Helsedirektoratet

Report
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold – så langt…..?
Thorstein Ouren, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester
Erfaringskonferanse, Gardermoen, 4. juni 2014
«Kommunene villedes til å bygge ut alt for mange KAD-senger i forhold til
behovet – med tilhørende store kostnader… …Og faren øker for at pasienter
som egentlig hadde trengt et sykehusopphold blir behandlet på for lavt
kompetanse- og bemanningsnivå.»
(Overlege Torgeir Bruun Wyller, fra innlegg i Dagens Medisin 13/3-2014)
«Tilbod som skal være robuste over tid krev ein viss storleik og eit visst
pasientgrunnlag»
(Rapport fra FM i Hordaland basert på intervju med 11 vertskommuner i regionen)
«Fortrinn ved å starte opp alene er kortere transport, bedre og mer helhetlig
kjennskap til pasientene og mulighet til å opprettholde og styrke
medisinskfaglig kompetanse lokalt.»
(Tilbakemelding fra en kommune)
«Den som tror at det å være liten ikke kan gi innflytelse, har aldri ligget i telt
med en mygg»
(Vennesla kommune, fra presentasjon av status for ø-hjelptilbudet i kommunen)
2
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5
Kommunen skal (fra 2016) sørge for tilbud om døgnopphold for
helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for
øyeblikkelig hjelp.
Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har
mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.
Formål
• Gi tjenester nærmere der pasienten bor.
• Skal være bedre eller like godt for pasientene, som et alternativt
tilbud i spesialisthelsetjenesten.
• Avlaste øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus.
|3
Hvor langt var vi kommet ved utgangen av 2013?
• 204 kommuner hadde fått tilskudd
• 47 prosent av alle landets kommuner var i gang
 regional variasjon – fra 51,2 pst i region midt-Norge til 37,9 pst i region nord
• 75 pst av kommunene organiserer tilbudet sitt gjennom
interkommunalt samarbeid
 de interkommunale samarbeidene varierer fra to til tolv kommuner
 interkommunale samarbeid innebærer ofte at en middels eller stor kommune
der tilbudet lokaliseres samarbeider med en eller flere mindre kommuner
• I alt 339 døgnplasser i drift ved utgangen av 2013
 godt over halvveis iht det nasjonale estimatet på 658 døgnplasser totalt
4
Hva er status nå?
• Det er utbetalt tilskudd til 36 kommuner som søkte i 2013 men
ikke fikk tilskudd.
• Frist for nye søknader i 2014 var 1. mars. Ved fristens utløp har
det kommet søknader fra 40 nye kommuner
– dette er langt færre enn foregående år.
• Ved utgangen av 2014 kan potensielt da 280 kommuner ha
etablert et tilbud.
• 148 kommuner må etablere tilbud neste år hvis ordningen skal
være landsdekkende ved utgangen av 2015.
5
Noen nøkkeltall
• 66 prosent av henvisningene kommer fra legevaktslege
• 23 prosent er henvist fra fastlege
• 31 prosent av henvisningene skjer innenfor normal arbeidstid
• 69 prosent skjer på kveld, natt og helg/høytidsdager
• 25 prosent av pasientene er under 67 år
• 91 prosent av pasienten blir lagt inn fra hjemmet
• 80 prosent av pasientene har liggetid på tre døgn eller kortere.
6
Årsak til innleggelse
Årsak til innleggelse - ICPC-2 diagnose (n= 4096)
R Luftveier
A Allmenn og uspesifisert
L Muskel-skjelett-systemet
D Fordøyelsessystemet
U Urinveier
T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold
K Hjerte-karsystemet
P Psykisk
N Nervesystemet
B Blod, bloddannende organer og immunsystem
Z Psykososiale og sosiale problemer
S Hud
0%
2%
4%
6%
8%
10 %
12 %
14 %
16 %
18 %
7
20 %
«Avlaste akuttinnleggelser i sykehus» ?
• Vekst i akuttinnleggelser i sykehus for medisinske diagnoser fram til 2012.
• Tendens til utflating fra 2012, for akuttopphold uansett varighet.
• Tydeligst endring for pasienter over 80 år
(Rapport IS-2138 Helsedirektoratet: Samhandlingsstatistikk 2012-13)
• «Vi observerer en viss reduksjon (3-10%) i sykehusinnleggelser for denne
aldersgruppen i kommuner med KAD».
(Professor Terje Hagen, UiO på KS-konferanse 9. januar 2014)
8
Kommunal akutt døgnenhet i Oslo (Aker):
Jevn økning av belegget, det er per dags dato tilnærmet 100
prosent belegg.
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Vennesla kommune:
Dekningsgrad 36,2 prosent
9
Hva forventer vi at skal skje?
• Formålet med ø-hjelp døgntilbudet er å avlaste akuttinnleggelser i
sykehuset.
