Johan Fredrik Skomsvoll(9 3 6 4kb)

Report
1
Utfordringsbildet i morgendagens
helsetjeneste; kunnskap, ansvar og
kvalitet gjennom teamarbeid og
oppgavedeling
Johan Fredrik Skomsvoll
Medisinsk faglig rådgiver dr.med.
Fagdirektør stab
St. Olavs Hospital HF
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
2
Disposisjon
•
•
•
•
•
Nasjonale føringer
Fremtidige utfordringer
Oppgavedeling
Forskning og fagutvikling -kunnskap
Ansvar, ledelse og teamarbeid
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
Nasjonale føringer
(HOD/HDIR)
• Stortingsmelding nr 10 God kvalitet –
trygge helsetjenester. Kvalitet og
pasientsikkerhet i helsetjenesten
• Oppgavedeling i
spesialisthelsetjenesten (HDIR)
• Stortingsmelding nr 13 Utdanning for
velferd. Samspill i praksis
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
3
4
Helsetjenesten mot 2030
• 1. Befolkningens sammensetning og
behov endres
• 2.Tydeligere krav til dokumentert kvalitet
• 3.Ansatte i helsetjenesten blir en
knapphetsfaktor
• 4.En ledelse som klarer å utvikle gode
omstillingskulturer
• 5.Spesialisthelsetjenesten får trangere
budsjetter, økonomisk vekst bremses
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
5
Helsetjenesten mot år 2030
• Antall mennesker på 80 år og over øker
med vel 50 %, dvs. med ca. 2 % per år.
• Endringen i sykdomspanoramaet
• Store sykdomsgrupper dominerer i høy
alder og vil øke med 40-60% frem til 2030
• Eks: betydelig økning i forekomst av kreft
og lårhalsbrudd
• En økning i sykehusinnleggelser og
pleiebehovet
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
6
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
7
Fremtidige utfordringer
• Økte krav til pasientsikkerhet og god
kvalitet – behovet for trygge tjenester
• Kunnskapsbasert praksis
• Ny teknologi (eks robotkirurgi)
• Dreining i retning av større andel
dagkirurgi
• Bedre monitoreringsmuligheter og bedre
behandlingsmuligheter
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
8
Fremtidige utfordringer
• Færre kirurger i forhold til behovet
• Færre helsepersonell med
operasjonssykepleierkompetanse i forhold
til behovet
• Rekruttere og beholde kompetanseutvikling
• Økte krav til standardisering
• Økt behov for oppgavedeling
• Økt behov for ledelse av team
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
9
Helsepersonelloven
•
•
•
•
§ 4 Forsvarlighet
§ 5 Bruk av medhjelpere
§ 6 Ressursbruk
Helsepersonelloven åpner for å fordele
oppgaver på tvers av profesjonsgrenser
under forutsetning av at forsvarlighet,
kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt
• Oppgavene skal løses på en mest mulig
hensiktsmessig måte og
ressursbesparende
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
10
§4 – kjernekravet i loven
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til
faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra
helsepersonellets kvalifikasjoner *), arbeidets karakter og
situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner,
og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette
er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal
yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet
kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid
med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik
plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.
*) Kvalifikasjoner? – Formalkompetanse eller
realkompetanse?
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
11
Forsvarlig virksomhet
Kompetanse, erfaring, trening, sjekklister
og intern kontroll
Forsvarlig virksomhet
God praksis
Uforsvarlig virksomhet
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
12
Oppgavedeling - hvorfor og
hvordan ?
•
•
•
•
•
•
•
Kapasitet og ressurser
Bedre arbeidsflyt og reduserte ventetider
Økt pasienttilfredshet
Større jobbtilfredshet
Horisontal oppgavedeling
Vertikal oppgavedeling
Bruk av annet helsepersonell på
operasjonsstuen
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
13
Mangel på operasjonssykepleiere
– hvordan løse utfordringen ?
