
Past
Letter
closure
tense test
know-
RAN
Initial
Final
syllable
syllable
Rhyme
Initial
Reading
phoneme
ledge
1
0.74
0.64
0.75
0.13
0.41
1.11
1.15
2.49
-0.26 0.68
0.81
-0.16
1.28
21
2.57
0.83
1.05
2.02
1.41
-0.66
1.36
0.27
1.70
2.01
1.53
2.19
3.70
34
-0.18 0.71
0.75
3.49
-0.26
0.23
1.15
-0.61 -0.26 0.68
0.57
1.52
3.70
38
0.19
0.26
0.60
-0.71 0.41
1.11
1.36
0.00
-0.91 -0.31 -0.15 0.51
2.08
39
1.10
1.41
1.51
1.18
0.23
1.15
-1.26 -0.26 0.68
All scores are z-scores on t2
0.41
0.33
0.18
2.08
Kartlegging av språk, lesing og
kommunikasjon
 Få tester utviklet spesielt for barn med Down syndrom
 PEDI
 McArthur Bates CDI versjon med tegn (foreldre info)
 Forståelse: TROG og BPVS
 Dynamisk kartlegging
 Standardiserte språkligbevissthetstester
 Standardiserte lesetester – tid
 Hvordan rapportere resultatene (NEI TIL ALDRSSKÅRE?)
Overordnet formål ved iverksetting av tiltak
 Livskvalitet.
 Utvikling og kontroll over eget liv.
 Sosialt fellesskap.
Diskusjonen
 Tegn til tale – talespråk
(ASK)
Ordbildemetoden v/Sue Buckley
 Leseopplæring fra ca 1 ½ år
 Oversatt til norsk ved Sørlandets kompetansersenter
 http://www.downsed.org/en/gb/default.aspx
Karlstadmodellen v/Irene Johansson
 Er en integrert del av modellen og kan sies å være en metode for
kommunikasjon og til utvikling av talespråk.
 Suplement til talespråket.
 Utgangspunkt i kroppsspråket.
 Tegn for de meningsbærende ordene i setningen.
 Performativ kommunikasjon.
 Ordstadiet.
 Enkel grammatikk.
 Utbygd grammatikk.
 Lese- og skriveprosessen.
Talk tools v/Sarah Jonson
 Multimodal innfallsvinkel der taktil sans vektlegges
 6 ulike nivåer
 Oral motor therapy
 Talktools
 Artikulatorisk bevissthet, plassering og minne.
 http://www.talktools.net/
Orofacial stimuleringsterapi v/Castello
Morales
 Påvirke den nevro-motoriske utviklingen
 Oralmotorisk trening
 Massasje
 Påvirkningen/stimuleringen konsentreres spesielt om
behandling av suge, tygge, svelge, spise- og taleforstyrrelser
Stemmeforsterker
 Bevisstgjøring av lyder og pust.
 Økt fokus på taletreningen – motiverende.
Smartboard
 Engasjerer eleven
 Praktisk og aktiv elev
 Oppmerksomhetsfremmende
 Motivasjon
 Skaper mening
 Visuell støtte i lyttesituasjonen
 Støtte ved vansker med selektiv prosessering av informasjon
 Involvert sammen med andre
 Lærer
 Medelever
 Syn – forstørrelser
 Lagre arbeid
 Letter skole - hjemsamarbeid
http://www.sunfield.org.uk/pdf/TDA_project.pdf)
(
Kombinasjon av ulike metoder
 Manglende forskning i forhold til intervensjon
 Målet må være - både kortsiktig og langsiktig
Takk for oppmeksomheten!
Dette prosjektet er
støttet av
Helsedirektoratet

similar documents