• For tidlig å gjøre omfattende analyser av effekt før flere kommuner har
hatt tilbudet i drift over lenger tid.
• Men: Hva forventer vi egentlig skal skje?
• Felles forventning / felles målbilde:
– utvikling i demografi, helsetilstand og innsatser på øvrige
tjenesteområder vil påvirke behovet for akutte helsetjenester både
lokalt og regionalt.
– en vurdering av måloppnåelse bør først og fremst gjøres ut fra det
målbildet som partene har, på bakgrunn av et felles arbeid med
kartlegginger og prognoser.
10
Alle kommuner som har startet opp tilbudet skal rapportere på nytt høsten
2014 (for aktivitet i perioden 1. sept 2013 – 31. aug 2014):
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvor tilbudet er lokalisert.
Antall plasser i drift ved utgangen av rapporteringsperioden.
Om tilbudet er fullt utbygd ved utgangen av rapporteringsperioden.
Interkommunalt samarbeid, hvilke kommuner som inngår i samarbeidet.
Antall innleggelser i perioden etter hvor pasienten kommer fra (hjemmet,
kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester,
spesialisthelsetjenesten).
Antall innleggelser i perioden etter hvem som har henvist pasientene
(legevaktslege, fastlege, annen lege i kommunen, lege i akuttmottak eller
spesialisthelsetjenesten).
Antall innleggelser i perioden etter tid på døgnet pasienten legges inn.
Antall pasienter etter kjønn og alder.
Antall innleggelser i perioden fordelt på innleggelsesdiagnose (ICPC-2).
Antall innleggelser i perioden etter varighet på oppholdet.
Antall innleggelser i perioden etter hvor pasienten skrives ut til (hjemmet,
kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester,
spesialisthelsetjenesten).
11
Hvilke erfaringer har helsepersonellet?
Deloitte undersøkelse høsten 2013, på oppdrag fra Helsedirektoratet –
intervjuet personell ved 16 ø-hjelp tilbud.
•
•
•
•
Helsefaglig eierskap og forankring og kontinuerlig informasjon til innbyggere
og helsepersonellet i kommunen, er viktige faktorer for at tilbudet skal bli
brukt.
Aktørene som blir berørt av ØHD i kommunene må også få en sentral rolle i
planleggingsprosessen. Det gjelder i første rekke de som har nøkkelrolle i
vurderingen om pasientene skal innlegges i sykehus eller i ØHD.
Helsepersonellet i tilbudene forteller at pasientene gir gode tilbakemeldinger
på ordningen. Opplever det positivt å bli behandlet i nærheten av hjemmet i
stedet for å bli sendt til sykehus.
Helsepersonellet mener at tilbudet er forsvarlig og at pasienten blir godt
ivaretatt.
12
13
Helsepersonellets erfaringer, forts….
• Kun noen få ØHD-tilbud har døgnkontinuerlig legebemanning
– de fleste ØHD-tilbudene baserer seg på legevakten enten om kvelden og
natten eller i helgene
– noen kommuner har avtalt planlagt tilsyn av legevakt, mens andre
tilkaller legevakten etter behov
– flere kommuner oppgir at de har gjort endringer i ØHD-tilbudet for å
sikre daglig legevisitt eller planlegger å gjøre dette.
• Undersøkelsen viser at legebemanningen, henvisnings- og
innleggelsesrutiner og informasjonsutveksling kan være områder hvor det er
behov for en gjennomgang av organisering og rutiner.
14
http://www.helsedirektoratet.no/publik
asjoner/kommunenes-plikt-tiloyeblikkelig-hjelp-dognoppholdveiledningsmateriell/Publikasjoner/veile
dningsmateriell-kommunenes-plikt-til-ohjelp-2rev.pdf
15
Revisjon av veiledningsmateriellet – endring på
bakgrunn av erfaring og kunnskap
Definere hvordan begrepet «øyeblikkelig hjelp» skal forstås i denne
sammenhengen:
Situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling, blant
annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller
begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å
gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art.
Behøver ikke bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at det er behov for
utredning og behandling uten unødvendig venting.
Øyeblikkelig hjelp benyttes som begrep for å skille hjelpebehov som krever rask
hjelp, fra helsehjelp som kan planlegges dager, uker eller måneder i forveien.
(Prop. 91 L (2010-2011), kap 16)
| 16
Revisjon av veiledningsmateriellet – endring på
bakgrunn av erfaring og kunnskap
• Større vekt på at kommunen og helseforetaket skal ha en felles forståelse av
hva tilbudet skal være og at de sammen definerer mål og forventninger til
tilbudet.
• Partene skal sammen avklare hvordan de skal ivareta faglig forsvarlighet og
kvaliteten på tilbudet
– hensiktsmessig organisering av legetjenesten er sentralt for å sikre faglig
forsvarlighet i pasientbehandlingen.