• rekrutteringstiltak
• Oppgaveglidning
• Kompetansebygging
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
14
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
15
Effekter av oppgavedeling
Kunnskapssenteret nr 12 -2013
• Gjennomgang av systematiske oversikter (N=4)
og randomiserte kontrollerte forsøk (N=5)
• Endoskopi : Ikke store forskjeller i utfallsvariabler
og livskvalitet for pasientene mellom endoskopi
utført av lege eller sykepleier
• Astma, bronkiektasier, revmatoid artritt og kreft –
ikke store forskjeller i utfallsvariabler når pasient
ble fulgt opp av lege eller sykepleier/fysioterapeut
på poliklinikk - eller dokumentasjonen gir ikke
grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige
forskjeller
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
16
Kompetansebegrepet
• Kompetanse = helheten av
kunnskaper, ferdigheter og evner
som gjør en person i stand til å fylle
konkrete funksjoner og utføre
tilhørende oppgaver i tråd med
definerte krav og mål (St.meld 13
Utdanning for velferd)
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
17
En differensiert kompetanseprofil
for å sikre kvalitet på tjenestene
Bredde • –Sykepleiere må kjenne flere pasientmålgrupper og deres
forløp
• –kunnskap om andre profesjoners funksjonsområder
• –systemforståelse
Dybde –
• –Formell spesialisering/akademisering
Klinisk lederskap • –Sikre at den samlede kompetanse utnyttes best mulig
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
18
Høye ambisjoner
Overordnet strategi ved St. Olavs Hospital (2009):
• –Minst 75 % av overlegene og psykologspesialistene i hver
klinikk og minst 5 % av de høgskoleutdannede innen
helsefagene ha doktorgradskompetanse.
• –Minst 20 prosent av ansatte med helsefaglig
høyskoleutdanning skal ha en vitenskapelig mastergrad
innen 2020
• •Rapport om Integrert universitetssykehus St. Olav/NTNU
(2010):
• –Ved utlysning og tilsetting av ledere på klinikk- og
avdelingsnivå vektlegges forskningskompetanse (ph.d) og
dokumentert aktiv forskning.
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
19
Nurse staffing and education and hospital
mortality in nine European countries: a
retrospective observational study
Methods:
• For this observational study, we obtained
discharge data for 422 730 patients aged 50
years or older who underwent common surgeries
in 300 hospitals in nine European countries.
• Surveys of 26 516 nurses practising in study
hospitals were used to measure nurse staffing
and nurse education.
• Aiken LH et al.Lancet, volume 383, 1824 1830, 24 May 2014
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
20
Results
• An increase in a nurses' workload by one patient increased
the likelihood of an inpatient dying within 30 days of
admission by 7% (odds ratio 1·068, 95% CI 1·031—1·106),
and every 10% increase in bachelor's degree nurses was
associated with a decrease in this likelihood by 7% (0·929,
0·886—0·973).
• These associations imply that patients in hospitals in which
60% of nurses had bachelor's degrees and nurses cared
for an average of six patients would have almost 30%
lower mortality than patients in hospitals in which only
30% of nurses had bachelor's degrees and nurses cared
for an average of eight patients.
•
Aiken LH et al Lancet, volume 383, 1824 - 1830, 24 May 2014
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
Nurse staffing and education and hospital
mortality in nine European countries: a
retrospective observational study
• Interpretation: Nurse staffing cuts to
save money might adversely affect
patient outcomes.
• An increased emphasis on bachelor's
education for nurses could reduce
preventable hospital deaths.
• Aiken LH et al. Lancet, volume 383, 1824 - 1830,
24 May 2014
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
21
22
Evidence based medicine
• Best practice hviler på evidence
based medicine
• Kunnskapsbasert praksis
• Grunnlag for standardiserte
pasientforløp og standardiserte
prosedyrer
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
Det integrerte universitetssykehus
Ikke bare et stort sykehus, men universitetssykehus
for Helse Midt-Norge
Faglig motor i
Helse Midt
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
23
24
God
arbeidskultur
Standardiserte pasientforløp
Ledes
Kompetanse
Infrastruktur
Forskning
•
•
•
Kvalitet
Pasientsikkerhet
God økonomiutnyttelse
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
Utdannelse
Utvikling, implementering og
monitorering av de
standardiserte pasientforløpene
Klinisk forskning
Nasjonale retningslinjer
Standardiserte pasientforløp
Implementering i klinisk praksis
Fortløpende oppfølging/monitorering av klinisk praksis
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
25
26
Standardiserte pasientforløp
•
•
•
•
•
Kreftforløp og andre pasientforløp
Diagnostikk og behandling
Flaskehalser fjernes
Forløpstider
Multidisiplinære team med
forløpsansvarlig som leder
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
27
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
28
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
Fast-track
29
Kunnskapsgrunnlaget
Forløpstenkning
Standardisering
Logistikk
Tverrfaglig team
Prosjekt
Ledelse
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
30
Prosjekter St. Olavs Hospital HF
• Standardisering av poliklinisk håndtering ,
utredning på dagpost, innleggelse og operasjon
• Oppgavedeling
• Effektive standardiserte pasientforløp
• God logistikk - inkludert
operasjonsstuelogistikken
• Trygg kirurgi
• INNFRI – prosjekt sykehushygiene
• Elektronisk operasjonssykepleiedokumentasjon
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
31
Kvaliteten er vårt resultat
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
32
Utilsiktede hendelser
Vincent, BMJ 200
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
33
Latente feil
Utilstrekkelig
trening
ProduksjonsEndring av
press
ansvar
Risiko
Kompleks oppgave
Forstyrrelser
Organisasjon
Profesjon
Team
Skade
Individ
Forsvarssystemer
Betydningen av kultur:
Bare kultur kan omfatte alle delene av systemet.
Bare kultur kan utøve varig og konsistent innflytelse – på godt og vondt
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
(James Reason)
34
Stortingsmelding nr 10
Kvalitetsforbedring i tjenesten kap 6
• Pasientsikkerhetskampanjen har utarbeidet tiltakspakke
for trygg kirurgi, med særskilt oppmerksomhet mot
postoperative sårinfeksjoner. Kirurgisk behandling redder
liv og opprettholder funksjon og livskvalitet for pasienter.
• Postoperative sårinfeksjoner er én av de tre vanligste,
helsetjenesteervervete infeksjonene.
• Målet i kampanjen er at alle kirurgiske enheter skal
innføre tiltak for trygg kirurgi og postoperative
sårinfeksjoner
• Det er et mål at sjekklisten for trygg kirurgi, utarbeidet av
Verdens helseorganisasjon, skal benyttes ved alle
relevante operasjoner slik at det blir færre infeksjoner.
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
35
Sjekklisten for trygg kirurgi
Sjekklisten er et hjelpemiddel for å redusere avvik fra etablerte prosedyrer i forbindelse med
kirurgiske inngrep og derav følgende skader og komplikasjoner
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
36
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
37
Hva er viktig for pasienten
(OVERblikk)
•
•
•
•
•
•
•
•
Å bli godt motatt og føle seg trygg i et milhø med
fokus på pasientsikkerhet
Å motta trygg kirurgi ved bruk av sjekkliste
Å beholde kjernetemepratur over 36 grader
Å unngå skader på hud, nerver og muskler under
narkose
Å unngå postoperative sårinfeksjoner
Å få et så effektivt og kortvarig inngrep som mulig
Å få kunnskapsbasert og oppdatert
operasjonssykepleie
Å ha et kirurgisk team som fungerer optimalt - der
alle tar sitt ansvar og utfyller med sin kompetanse
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
38
Dagens Medisin
• Haukeland hadde et prosjekt på Kvinneklinikken, der de
ønsket å forebygge uønskede hendelser, komplikasjoner
og infeksjoner.
• Etter å ha innført sjekklisten sank infeksjonsinsidensen
med 70 prosent.
• I 2010 var infeksjonsinsidensen 13,1 prosent, mens den
i 2011 var 3,9 prosent.