– anbefales at det jevnlig gjøres ROS-analyser for å evaluere og kvalitetssikre
tilbudet
• Tydeliggjøre behovet for bred involvering i planleggingsprosessen og godt og
kontinuerlig kommunikasjonsarbeid
– for å gi nødvendig info til alle som trenger det og for å skape tillit hos de som
skal legge inn og de som skal legges inn.
| 17
Øyeblikkelig hjelp døgn og legeberedskap
• Viktig at tilbudet blir en godt integrert del av den øvrige akuttmedisinske
kjede
• Se samlet på legeberedskap i kommunene:
–
–
–
–
Legevakt
Fastleger
Sykehjem
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold
• Organisering – tenke helhetlig, bruke kompetanse og ressurser på tvers
• Styrke allmennmedisinsk kompetanse
• Kommunene har fått etablerings-/driftsmidler – skal bl.a. brukes til å
styrke medisinskfaglig kompetanse i øyeblikkelig hjelp tilbudet.
18
Øyeblikkelig hjelp døgn og legeberedskap – samarbeid
mellom nivåene
• Bør foreligge en avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med
kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten.
• Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 sier at "helsepersonell som er ansatt i
statlige helseinstitusjoner (…) skal gi den kommunale helse- og
omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige
forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten
skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift."
• Rundskriv I-3/2013 (Helse- og omsorgsdep) presiserer hva som ligger i
veiledningsplikten.
• Behov for mer oppmerksom rundt veiledning på systemnivå (generell
veiledning).
19
Mer oppmerksomhet på spesialisthelsetjenestens rolle
• Samhandlingsreformens tankesett må gjøres kjent – erkjennelse av
utfordringsbildet og målsettinger med reformen.
• Samfunnsperspektiv som verdigrunnlag: Ikke de og oss men vi. Dette er
ikke bare en kommunal reform.
• Bygg kultur for gjensidig respekt og målforståelse.
• Gjør samarbeidsavtalene levende.
• Være på tilbudssiden med kompetansemessig bistand til kommunene veiledningsplikten – vær katalysator for utvikling av kommunale tjenester
– bygge opp støttetjenester.
• Spesialisthelsetjenesten må ta sin del av ansvaret for de gode
pasientforløpene – bygge tjenestetilbudet i dialog med kommunene og
pasientene/brukerne.
20
Så langt?  ? Eller  ?
• Høy etableringstakt og mye aktivitet i 2012 og 2013, vesentlig lavere
i 2014. Hva er det som skjer? Hvilke planer har de gjenstående
kommunene? Kommer alle i mål i løpet av 2015?
– Helsedirektoratet vil gjøre en kartlegging i løpet av sommer/høst 2014
• 339 døgnplasser- over halvparten av planlagt kapasitet er bygd ut –
men det meldes om lav beleggsprosent.
– Kommunene velger bevisst å starte litt «i det små» (bygge opp erfaring
og kompetanse)?
– Tilbudet er foreløpig lite kjent blant legene og i befolkningen (spesielt
fastlegene)?
– Leger velger likevel sykehusinnleggelse (kompliserte innleggelsesrutiner,
pasientansvar under oppholdet) ?
– Pasientene opplever ikke at tilbudet er nærmere og enklere tilgjengelig
(f.eks ved større interkommunale ordninger)?
– Helsedirektoratet vil gjøre en utredning høsten 2014 for å se nærmere
på utfordringene knyttet til beleggsprosent og bruk av tilbudet.
21
«Man ser også at de nærliggende kommunene bruker tilbudet i større grad
enn de mer «perifere”. Vår kommune har i perioden hatt 11 innleggelser, mot
vertskommunens 109 – altså bare 1/3 sammenliknet med vertskommunen i
forhold til innbyggertallet.»
«Tilbudet på XX, 500 m fra sykehuset, fremstår meningsløst. Da pasienten
uansett må reise langt, og blir liggende rett ved sykehuset i stedet for på
sykehuset hvor behandlingstilbudet kunne vært bedre.»
22
Til refleksjon.......
• Mangfoldet i tilbudene – fra ensengsordninger ved et sykehjem
til større interkommunale «minisykehus»
– Hvor likeverdig er tilbudene sett med pasientens øyne?
– Er tilbudene etablert på «riktig nivå» sett opp mot intensjonene med
plikten spesielt og samhandlingsreformens intensjoner generelt?
– Oppnår man bedre og mer helhetlig pasientforløp, eller en ytterligere
fragmentering av helsetilbudet?
– Er døgnplassene en integrert del av de kommunale helse- og
omsorgstjenestene og godt integrert i den øvrige akuttmedisinske kjeden?
– Er det etablert gode planer for livet etter 2016 ?
• Er disse viktige perspektivene tilstrekkelig ivaretatt?
23
Spørsmål:
[email protected]
Mer informasjon:
http://www.helsedirektoratet.no/samhandlingsrefor
men/Sider/default.aspx
24

similar documents