• ”Dette er ikke et forskningsprosjekt. Men likevel viser det
helt klart at det er mulig å gjøre endringer som er til
pasientens beste. Det er også vanskelig å si sikkert om det
var selve sjekklisten, eller tiltakene rundt innføringen av
dem, som ga dette gode resultatet, sier Arvid Steinar
Haugen ”
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
39
Ansvarsbegrepet, ledelse og
teamarbeid
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
40
Operasjonssykepleieres
myndighetsområde og funksjonsansvar
(NSFLOS landsgruppe)
• Terapeutisk ansvar: forebyggende
funksjon, behandlende funksjon,
lindrende funksjon, rehabiliterende
funksjon
• Pedagogisk ansvar
• Administrativt ansvar
• Fagutvikling og forskningsansvar
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
41
Koordineringen i
operasjonsforløpet
Unni Igesund, mastergrad helsefag UNN, 2013
• ”Min studie viser at når den erfarne operasjonssykepleieren
koordinerer, leder hun arbeidet inne på operasjonsstua. Det
tolkes som en situasjonsorientert og situasjonsbestemt
ledelse, hvor hun svarer på situasjonen med bakgrunn i sin
oversikt og forståelse. Dette skjer naturlig, uten at den
erfarne operasjons-sykepleieren selv oppfatter det som
ledelse av operasjonen. Hun drives av pasientens behov
for sikkerhet. Mine deltakere sier ikke at de leder på
operasjonsstua. ”
• ”Denne ledelsen kan klargjøres slik at ansvarsfordelingen
på operasjonsstua blir tydeligere. Dette vil komme
pasientene og operasjonsteamet til gode.
• De erfarne operasjonssykepleiernes innsikt i ledelse
inne på stua under operasjonen bør løftes frem,
verdsettes og tas hensyn til. ”
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
42
Teamarbeid
•
•
•
•
•
Feil i koordinering og kommunikasjon mellom teammedlemmene
har ført til høyere dødelighetsrate blant pasienter, lengre
sykehusopphold, mer postoperativ smerte og lavere funksjonsnivå
blant pasientene.
I de tilfellene hvor sykepleiere oppgir et positivt samarbeid
mellom sykepleiere og kirurger er pasientutfallet bedre.
Dette viser hvor viktig det er å ha fokus på tverrfaglig
samarbeid og god kommunikasjon for å ivareta
pasientsikkerheten.
Mills P, Neily P & Dunn E. Teamwork and Communication in Surgical
Teams: Implications for Patient Safety. J Am Coll Surg 2007.
doi:10.1016/j.jamcollsurg.2007.06.281.
Carney B, West P & Neily J. Differences in Nurse and Surgeon Perceptions
of Teamwork: Implications for use of a Briefing Checklist in the OR. AORN J
2010; 91: 722–729.
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
43
Surgical team behaviours and
patient outcomes
Mazzocco K et al. American Journal of Surgery 2009
The predicted relationship between Behavioral Marker Risk Index and postoperative complications and death
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
44
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
45
(Akutt)medisin er teamarbeid
• Akutte situasjoner er krevende fordi vi ikke
opplever dem så ofte
• Det er i den første fasen at mange feil skjer
• Godt øvede team er en nøkkelfaktor for et godt
resultat
• Nesten alle akutte situasjoner krever at man kan
jobbe i team, men vi øver likevel sjelden i team,
særlig på tvers av fag
• Kan man lære av å håndtere kritiske situasjoner i
en simulert øvelse?
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
46
“CRM: Crew Resource
Management”
•
•
•
•
•
•
•
Ha overblikk og situasjonsforståelse
Prioritere oppgavene planmessig
Fordele oppgavene
Ledelse og team-koordinering
God og sikker kommunikasjon
Mobilisering av tilgjengelige ressurser
Overvåkning og kryssjekking med bruk av
tilgjengelige data
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
47
Pedagogiske hovedprinsipper
• Tverrfaglige øvelser lokalt i egne
omgivelser, med kjente medarbeidere,
utstyr og prosedyrer
• Strukturert gjennomgang med fokus på
samarbeid, ledelse og kommunikasjon
• Fokus på teamprestasjonene, ikke på den
enkelte
• To øvelser, slik at man kan få til forbedring
• Stimulere til samarbeid mellom sykehus /
fagmiljø
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
48
Excellence in perioperative management:
establishing a culture for safety (Steelman V)
• Team- STEPPS (team strategy and tools
to enhance performance and patient
safety)
• Uønskete hendelser: 82% manglende
lederskap, 68% kommunikasjonssvikt og
67% human factors
• Sikkerhetskulturen
• Treningsprogram og arbeid med
prinsipper for teamarbeid
• Implementering og etterlevelse
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
49
Ferguson SL. Medsurg Nursing 2008
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
Team training can improve
operating room (OR) performance
Amour Forse R et al. Surgery 2011
PACU = postanestesi care unit team
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
50
51
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
52
Trening i medisinsk simulator ved
St. Olavs Hospital HF
• I løpet av de siste årene er det bygd opp både teknisk og
pedagogisk kompetanse for å drive medisinsk simulering.
Instruktørene er leger og sykepleiere med spesialitet innen
anestesi, intensivmedisin og pediatri. De har alle
fasilitatorutdanning innen medisinsk simulering av
europeisk standard.
• Ved hjelp av en avansert datastyrt dukke gjenskapes
scenarioer fra klinisk virksomhet.
• Øvelsen gjøres så realistisk som mulig for å øke
overføringsverdien til praksis og det gjøres videoopptak
under treningen.
• Etter hver trening gjennomføres en gjennomgang i
etterkant.
• Simulering er spesielt velegnet til å trene på
kommunikasjon og samhandling i akutte situasjoner.
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
”operasjonssykepleiere opplever minst støtte”
Sykepleien 2013, Ann- Cathrin Linqvist
Leonardsen
N=138/2480 (55.6%) svarprosent
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
53
54
Konklusjon
• Operasjonssykepleierne har følelsen av å
arbeide i team, men er den gruppen som i
minst grad opplever støtte og respekt. De
er også den gruppen som mener
samarbeidet fungerer dårligst.
Ann- Cathrin Linqvist Leonardsen, sykepleien 2013
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
55
Et helsefremmende arbeidsmiljø i operasjonsavdelingen
–
fra operasjonssykepleiernes perspektiv
En kvalitativ studie
• Kjernekategorien belyser et samarbeid i operasjonsteamet
basert på støtte, gjensidig respekt, tillit, klar
kommunikasjon og koordinering samt et tydelig
pasientfokus.
• Vilkår for et slikt samarbeid er mulighet for medvirkning,
fokus på operasjonssykepleiefaget og forutsigbarhet
gjennom god planlegging og koordinering.
• Konsekvensene av et godt samarbeid er økt jobbtilfredshet
med effektivitet i arbeidet, opplevelse av å gjøre noe av
betydning for andre og samhørighet med kolleger.
Vivi- Ann Sandersen, MPH 2010, Nordiska högskolan för
folkhälsovetenskap
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
56
Et helsefremmende arbeidsmiljø i
operasjonsavdelingen
• Konklusjon: Et positivt interprofesjonelt
samarbeid slik operasjonssykepleierne
opplever det, kan bidra til et helsefremmende
arbeidsmiljø med positiv effekt på
jobbtilfredshet ved god kontroll over kravene i
arbeidet, noe som gir økt pasientsikkerhet.
Vivi- Ann Sandersen, MPH 2010, Nordiska högskolan för
folkhälsovetenskap
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
57
Hvordan kan vi sammen bli bedre ?
•
•
•
•
•
•
•
Hvordan kan vi spille hverandre gode ?
Klar ledelse
Klare kjøreregler/handlingsregler
Klar oppgavefordeling
Implementeringsprosess
Etterlevelse
Samholdskultur
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF
58
Spill på samme lag !
Johan F Skomsvoll Sentral stab
St. Olavs Hospital HF

similar documents